Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-05

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Skoleblokkering rediger

Til tider er det svært mange pøbelstreker fra skoler i skoletiden f.eks 64.28.29.195 som har blitt blokkert 6 ganger siden november, burde det vært en mulighet for å blokkere ut dagen (f.eks) til klokken 16:00 som standardblock (den som står først på lista) eller at vi blokkerer de største problemadressene for lengre tid med tilatelse for innloggede brukere? Mvh Røed (d · en) 18. jan 2007 kl. 14:05 (CET)

Blokkering ut dagen kan man ordne med å blokkere for noen timer; det er bare å kikke på klokken. Når det gjelder lengre blokkeringer er det vanlig med en opptrapping av lengden. Noen skoler/kommuner/fylker har vært blokkert mer enn femti ganger, og der går det gjerne i tre eller seks måneder av gangen, med mulighet for redigering fra innloggede. De som skriver til oss og klager på blokkeringen får beskjed om at de ved å opprette et brukernavn fra en maskin utenfor skolen vil kunne bidra. Cnyborg 18. jan 2007 kl. 15:44 (CET)

Jeg har tatt opp dette problemet mange ganger før, og har fått svar at det er mot wikipedias policy å blokkere en skole permanent eller fast. Jeg har i sammarbeid med rektor og inspektør blitt enige om en lang blokkering. Det har virket fint til nå! EivindB 19. jan 2007 kl. 12:40 (CET)

Brukes lang tankestrek (mdash) egentlig på norsk? rediger

Leste på Korrekturavdelingen at «Lang tankestrek (mdash) er i bruk i enkelte andre lands typografi.» Og under er det eksempler på hvor kort tankestrek (ndash) er brukt. Hva er gjeldende på Wikipedia? Tillater vi begge? Hvis ikke kunne noen kanskje mekket en slags søk- og erstattrobot som erstatter — med –.

Nå så jeg nettopp at det på stilmanualen står at lang tankestrek aldri brukes i norsk. Spørsmålet blir da om man kunne laget en robot som tok seg av slike ting... - Jetro 17. jan 2007 kl. 20:06 (CET)

Dette er riktig. Vi bruker den kortere varianten på norsk (ikke bindestrek altså). Forøvrig interessant forslag med å få en bot til å rydde opp, men jeg har inntrykk av at det er betydelig mer rot i f.eks. formatering og tall og bruk av anførselstegn («norske»). – Jonas Riise Hamre ^{(Diskusjon) (Bidrag) (E-post)} 17. jan 2007 kl. 20:23 (CET)

Mye rot med tall og anførselstegn. Setter inn veldig mye   og «». Det samme gjelder bruk av bindestrek (1/4 lengde), istedenfor tankestrek (1/2 lengde) i f.eks. årstallsmellomrom. Kunne dette vært gjort av en robot? nsaa 17. jan 2007 kl. 20:30 (CET)

Jeg gjør mye av det samme, og hvis noen kunne programmert en bot til å gjøre det i stedet, så hadde det spart oss for betydelige mengder krefter som vi heller kunne brukt andre steder. Noen? – Jonas Riise Hamre ^{(Diskusjon) (Bidrag) (E-post)} 18. jan 2007 kl. 00:21 (CET)

Før vi slipper en bot løs på m-dash'ene, vil jeg bare nevne at jeg har brukt m-dash i noen tabelleceller for å uttrykke «fins ikke» eller «not applicable» (hva nå det måtte bli på norsk). Det syns jeg blir penere enn n-dash uten at det (så langt jeg kan se) kolliderer med noen norske skriveregler.
Problemet med å la en bot ta seg av bindestreker (med mindre det står mellomrom på hver side) for å erstatte dem med tankestreker, er jo at det er vanskelig for boten å vite om det skal være binde- eller tankestrek (ISBN og en del andre tallkoder bruker f.eks. bindestrek; i andre sammenhenger menes verken binde- eller tankestrek, men minus, som man bør bruke «−» for, osv.) Hanno 20. jan 2007 kl. 12:31 (CET)

Utestengelse av bruker rediger

Jeg foreslår at bruker Meco utestenges, begrunnelsen er at han avsporer prosjektet med sin kverulering; det lille han har tilført blir mer enn ødelagt av de problemer han skaper. Han har senest gitt denne karakteristikk av administratorgruppen:

«at de som har meldt seg som frivillige til å administrere dette prosjektet i så liten utstrekning viser moden ledelse, men overlater arenaen til krefter som iherdig søker å sette en stopper for spenstig debatt og åpen samtale om viktige prinsipper med finurlig, og ofte samkjørt, demagogeri, retorisk manipulering, anvendelse av maktteknikker og et verdisyn som synes mer enn noe å være tuftet på Janteloven.»

Det er tydelig at bruker Meco har andre vurderinger av dette prosjektet enn flertallet, og det er på tide at vi tar konsekvensen av det. Ulf Larsen 17. jan 2007 kl. 21:26 (CET)

Alt meco har sagt av nid om administratorgruppen her er og må være av det gode, fra et menneskelig og humant synspunkt. Det jeg ikke liker ved meco, er at han fra tid til annen tar administratorenes side i disputter mot bl.a undertegnede. Dette siste vitner klart om sviktende gangsyn. Penneknekt 18. jan 2007 kl. 18:44 (CET)

For ordens skyld: Det ovenstående var en ironisk bemerkning fra min side. Penneknekt 13. feb 2007 kl. 22:09 (CET)

Jeg syntes innledningsvis at du har et poeng, og jeg har sett tendenser til det samme du nevner fra meco. For min egen del vil jeg ikke konkludere med noe akkurat nå, men jeg syntes det er positivt at du problematiserer det. Det har så vidt meg kjent blitt nevnt lignende synspunkt fra en del andre etablerte brukere, uten at jeg vil gå nærmere inn på det, det syntes jeg de skal få lov til selv. -- Atluxity 17. jan 2007 kl. 22:29 (CET)

Jeg forstår kun en ting av den pågående debatt, og det er at meco irriterer. Det synes jeg han kan fortsette med. Der er ingen lov som sier at en MÅ følge opp, med å svare i tide og utide. Men det er noe med formen som altfor lett blir gal når det er så lett som det er å gripe til tastaturet. Kanskje noen hver kunne ha nytte av å sove på ting? --Bjørn som tegner 17. jan 2007 kl. 22:35 (CET)

Jeg er enig i at det virker som det er slik at Bruker:Meco av prinsipp velger å lage konflikt og krangel hvorenn det er mulig, og ingen sak er for liten til å starte en konflikt. Slikt tar tid og krefter fra andre brukere og er overhodet ikke konstruktivt. Svært mange brukere har over svært lang tid forsøkt å ha en dialog med Meco om dette uten at det har blitt noen bedring i omgangsformer, hvilke saker han velger å forfølge eller volumet på kranglingen og den stadige personfokuserte opponeringen mot alt administratorer foretar seg, spesielt opprydning og sletting. Det er også slik at når en bruker tar opp saker på offentlige steder, eksempelvis i slettediskusjoner, men også på folks diskusjonssider, er det vanskelig å ikke ta hensyn til dette. Et alternativ til utestengelse kan imidlertid være et pålegg om å begrense krangling og personfokusering. Kph 17. jan 2007 kl. 22:43 (CET)

Maco er meget intelligent og oppgående, og derfor er det underlig at han driver på som han gjør. Problemet er ikke at han irriterer, det kan man heve seg over, men det er derimot ikke hyggelig å bli fotfulgt av ham på den minste ting. Selv har jeg sluppet unna, og jeg skal være forsiktig med å tale på vegne av andre, men selv har jeg følt liten lyst å gi min stemme i debatter hvis Meco deltar ettersom ord og saker blir trukket ut i det absurde. Senest nå er det en kampanje på Slettingssidene hvor man diskuterer verdien av en side - og uten at den var (opprinnelig) markert for sletting. Det ble da hevdet at det var å ikke «vise respekt for våre bidragsytere og korrekt prosedyre». Tilsynelatende i seg selv og isolert sett, men samlet er inntrykket at Meco til enhver tid ikke vil innse at en annen faktisk har hederlige motiver. Det er slitsomt og gir dårlig arbeidsmiljø. (I paratens bemerket er det ikke hyggelig å ta opp dette). --Finn Bjørklid 18. jan 2007 kl. 00:37 (CET)

Dette forslaget er et eksempel på noe man aldri kan diskutere seg frem til konsensus i. Jeg foreslår derfor en god, gammeldags avstemning om saken. Kjetil r 18. jan 2007 kl. 02:24 (CET)

Meco er en av flere brukere som har sine gode og dårlige dager på lik linje med mange andre, men av og til er nok dagen litt dårligere enn gjennomsnittet, og av og til er han da involvert i diskusjoner med andre. Jeg tror at vi i slike tilfeller skal være lydhøre når den det gjelder ser problemene i ettertid, selv om vi har vært veldig engasjerte under diskusjonen. Ved å ha litt takhøyde i slikt kan vi signalere fleksibilitet ovenfor de det gjelder, uten at vi av den grunn skal godta alt. Vi trenger bare ikke å la alt få konsekvenser, selv om vi kanskje må gjøre en og annen oppmerksom på at en diskusjon bør legges død, eller at vi må slette innlegg fra tid til annen. — Jeblad 18. jan 2007 kl. 08:25 (CET)

Jeg beklager for det jeg skal si. Men vennligst, ikke få meco til å slutte. Det hele virker idiotisk. Faktisk, jeg ser et poeng i det meco har uttalt seg om. For meg begynner Wikipedia å bli mindre og mindre fristende å holde på meg… Har vi ikke meco, kommer en annen. Dette er meget slemt hele saken, og hva tror du meco tenker nå? Allikevel tror jeg en diskusjon er sunt. Meco (jeg snakker til deg, ja) må forstå at han har en del mennesker mot seg (jeg håper det ikke er det han liker) og at han må skjerpe seg for å bli likt her. Jeg håper i alle fall dette ordner seg. For øvrig; hvorfor må man skrive «bruker» før nicket hans? (Wikipedia blir litt rart for meg snart, jeg likte det bedre før) Og; Vi er kanskje en av de verste Wikipediene! Skjerp dere! Vær hyggelig! Marc u s 18. jan 2007 kl. 16:35 (CET)

Og hvor mange andre skal miste lysten pga hans diskusjonslyst? Det virker som om han leser mellom linjene på ulinjert, blankt papir. C 18. jan 2007 kl. 16:39 (CET)

En bidragsyter med 40 000 redigeringer trakk seg fra prosjektet, delvis pga bruker:meco.

Marcus, hvorfor er vi «kanskje en av de verste Wikipediene»? Kan du utdype dette? Kjetil r 18. jan 2007 kl. 17:20 (CET)

Med mindre Meco's oppførsel har endret seg dramatisk til det dårligere i de ukene siden jeg sist var her, må jeg si meg selv meget sterkt imot noen tanker på å utestenge ham fra prosjektet. Jeg tror ikke at Meco's mange klager på ting som foregår skyldes et ønske om å kverulere, men at han mener at noe er galt. Jeg kan forsåvidt være enig i at han bør opptrå mere diplomatisk, men en slik kritikk kan antagelig rettes mot Ulf også, formuleringer som "Jeg kan ikke se hva viktig Meco har å tilføre" er ikke noen bra måte å prøve å bidra til en debatt på, og jeg er ikke helt overbevist om at han har gjort alt han kan for å få til en minnelig løsning. I det hele tatt så er varig utestengelse av brukere noe jeg kun vil anbefale i de tilfellene vi har en bruker som kun ønsker å misbruke nettstedet (det vanligste er hærverkskontoer, men også det tilfellet for noen måneder siden med en ekstrem høyreradikal som kalte alle omkring seg for ubrukelige sosialister er inkludert). I Meco's tilfelle har vi en bruker som har levert mange betydningsfulle bidrag til leksikonet, og det er uten tvil det viktigste man kan komme med. Jeg har slett ikke vært enig med Meco i alt, det synet han hadde om at alle og hvermann kunne ha en artikkel om seg var mildt sagt oppsiktsvekkende, og jeg måtte en gang nevne for ham at det ikke var verdt å krige over om man skulle eller ikke skulle ha en diskusjonssidemal på diskusjonssidene, men i mange diskusjoner har innspillene også vært konstruktive. Legitim og ekte uenighet er ikke å «trolle». Forresten, en ting til som jeg har lært de siste månedene på en:, en veldig sikker måte å få folk du er i konflikt med til å bli enda surere og enda spydigere på, er å fortelle dem at «Hvis du ikke oppfører deg pent nå så blir du utestengt». Sjakkalle 18. jan 2007 kl. 17:04 (CET)

En meget god kommentar av Bruker:Sjakkalle. Jeg stiller meg i hovedsak bak det han skriver. Kjetil r 18. jan 2007 kl. 17:21 (CET)

Hva syns Kjetil r, Sjakkalle og Marcus om sitatet fra Meco over? Der står det klart at administratorene viser umoden ledelse, at vi overlater wikipedia til de som med demagogiske midler ønsker å kneble debatt, at vi anvender maktteknikker og har et verdisyn tuftet på Janteloven. Er de enig i det? Og om de er enig i det så betyr vel det en mistillit til samtlige administratorer? Og disse samme administratorer som Meco så nådeløst hudfletter, de er jo faktisk valgt av brukerne her, så hans knusende karakteristikk over rammer også det store flertall av brukerne. Støtter Kjetil r, Sjakkalle og Marcus et slikt syn på brukerne her på bokmålswikipedia? Ulf Larsen 18. jan 2007 kl. 18:10 (CET)

En litt ubehagelig diskusjon dette. Hva om man tok en pause nå og istedet jobbet litt med å utvide den alt for knappe biografien John McEnroe? Ctande 18. jan 2007 kl. 18:25 (CET)

Men er det sånn Ulf, at man skal utestenge dem man er uenig med? En perifer bidragsyter som meg ser ganske tydelig at mannen sikkert er grenseløst irriterende for mange. Men er det derfor sagt at han skal ut? Jeg går inn i denne diskusjonen, fordi det dreier seg om identiteten til hele Wikipediaprosjektet. Alle kan være med, så lenge de ikke aktivt ødelegger. Å utelukke noen for synspunktene deres er jo helt på tvers med dette. Du går faktisk rett i baret og bekrefter påstanden. Jeg tror faktisk vi/dere står oss/dere på å tenke at det må være plass til alle; koneplagere, nobelprisvinnere, sjakkspillere, kverulanter, gartnere, feite fyrer, professorer og resten. --Ekko 18. jan 2007 kl. 18:37 (CET)

Jeg liker ikke denne uttalelsen fra meco, og er ikke enig i hva han skriver. Jeg støtter likevel ikke noen blokkering av meco. Kjetil r 18. jan 2007 kl. 18:41 (CET)

Uff. Dette er i utgangspunktet ikke bra. At meco har en bastant og lukket diskusjonsform, samt kommer med en del slengbemerkninger gjør jo bare at hans argumenter (som i bunn og grunn ofte er meget gode) ikke får gjennomslagskraft, nettopp fordi mange reagerer på formen. Men å utestenge ham fra Wikipedia er slik jeg ser det (jeg har ikke vært i veldig mange diskusjoner med ham) er ikke godt for prosjektet. Vi mistet Bruker:T.B.Hansen etter en litt for kjapp blokkering (en eller annen diskusjon om hvor man skulle diskutere sletteproblematikk). Selv om han (hun?) var en ivrig debattant drev han ikke hærverk eller på annen måte ødela (at noen tilsynelatende mener at det å diskutere i hovedsak saklig er ødeleggende får stå for deres regning). Hadde meco direkte skjelt ut folk, slettet tilfeldige avsnitt i artikler eller på annen måte drevet vandalisme er selvf. en utestengelse på plass. Dette har jeg så langt ikke sett. Stiller meg ellers bak Ekkos og Sjakkalles kommentarer som oppsummerer godt. nsaa 18. jan 2007 kl. 19:48 (CET)

Til Ekko; jeg foreslår ikke å utelukke Meco grunnet hans synspunkter eller fordi jeg er uenig med han. Vi bør absolutt ønske alle velkommen, så lenge de bidrar konstruktivt. Grunnen til at jeg mener Meco bør stenges ute er gitt over, han troller - i sum mener jeg han ved sin oppførsel skader mer enn han bidrar til prosjektet. Og jeg ser heller ikke at Ekko eller andre seriøst leser og kommenterer hva Meco har skrevet og som jeg har sitert over. Hvis man ikke bare skal se på Meco som prosjektets klovn, så bør man lese hans kommentar over - og slik jeg leser det så er det et meget grovt utfall mot flertallet av brukere her. Ulf Larsen 18. jan 2007 kl. 22:39 (CET)

Meco irriterer mange, men han er en seriøs bidragsyter. Jeg syns ideen om å blokkere noen på grunnlag av vedkommendes sosiale antenner, eller mangel derpå, er helt feil. Kan hende forslaget var lite gjennomtenkt. Uansett er dette en type forslag som jeg mener bør legges dødt så fort som mulig, da det forsurer arbeidsmiljøet langt mer effektivt enn hva overdrevet kverulering gjør. - Soulkeeper 18. jan 2007 kl. 22:33 (CET)

Jeg er stemt for at meco gis en sjanse til, men jeg er bekymret for hva som kan skje. Det er nå flere brukere som signalerer at de unngår diskusjoner hvor meco er involvert, og en har også stengt ned sin diskusjonsside for videre bidrag. Vi har tidligere mistet brukere på grunn av meco og jeg er bekymret for at det samme vil skje igjen. — Jeblad 19. jan 2007 kl. 03:02 (CET)

Jeg syns den siste påstanden du kom med er svært tendensiøs og umulig å verifisere. Hvor mange brukere har vi mistet på grunn av Jeblad og Kph? Og i hvilken grad er den som trekker seg fra prosjektet heller en som finner ut at vedkommende ikke takler å bli kritisert for forhold som reelt sett er kritikkverdige? Jeg mener helt klart at de jeg har rettet en skarp tone mot er alldeles selvforskyldte og selv har lagt opp til å motta kritikk. Det jeg opplever, er at en del personer tydeligvis syns de skal få lov til å «disiplinere» brukere som meg og andre, med metoder som overbærende tilrettesnakking (ovenfra–og–ned) og trusler om anvendelse av formelle sanksjoner, ikke overfor vandalisme og trakassering, men fordi brukeren insisterer på retten til fri ytring og reagerer mot forsøk på å kupere denne og å innskrenke de demokratiske prosessene. Og disse tåler ikke å bli imøtegått. Dette oppfattes som oppvigleri og sabotasje av «systemet», som de anser seg for å være suverene representanter for (og at andre fortolkninger av hva systemet er enn deres egen er villfarelser som raskest mulig må korrigeres). __meco 19. jan 2007 kl. 08:13 (CET)

Det er fint at du omsider prøver å komme i dialog. Beklager at dette er såpass direkte men skjønner du at det reises spørsmål ved måten du møter andre mennesker? Skjønner du at enkalte reiser spørsmål ved omgangstonen? — Jeblad 19. jan 2007 kl. 08:22 (CET)

Ja, og jeg tar til meg det flere skriver om at jeg oppleves unødig skarp i tonen selv der jeg oppleves å ha rett i sak. Det gir grunn for selvransakelse, og den pågår. Samtidig er jeg fortsatt innstilt på å være tydelig overfor folk som påberoper seg (urettmessig eller overdreven) formell autoritet og fordrer en servil tone fra sine «undersåtter». __meco 19. jan 2007 kl. 08:33 (CET)

Meco, dette er et samarbeidsprosjekt og det finnes ingen autoriteter og ingen «undersåtter». Det finnes derimot en del brukere som er skremt av tonen du fører ovenfor andre, og vi er i ferd med å miste folk på grunn av deg. Du har klart å plassere deg selv i en posisjon hvor du er i konflikt med svært mange, og svarer med at disse har feil? (Jeg mener helt klart at de jeg har rettet en skarp tone mot er alldeles selvforskyldte og selv har lagt opp til å motta kritikk. &mdash sitat Meco) Ser du noen konkrete problemer med det disse har gjort som du mener de skal rette på, eller mener du at det er noe du kan gjøre for å bedre samarbeidsklimaet? — Jeblad 19. jan 2007 kl. 08:50 (CET)

Jeg er fristet til å gjøre Gerd Liv Vallas ord til mine: «jeg imøteser en rettssak...». Sagt på en annen måte, selvfølgelig mener jeg at det i hvert eneste tilfelle har vært konkrete problemer med handlingsmåte og adferd hos dem jeg har kritisert. Hadde så ikke vært tilfelle ville jeg naturligvis ikke ha gått i rette med dem med en skarp tone (og jeg er utmerket godt i stand til å anta en jovial tone også – jeg søker å velge den form som er riktig), eller jeg ville ha tatt selvkritikk i ettertid. Men som sagt, en eventuell gjennomgang av «episoder» imøteser jeg med forventning og glede, og det som kommer frem der vil jeg høyst sannsynlig oppleve som verdifull tilbakemelding, uavhengig av om kommentarene blir «positive» eller «negative». __meco 19. jan 2007 kl. 09:00 (CET)

På grunn av Jeblad eller meg har vi hvertfall ikke mistet noen produktive brukere. Som administrator må man av og til takle problematiske brukere og kan komme i en utsatt situasjon. Det er ikke bare brukere som driver med simpel vandalisme som ødelegger for Wikipedia, men også brukere som troller, driver med personangrep og kverulering. Dette kan i noen tilfeller oppfattes som en form for mobbing som forsurer miljøet her. Det fremgår av retningslinjene at slike brukere kan disiplineres med de tiltak administratorer anser som nødvendig. Tilsnakking av slike brukere er da første steg. Det er aldri hyggelig å utestenge noen (ikke-vandaler), og er noe jeg tør si alle administratorer vegrer seg for i det lengste. Ingen ikke-vandaler blir utestengt uten at alle andre løsninger er brukt opp. Men vi kan ikke tolerere at folk går etter andres person støtt og stadig. Jeg sier ikke at du er skyldig i alt jeg har beskrevet ovenfor og synes ikke det er kommet dit at det er nødvendig å utestenge deg, men du bør slutte å hakke på andre brukere og velge hva du vil kritisere mer med omhu, fordi slike diskusjoner du ofte starter tar mye av andres tid. Er det noe man er uenig i kan det tas opp på en hyggelig måte, og de fleste er villige til å lytte til konstruktiv kritikk. Kph 19. jan 2007 kl. 08:57 (CET)

Vi har konkrete eksempler på at handlinger fra deg og Jeblad har medført at meget produktive brukere har trukket seg. --Svart 19. jan 2007 kl. 11:06 (CET)

Hadde det ikke vært for de to du nevner, hadde jeg kuttet ut - blant annet pga mecos diskusjonsiver. Noorse 19. jan 2007 kl. 11:42 (CET)

Støtter meco i at admin-folket her kan bli rimelig blærete til sine tider. Meg har de blokkert en 2-3 ganger, fordi jeg ifølge dem har «feil meninger» om hvem som lå bak de kontrollerte demolisjonene i New York på høstparten i 2001. Her fins det tydeligvis en fasit, og alle som avviker fra denne er implisitt med på å forrige kvaliteten på Wikipedia som oppslagsverk. Selv ikke artikkelen om Alternative teorier om 9/11 får lov å presentere disse teoriene i en nøytral og ikke-fordømmende språkdrakt, da dette kan «få skolebarn og andre» til å tro at dette er aktuelle teorier (og ikke tøv og sprøyt, slik admin-kara «vet» at det er). Nei, vet ikke, syns dere skal fortsette prosessen og skvise ut alle som kritiserer dere, jeg, adminz. Bruk nå den makten dere har fått fornuftig, hehe... Penneknekt 21. jan 2007 kl. 01:44 (CET)

Du har ikke blitt blokkert fordi du har feil meninger. Du ble blokkert første gang for redigeringskrig på Tinget da tok opp muligheten for utestengning av Vindheim (som vel hadde feil meninger); andre gang da du med redigeringskommentaren «lagt til mer ikke-nøytral skremselspropaganda i tråd med Wikipedia-dogmet» la inn tull i artikkelen om konspirasjonsteoriene og tredje gang for trolling på samme artikkel (blant annet denne redigerigen, hvor du byttet ut «Sider som avviser konspirasjonsteoriene» med «Sider som hevder at huleboere sto bak». De redigeringene du ble blokkert for har ingenting med å komme frem med dine meninger å gjøre, redigeringskrig, vandalisme og trolling er vanlige blokkeringsgrunner. Jeg ser at en bruker i forbindelse med siste blokkering avskriver dette som «'humoristisk «vandalisme' (utført i frustrasjon…)» på diskusjonssiden din, men det er ikke til å komme bort fra at dette skjer gang på gang, og at to tidligere blokkeringer burde være mer enn nok av advarsel mot å gjøre slikt. Cnyborg 21. jan 2007 kl. 02:34 (CET)

Det er mye som «skjer gang på gang», saken er at om det *hver gang* er en overreaksjon, og admin-folket her har for vane å overreagere mot kritikere av deres linje, så blir et utsagn som ditt «to tidligere blokkeringer burde være mer enn nok» ganske fort meningsløst. Dette sier rett og slett mer om dem som blokkerer, enn om dem som blir utsatt for blokkering. (Et språklig-humoristisk poeng her om «mental blokkering» kunne vært på sin plass, men holdes til denne parentesen av frykt for ny blokkering. Som Cnyborg ville sagt det: «tre tidligere blokkeringer burde være mer enn nok»...) Penneknekt 21. jan 2007 kl. 14:26 (CET)

Til orientering, når den 3. blokkeringen ble foretatt så jeg på de to tidligere blokkeringene og vurderte hvorvidt jeg skulle eskalere fra blokkeringen på en måned eller se bort fra siste foregående blokkering. Strengt tatt gjorde jeg en feil når jeg valgte å se bort fra den. Det er ikke sikkert andre velger å gjøre det samme. — Jeblad 21. jan 2007 kl. 14:48 (CET)

Strategien her er vel ganske enkelt å provosere folk (meco, undertegnede) så kraftig med truslene deres og den blærete væremåten og overnfra-og-ned-holdningen at disse som dere ikke liker skal miste sinnsroen og begå overtramp. I dette virker det som dere har frie hender, og det ser ikke ut som noen passer på hva disse hendene faktisk gjør. Og PS: En eskalering, som du nevner Jeblad, med blokkering i kanskje et kvart eller halvt år, og da for endringer som nå er innarbeidet, det ville vel kanskje vært litt i overkant? Det er bra med sanksjonsmuligheter, men ikke bruk dem fullstendig i blinde... Penneknekt 21. jan 2007 kl. 22:01 (CET)

Du gir inntrykk av å beskrive din egen strategi her, Penneknekt. Noorse 22. jan 2007 kl. 01:27 (CET)

Jeg kan se at det Penneknekt skriver kan være et inntrykk man kan gjøre seg utfra det perspektiv han og jeg tidvis befinner oss i. Jeg velger vel helst å ikke følge opp slik spekulasjoner, men når jeg leser dem her må jeg si det klinger noe kjent. Og jeg kan vel også se at fra det perspektiv Noorse representerer kan Penneknekt (og undertegnedes?) virksomhet fortone seg med visse likhetstrekk slik Noorse gir uttrykk for. Jeg velger å tro at Penneknekt, i likhet med meg, ikke spiller den type spill. Videre regner jeg med at dersom noen i Noorses «leir» gjør det, så gjelder det på langt nær alle dem som i en gitt konflikt kan synes å danne et samlet lag. Jeg håper at dersom noen bevisst provoserer på denne måten, vil de nå forstå at dette er uredelige kampteknikker, og at de legger en slik «spillestil» fra seg. __meco 22. jan 2007 kl. 09:36 (CET)

Forsøk på å oppsummere de to viktigste (slik jeg ser det) punktene i diskusjonen hittil:

Jeblad skrev: «Det er nå flere brukere som signalerer at de unngår diskusjoner hvor meco er involvert (...)»
meco skrev: «Det gir grunn for selvransakelse, og den pågår.»

Og for å komme med et par kommentarer selv: Jeblad skriver at dette er et samarbeidsprosjekt der det ikke finnes autoriteter eller undersåtter. Dette er riktig, men jeg legger merke til at mange likevel legger seg til en autoritær holdning ovenfor andre brukere. Dette er i de fleste tilfellene uønskelig. Jeg legger også merke til at mecos pigger stritter uhemmet i møte med slike, og undres på om han personlig har et svært (unødvendig) anspent forhold til autoriteter. Dette er i så fall noe han må jobbe med. Som andre også har påpekt tidligere, spenner meco i stor grad ben for seg selv, ved at hans ofte strålende argumenter havner i skyggen av krasse vendinger. - Soulkeeper 19. jan 2007 kl. 09:00 (CET)

Jeg har kanskje ikke vært innblandet i virkelige krangler med meco, men finner meg ofte i diskusjoner med ham grunnet en del felles interesseområder men ikke alltid felles oppfattelser om dem. Jeg har sett at meco til tider kan ha en veldig skarp tone, og kanskje kan oppfattes som en som diskuterer for diskusjonens skyld alene, men jeg er enig med diverse kommentarer over i at mecos diskusjonsiver sannsynligvis grunner i ekte uenighet. Jeg tror at om vi skulle begynne å utestenge produktive brukere på grunn av deres diskusjonsstil er det flere andre betydelige bidragsytere som står sterkt i fare for å få samme beskyldninger mot seg, blant dem flere administratorer. Jeg mener meco har et poeng når han klager på en «ovenfra-og-ned» og ofte avvisende holdning til å diskutere nye ideer, diskutere «gamle» ideer på nytt, samt å akseptere informasjon man ikke har hørt om som reell. Bottom line: Jeg mener meco er, i tillegg til å være en betydelig bidragsyter, en viktig vakthund i hans rolle som såkalt «kranglefant». Å utestenge ham ville være uheldig for bokmålswikipedia. -- SLB (diskusjon) 19. jan 2007 kl. 11:25 (CET)

Man kan ikke selv bestemme om noen har forlatt prosjektet på grunn av en selv. Kph kan ikke si dette. Jeg synes Kph og Jeblad av og til kan heve seg over andre, og at noorse kan ta parti med Jeblad; administratorer grupperer seg sammen. Noe av det enkelte administratorer sier, synes jeg virker teit og jeg merker at de selv vet at de har rett. Nå synes jeg vi andre, som ikke har vært med i diskusjonen, men har lest den nøye, kan komme med kommentarer; og ikke at en selv kommenterer hvor god en selv er. Meco har direkte fått mange til å kanskje forlate prosjektet, og ihvertfall tenke på det. Dette er i hovedsak enkelte administratorer, også noen man ikke skulle tro kunne ha disse synspunktene om meco.

Dette er en konflikt, og i en konflikt er det alltid slik at det ikke er bare én som har all skylden, men alle har litt skyld. Men for all del; vi skal ikke kaste ut en bruker som driver med å forbedre Wikipedias artikler. De generelle reglene gjelder imidlertid; og troller meco, må vi ikke nøle med å blokkere. For øvrig skuffer Ulf meg med å ta opp dette. Marc u s 19. jan 2007 kl. 22:00 (CET)

Marcus, les utsagnet først i diskusjonen og vurder hva du syns om det. Så kan du lese dette:

http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Sletting/Beholdt/januar_2007#Klettkrysset_.28Var:_Rundkj.C3.B8ringa_p.C3.A5_Klett.29

Vi vet fasit, vi vet at Meco tok selvkritikk overfor Chris, men se hva han gjorde først. Det var en uenighet om en artikkel som Chris slettet. I stedet for straks å gi sin mening til kjenne så har Meco fire innlegg hvor han kommenterer andres innlegg før han til sist gir sin stemme. Er dette konstruktivt? Er det slik man skal oppføre seg? Meco vet utmerket godt hvordan en slettediskusjon fungerer, han burde gitt sin stemme med en gang og latt det være med det. Men nei, han velger konfrontasjon - han velger å egge til konflikt. Vurder selv, - og alt av data er tilgjengelig - intet forsvinner på wikikpedia. Ulf Larsen 19. jan 2007 kl. 23:55 (CET)

Som saksopplysning opplyser jeg at i dette tilfelle så skrev jeg vel de ~~tre~~ fire (~~seks~~ fem er det riktige tallet) innleggene fortløpende mens jeg leste nedover i innleggene andre hadde lagt inn og postet svarene pluss min egen stemmegivning samtidig. Sånn hender det jeg gjør det. Til sammen har jeg ti innlegg i diskusjonen. __meco 20. jan 2007 kl. 11:25 (CET)

Kanskje lurt å ta en pause og ikke diskutere før man har sovet på saken? Jeg hadde tenkt å si mye rart i denne debatten, og også andre. Men jeg tenkte det ikke var så lurt allikevel. For her på Wikipedia er det folk som jeg kjenner godt, og som synes jeg gjør en god jobb, og jeg vil ikke skuffe dem med å slenge dritt om andre. Kanskje noe for deg også å tenke på? Du vet, å diskutere på Wikipedia bør ikke være førsteprioritet. Det er bare noe som må til. Om du ikke orker å skrive artikler, må du ta pause, ikke bare starte å krangle. Marc u s 20. jan 2007 kl. 11:29 (CET)

Egne bilder der lisens ikke er angitt rediger

Når man legger inn en artikkel står det at «alle bidrag til Wikipedia er å betrakte som utgitt under GNU fri dokumentasjonslisens». En gang i mellom lastes det opp bilder som beskrives som «eget bilde» o.l., men ikke har lisensmerke påført. På svensk Wikipedia presiserer man på Special:Upload at «om du anger dig själv som källa, men utan att ange licens, kommer Wikipedia att anta att bilden släppts under GFDL».[1] Jeg synes dette er en fornuftig regel (det sparer oss for en del merking med mal:?-bilde og sletting). Kan vi gjøre det slik på vår spesial:upload også? Kjetil r 19. jan 2007 kl. 19:53 (CET)

Støttes.— Jeblad 19. jan 2007 kl. 22:25 (CET)

Støttes Fornadan prat 19. jan 2007 kl. 23:10 (CET)

Støttes. Jeg trodde ikke det gikk an å laste opp uten lisens - påminnelsen kommer jo! Hvis jeg da er sta nok til å sende uten lisensmerking, må det jo være fordi jeg vil ha bildet dit. --Bjørn som tegner 20. jan 2007 kl. 00:11 (CET)

Imot. Jeg mener man aktivt må sette lisens. Forøvrig – bilder holder jeg meg langt unna. --Helland 20. jan 2007 kl. 10:53 (CET)

Det er kanskje best å gjøre opplastning avhenging av lisens, dvs at man ikke kan gå videre uten at det er oppgitt en lisens. Det har vel muligens også juridiske konsekvenser, at vi har et system som aktivt krever at brukerne skal angi lisens vil vel gi oss bedre ryggdekning om noe problem skulle dukke opp senere. Ulf Larsen 20. jan 2007 kl. 11:36 (CET)

Artikler om nettsteder og kritikk om sletting rediger

Hva er kriteriene for å ha en artikkel om nettsteder? HamarUngdom.no ble «slettet» og satt som redir på grunnlag av den var for smal (?) for wikipedia. Ut i fra gjeldene artikler under kategoriene Kategori:Nettsteder kan jeg ikke si at denne artikkelen var spesielt smal, ei heller dårlig skrevet og unotabel? En annen ting: Hvorfor ble sletteprosessen av denne artikkelen avgjort etter bare to dager, og kun timer etter at siste stemme (som gikk imot sletting) ble satt? Jeg leser i head på WP:S at «For sletting av sider det kan være tvil om bør det i regelen kreves konsensus; hvis minst én etablert bruker har alvorlige innvendinger mot skal man være noe forsiktig med å slette..» Beagle84 21. jan 2007 kl. 00:07 (CET)

Vi har tidligere slettet søsterstedet Gjøvikungdom.no etter diskusjon; det er en liten forskjell i at Hamarungdom har fått en pris, men hvor høyt skal man egentlig sette slike kommunale priser; det deles ut hundrevis av dem hvert år til noen som har gjort noe for lokalsamfunnet, og det blir fort veldig snevert. I dette tilfellet er det også et nettsted som inngår i en større portal, det virker ikke nødvendig å ha egen artikkel om hver enkelt av dem, når de kan samles under Ungdomsportalene med redirect dit. Jeg tror nok det er flere nettsteder som ligger på Wikipedia som er like smale, men løsningen på det er ikke å la være å slette de som oppdages, men å gå gjennom kategorien. Dersom vi slakker av for mye på dette blir vi fort et reklamested for nettsider. Cnyborg 21. jan 2007 kl. 00:13 (CET)

Jeg synes forskjellene er større enn som så. Prisen alene er muligens ikke nok til å forsvare artikkelen, men hva da med at dette var et lite prosjekt som ble stort og vellykket nok til at Orkla Media kjøpte seg inn, og at denne siden er bakgrunnen til at Ungdomsportalene senere ble stiftet (av de samme personene bak, på grunnlag av konseptet)? Artikkelen om Ungdomsportalene er forøvrig også listet opp til sletting. Jeg foreslår å ta den orginale teksten inn i Ungdomsportalene, og beholde redir. Beagle84 21. jan 2007 kl. 00:27 (CET)

Skal innrømme at jeg kansje var litt rask på avtrekkeren i det tilfellet, men jeg følte at teksten rimelig lett kunne ha bltit flettet inn i ungdomsportalene med opprinnelse/historie til portalene hvor stort sett alt kunne bli flettet inn. Mvh Røed (d · en) 21. jan 2007 kl. 17:59 (CET)

Hovedsiden rediger

Det foregår noe lobbyvirksomhet i forbindelse med design og valg av ny hovedside, så jeg tar meg den frihet å legge inn et lite innlegg her på Tinget igjen. Jeg vil med dette oppfordre alle som har enten et tegneprogram eller kan tegne for hånd og deretter scanne inn å være med på å lage forslag til utformingen av hovedsiden. Jeg har nå 'gitt opp' å kode alt her i WP for hvert forslag og velger derfor å la idéene mine utfolde seg i Visio istedet. Jeg har for eksempel laget f8-forslaget kun som en bildefil nå mens Bjørn som tegner har tegnet et annet kjapt forslag her. Poenget er ikke nødvendigvis å lage alle undersystemene med en gang, men komme med designforslagene og la de som kan CSS og mediawiki-kodingen ta seg av selve implementeringen. Dersom man ønsker inspirasjon til selve innholdet, kan dere ta en tur inn på Wikipedia:Underprosjekter/Hovedside og se på forslagene så langt. f7-forslaget har noen veldig interessante idéer rundt framvisning av relevante artikler, mens f3-forslaget har en vri på navigeringsmuligheter. Ikke heng dere opp i gamle design, men kom gjerne med noe nytt og friskt. Ta gjerne inn over dere tilbakemeldinger om designet underveis, men ikke la dere bli undertrykket og dersom dere må, ignorer de negative. Det vi trenger er flere involverte og dermed forslag som enten blir videreutviklet eller vil fungere som grobunn for andre og nye forslag. --Stigmj 21. jan 2007 kl. 17:22 (CET)

Etter konferanse med min sønn, har jeg kommet til at det enten må:

- satses på søkefunksjonen for ord/ begreper eller:
- satses på å holde søkefunksjonen under normal skjermside, altså i skjermbilde nr.2 ved rulling.

Han mener at et leksikon er primært et instrument for å finne info, altså: Flest mulig søkeord som gir et svar i form av en kort og forståelig artikkel. Vi som er nysgjerrige nok til å se på det som står over eller under er et mindretall ( - men vi er kanskje i flertall her?)

Jeg tror søkefunksjonen er så viktig at den godt kan stå tydelig midt i skjermbilde 1. Portaler og toppene av kategoritrær kan henge under, men vi må regne med mindre bruk av disse før folk har vennet seg til å bla den veien. Farger og annet må underordnes dette, uten å komme i veien, men de er der jo i allefall(lenkefarger).--Bjørn som tegner 21. jan 2007 kl. 19:30 (CET)

Bjørn har noen forbløffende gode poeng her! Hvis brukerne utøver rasjonell adferd, er det søkefunksjon og andre navigasjonsmuligheter (portaler og kategorier) som bør toppe forsiden. «Aktuelle saker» og «artikkel vi er stolte av», er viktigere for brukere som "browser" (bibliotekuttrykk, dvs blar formålsløst) for å bli kjent med oss; og for oss som har skrevet dette stoffet. --MHaugen 21. jan 2007 kl. 19:59 (CET)

Forsiden og portaler er for folk som browser. De som vet hva de vil ha går i søkeboksen, uansett hva side de lander på. Det er ikke engang gitt at de vil lande på forsiden, da de svært ofte vil komme direkte fra søkemotorer på nettet. Konsentrer forsiden om de som vil vite hva Wikipedia er, portalene om de som vil vite noe om en stoffgruppe, og glem de som søker direkte. De vet allikevel hvordan de skal finne stoffet. Søk vil alltid være en primær oppslagsmekanisme i Wikipedia, glem alt som har med å klikke seg frem til stoffet. Det eneste lenkene er fine til er når brukeren har funnet riktig artikkel men ikke skjønner et begrep som forhåpentligvis er lenket i artikkelen, eller hvor han ser at det er andre relaterte emner som han må vite mer om. — Jeblad 21. jan 2007 kl. 20:38 (CET)

Er ikke helt enig med deg her. Du ser bort fra de som enten ikke vet nøyaktig hvordan et ord staves, eller har kanskje glemt hva noe heter men gjerne vet hva det er når de ser det. For disse vil en navigeringsportal være til stor hjelp. I tillegg er det ikke alltid like lett å selv klassifisere hva et emne man er ute etter ligger under, og det er nettopp disse jeg har i tankene når jeg insisterer på å ha en noe mer utvidet portalinngang på forsiden. Tenk deg også om. Dersom du ikke finner det du ønsker via et søk, hvor vil det være logisk å begynne? Kanskje i innholdsfortegnelsen (Allpages?) eller vil man anta at det finnes et fornuftig hjelpemiddel på hovedsiden? Jeg ville ihvertfall prøvd meg via hovedsiden på et tidspunkt. (Se også portalinndeling) --Stigmj 22. jan 2007 kl. 10:15 (CET)

Vi er i ferd med å passere 100K artikler. — Jeblad 22. jan 2007 kl. 10:27 (CET)

Vi kommer dit etterhvert ja, men som også Kph sa; vi bytter ikke før vi har et godt alternativ. Når det gjelder dagens hovedside så vil jeg si at den har som et ankepunkt et design som er for gammelt og kjedelig. Det vil jeg også si om flere av de direkte avledede designene. Sånn, nå er det helt klart uttrykt og 'on the record' for de som klager. --Stigmj 22. jan 2007 kl. 11:05 (CET)

Jeg er veldig enig i at søk-feltet må fremheves og være sentralt. Valget "Alle sider" burde erstattes med "Let i artikkeltitler alfabetisk" og få nesten like sentral plassering.

Det burde også være mulig å søke etter et ord i all teksten uten å bli avspist med artikkelen som har ordet i overskriften. Mvh. --Reodor 21. jan 2007 kl. 20:51 (CET)

Hvis du søker på et ord, og dette ordet er artikkelnavnet, så vil du få denne artikkelen om du har tastet retur eller har trykket på Gå-knappen. Om du trykker på Søk-knappen så vil du alltid få alle treff. — Jeblad 21. jan 2007 kl. 20:55 (CET)

Jeg håper det det finnes noen som er dummere enn meg, som heller ikke oppdager en slik funksjon før etter 6 måneder som bruker. Disse må få funksjonen inn med teskje på forsiden. :-) --Reodor 21. jan 2007 kl. 21:06 (CET)

Gikk en stund før jeg fikk det med meg også, og jeg har tukla med søkemotorer lenge! Det kan nevnes at fritekstsøk (når du trykker "Søk") går via en søkemotor som kalles Lucene, og har et ganske avansert spørrespråk. Noe av dette er slått av og noe er ikke helt standard. Hva som er standard for øyeblikket har jeg ikke helt oversikten over. I utgangspunktet skal spørrespråket ha logiske operatorer, nærhetsoperatorer og trunkering. Knappen for oppslagsord ("Gå") bruker spørringer rett i basen (?) og er adskillig mer lettvekts. — Jeblad 21. jan 2007 kl. 21:13 (CET)

Substubber rediger

Det er mulig jeg har gått glipp av noe grunnleggende her, men artiklene som er merket med {{substubb}} og ikke utvidet på en uke, skal de hurtigslettes, nomineres for sletting, eller er det noe annet som er tanken? Jeg syns ideen med substubbmalen er god, men hvis den blir stående over en uke er vel vitsen litt borte? Hva er plana? :) OPus- (mld, film) 19. jan 2007 kl. 08:08 (CET)

Jeg sier Slett! Substubben skal være et varsel til den første bidragsyteren (og andre som leser artikkelen) om at den vil bli slettet hvis den ikke utvides. De fleste substubbene i Kategori:Sider som må utvides er jo ensetnings bidrag som "hvem som helst" kan rekonstruere når som helst, dersom artikkelen senere skal gjenopprettes og utvides. --MHaugen 19. jan 2007 kl. 09:48 (CET)

Det er minst to problem med substubbsystemet. Ett er feilnominering, dvs at artikler som ikke er substubb blir merket. Ett annet er at ordningen er svært anonym og dårlig dokumentert, nå har det kommet en link på "siste endringer", men ordningen kunne godt være mer synlig, kanskje med en link fra slettingssiden. Hvis noen ønsker å gjennomføre en slik ordning har de et ansvar med å fullføre den med dokumentasjon og det hele. --Svart 19. jan 2007 kl. 10:57 (CET)

Greit med problemer, to av dem har jeg løst etterhvert :) Lenken øverst på «recent changes» og den du nevnte ovenfor, på slettesiden. Det kan være at sistnevnte kan formatteres bedre, men den ligger der nå i allefall. Noorse 19. jan 2007 kl. 12:08 (CET)

Hvis de som nominerer disse artiklene holder seg til artikler som det ellers hadde vært rimelig å nominere til hurtigsletting er det naturlig å slette dem. Artiklene har da i realiteten fått omkring en ukes utsettelse og ingen har hatt innsigelse på det på den tiden. Dette var min intensjon da jeg tok initiativet. (Men at jeg tok initiativet til dette betyr selvfølgelig ikke at jeg har noen som helst enerett på å mene noe om hvordan dette skal brukes.)

Når det gjelder planene - det var meningen at en bot skulle gå gjennom artiklene og gjøre litt av arbeidet. Den er ikke på plass ennå, og det har bidratt til at jeg ikke har reklamert for sterkt for ordningen. Vi har dessuten akkurat nå litt for mange i kategorien. Men jeg har observert at en del artikler har blitt utvidet og dermed blitt en del av Wikipedia istedet for å ha blitt slettet, og det er gledelig.

Til Svart - den er som jeg sa ovenfor ikke reklamert for sterkt på det nåværende tidspunktet, men allikevel i bruk. Hvis vi får igang boten vil det være naturlig å gjøre dette mindre anonymt, ved å inkludere noe omkring dette på Wikipedia:Maler/Vedlikehold og opprydning. Det kan være at det er andre ting som også bør gjøres og hvis du ser noe slikt jeg ikke har sett, tar jeg gjerne imot hint. Så kan det være at jeg kan klare å etterkomme ønskene. Men inntil vi har boten tror jeg vi har mange nok artikler nominert nå, så jeg vil vente litt. Håper det er ok også for deg. Haros 19. jan 2007 kl. 19:40 (CET)

Det spørs om jeg gjør ferdig noen bot for dette før det er klart hva som er kriteriene og hvordan malene skal brukes. — Jeblad 21. jan 2007 kl. 09:03 (CET)

Jeg synes disse substubb-greiene har gått helt av skaftet. Flere artikler om turlag og foreninger ble merket som substubb, med én ukes frist. Greit nok det, men etter tre dager greier ikke Kjetil r å venter lenger, selv om jeg var i gang med å fylle inn informasjon. Jeg synes én uke bør være minimum og at den bør respekteres. –Peter J. Acklam 20. jan 2007 kl. 08:57 (CET)

Turlagene utgjorde rundt 40 av nesten 200 artikler som hadde blitt nominert. En del av disse artiklene på rundt en setning eller to hadde ligget stille siden opprettelsen i desember 2005, som for eksempel Troms Turlag. Brorparten av dem ble nominert den 17. og 18. januar. Om alle skulle ha sittet på gjerdet å ventet, er sjansen for at mange artikler ble slettet ganske stor. Slik det nå er gjort, er det ikke noe stort problem å tilbakestille redirecten til en artikkel, og gjøre om lenken i hovedartikkelen til en lenke til underartikkel. Da jeg varskudde deg, sa du blant annet at du ikke var sikker på om du ville rekke alt på en uke. Slik det er nå er ingenting tapt, ikke engang historikken til artiklene. Om det hadde gått til sletting, hva da? Noorse 20. jan 2007 kl. 12:39 (CET)

Poenget mitt er at jeg nettopp ikke ble sittende på gjerdet og vente. Jeg tok oppfordringen og gjorde noe med dem. Men nå gidder jeg ikke mer. Resten får folk gjøre hva de vil med. –Peter J. Acklam 21. jan 2007 kl. 07:42 (CET)

Jeg må si en ting: Systemet fungerer ikke. Legg ned hele systemet, og slett artikler som er for korte. Marc u s 22. jan 2007 kl. 14:51 (CET)

Jo, Marcus, systemet fungerer. I helgen hentet jeg inn en rekke av disse artiklene. Det kan du også gjøre. Ta et par av dem og utvid dem litt. Det gir en avveksling i forhold til det man gjør til vanlig og åpner øynene for noe man ikke har sett før. Jeg liker systemet. Og hvis det var 150 sist uke og nå er 101 artikler der, så har vi latt 50 artikler leve i stedet for å slette dem. Det er vel ikke negativt? --Harald Haugland 22. jan 2007 kl. 17:54 (CET)

Jeg tror sannheten er et sted i mellom. Når folk ikke respekterer systemet (f.eks. tidsfristene) er det i alle fall klart at ikke alt fungerer etter intensjonen. –Peter J. Acklam 22. jan 2007 kl. 20:27 (CET)

Gi det litt tid, nye ting trenger ofte å "gå seg til" litt. For meg handler det om å gi små artikler en sjanse til å gro som mange ellers ikke ville ha fått. For meg handler deadlinen mer om at de kan bli slettet, enn å vente til noen andre tar seg av dem... Regner med at det var det som skjedde her, selv om de foreløpig endte som redirects. Noorse 22. jan 2007 kl. 21:38 (CET)

Endret nå slik at tidspunktet kommer automatisk, de bør nok enten kategoriseres i underkategorier som sier hvilken dag, eller sorteres etter dato i kategorien for at det skal bli nyttig. Er vanskelig å holde oversikt nå over hvem som har vært i en uke og de som ikke har vært i en uke. Med litt testing kan nok også denne malen flytte de automatisk over i hurtigslett når en uke har gått. Mvh Røed (d · en) 22. jan 2007 kl. 22:09 (CET)

Opphavsrett rediger

Jeg fant en interessant artikkel på Vox Publica som går på hvor vanskelig det er å finne ut av opphavsretten: «Må vi alle bli digitale forbrytere?». --Nina 19. jan 2007 kl. 17:16 (CET)

La lenke til den under i artikkelen Sitatrett. Siteringer til verk i digitale medier er det full forvirring. H@r@ld 22. jan 2007 kl. 01:48 (CET)

Nytt kriterie for valg av administratorer rediger

Joke alert.

hvor var det o?

På bakgrunn av en ny studie omtalt i Forskning.no, Bossen gir blanke, har det blitt bestemt at alle administratorer skal skrive en E i panna og ta et portrettbilde og sende det til en av byråkratene. Hvis bokstaven skrives feil vei så vil det bli startet en deadminprosess. Byråkratene er ennå ikke enige om hva som er riktig vei. Vi kommer tilbake med mer informasjon senere. — Jeblad 20. jan 2007 kl. 19:17 (CET)

Det gjøres oppmerksom på at byråkratene har en intern ordning seg imellom, hvor de også skriver en bokstav, og er den feil vil vil også byråkratene måtte gå gjennom en deadminprosess. I vårt tilfelle er det en O som skal skrives i pannen. Cnyborg 20. jan 2007 kl. 19:24 (CET)

Vår utskremte medarbeider har lekt paparazzi, men fant bare en byråkrat - og hvor ble det av O?--Bjørn som tegner 20. jan 2007 kl. 22:27 (CET)

Jeg ble mest oppmerksom på munnen som skriker stumt. I forskrekkelse? Den er da vitterlig formet som en O... --Finn Bjørklid 20. jan 2007 kl. 22:40 (CET)

Jasså? Så dere driver og tøyser og tuller igjen? .... ;p Marc u s 21. jan 2007 kl. 11:17 (CET)

Tøyser? Har du ikke sendt inn bildet? Det begynner å haste... Shauni 21. jan 2007 kl. 14:58 (CET)

Er dette seriøst?! EivindB 21. jan 2007 kl. 23:01 (CET)

Nei. Jeg kunne bare ikke dy meg i å trekke den enda litt lengre... Shauni 21. jan 2007 kl. 23:09 (CET)

Hehehe. Jeg skulle gjerne vært admin, men jeg slipper hvertfall spøker som dette. Hva hvis noen faktisk gjorde det? ;-P EivindB 22. jan 2007 kl. 17:39 (CET)

Kunstnerbiografier i wikipedia rediger

Jeg ser til min forundring at to biografier om kunstnere står på slettelisten. Begge har dokumentasjon på utdanning som kunstner og på at personene har deltatt på offentlige utstillinger. Dette er dokumentert med lenker. I norsk media er det få omtaler av kunst og utstillinger. Vi mangler også journalister som har kompentanse til å skrive kunstkritikk. Det er derfor umulig å fastslå kvaliteten på kunst. Jeg mener derfor at en utdanning som kunstner og en offentlig utstilling bør være nok for en oppføring i wikipedia. Om disse utstillingene har ført til salg av kunst og hvem som eventuelt har kjøpt den er for oss umulig å dokumentere. Om vi ønsker en dialog med kunstnere om bruk av bilder i wikipedia er ikke veien å gå å oppføre slike artikler på slettesiden fordi navnet er ukjent. Ut fra det jeg ser av bildene i disse omtalene, og jeg har ikke noen forhåndskunnskap om disse kunstnerne, er dette kunst.--Nina 22. jan 2007 kl. 12:14 (CET)

Artiklene som har vært nominert har stort sett vært uten referanser og har sett ut til å ikke være notable. Jeg blir noe oppgitt over svar om at det er jo bare å søke på Google. Jeg mener fortsatt at artiklene skal stå på egne ben med referanser og omtaler av ting som gjør disse notable (slik som en oversikt over utstillinger, som jo du la til på en av artiklene i slettediskusjonen). Se f.eks. Cecilie_Nissen&oldid=1712509 og Acme oldid=1712682 nsaa 22. jan 2007 kl. 14:04 (CET)

I samme ånd bør personer som har en musikerutdanning og hatt en offentlig framføring også være nok for en oppføring i Wikipedia da? Hva med personer som har en webutviklerutdanning og har laget en eller flere hjemmesider som er til offentlig framskue på internett? Det er like umulig å fastslå kvaliteten på disse personenes verk og notabilitet slik jeg ser det. --Stigmj 22. jan 2007 kl. 14:25 (CET)

Kunstnerbiografier er selvsagt aktuelle som artikler hos oss. Skulle bare mangle. Men akkurat som rockeband må vi sette et minstemål. Kunstutdanning og en offentlig utstilling kan være en måte. Det finnes derimot mengder av selvlærte kunstnere med lokale utstillinger. Det store flertall av disse er uinteressant, men jeg tror at stundom er også noen av disse aktuelle av ulike årsaker, kanskje ved at vedkommende er medlem av en kunstnerorganisasjon og således hever seg over hopen av lokale hobbymalere. Her må det også brukes noe skjønn. Men hvis man har rimelig mistanke til et ukjent navn som påstås å være kunstner eller forfatter e.l., er det lov til å føre opp Sletting. Det har jeg gjort selv. Slettingsdebattene gir jo da rimelig sjekk for at artikkelen kan bli stående. --Finn Bjørklid 22. jan 2007 kl. 15:31 (CET)

Slettesiden er ikke en side for å fremtvinge referanser i en artikkel. Ønsker en å endre en artikkel eller å starte en diskusjon om den så er diskusjonssiden stedet. Når en artikkel blir listest på slettesiden er det fordi det er genuint vanskelig å finne ut om den omtaler notable forhold. Da skal en ha utført et minimum av kontroll på forhånd. Forøvrig, det ligger omtrent like mye arbeid i å lage en unik utstilling for en maler som å lage en utgivelse for en musiker. Å gå på en scene og spille noe andre har lagd kan være notabelt, men det trenger ikke å være det. Jeg tror vi derfor skal være forsiktig med å sammenligne det å skape et verk med å reprodusere et verk. Skaper en et verk er det notabelt, reproduserer en et verk er det ikke per def notabelt. 82.199.0.130 22. jan 2007 kl. 16:32 (CET)

Poenget med analogien til en musiker var å vise det 'umulige' i å finne en grense/krav for visse områder. Dersom man sier at kunstnere kun krever en kunstutdanning og offentlig framstilling, må man ikke da også sette noen krav til både utdanningen og framstillingen også, eller blir det tatt på skjønn og i så tilfelle, hvem står for skjønnsvurderingen? For musikere/komponister blir det enda vanskeligere da det sikkert utdannes flere musikere enn kunstnere. Å skape et verk er også noe som kan diskuteres. Hva er et verk? Og det med reprodusering.. der kommer vi nå som de fleste vet inn i en veldig gråsone.. Jeg har uansett ikke fasiten på hvordan kravene skal settes for kunstnere, og for musikere har vi jo nå noen krav som må revurderes i forbindelse med lanseringer og utgivelser som kun foregår over internett.. --Stigmj 22. jan 2007 kl. 21:03 (CET)

Analogier kan være gode eller mindre gode, men jeg synes den treffer rimelig bra her. Det er da mulig å sette minstekrav til musikere, og den vi har, slik jeg oppfattet det, er minst én plate utgitt. En demoplate utgitt privat er da ikke godt nok. Forfatterforeningen krever minst to romaner så vidt jeg vet slik at vår grense er da ikke uoverkommerlig. --Finn Bjørklid 22. jan 2007 kl. 23:56 (CET)

Bruk av beskyttede bilder – initiativ til ny politikk rediger

I dag kan ikke vi benytte opphavsrettsbeskyttede bilder. Det har vært en etablert sannhet at vi mangler de juridiske provisjoner som de har på blant annet engelsk Wikipedia, der de med henvisning til «fair use»-regler svært liberalt kan benytte seg av slikt ufritt materiale på betingelse av at gitte kriterier er oppfylt.

Sist sommer, etter å ha lest vår artikkel om sitatretten, postet jeg et spørsmål på diskusjonssiden om ikke dette prinsippet i realiteten gir oss den samme juridiske ryggdekning som de land som har «fair use». For meg virket det som om disse to doktrinene egentlig bare var to forskjellige navn på noe som i bunn og grunn var det samme fenomenet.

Nå har Gobiman utvidet artikkelen, blant annet med fokus på denne problemstillingen. Selv om spørsmålet fremdeles ikke er avklart, mener jeg vi nå er kommet dithen at vi burde kunne drøfte saken her på Tinget. Det er liten tvil om at bokmåls- og nynorsk Wikipedia ville motta en gedigen turboboost dersom vi i vesentlig større grad enn nå fikk anledning til å illustrere aktuelle personer og kommersielle fenomener (f.eks. underholdningsindustrien).

Jeg poster dette samtidig på Wikipedia:Samfunnshuset på nynorsk Wikipedia med invitasjon til dem om å være med på denne diskusjonen. __meco 18. jan 2007 kl. 09:34 (CET)

Det har også tidligere vært diskutert å bruke bilder som «vi ifølge norsk lov/rett har lov å bruke», men til stadighet lander vi på Wikipedia:Opphavsrett, som helt klar sier at all tekst og alle bilder skal være frigitt ihht GFDL eller annen (tilsvarende) lisens (public domain, creative commons osv). At sitatretten i Norge gir oss «lov» til å bruke de bildene vi vil, bør ikke føre til at vi bryter mot Wikipedias policy om at alt materiale skal være fritt. At vi ikke har mulighet til å bruke bilder på alle artikler får vi bare føye oss etter. OPus- (mld, film) 18. jan 2007 kl. 11:39 (CET)

Debatten om i hvilken utstrekning vi er bundet av GFDL trenger vi visst ikke åpne nå Bruker:Olve har kommet med en avklarende kommentar i Samfunnshuset. Det viser seg at uavhengig av hva sitatretten måtte åpne for, så blokkerer Åndsverklovens § 23 effektivt for at vi skulle kunne dra nytte av det:

§ 23. Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i tilslutning til teksten i kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter, når det skjer i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger. Med samme begrensning kan offentliggjort fotografisk verk mot vederlag gjengis også i kritisk eller vitenskapelig fremstilling av allmennopplysende karakter og til klargjøring av teksten i skrifter bestemt til bruk i opplæring. Offentliggjort personbilde kan gjengis i skrift av biografisk innhold.

Dette blir drøftet mer detaljert på Animasjonsverkstedets side om bilderettigheter. __meco 18. jan 2007 kl. 18:18 (CET)

Problemet på WP er at lisenser åpner for kommersiel bruk og at det er et allmennopplysende leksikon. Dette har vært skrevet utallige ganger i diskusjoner. Håpet er at alle nå skjønner dette så vi slipper flere diskusjoner om dette. --Nina 18. jan 2007 kl. 18:33 (CET)

Wikipedia er et verk for opplæringsformål såvidt jeg husker. Det har ellers lite med Norsk lov, det har mer med Bern-konvensjonen og Norges ratifisering av den. Problemet er ikke om Wikipedia har lov til å bruke bilder for illustrasjonsformål, problemet er at vi har ikke lov å lagre dem på Commons for der er det ingen artikler som forsvarer bruken av bildene. Og uten Commons mangler vi en fungerende felles mediastore. — Jeblad 18. jan 2007 kl. 18:47 (CET)

Spørsmålet er hvordan en skal tolke «The mission of the Wikimedia Foundation is to empower and engage people around the world to collect and develop educational content under a free license or in the public domain, and to disseminate it effectively and globally.» fra Frequently Asked Questions for Wikimedia Foundation. Noen mener public domain betyr allmennopplysende, andre mener at undervisningsformål er det som er viktig. — Jeblad 18. jan 2007 kl. 19:34 (CET)

Poenget med sitatretten er at du ikke kan bruke hele bildet, bruken av bildet må også ha en nødvendig forbindelse i teksten. Så vidt jeg vet blokkerer ikke § 23 bruk av sitatretten for oss, men bruken er vanskelig og har vel ikke vært igjennom noen rettslig prøvelse. Hvis du ikke kjenner til bruken av sitatrett på wikipedia så kan du begynne med de gamle retningslinjene for billedbruk
--Svart 18. jan 2007 kl. 19:19 (CET)

Jeg vil ikke komme med noen konklusjoner på hovedspørsmålet her, men det Bruker:Olve sier blir noe upresist. § 23 er ikke noe unntak fra sitatretten, dette er to selvstendige besemmelser som avgrenser opphavsretten, og de har ikke noe med hverandre å gjøre. Problemet er heller at sitatretten trolig ikke gir rett til å publisere bilder, slik at man må nøye seg med de rettighetene som følger av §§ 23 og 23a. Det eneste det her åpnes for uten å betale vederlag (som er relevant for Wikipedia) er å gjengi personbilder i tilslutning til biografiske artikler. Men det er klart at man får et problem ved at bildene lagres et annet sted enn i selve artikkelen (mest praktisk Commons), og da blir det ikke lovlig likevel. --Gobiman 19. jan 2007 kl. 00:57 (CET)

Vi kan lagre bildene på norsk wikipedia, forandrer det saken? --Svart 19. jan 2007 kl. 09:45 (CET)

Ikke så lenge man kan få tilgang til bildene uavhengig av artikkelen. Slik jeg forstår det er det vel slik nå at man kan søke og finne bilder løsrevet fra de artiklene de er brukt i. --Gobiman 19. jan 2007 kl. 15:45 (CET)

Poenget er vel hva sammenheng bildet brukes, og ikke om det finnes mekanismer som gjør det mulig å omgå bruken i artikler. Commons har ikke artikler overhodet og dermed er det vel ingen mulighet for å bruke denne. — Jeblad 19. jan 2007 kl. 15:52 (CET)

Logisk sett ja, men på den annen side vil rettighetshaverne uansett kunne påberope seg at bildet er lagret og kan aksesseres uavhengig av artikkelen. Om dette vil skje i praksis er vel en annen sak, men sikker kan man ikke være. --Gobiman 19. jan 2007 kl. 16:18 (CET)

Jeg sliter litt med diskusjonen her. Er det ikke slik at Wikipedia strengt tatt ligger utenfor norsk lovgivning helt? Ingen servere er lokalisert her, ei heller noen eiere el.l. Den eneste tilknytning norskspråklig Wikipedia har til Norge er vel bidragsytere som sitter fysisk i Norge / har norsk statsborgerskap. Det blir i andre sammenhenger påpekt av vi er norskspråklig, ikke Norges Wikipedia. Dermed bør vel fair use kunne brukes her like mye som på engelskspråklig Wikipedia? Fysisk sett ligger data lagret samme sted? Jeg vet at jeg har nevnt dette tidligere, så jeg håper folk er tålmodige med min dårlige forståelse for dette temaet. nsaa 19. jan 2007 kl. 01:28 (CET)

Det er fire hovedproblemer slik jeg ser det: 1) Størsteparten av brukerne sitter i Norge, og er dermed underlagt norsk lov (uansett om de er norske borgere eller ikke). Det å gjøre et beskyttet bilde tilgjengelig som er ulovlig, selv om det lagres et annet sted. Dette vil ikke gjelde de som skriver fra USA (og muligens noen andre land), men hvordan skal det skillet håndheves? 2) Norske rettighetshavere vil antagelig ha liten forståelse for bruken av et slikt smutthull. Selv om vi begrenser oss til de som sitter utenfor Norge vil vi få et vanskeligere forhold til organisasjonene som forvalter rettigheter, og det vil med stor sannsynlighet bli vanskeligere å få sluppet gode bilder fra rettighetshavere dersom vi bruker smutthull for å få ut lavoppløselige bilder. 3) Fair use-bestemmelsen misbrukes mye på engelsk Wikipedia; det er mange tilfeller der som er svært problematiske. Reglene er veldig kompliserte og setter mange begrensninger, og det er mange brudd på dem. Jeg er temmelig sikker på at det vil være enda vanskeligere for oss å håndheve det skikkelig, med tanke på at vi ikke har en slik lov her og at regelverket derfor er fremmed for de fleste. 4) Til slutt kommer det prinsipielle spørsmålet om bruk av fair use; mens amerikanere som ønsker å skrive ut en artikkel kan gjøre det med fair use-bilder, vil ikke en nordmann kunne skrive det ut i Norge (da er det ikke lenger lagret i USA). Gjenbruk av artiklene blir dermed mindre attraktivt for mange av våre brukere, noe som ikke stemmer med tanken bak bruken av fri lisens. Cnyborg 19. jan 2007 kl. 01:51 (CET)

I og med at USA har ratifisert Bern-konvensjonen så er jeg veldig usikker på om en amerikaner har anledning til å påberope seg fair use ved bruk av beskyttede verk. — Jeblad 19. jan 2007 kl. 02:19 (CET)

Jeg tror du overdriver betydningen av Bern-konvensjonen. Hovedpoenget med denne konvensjonen var å få landene til å verne utenlandske verk på lik linje med nasjonale. Det finnes riktignok et sett med såkalte minimumskrav til opphavsrettsvernet, men disse kravene er ikke spesielt strenge og skaper neppe problemer i forhold til fair use i tradisjonell betydning. En annen ting er som Cnyborg skriver at fair use i stor grad blir misbrukt på engelsk wikipedia, noe jeg tror er riktig. Men da er det amerikansk rett og ikke Bern-konvensjonen som setter grensene. --Gobiman 19. jan 2007 kl. 03:27 (CET)

Kommentar til to av punktene dine: 2) har vi noe forhold til de norske rettighetshaverne (les TONO og BONO & co)? Mitt inntrykk er at vi blir alldeles ignorert av disse. 3) Jeg har jobbet en god del med opprydding på den engelskspråklige Wikipedia av ulovlig bruk av Fair Use-bilder. Problemet er betydelig, men ikke så stort som det av og til blir gitt inntrykk av i diskusjoner hos oss. Og jeg tror dette vil være mye lettere å håndtere hos oss enn der. Vi er et lite miljø som kommuniserer nokså greit internt. På engelskspråklig Wikipedia er det omtrent null forbindelse mellom periferi og sentrum. All kommunikasjon fra besluttende organer ut til de som skriver artiklene skjer gjennom skriftlige retningslinjer og håndheving av disse. Kunnskapen blant vanlige brukere om Fair Use-bestemmelser grunner seg også hovedsakelig på skriftlige guider og maler, og mange har problemer med å forstå det. Jeg tror ikke eksistensen av Fair Use i deres jus gjør bruken noe lettere enn den vil være for oss som tross alt snakker ganske brukbart sammen. __meco 19. jan 2007 kl. 07:52 (CET)

Etterfølgende er hentet fra Sanfunnshuset, Bruk av beskytta bilder – initiativ til ny politikk. — Jeblad 23. jan 2007 kl. 00:29 (CET)

§ 23 gjev ikkje heimel for å bruke verna bilde i Wikipedia. Regelen er ein tvangslisens som gjev rett til å bruke bilde i kritiske og vitskaplege framstillingar som IKKJE er av allmennopplysande karakter. Det typiske dømet på slik bruk er faglitteratur om eit spesifikt og avgrensa emne. Wikipedia er typisk av allmennopplysande karakter, og fell dermed ikkje inn under tvangslisensen i 1. ledd. 1. ledd, 3. punktum gjeld bruk i lærebøker, og Wikipedia er heller ikkje det. Gundadjupvik 00.18, 22 januar 2007

Omkamp om artikler på Wikipedia i andre fora rediger

Det er en artikkel i Fri Tanke under tittelen Livssynskamp på Wikipedia som er ganske forstemmende lesning. Her går Lars Gule til angrep på Kph og Ctande fordi han mener at hans bidrag behandles urettmessig, og at hans syn blir redigert eller «sensurert» og ikke vinner frem. I artikkelen hevdes det at humanisme er kuppet av «kristen humanister», blant annet Kph ⁽¹⁾ og Ctande ⁽²⁾, og at personer fra Human-etisk forbund blir nektet oppført under Kategori:Norske humanister. Den ene dette gjelder er Levi Fragell som er oppført under Kategori:Human-Etisk Forbund og andre er Kristian Horn som er oppført under Kategori:Norske humanetikere og Kategori:Human-Etisk Forbund. Videre hevdes det at profanhumanisme er nedsettende og gis inntrykk av at den påfølgende diskusjonen og redigeringen av artikkelen skulle være uvanlig og et angrep på den første forfatteren. Gule hevder at kristen-humanisme er et norsk fenomen ⁽³⁾ og at det i dag ikke fungerer for å stoppe «…forsøk på å bruke leksikonet for å ri sine egne kjepphester».

Gule nevner spesielt en anonym bruker som kaller seg ”Kph”. Vedkommende beskriver seg selv som ”kristen humanist” og har vært spesielt ivrig i å definere ”humanisme” som en ren kristen tradisjon. Ser han/hun ikke selv det problematiske i dette? undrer Gule.
I praksis tar de kristne hegemoni over begrepet slik artikkelen står i dag. Og det er ikke rart når hovedforfatteren, Claes Tande, er katolsk prest, poengterer Gule.
– Med andre ord, kristen-humanismen er i dag i stor grad et norsk fenomen, sier Gule.

Det som er mest interessant med artikkelen er ikke det at Gule er uenig med andre bidragsytere, men at debatten fortsetter i andre fora. Dette har vi sett flere eksempler på den siste tiden. Wikipedia blir stadig viktigere for å markedsføre meninger, holdninger, verk, tanker og produkter, noe som gjør at det stadig oftere blir konflikt mellom de som ønsker å fremme disse smalere feltene og de som ønsker å formidle bredere informasjon. — Jeblad 20. jan 2007 kl. 12:24 (CET)

Så godt som alle påstandene som serveres av Gule er feil (se mine kommentarer her og her). Jeg synes også det er interessant å se hvordan folk som ikke får fullt gjennomslag for egen virkelighetsoppfatning forsøker å presse gjennom sitt syn ved å beklage seg utenfor prosjektet. Forøvrig er det riktig at dekningen av sekulær humanisme for tiden er svært rotete, spredt og ikke helt god, men en vesentlig del av ansvaret ligger hos nettopp Gule. Jeg må også legge til at jeg ikke er aktiv innen noe trossamfunn og at jeg ikke har skrevet noe særlig av det som står om humanisme(ne). Kph 20. jan 2007 kl. 19:26 (CET)

"konflikt mellom de som ønsker å fremme disse smalere feltene og de som ønsker å formidle bredere informasjon". En annen måte å si det på er at folk kan ha genuint forskjellig oppfatning av saksforholdet. --Ekko 20. jan 2007 kl. 15:02 (CET)

Jeg synes Gule har flere viktige poeng, og det står for meg som skriver artikler om emner som kan gå på tvers av en del tradisjonelle religiøse syn ganske klart at det er en stor overvekt av mennesker med et sterkt kristent utsyn blant de større bidragsyterne på norsk wikipedia, sett i forhold til befolkningen generelt. For øvrig sier ikke Gule at kristen-humanismen er et norsk fenomen, men at det framstår slik om man sammenligner artiklene Humanism på engelsk wikipedia med Humanisme her til gards. Jeg mener det er veldig bra at Gule tar dette videre i egnede fora. På den måten kan man på sikt kanskje kan få en mer balansert masse av bidragsytere med tanke på livssyn og andre overbevisninger og meninger. -- SLB (diskusjon) 20. jan 2007 kl. 18:30 (CET)

Det er mulig Gule har et poeng, men la oss også skille mellom bart og snørr. Vi skal være forsiktige å dele brukerne våre inn i kristne og andre brukere. Slikt vil være synsing og ikke basert på reell kvantifisering. Jeg har for eksempel skrevet flere artikler om helgener, og en del vil kanskje oppfatte meg som en del av «den kristne overvekten». Den oppfatningen er da ikke riktig ettersom jeg ikke er kristen og er ikke religiøs, og jeg står sannsynligvis nærmere Gules grunnsyn enn andre livsynsretninger. Saken her går på noe annet, tror jeg, om artiklene om humanisme er nøytralt og rimelig skrevet, ikke om bestemte grunnsyn dominerer. --Finn Bjørklid 20. jan 2007 kl. 19:37 (CET)

Finn har sjølsagt et godt poeng. Jeg tror problemet blir forsterka av at f.eks. artikkelen profanhumanisme er uten kilder og full av "noen mener..."-utsagn. Det går altså ikke an å etterprøve det som står der. Dette er et problem på alle wikier og noe man bør ta svært alvorlig, det gjør saklig debatt om innholdet svært vanskelig. --Ekko 20. jan 2007 kl. 20:48 (CET)

Artikkelen er skrevet av Gule, og jeg ba ham om å belegge påstandene med kilder. Dette tok han såpass ille opp at han nå altså har gått til husorganet i HEF. Kph 20. jan 2007 kl. 21:29 (CET)

Jeg har ikke satt meg grundig inn i artikkelen om humanisme, men jeg skjønner godt at Gule reagerer dersom det er slik at det religiøse er mer fremtredende enn det ikke-religiøse. Her burde det være nok å henvise til den engelske artikkelen, som garantert holder et høyere nivå. Er jo rimelig merkelig dersom en katolsk prest skriver en slik artikkel uten å konferere med andre mer nøytrale kilder på hva som ligger i begrepet. Å fjerne Levi Fragell fra kategorien norske humanister nærmer seg dessuten ren vandalisme etter mitt syn. Dersom det er noen som kan kalle seg humanist så må det jo være ham. At han allerede ligger i kategorien "Norske humanetikere" forandrer ikke saken, da betegnelsen "humanist" klart nok favner videre enn humanetiker, særlig internasjonalt. Fragell har tross alt vært leder av Humanist-internasjonalen. Uansett hvilke livssyn Kph måtte ha, tviler jeg på at han har noe saklig grunnlag å anføre mot dette. --Gobiman 20. jan 2007 kl. 20:53 (CET)

Humanisme er langt mer omfattende enn sekulær humanisme, eller profan humanisme om en vil. Humanetikere relaterer til «humanisme» omtrent som pinsevenner eller katolikker relaterer til «kristne». Å hevde at en katolsk prest skulle være hverken mer eller mindre etterettelig enn andre bidragsytere innen dette feltet, og at redigeringer vedkommende gjør skulle være vandalisme er ikke helt skikk og bruk her inne. — Jeblad 20. jan 2007 kl. 21:13 (CET)

I så fall burde underkategorien i hvertfall hett "sekulære humanister", og ikke "humanetikere". Det siste henspiller mer på medlemskap i organisasjonen Human-etisk forbund, og det er helt på det rene at Fragell er kjent for langt mer enn dette. Jeg har ikke sagt at noe er vandalisme, men det nærmer seg vandalisme når man foretar slike endringer uten noen god begrunnelse. Lars Gule er trolig den personen her med best innsikt i akkurat dette, derfor blir det forstemmende at hans synspunkter blir overkjørt på den måten som tydeligvis har skjedd. --Gobiman 20. jan 2007 kl. 21:37 (CET)

Jeg har ingen innvendinger mot at kategorien heter sekulære humanister istedenfor humanetikere. Jeg kjenner ikke til at noen har tatt stilling spesielt til hvordan Fragell skal kategoriseres, men det har blitt reagert på at alle administrativt ansatte i HEF, av typen Kristin Mile m.fl., automatisk skal i samme kategori som de egentlige humanister (Erasmus etc.). Kph 20. jan 2007 kl. 22:21 (CET)

Å kalle den sekulære humanister kan være fornuftig, idet man unngår forbindelsen til organisasjonsnavnet, og favner noen flere. I forhold til Levi Fragell er hans lederskap i International Humanist and Ethical Union slik jeg ser det ikke noe spesielt sterkt argument for å plassere ham i hovedkategorien. IHEU definerer humanisme på en svært snever måte, som er helt i overensstemmelse med den HEF bruker, og på ingen måte inkluderende overfor andre former for humanisme (se http://www.iheu.org/glossary/#term203). Cnyborg 21. jan 2007 kl. 00:29 (CET)

Vi har ikke noen liste over norske humanister og jeg kan si at den påstanden er simpelthen usann. Kph 20. jan 2007 kl. 21:31 (CET)

Du vet utmerket godt hva jeg mente å skrive, å kalle andre løgnere uten grunnlag er i allfall uredelig (men det passer kanskje inn i din hersketeknikk-filosofi). Er rettet opp nå. --Gobiman 20. jan 2007 kl. 21:37 (CET)

Jeg vet ikke hva du mente å skrive, men jeg merker meg at du beskylder brukere som rydder opp i kategorier for vandalisme og videre for hersketeknikk. Den type personangrep tolererer vi ikke på Wikipedia. Kph 20. jan 2007 kl. 22:14 (CET)

Det gikk klart frem av sammenhengen at det var kategorien jeg snakket om, og du behøver ikke prøve å late som du ikke skjønte det. Ellers viser du en imponerende evne til å feiltolke det jeg skriver, gratulerer med det. Jeg har ikke kommet med noen personangrep i større grad enn andre her inne (inkludert deg) som kritiserer Lars Gule for hans meninger. Basert på din innstilling skjønner jeg faktisk Gule veldig godt, det er tydelig at det at noen har en annen mening enn deg ikke er særlig lett for deg å akseptere. --Gobiman 21. jan 2007 kl. 00:49 (CET)

Det er tydelig at konflikten står mellom de som mener å ha monopol på et begrep med bakgrunn i hva en moderne organisasjon mener, og de som tar utgangspunkt i at det er snakk om et begrep med en lang historie og svært bred betydning som brukes i mange tradisjoner og etter beste evne forsøker å opprettholde en balanse i omtalen disse. Ingen har kommet med personangrep på Lars Gule, og jeg kan ikke se at nye personangrep styrker din argumentasjon. Kph 21. jan 2007 kl. 01:06 (CET)

Det er tydelig at du har et innhold av begrepet "personangrep" som er spesialtilpasset dine egne oppfatninger av det andre skriver. Dette er det ikke mulig for meg å forholde meg til. Poenget er at du burde vært mer lydhør for andres meninger i første omgang, da ville ikke denne konlikten ha oppstått. Men her er det vel igjen utelukkende Gule som har skylden regner jeg med. --Gobiman 21. jan 2007 kl. 01:14 (CET)

Jeg anser denne diskusjonen som avsluttet. Kph 21. jan 2007 kl. 01:33 (CET)

For å videreføre mitt innlegg lengre oppe så er alle invitert til å skrive og redigere artikler i Wikipedia, uansett bakgrunn og livssyn, legning og alder, kjønn og yrke. Og ingen er diskvalifisert for hva de er heller. Å være en katolsk prest, som det nevnes overfor, er absolutt ingen diskvalifisering for Wikipedia. Først og fremst bygger man en sosial profil gjennom sitt arbeid her på Wikipedia. Det er ikke noe som hindrer Lars Gule fra å delta og diskutere, hverken her eller andre steder. Kjernen her er saksforholdet, har artikkelen fått en dårlig balanse? Og hvis svaret er ja kan vi diskutere oss fram til en bedring. Men la oss heve oss over hisse karakteriseringer, for da skygger vi for saken enn å sette lys på den. En annen ting, det er lov å være sakelig uenige. Om sak vel og merke. --Finn Bjørklid 20. jan 2007 kl. 22:37 (CET)

Hovedartikkelen kan ikke jeg svare for, men problemet med utspillet i Fri Tanke er at det er intellektuelt uredelig, bygger på halvsannheter eller ikke-sannheter, og sogar på fordommer mot navngitte bidragsytere. F.eks. gjør Gule det til en stor sak at Wikipedia angivelig insisterer på å kalle hans livssyn profanhumanisme. Sannheten er at en anonym bruker har forsøkt å få gjennomslag for dette uten å lyktes, og selv har jeg tilbakestilt brukerens tendensiøse bidrag. Nå virker det som Gule bruker en artikkel han selv har opprettet som ammunisjon mot Wikipedia. Det gjøres også til en stor sak at ikke alle innen HEF er kategorisert slik Gule ønsker. Hvis man gjennomgår Gules bidrag på området finner man mange artikler og redigeringer som argumenterer sterkt for HEFs syn og ofte hopper over resten. Han er også lite villig til å oppgi kilder og mener bare at han har rett fordi han er Lars Gule. Slik ville Gule at alle innen HEF automatisk skulle i kategorien humanister, som ellers hovedsakelig består av en nokså annen gruppe. Dette er først og fremst veldig uhistorisk og lite encyklopedisk og ble derfor tilbakestilt på generelt grunnlag, men Gule har alltid vært velkommen til å delta i en dialog om hvordan man kan løse kategoriseringen av HEF-folk og andre sekulære humanister på en best mulig måte. Kph 20. jan 2007 kl. 22:47 (CET)

Det er lov til å diskutere Wikipedia hvor som helst. Vi er i motsetning til de fleste andre fora og media gjennomsiktige som glass i alle bauger og kanter, og vi stiller oss sådan åpen for hugg. Slik skal det også være. Det er vår styrke, og det er vår svakhet. Jeg har stor respekt for Lars Gules kompetanse og hva han har skrevet. Derimot synes jeg at man helst bør ta debatter der de er. Jeg synes ikke det er spesielt klokt av Gule, som ofte ellers er en klok mann, å ta debatten i et annet forum hvor han selv kan sette premissene, men han har selvsagt all rett til å gjøre det om han så vil. Men det han da kan oppnå er å få rett, få formell rett, men ikke muligheten til endre tingenes tilstand slik at de blir rett (hva nå det er), ettersom han da melder seg ut av debatten der den er, nemlig her på Wikipedia. --Finn Bjørklid 21. jan 2007 kl. 01:14 (CET)

Det er kanskje ikke alle som har skjønt at det er mulig og fordelaktig med dialog og diskusjon for å få gjennom det de mener er rett? Det er nok også med oss, som med mange mange andre "yrker", at når man ser det utenifra så skjønner man ikke helt hvorfor f.eks vi må være så "strenge" med andres bidrag. Jeg vet ikke spesifikt hva som har skjedd, men det blir f.eks lettere for en anonym bruker å skjønne at det er mulig med en dialog der vi som tilbakestiller nevner noe om hvorfor dette er gjort. Ikke alle tilbakestillinger krever dette, men enkelte ganger kan det kanskje være lurt? -- Atluxity 21. jan 2007 kl. 01:13 (CET)

Veldig godt poeng. Hadde endringene vært forklart for Gule hadde man kunne diskutert saken og kommet frem til en løsning. Men det er tydelig at enerådig opptreden er det mange her foretrekker. --Gobiman 21. jan 2007 kl. 01:19 (CET)

Humanismen som strømning oppsto i renessansen som en følge av den gryende vitenskapens erkjennelser og konfrontasjonen med kirkens dogmer. Men selve tankegodset er langt eldre og har ubrutt tradisjon, i alle fall fra det gamle Hellas, gjennom det bysantinske riket. Den ortodokse kirken hadde et langt mer fleksibelt og tolerant syn overfor erkjennelser og erfaringer som ikke stemte med kirkens lære i disse spørsmål. Humanismen dreier seg i hovedsak om troen på mennesket og dets muligheter i motsetning til kristendommens tro på Gud og menneskenes gudsavhengighet. På en slik bakgrunn forståelig at begreper som kristen humanisme oppfattes som en tilsnikelse og vekker strid. --Frode Inge Helland 21. jan 2007 kl. 02:47 (CET)

Saksopplysning: Ved googlesøk på 'profan humanisme' (dvs i to ord) kom det opp en rekke læreplaner, og interessant nok dette: Humanetisk forbunds høringsuttalelse om Forslag til læreplaner for kunnskapsløftet - videregående opplæring. Her argumenterer Gule i november 2005 på HEFs vegne mot to-ords-begrepets bruk i skoleverket, men han synes at 'verdslig humanisme' ville være greit nok. Argumentasjonen er svært lik LGs førsteutgaver av profanhumanisme-artikkelen.

Det hele synes å vise at 1) 'profan humanisme' faktisk har vært i bruk i lengre tid i mange læreplaner på en måte som ikke synes å være nedsettende ment og utdanningsdirektoratet kunne tenke seg anvendt i fremtiden også, og at 2) HEF ikke liker dette. Wikipediaartikkelen hans virker som et grep som skal gi HEFs oppfordring til udanningsdepartementet leksikon-ryggdekning. Litt rart at LG opprettet wikiartikkelen som ett ord, ikke som to. Artikkelen han skrev hadde nok også vunnet på at det fremgikk noe om læreplanene og HEFs politiske arbeid for sitt syn. Ctande 21. jan 2007 kl. 04:36 (CET)

Tittet litt på den aktuelle lenken og ble litt overrasket

Livssynshumanismen

Human-Etisk Forbund vil påpeke betydningen av konsistent begrepsbruk i læreplanen. Noen steder brukes begrepet humanisme, og andre steder livssynshumanisme og profan humanisme. Internasjonalt heter livssynet humanisme. I Norge har Human-Etisk Forbund tatt et viktig steg i retning av å bruke humanisme som livssynsbetegnelse. På landsmøtet i 2005 ble betegnelsen på seremoniene endret fra borgerlige til humanistiske.

I den grad det dreier seg om det livssyn Human-Etisk Forbund er det organiserte uttrykk for i Norge, ber vi om at dette benevnes konsekvent som "humanisme."

Dette er vel kjernen i hele diskusjonen rundt humanismeartiklene og kategoriseringen som er valgt. Navngivingen av livssynet er ikke i samsvar med det de formulerer som riktig tolking. — Jeblad 21. jan 2007 kl. 05:31 (CET)

Fri Tanke har nå en oppfølgingsartikkel, intervju med Ctande: http://www.fritanke.no/NYHETER/_Jeg_har_ingen_kristen_agenda/. Cnyborg 23. jan 2007 kl. 18:11 (CET)

Nyord i artikkelnavn rediger

I slettediskusjoner den siste tiden har det dukket opp ord som ser ut til å være skapt av Wikipedia-artikkelen. Jeg tenker på for eksempel Super-hundreåringer og Profanhumanisme. Bør ikke slike artikler per def. flyttes til et etablert begrep eller slettes? Vi skal ikke skape nyord? Et leksikon skal beskrive kjente ting som skal kunne dokumenteres!? nsaa 21. jan 2007 kl. 22:01 (CET)

Jeg har for få dager lest om et dødsfall i Canada, hvor verdens p.t. eldste var død 109 år og 124 eller 125 dager gammel, og «prent lyg ikkje»! Norge har flere 100+ -åringer, og hva kaller vi dem? Hvis vi skal ha ord for det, håper jeg det blir et norsk, nyord eller ikke.

Ismene har jeg lite til overs for. De flyter ut og over i hverandre til jeg bare tenker på Jan Erik Volds lille dikt om «kurulkture», unnskyld, kulturuke, var det. Der trengs en sanering snarere enn en utvidelse.--Bjørn som tegner 21. jan 2007 kl. 22:33 (CET)

Profanhumanisme gir treff tilbake til 1985 i atekst, men om begrepet har noe særlig fast innhold er en annen sak. (Super-hundreåringer gir bare treff på denne.) Tskoge 22. jan 2007 kl. 01:58 (CET)

To ord, "profan humanisme", gir null treff. "Den profane humanismen" gir ett treff, i Magazinet i fjor.[2] Tskoge 22. jan 2007 kl. 19:26 (CET)

Jeg mener at «super-hundreåring» hører innunder samme kategori som «inner-tier». I enkelte øvelser med bruk av våpen får man jo over 10 poeng om man treffer innenfor «10'eren». Kjetil2006 22. jan 2007 kl. 19:45 (CET)

Skiva som brukes på en skytebane har sirkler for hver helverdi inntil 10'eren. Der er det to ringer for halvverdier, en ytre som markerer yttertier og en indre som markerer innertier. — Jeblad 23. jan 2007 kl. 15:42 (CET)

Sletting og fjerning av ubehagelig informasjon rediger

Jeg funderer litt på hvorfor en artikkel som Trippeldrapet i Vestfold blir slettet, mens en artikkel som Linda Henriksen ser ut til å bli beholdt. Begge deler er engangshendelser der personene omtalt ellers ikke ville ha vakt medieoppmerksomhet og antagelig ikke er notable (førstnevnte har dog egne samlesider i både VG og Dagbladet ...). Er det slik at man med trusler [3] får gjennomslag (ingen tør si behold)? Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å si slett (Se og Hør-stoff, særlig navngivningen), men etter dette innspillet lot jeg være. Her burde vi nesten av prinsipp ventet med å slette (7 dagersperioden) for å statuere at vi ikke lar oss diktere og lar oss utsettes for trusler som dette. Jeg føler nesten at vi mister litt «cred». Noen som har synspunkter rundt dette? nsaa 22. jan 2007 kl. 14:18 (CET)

Trusler er helt uakseptabelt på Wikipedia og fører til umiddelbar utestengelse (les gjerne en:Wikipedia:No legal threats). Jeg har ikke lest artikkelen så grundig, men den kunne kanskje skrives noe om. Saken i seg selv kan godt omtales, gitt medieoppmerksomheten den har fått. At personer som hevder å være pårørerende forsøker å presse oss til ikke å skrive om saken kunne nok bare skjedd på Wikipedia. Kph 22. jan 2007 kl. 14:25 (CET)

Jeg valgte hurtigsletting fremfor sletting fordi det etter kort tid var fem stemmer for å slette, og ingen for å beholde artikkelen (fra etablerte bidragsytere). Det var også tydelig at artikkelen påførte noen enkeltmennesker mye stress, og jeg valgte derfor en hurtig sletting fremfor en "sen" sletting av rent "sentimentale" grunner, og fordi saken i mitt syn lå nært nok en "snøball-sak" til at hurtigsletting kunne forsvares. At et menneske i sorg brukte sterke ord har lite med denne avgjørelsen å gjøre. Prinsippdiskusjonen om legale trusler er interessant, og jeg tror vi kan diskutere prinsippene videre uten å behøve å fokusere på denne enkeltsaken. - Soulkeeper 22. jan 2007 kl. 14:46 (CET)

All ære til Soulkeeper for å ha håndtert en vanskelig sak på en fleksibel måte. Vi skal ikke bruke mot sorgbaserte menneskers heftige trussler (som forøvrig ble trukket tilbake rett etter), men jeg ser at vi burde ha laget vår egen side om hvordan vi oppfatter og håndtere jurdiske trusler. Mange er av den overbevisning at alt kan avgjøres i rettsal bare man mener sterkt nok om en sak, men det er ikke tilfelle. Vi har flere juridisk kompetente brukere og det hadde vært bra om en av disse kunne lage en norsk side slik at den juridiske sjargongen også ble riktig tilpasset. Kanskje noen råd hva mennesker som føler at Wikipedia har "forbrutt seg" kan gjøre. Foruten slå klart fast at det finnes ikke egne og mer restriktive regler for Wikipedia som gjør at vi ikke kan omtale noe som ellers blir omtalt i f.eks. Aftenposten eller på Dagsrevyen. --Finn Bjørklid 22. jan 2007 kl. 15:22 (CET)

Enig med Finn i at Soulkeeper gjorde en god jobb. Som Finn sier er det ikke andre regler for oss enn for Aftenposten eller Dagsrevyen, men det er noen ting vi må være klar over:

Nyhetsmedia er, selv om man kan søke frem ting i arkiv, mer flyktige enn Wikipedia og oppslag der får derfor en noe annen karakter.
Nyhetsmedia jobber etter Vær varsom-plakaten; selv om en del av oss også skjeler til den er ikke det gjennomført, og da må vi også være forsiktige med behandle såpass ferske nyhetssaker hvor det kan være spesielle hensyn som bør tas. At vi skriver om store hendelser som en krig er en ting, men saker som trippeldrapet blir veldig personfokusert og gjelder en liten gruppe mennesker.

Jeg håper vi kan ta med oss dette videre og vise stor forsiktighet i omtale av aktuelle saker som gjelder enkeltpersoner, spesielt når det er personer som ellers ikke er i offentlighetens søkelys og dermed har et spesielt behov for å skjermes mot for mye oppmerksomhet. Cnyborg 22. jan 2007 kl. 16:29 (CET)

Hei Føler jeg må forsvare litt hvorfor vi reagerer veldig sterkt på dette her. Først og fremst var mitt utbrudd slett ikke ment som en trussel. Saken er nemlig den at få timer etter hendelsen ble det - av pressekontakten på sykeshuset i vestfold - og i samråd med vi som er pårørende - bestemt at det skulle legges lokk på saken. Media frotset villt og hemningsløst. Tatt i den betrakning den enorme traume det er å være oppe i en slik situasjon, se døden i øynene og være vitne til at en person som man har delt gleder og sorger blir drept foran øynene på en så synes jeg ærlig talt ikke det hører hjemme at presse og media generelt prøver å "lage" en historie. Derfor reagerte vi også meget sterkt på at Wikipedia presenterte denne saken som en 2. og 3.-ledd uten å ha kvalitetssikret opplysningene med de som faktisk var der. Årsaken til at jeg nevnte bistandsadvokaten i et innlegg var rett og slett fordi vedkommende ivaretar våre interesser i denne saken. Det virket ikke som om det var vilje til å fjerne artikkelen, og da hadde vi ikke så mange andre muligheter å gå fram på. Jeg beklager dersom dere har oppfattet meg feil, men jeg tror og håper på forståelse. Wikipedia er et fantastisk verktøy, men husk at det ikke er en nettavis. Dersom min brukerprofil her på Wikipedia blir stenkt, aksepteres det. Men i så fall bør dere administratorer og moderatorer gå i tenkeboksen litt. Fritt tilgjengelig ja - men til hvilken pris. Kjell Inge Sandvik (kjelle392)

Jeg støtter ikke Soulkeepers sletting og mener artikkelen bør tilbakestilles. Det holder med å Google «trippeldrapet i Vestfold» så får man tilgang til f.eks Aftenpostens samleside om drapet; med en rekke artikler. Det er urealistisk å tro at man kan fjerne referanser til dette fra internett, noe mitt søk viser. Når noen først har skrevet en artikkel så får den stå (jeg ville ikke selv skrevet om det), men den bør selvfølgelig være så nøytral som mulig. Ulf Larsen 22. jan 2007 kl. 16:34 (CET)

Jeg ville også slettet. jeg synes ikke at wikipedias mandat og rolle som leksikon kunne forsvare det detaljnivået den aktuelle artikkelen hadde. Men det som er prinsippielt viktig her er jo at wikipedias struktur (som er meget gunstig for å skape stoff) må oppleves som ubehagelig og litt uhåndterlig av de berørte/pårørende når det er ønskelig eller nødvendig å fjerne stoff. Jeg synes Soulkeeper (levde opp til "navnet sitt", og) håndterte dette på en fin og ryddig, og etterhvert omtenksom måte. Og omtenksomhet bør i enkelte slike saker være en ledetråd. --MHaugen 22. jan 2007 kl. 16:42 (CET)

Har sett på artikkelen og sett på Aftenpostens dekning av den. Vår artikkel skriver ikke noe mer enn det som står i Aftenposten, så noe «Se og Hør» journalistikk er det ikke dekning for. At vi som leksikon er i en annen kategori er en annen sak, men vi har vitterlig drapssaker. Så hvor er da våre grenser? Blir det at saken skal «modne» (ikke skrive om saker før f.eks fem år etter), eller tilsvarende som «mann med yrke» (holder ikke å være gitarist, man må også ha en viss omtale)? For meg ser det ut som det kriteriet som er holdbart og enkelt er modning, men jeg er skeptisk. Hvis saken uansett er verdt å omtale, hvorfor ikke gjøre det med en gang? Familie og venner blir neppe påført mer lidelse ved at vi i vårt tørre format skriver om det. Og lager vi en slik grense så mener jeg vi avgrenser oss fra å skrive om viktige begivenheter. Hva med pågående kriger og naturkatastroper. For alle de som mistet noen under Tsunamien så er det vel like ille å lese om det her - eller? For å avslutte, jeg mener artikkelen er innenfor det vi bør ha artikler om (at jeg ikke hadde skrevet om det selv er en annen sak), men den må gjerne omskrives, kortes ned og anonymiseres. Ulf Larsen 22. jan 2007 kl. 17:02 (CET)

13. januar 1982 ble Ola Nordmann truffet av et snøras fra taket utenfor Kirkeveien 22, og omkom på stedet. Huseieren ble tiltalt for uaktsomt drap, men ble frifunnet. Sånn kunne en omtalen om et dødsfall som inntraff i Oslo for 25 år siden vært. Det var sikkert oppslag i avisene dengang, men fremstår noen (ganske få) år etter som meningsløs informasjon. Hadde det vært en person kjent for allmenheten hadde det muligens vært på sin plass å nevne det i én setning, men som den angjeldende omtale er, er den temmelig meningsløs - og potensielt belastende for de etterlatte. --Lipothymia 23. jan 2007 kl. 00:04 (CET)

For det første, når en person som opplever en slik sak tett på går litt av hengslene i en kommentar over en artikkel så tror jeg alle skjønner at dette ikke er noen god grunn for blokkering. Hvis så skulle skje så er det for å unngå handlinger som eventuelt blir gjort i affekt, ikke for å gjennomføre lengre blokkeringer.

Dernest er det problemene med å slette artikler som beskriver historiske hendelser. Uansett hvordan en snur og vender på det så er dette en hendelse som vil være betydelig både lokalt og nasjonalt. Jeg har tidligere slettet artikler i andre arkiver, også artikler som har vært på trykk, og har i disse tilfellene reist spørsmål om dette ikke er historieomskriving. Selv er jeg veldig betenkt over å slette artikler som omtaler slike hendelser, men jeg er ikke i samme grad betenkt når det gjelder å slette bidrag i artiklene som ikke holder mål. Konkret betyr dette at en artikkel med omtale av trippeldrapet er akseptabelt, men beskrivelse av årsaksforhold og handlingsforløp må vente til rettsmedisinere og politi er ferdig med sine granskinger og disse er tilgjengelig som referanse. Vi beskriver ikke slikt uten meget gode kilder. Her refererer vi ikke hva en nettavis sier, her må vi referere de faktiske dokumentene. 82.199.0.130 22. jan 2007 kl. 17:07 (CET)

I forhold til blokkeringen har brukeren nå sagt fra på epost at han vil kontakte bistandsadvokaten uansett fordi han ble blokkert. Jeg mente først at dette var en blokkering som kunne åpnes etter noen dager fordi ting antagelig hadde skjedd i affekt, men etter den meldingen synes det klart at han ønsker å forsøke å ta rettslige skritt mot Wikipedia selv om vi slettet artikkelen, og at han ikke ønsker å diskutere innenfor konsensusprinsippet som gjelder her men i stedet trekker inn rettslige trusler for å få sin vilje gjennom. Dersom det blir gjort forsøk på rettslig oppfølging er det selvsagt meningsløst; det er ingen rettighet å ha en åpen brukerkonto på Wikipedia, og Wikipedia har samme trykkefrihet som pressen i forhold til hvilke artikler som skal være her, noe jeg regner med at advokaten vil informere ham om. Cnyborg 22. jan 2007 kl. 23:13 (CET)

Uavhengig av brukerens reaksjon er Cnyborgs avklaring lengre oppe noe forholde seg til. Artikkelen nevnte ikke mer enn hva Aftenposten har gjort og som sådan har vi selvsagt lov til å publisere det. Men, som leksikon bør vi etter min mening ikke å gå kliniske detaljer i kriminalsaker så sant ikke det er stor almengyldig eller historisk interesse for dem. Det er naturlig at vi har ulik meninger om dette, men vi har hatt flere avstemninger om lignende saker hvor vi har delt oss på midten i pro et contra, hvilket viser at det er vanskelige saker å avgjøre. --Finn Bjørklid 22. jan 2007 kl. 23:50 (CET)

I artikkelen om personen som ble rammet av takraset i Trondheimsveien, fremkommer ingen negative opplysninger om avdøde, allikevel kan det oppfattes som en belastning for etterlatte å bli omtalt offentlig. Avisene har sin agenda, hvor blant annet personifisering av ofre osv. øker salgstallene. Vi har ikke det hengende over oss, og jeg mener ikke vi bør påskynde denne utviklingen i norsk offentlighet. Jeg kan heller ikke se hvilken leksikalsk verdi angjeldende artikkel har - og det har ikke fremkommet opplysninger i ordskiftet som har kunnet underbygge dette. Til sist - avisenes omtale av en gitt sak er ikke ubetinget etterrettelig, og omtale av personer som er blitt rammet på denne måten bør være nøye kvalitetssikret før det publiseres. --Lipothymia 22. jan 2007 kl. 23:57 (CET)

Dette er jeg helt enig i. Vi skal og må ha et lengre perspektiv enn dagsavisene. Hvis noen ønsker lage dagsavisreportasjer bør de bidra i Wikinytt med disse. Her skal vi ha et perspektiv på at artiklene helst bør ha interesse om 20, 50 og 100 år. Haros 23. jan 2007 kl. 00:21 (CET)

Hvis brukeren ønsker å kontakte en advokat så tror jeg det bare er en fordel. Da får vi avklart dette en gang for alle, slik at vi slipper mer av den her typen problemer. Fra tidligere kjenner jeg til at det er svært vanlig at aviser stadig trues med rettslige skritt for å få fjernet søkbart materiale fra tidligere år. Dette tror jeg vil bli en gjenganger også i Wikipedia, spesielt om vi i stadig større grad skriver resymeer over dagens hendelser. En stubb om en filleting kan en tid senere bli et stort problem. Flere brukere husker sikkert diskusjonen rundt studenten som la inn en artikkel om at han var den som fant opp kondomer, for deretter å måtte spørre om å få alle referanser slettet et snaut år senere. — Jeblad 23. jan 2007 kl. 00:19 (CET)

Enig med Haros, men jeg vil også presisere at jeg enig i mye av det som Ulf skriver. Vil skal ikke tillate oss selvsensur, kanskje den verste alle former for sensur, men det er måten vi presenterer kriminalsaker vi bør ha et oppmerksomt øye for, men jeg ser i Ulfs innlegg over at det er han heller ikke uenig i. For et halvt år siden var det en artikkel hvor en ubetydelig person i en kriminalsak fikk egen artikkel. Jeg mente i slettediskusjonen at vedkommende ikke trengte egen «minneplakat» på Wikipedia, men jeg var ikke imot at selve kriminalsaken hadde en omtale. Forøvrig ble jeg stemt ned i slettediskusjonen, selv om den var delt stort sett på midten. I og med at dagsaktuelle kriminalsaker er betente bør vi være ekstra forsiktige ved omtale av navn. Det betyr ikke at vi ikke skal kunne skrive om selve saken. --Finn Bjørklid 23. jan 2007 kl. 00:32 (CET)

Enig med Haros er jeg ikke. Om vi i praksis legger oss på det kravet så bør en mengde av artiklene her slettes. Når det gjelder Lipothymias bekymring for pårørende; greit nok - men hva med Tsunamien, diverse flyulykker, togkrasj osv. Det vil man og kunne lese om her, og det er minst like opprivende. Det er heller ikke slik at vi ikke skriver om kriminalsaker - vi har en mengde, og hvorvidt det har leksikalsk interesse å skrive om dette (og en rekke andre saker vi skriver om) - vet vi kanskje ikke før om 50 år. Så hva blir konklusjonen, at vi kun skriver om hendelser før 1957?

Jeg skrev ikke noe i den artikkelen, fordi jeg ikke skriver slike artikler; mitt engasjement er av prinsipiell karakter. Argumentene over mot å ha en slik artikkel er ikke overbevisende og ikke avklarende mht hvor vi setter en grense. Jeg mener fremdeles at artikkelen bør taes inn igjen men omskrives. For ordens skyld, så kommer jeg hverken til å tilbakestille den eller omskrive den, fordi jeg selv ikke har noen interesse av slike artikler, men jeg mener det var prinsipielt feil å slette den. Ulf Larsen 23. jan 2007 kl. 07:25 (CET)

Stiller meg bak Ulfs betrakninger her. nsaa 23. jan 2007 kl. 22:49 (CET)

Jeg er ikke noe imot at vi har en artikkel om saken, men det var innholdet jeg reagerte på når jeg leste den slettede versjonen. Den var langt mer detaljert enn hva noen kan forsvare å være encyclopedisk, og langt ifra noe resymee. Samtidig syntes jeg fra mitt ståsted at brukeren som reagerte på dette tok det opp på feil måte, og jeg tror han kunne ha fått gjennomslag ved å bruke andre metoder. -- Atluxity 23. jan 2007 kl. 22:41 (CET)

Ukens dugnad: Henrik Ibsen rediger

Ukens dugnad er nå satt til Henrik Ibsen. --Lipothymia 23. jan 2007 kl. 00:07 (CET)

Jeg har sett at endel tidligere dugnader ikke har ført til nevneverdige forbedringer. Kanskje bør dugnaden vare i to uker? Kph 23. jan 2007 kl. 00:09 (CET)

Høres OK ut. Nåværende tema er forhåpentligvis spisbart for flere enn de foregående to (industri og Malaysia). Det er lov å byde inn på forslag for fremtidige emner. --Lipothymia 23. jan 2007 kl. 00:59 (CET)

Jeg synes ukens dugnad bør vare helt til artikkelen blir bedre eller maks 3 uker. Marc u s 23. jan 2007 kl. 16:45 (CET)

For øvrig synes jeg Henrik Ibsen-artikkelen er lang nok allerede. Marc u s 23. jan 2007 kl. 16:47 (CET)

Om lengden er stor nok så kan innholdet fortsatt forbedres. Biografien er to skjermer lang, det er kanskje tilstrekkelig (har ikke lest gjennom), men mer kan skrives om forfatterskapet. Mye av det som står om skuespillene er kun handlingsreferat, og det har liten verdi i artikkelen om Henrik Ibsen. Det hører heller hjemme i verkenes egen artikkel. Det som står om verkene i Ibsen-artikkelen bør omtale det litterære, og fortrinnsvis knytte det hele sammen til en litterær biografi. Zerblatt 23. jan 2007 kl. 23:32 (CET)

Hvorfor er humanisme-artikkelen låst? rediger

Jeg antar at det var en grunn til at humanismeartikkelen ble låst, for å forebygge trolling og vandalisme ved et preemptive strike. Men er det så lurt, akkurat nå? Den har aldri vært det før, og akkurat nå er det litt om gjøre å unngå at folk som "stikker innom" etter å ha lest HEFs organ ikke får næring for konspirasjonsteorien om kristenmafiaen som vil margstjele dem for identiteten deres. Ctande 23. jan 2007 kl. 04:44 (CET)

Det var en anonym bruker som flere ganger la inn «Det skal understrekes at en av grunntankene i humanismen er at det ikke finnes noen gud» i avsnittet om nyere kristen humanisme. Artikkelen er bare beskyttet mot uregistrerte brukere. Hvis du føler beskyttelsen ikke er nødvendig kan du avbeskytte den. Kph 23. jan 2007 kl. 05:22 (CET)

Jeg vil legge til at beskyttelsesmerket ikke bør brukes på sider som bare er beskyttet mot uregistrerte. Kph 23. jan 2007 kl. 05:24 (CET)

My bad. Kanskje vi skulle laget til et eget beskyttelsesmerke for artikler som er beskyttet mot anonyme redigeringer? - Soulkeeper 23. jan 2007 kl. 09:52 (CET)

Vi har det alt. Mal:Beskyttet2. Jon Harald Søby 23. jan 2007 kl. 10:20 (CET)

Kunstlenker rediger

I det siste er det blitt lagt inn lenke til et bestemt nettsted i en rekke artikler.Virtual Fine Art Galleries Lenken er relevant og viser til antakeligvis scannet billedmateriale i et galleri som er under oppbygging. Det blir også lenket til wikipedia artikler i tilknytning til bildene. I og med at dette forekommer på en rekke artikler og fordi dette umulig kan være bilder tatt av opphavsmannen vil jeg gjerne ha synspunkter på om dett er en lenke vi skal beholde. I dag er der kommet et par slike lenker:http://www.halter.net/gallery/matisse.html http://www.halter.net/gallery/monet.html http://www.halter.net/gallery/picasso.html --Nina 23. jan 2007 kl. 11:25 (CET)

Et raskt blikk synes å vise at de fremstilte bildene er av kunstnere som vel er fritt vilt etter 50-årsgrensen.(Jeg slo ikke opp, og har ikke årstallene i hodet.) Hvis man går videre, er der lenker til gallerier som prøver å selge eller auksjonere bilder, bl.a. av Salvador Dali, som ikke er GNU på mange år enda. Men der er mange steder i WP at der finnes lenker som fører til bilder med ufri opphavsrett - for ikke å snakke om resten av nettet (prøv kunstauksjonsfirmaer). Jeg synes måten er ok, men ser at det bør reflekteres rundt slike ting, og presiseres at ikke alle mulige eksterne lenker er like bra å ha. Ett alternativ er å beholde lenkene til kunstnere som døde for mere enn 70(?) år siden, og så sette en notis på diskusjonssiden om at lenker til disse kunstnerne først er lovlige i Norge etter en bestemt dato. Bildene kan selvsagt ikke legges over hit, men de vises i andre nettsteder, som selv må stå for rettighetene eller mangelen på.

Ellers ser jeg at kamerafabrikantene nå er i ferd med å lage virkelig lysfølsomme billedbrikker, så det blir vel ikke så lenge til vi får bedre bilder fra diverse kunstmuseer.--Bjørn som tegner 23. jan 2007 kl. 12:38 (CET)

Jeg tenkte mer på om dette er spamming. Om bilder er frie eller om galleriet kan ha en eller annen avtale som gir dem rett til å bruke bilder er det ikke tatt stilling til og vi kan ikke ha ansvar for et eksternt nettsted. --Nina 23. jan 2007 kl. 12:52 (CET)

Jeg vil si illustrasjoner er forholdsvis vesentlig for kunst-artikler. Der vi ikke kan vise dem selv bør vi forsøke å lenke til de beste ressursene finnes på nettet. Jeg synes ikke det i utgangspunktet er et problem hvis en seriøs nettside blir lenket til fra mange ulike artikler. Hvor mange og hvilke lenker som legges inn bør være en vurderingssak for hver enkelt artikkel Fornadan prat 23. jan 2007 kl. 13:22 (CET)

På meg virker dette som spam. I artikkelen om Picasso er det en rekke andre lenker, så bilder bør ikke være noe problem, og det virker som en kommersiell site med reklame fra Google. Så jeg har tilbakestilt redigeringen på Picasso. Når det er en slik konsekvent kommersiell utnyttelse av oss er det «nuke on sight» som gjelder. Ulf Larsen 23. jan 2007 kl. 13:58 (CET)

Dette er relevante lenker så det er nok ikke fullt så enkelt. Skulle vi bruke resonementet til Ulf ville vi måtte fjerne alle lenker til nettavser og lignende. Spørsmålet er nok heller hva slags nettsteder vi ønsker å lenke til for å vise kunst, og om vi skal akseptere lenking til salgssteder elelr om vi skal prøve å gå for lenker til ordinære gallerier og kunstnernes egne sites. — Jeblad 23. jan 2007 kl. 15:36 (CET)

Hvorfor er det relevante lenker? Det var allerede billedlenker på de artiklene, trengte de fler? Hvorfor har vedkommende uregistrerte brukere engasjert seg med å raskt legge inn lenker på tre artikler? For å høyne kvaliteten på artikkelen - eller få mer penger i sin egen kasse? Jeg er selvfølgelig ikke mot lenking til nettaviser eller kommersielle nettsteder med relevant informasjon. Det er imidlertid to helt forskjellige saker om du John Erling legger inn lenker til f.eks Nettavisen i en artikkel fordi du som langvarig og rimelig uavhengig frivillig deltaker på wikipedia mener at akkurat den lenken tilfører artikkelen noe - eller om redaksjonen i Nettavisen setter seg ned og kobler artikler vi har med lenker med stoff de har om det. Det er det siste som har skjedd her, det er et klart forsøk på å utnytte oss i kommersiell hensikt, og derfor bør det fjernes umiddelbart. Ulf Larsen 23. jan 2007 kl. 16:33 (CET)

Hvem som legger inn lenkene er uinteressant, det er kvaliteten på lenkene som må vurderes. Slike lenker er kastet ut tidligere når de har pekt til lenkefarmer, men i det her tilfellet peker de til bilder av de aktuelle kunstnerne. Satt på spissen bør en heller vurdere kvaliteten på billedmaterialet i forhold til de eksisterende lenkene, ennå vurdere hvem som har lagt inn lenkene. En bør også vurdere hvorvidt lenking til gallerier utarter, da enkelte eldre kunstnere finnes i en sann overflod på nettet. Det vi mangler er gode lenker til nyere kunstnere, ikke en serie identiske lenker til malere på 1800-tallet. — Jeblad 23. jan 2007 kl. 16:48 (CET)

Hva så med en blogg? Jeg hadde en diskusjon med en bruker som hadde fjernet et par lenker fra en artikkel for en tid tilbake en av dem var denne: *http ://oseculoprodigioso.blogspot.com/2007/01/warhol-andy-arte-pop.html The Prodigious Century, så kan vi bruke slike galleri? Prinsippielt kan jeg ikke se noen forskjell. --Nina 23. jan 2007 kl. 17:08 (CET)

En blogg er problematisk da en ofte ikke har kontroll på hva en lenker til i slike. Når det er sagt så er det et generelt problem at url'er ikke er statiske til artikelr i enkelte publiseringsmotorer. Dermed vet vi ikke om vi lenker til samme artikkel noen måneder senere. — Jeblad 23. jan 2007 kl. 17:34 (CET)

Oversettelse av tittel Circum-Baikal railway rediger

Jeg holder på å skrive en liten artikkel om et delvis nedlagt sidespor til Den transsibirske jernbanen. Artikkelen blir enkel og ganske kort, som det meste annet jeg skriver her. Men det jeg lurer på, er hva som passer som tittel på artikkelen. På den nettsiden jeg bruker som hovedkilde, http://kbzd.irk.ru/Eng/index.htm, kalles sporet på engelsk Circum-Baikal railway. Jeg vet ikke om navnet har blitt oversatt til norsk av noen andre før, så muligens må det nykomponeres. Har dere noen synspunkter på hva som vil passe best? I den uferdige artikkelen som jeg ikke har lastet opp her ennå har jeg prøvd meg med Circum-Baikal-linjen. Virker det akseptabelt? Eller muligens Circum-Bajkal-linjen, siden jeg ser at navnet på innsjøen skrives Bajkalsjøen på norsk. --Blue Elf 23. jan 2007 kl. 14:14 (CET)

Navnet på linja er på russisk «Кругобайкалки» eller «Krugo-Baikalsky» som betyr «rundt bajkal» ifølge det jeg kunne finne via Google.. :) Se her og her for litt mer info om denne jernbanelinja. --Stigmj 23. jan 2007 kl. 14:32 (CET)

Jeg lurer på om «banen» er et bedre ord enn «linjen» i en slik oversettelse, ettersom det er det ordet vi bruker om andre jernbanestrekninger. Linjen brukes mer om t-bane, buss og slikt. Cnyborg 23. jan 2007 kl. 16:25 (CET)

Bane er ikke bare bedre, men ut fra språkbruk det rette til alt som styrer en bevegelse fra punkt A til B. Eneste unntak jeg husker er «banesår», mens kulebane og sykkelbane følger definisjonen. Hvis banen går rundt hele sjøen, er den en rundt-baikalbane, ellers kan du jo bare kalle den Baikalbanen eller Baikalsporsløyfa.--Bjørn som tegner 23. jan 2007 kl. 23:26 (CET)

Jeg har opprettet artikkelen under navnet Circum-Baikal-banen. Kanskje Baikalbanen eller Baikalsporsløyfa er bedre navn, men jeg er usikker. Skift gjerne navn på artikkelen om noen synes at det navnet jeg har valgt høres helt feil ut. --Blue Elf 24. jan 2007 kl. 16:07 (CET)

Alexa rediger

Vi ligger nå og tipper på 10. plass på Alexas ranking. [4] — Jeblad 24. jan 2007 kl. 07:31 (CET)

Jøss, jeg husker da vi nettopp var kommet inn på topp 100. Kph 24. jan 2007 kl. 07:37 (CET)

Vi er på tolvte da. Så. Marc u s 24. jan 2007 kl. 15:15 (CET)

Hjelp til Karl Marx rediger

Jeg ber om hjelp på denne måten. Karl Marx' har «rund» dødsdag i mars. Jeg har oppgradert artikkelen, og ser gjerne at den blir ukens artikkel i mars. Det blir jo etter 100K, og fint med et sentralt og aktuelt (rundt år) emne som har litt format. Men problemet er at jeg er blitt «blind» for evt mangler og skjevheter etter alt arbeidet. Kunne noen gå gjennom artikkelen? Ctande 24. jan 2007 kl. 12:41 (CET)

Jeg hadde første vask av denne artikkelen i fjor en gang, og registrert siden at Ctande har drevet nyskrivning og kvalitetsheving av den. Resultatet ser imponerende ut. All ære til Ctande for arbeidet. --Finn Bjørklid 24. jan 2007 kl. 12:47 (CET)

Åj. Hvorfor var ikke artikkelen så bra da jeg hadde om Karl Marx på skolen? :p Jeg synes ikke den bør bli ukens dugnad. Den er bra allerede. Den passer bedre til et samarbeid. Marc u s 24. jan 2007 kl. 15:10 (CET)

Ctande ber nok om en ekstra titt og korrektur. Det skal han få. --Finn Bjørklid 24. jan 2007 kl. 15:37 (CET)

Wikipedia har bra nettsider rediger

Jeg var på en videregående skole i går, og vi satt på nettet for å finne internettsider som tilfredsstilte forskjellige kriterier. Noen av kriteriene:

Ca 20 % navigering og 80 % innhold (uten reklame)
Når man klikker på logoen, så skal man komme til hovedsiden
Ikke sidescrolling
De blå lenkene skal skifte farge når man har klikket på dem
Innhold/navigering skal dekke hele siden.

Vi som var der letet etter sider som tilfredsstilte alle disse kravene. Og hvem vant? Det var Wikipedia. Læreren som hadde litt peiling på dette sa at det var en veldig bra side. Så det var jo bra! Kjetil 24. jan 2007 kl. 13:17 (CET)

Og ikke bare én bra side, men snart 100 000 (stort sett) bra sider. --Finn Bjørklid 24. jan 2007 kl. 15:39 (CET)

Ny kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas rediger

Kan noen hjelpe til med å få opp standarden på artikkelen om vår nye kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas? nsaa 24. jan 2007 kl. 14:13 (CET)

Vandalisme rediger

Jeg slettet nettopp en liten "tag" på Mahatma Gandhi-artikkelen, IP-adresse 88.88.190.192. Ikke noe stort altså, men jeg lurer bare på om det er noe annet registrert på denne adressen? Er det en skole, eller noe? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Alexanderkg (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Det er første redigering fra adressen, og det er en dynamisk IP-adresse for Telenorkunder [5]. Cnyborg 24. jan 2007 kl. 16:16 (CET)

Vanskeligheten med å komme i dialog rediger

Tinget skal ikke belastes med småting. Kanskje er dette en viktig sak, men jeg prøvde i utgangspunktet å finne ut av den ved å spørre den administratoren (Jóna Þórunn) som hadde tilbakestilt meg om hvorfor det skjedde. Jeg ble avspist med et «sånn er det bare»-svar, og gjentatt etterlysning av en begrunnelse har bare medført av Ulf Larsen istedenfor ber meg om å ta opp saken på Tinget stedenfor å «plage en av våre beste admin!». Sånn sett er ingenting nytt hva angår maktarrogansen hos dem som opplever å forvalte moderasjon og fornuft her i vårt lille nettsamfunn. Saken gjengis under. __meco 24. jan 2007 kl. 17:14 (CET)

Maktarroganse er slik Meco ser det. Slik jeg ser det er det et brudd på en helt klar regel, som alle andre en Meco har fått med seg (etter mer enn ett år på wikipedia). Og når han da av en admin får beskjed om at det er slik, så tar han ikke den meldingen, men begynner å krangle på det og truer med å tilbakestille. Det er da jeg ber han slutte å plage en flittig admin - og om han må diskutere det så får han heller plage oss på Tinget, hvilket han selvfølgelig gjør. Slik jeg ser det faller dette ellers inn i et mønster med Meco; stiller spørsmål ved selv de mest opplagte regler, og når han får et svar så er ikke det nok. Slikt kaller jeg trolling. Ulf Larsen 24. jan 2007 kl. 17:53 (CET)

Jeg ville muligens også oppfattet det korte og noe kategoriske svaret på den første henvendelsen sammen med kommentaren til Ulf som noe arrogant. Jeg reagerer spesielt på den tilsynelatende (regner jeg med) opphøyelsen av administratorer over andre brukere. Jeg erfor øvrig enig i prinsippet her, at flere enn én interwikilenke til hvert språk kan virke forvirrende og at slike problemer bør løses på andre måter, som for eksempel den endringen Nina gjorde på fr:Père Noël. -- SLB (diskusjon) 24. jan 2007 kl. 19:34 (CET)

Det må kunne gå an å gi en kort begrunnelse når noen ber om det. Ved slik atferd som her forsterker man bare inntrykket av at man hever seg over andres meninger, og slik bør det ikke være. At det oppfattes som maktarroganse er ikke veldig merkelig. --Gobiman 24. jan 2007 kl. 19:56 (CET)

Han fikk en adekvat begrunnelse. Vi har ikke flere iw-lenker til samme språk og slik er det. Kph 24. jan 2007 kl. 19:59 (CET)

Han fikk en beskjed om at slik er det, som du også gjentar her. Det er en stadfestelse uten begrunnelse, og som Gobiman sier er det ikke rart det oppfattes som maktarroganse selv om det helt sikkert ikke er ment som det. -- SLB (diskusjon) 24. jan 2007 kl. 20:29 (CET)

Hvis det er «slik det er» antar jeg at dette står nedfelt i Wikipedias retningslinjer, og i så fall hadde det ikke krevd mye energi å vise til disse. Er dette ikke tilfelle, er jo en slik uttalelse et rent postulat, som forsterker inntrykket av maktarrogante administratorer. Hvis dette er en «adekvat begrunnelse» er jeg veldig interessert i å vite hva du legger i begrepet «adekvat». --Gobiman 24. jan 2007 kl. 20:48 (CET)

En sak er at det er regler som er vedtatt tidligere og man kan ikke nødvendigvis diskutere alle regler for hver ny deltaker i prosjektet, altså «er det slik det er». Samtidig vil jeg våge å påstå at av de ulike regler vi har her så er denne intuitiv; man kan bare ha interwikilenke til en artikkel på hvert språk. Om det så er nære artikler på samme så vil det da kunne finnes under «Se også» eller tilsvarende overskrifter. At Jóna Þórunn ikke fant det verdt å svare Meco forstår jeg godt, slik jeg ser det har det ikke noe med arroganse å gjøre - men at man ikke trenger svare på trolling, og spesielt ikke når trolling følges av trusler. Ulf Larsen 24. jan 2007 kl. 21:05 (CET)

Det er ikke slik at vi har retningslinjer for alt på Wikipedia. På mange områder har vi en praksis. Dette er et slikt område, og brukere må respektere det når de redigerer artikler. Begrunnelsen for denne praksisen gir seg selv; flere iw-lenker er forvirrende. Kph 24. jan 2007 kl. 21:12 (CET)

Det er klart man ikke kan diskutere alle regler på nytt for hver enkelt bruker, men man kan kort beskrive begrunnelsen eller vise til diskusjonen der konsensus ble oppnådd dersom begrunnelsen og argumentet er komplisert. At begrunnelsen for et slikt postulat er intuitiv for noen betyr ikke nødvendigvis at den er det for alle andre, og slike antakelser kan gjøre informasjonsformidling vanskeligere og samarbeid til tider umulig. Jeg vet at jeg beveger meg bort fra denne spesifikke saken og over i en generell prinsippdiskusjon, men jeg mener virkelig dette er et problem og jeg er redd det kan vokse seg større. Det må ikke bli/være sånn at administratorer er en slags «overklasse» som ikke må «forstyrres» med «dumme spørsmål» og stempler alle slike som «trolling»! -- SLB (diskusjon) 24. jan 2007 kl. 21:36 (CET)

Administratorer er ingen overklasse, de tar på seg en haug lite morsomt arbeid for prosjektets beste, det minste de kan få i retur er å unngå trolling fra brukere som burde vite bedre. Om det hadde vært en annen bruker så hadde hun/han nok fått en lengre utredning, men Meco vet bedre. Ulf Larsen 24. jan 2007 kl. 21:54 (CET)

Jeg vet hva administratorer gjør, i og med at jeg selv har vært administrator siden august 2005. Like fullt mener jeg det er stor fare for at administratorer blir oppfattet som arrogante på grunn av måten vi av og til fører oss på; kategorisk, avvisende og uten å begrunne det vi sier eller gjør. Om jeg en dag føler det er for slitsomt å gi svar med begrunnelse på direkte og konkrete spørsmål uansett hvem brukeren er, vil jeg spørre meg selv om det ikke er på tide å ta en pause fra administratoroppgaver og bare sysle med det jeg synes er gøy en stund. «Utbrente» administratorer gagner ingen, og vi har som bidragsytere i et frivillig prosjekt den luksus å kunne «permittere» oss selv uten vesentlige personlige følger. -- SLB (diskusjon) 24. jan 2007 kl. 22:14 (CET)

Tiltredes. Det er ingen som tvinges til å være admin, så hvis man ikke kan opptre på en ok måte får man heller finne på noe annet å gjøre. Dette er for øvrig langt fra det eneste tilfelle jeg har sett der administatorer tilbakestiller velmente endringer uten å gi noen kommentar. Dette bør være forbeholdt klare tilfeller av vandalisme, ellers tilsier alminnelige normer for korrekt atferd at man begrunner det man gjør. --Gobiman 24. jan 2007 kl. 23:09 (CET)

Jeg tror det er viktig å skille mellom A) det å trolle, og B) det å være intellektuell. Intellektuelle stiller ofte spørsmål ved stort og smått, også ved grunnleggende ting, og leksika redigeres tradisjonelt sett også av intellektuelle. Fremfor å avvise intellektuelle menneskers spørsmål, kan man fx forsøke å besvare dem. Spørsmål-svar, et grunnleggende konsept innenfor kommunikasjonsteorien. Penneknekt 25. jan 2007 kl. 03:24 (CET)

Jeg lurer på om det ikke er nokså avslørende for den åndstradisjon mange av administratorene her står i, blant annet Ulf Larsen, Jeblad, Finn Bjørklid og Kph, at de ikke klarer å se, enn si overhodet vise at de anerkjenner at det skal stilles grunnleggende spørsmål av ideologisk og prinsipiell karakter i et prosjekt som Wikipedia. Når det gjelder den stadige frustrasjonen knyttet til det disse brukerne anser for trolling syns jeg det også er karakteristisk at de aldri refererer til WP:TROLL (som jeg har oversatt fra engelsk Wikipedia). Kan det være fordi det som står i det dokumentet i så liten grad gir støtte til det «trollet» de maner for seg? Jeg tror det, og jeg minnes samtidig den definisjonen av Troll jeg leste på diskusjonssida til den engelske troll-siden: «A phrase often used on webforums and LiveJournal communities by moderators and those who think they're moderators. This is generally in response to someone "trolling" their community, which usually means "having a different opinion to one or more of the established members". __meco 25. jan 2007 kl. 11:34 (CET)

Wikipedia er ikke et demokrati, og vår oppgave er ikke å stille spørsmål ved alt som det er mulig å stille spørsmål ved, men å lage et leksikon. Det krever en viss fasthet og bestemthet på noen områder fra administratorkollegiet og andre faste bidragsytere for å forhindre utglidning. Slike diskusjoner du hele tiden starter er forstyrrende fordi de tar av andres tid. At en ny bruker lurer på hvorfor man ikke kan ha flere interwikilenker til samme utgave er greit, men det er ikke greit at du, som er en erfaren og meget aktiv bruker med svært gode kunnskaper om Wikipedia og hvordan ting fungerer her, av prinsipp lager vanskeligheter på denne måten og fremsetter trusler om tilbakestilling mot en administrator som retter feil, etter at du har fått forklart hvordan Wikipedias praksis er på dette området. Det er ikke Jóna Þórunn som har bestemt hvordan man lenker til andre utgaver, det er en praksis vi har kommet frem til i fellesskap internasjonalt for flere år siden (siden denne funksjonen ble introdusert med programvaren som ble tatt i bruk av de fleste etablerte utgaver i 2002 og av oss i 2003). Vil du diskutere andre måter å lage iw-lenking på, vær så god, men gjør det på rett sted. Kph 25. jan 2007 kl. 11:58 (CET)

«Ydmykhet» er jo et populært ord for tiden (selv om jeg ikke har noen særlig forståelse av ordet). Å bli «ydmyket» har imidlertid en mere forståelig betydning, og det er vel det brukere her blir, hvis bidragene deres blir tilbakestilt uten begrunnelse, eller med begrunnelsen «slik er det bare». Vanlig høflighet og respekt for andre brukere tilsier at enhver tilbakestilling av bidrag (som ikke er sabotasje) skal begrunnes. --Friman 24. jan 2007 kl. 21:57 (CET)

Det må være lov å spørre hvorfor. Å kalle det trolling synes jeg ikke noe om. Jeg har faktisk selv lurt på dette. Fint å få svar under (problemer med bot, legg det inn som se også hvis flere). nsaa 24. jan 2007 kl. 22:01 (CET)

Det er lov å spørre, og det er lov å ta et svar for et svar, men det har ikke Meco gjort i dette tilfellet. Og «Vanlig høflighet og respekt for andre brukere» tilsier vel også at man unngår å kaste bort andre menneskers tid med noe som er selvsagt og som man allerede har fått et svar på. Ulf Larsen 24. jan 2007 kl. 22:08 (CET)

Så vidt jeg kan se av Wikipedia:Interwiki er det ingen regel at en artikkel bare kan lenke til én artikkel på et annet språk. Det er derfor ikke urimelig å be om en begrunnelse for hvorfor man blir tilbakestilt. Jeg synes ikke det er opplagt hvorfor man bare skal lenke til én.

Spørsmål stilt i god tro fortjener også et seriøst svar, og bør ikke avfeies med begrepet «trolling». Det er heller ikke urimelig å tilbakestille (eller å si at man skal tilbakestille) noe som gjøres uten begrunnelse.

Selv prøver jeg å bruke «Fjern denne endringen»-knappen heller enn «tilbakestill»-knappen i slike tilfeller, så jeg kan gi en begrunnelse i «Forklaring»-feltet. Kjetil r 24. jan 2007 kl. 22:18 (CET)

Jeg mener også at det er betimelig å stille spørsmålet: Hvorfor er det bare slik? - at det for eksempel bare skal være en link til hvert språk. Jeg har laget mange artikler om betegnelser og lover vedrørende fast eiendom, og her er det ikke slik at norske artikler lett kan linkes direkte til andre lands wiki. Et eksempel: Jeg laget artikkelen Servitutt, og valgte å både inkludere personlig servitutt, realservitutt og legalservitutt. Å linke denne artikkelen i interwiki er ikke så lett. For eksempel til tysk wiki som har en artikkel om Realservitutt og en artikkel om Personlig servitutt. Jeg valgte realservitutt, men artikkelen kunne like gjerne linkes til den andre, og aller best til begge. Hvis jeg hadde linket til begge og var blitt tilbakestilt uten begrunnelse, kunne jeg berettiget ha spurt Hvorfor? - uten å bli beskyldt for å drive med sabotasje. --Friman 24. jan 2007 kl. 22:40 (CET)

Meco fikk svar 24. jan 2007 kl. 17:24 her på Tinget om hvorfor det er slik. Forøvrig så er iw-lenkene en 1-til-1 linking uten mulighet for å legge inn flertydigheter. Jeg tror det er rimelig opplagt at dette ikke åpner for en 1-til-mange linking eller en mange-til-mange linking. Når noe er såpass opplagt burde det ikke være nødvendig å gi en grundigere forklaring, hvis ikke brukeren eksplisitt lurer på de underliggende tekniske problemene med denne form for implementasjon. Her er det såvidt jeg kan se ikke det som er situasjonen, men en tilbakestilling av en feil som er introdusert av en bruker som har misforstått at det er en 1-til-1 lenking av oppslagsord mellom forskjellige språk. 85.166.8.154 24. jan 2007 kl. 23:01 (CET)

Jo, det er faktisk nødvendig! Jeg ville ha følt meg ganske «ydmyket» uten noen begrunnelse fra den som foretok tilbakestillingen. --Friman 25. jan 2007 kl. 00:11 (CET)

Da kan man enten komme med en krasse kommentarer og trusler eller man kan stille et åpent, ikke-angripende spørsmål til vedkommende: «Jeg ser at du er uenig med meg om X, og det har du selvfølgelig rett til å være, men kunne du forklare meg litt om hvorfor du mener slik og så?». ZorroIII 25. jan 2007 kl. 00:25 (CET)

Mjaaa.. Ikke helt enig. Det er vel den som foretar endringen som har bevisbyrden her. (altså:Jóna Þórunn). Det virker for meg som om noen brukere her (for eksempel meco), uansett blir oppfattet som kverulanter fordi de stiller spørsmål ved «vedtatte sannheter». Slike brukere må vi imidlertid for en hver pris ikke skremme bort. Betimelige spørsmål krever betimelige svar i respekt for den personen (og bidragsyteren) som stiller spørsmålet. - Vi er faktisk ikke samme persontype alle - men vi bør ha bruk for hverandre - og ta vare på hverandre... --Friman 25. jan 2007 kl. 01:35 (CET)

Ja, det ville være en tragedie om Jóna Þórunn ble skremt vekk. Hun er for øyeblikket en av våre viktigste administratorer og gjør en kjempejobb. Hun er helt i toppen når det gjelder adminaktiviteter sammen med Soulkeeper, Orland, Noorse, Kjetil_r og Haros. En del av oss grinebitere, slik som Cnyborg, Kph og Ljalvik, kommer halsende etter og har problemer med å holde tritt. Se også sysop activity. — Jeblad 25. jan 2007 kl. 01:57 (CET)

Så, så.... Det verste slike «grinebitere» kan gjøre er i ethvert fall å gi inntrykk av å utgjøre en slags klan, som er seg selv nok og som forsvarer hverandre overfor andre bidragsytere (et slags LO-forsvar)... - ... Men ikke misforstå... - Oppslagsverket trenger også slike grinebitere - --Friman 25. jan 2007 kl. 02:16 (CET)

Om en følger litt med på diskusjonene her så ser en raskt at det er lite klan, ganske mye uenighet mellom administratorene, også i denne saken. Tror ikke Meco lar seg skremme bort, men det kan være at han blir utestengt om han fortsetter slik han gjør nå. For min del har jeg holdt meg godt unna Meco en stund, og vil fortsette med det, så lenge han unnlater å plage andre gode bidragsytere. Gjør han det så skal han ikke dø i synden, det skal jeg sørge for. Ulf Larsen 25. jan 2007 kl. 07:31 (CET)

Som ZorroIII sier over så hadde Meco tjent mye på å stille åpne vennlige spørsmål, særlig etter de bruduljene som har vært i det siste (utestengelsespørsmål o.a.). Uten tvil. Jeg mener dog at når man tilbakestiller bør dette kunne begrunnes/sannsynliggjøres ut over slik er det bare (i hvert fall hvis det spørres). nsaa 25. jan 2007 kl. 08:39 (CET)

Når det er sagt så må jeg si at til meco at han her noe kjapp, samt at han kom med en helt unødvendig og hurtig kommentar «Dersom jeg ikke oppnår en dialog her, vil begge endringene du har foretatt bli tilbakestilt.» (ca. halv time etter svar). Ikke alle sitter 24/7 og svarer. Av og til trenger man faktisk litt tid. Både for å finne svar, og være tilgjengelig. nsaa 25. jan 2007 kl. 09:10 (CET)

Det er meg komplett umulig å forstå hva Friman forsøker å oppnå med denne sutrediskusjonen. Meco går etter Jóna Þórunn for at hun gjør jobben sin. Hvorfor kan man ikke ha flere én interwiki-lenker? Fordi det er sånn. Vi har ikke mer enn en interwiki. Hvis det på grunn av språket kan være usikkert hvilket ord man skal lenke til er det en helt annen problemstilling - for det skal fortsatt være kun en interwiki-lenke. Jeg ville ha svart nøyaktig det samme Jóna Þórunn. Men hva er det Friman forsøker å oppnå? Vil han ha en innrømmelse, unnskyldning eller at en admin trekker seg? Eller er han bare fornøyd med å spre litt kvalm? Hva er din agenda? --Finn Bjørklid 25. jan 2007 kl. 10:16 (CET)

I den halvtimen hadde Jóna Þórunn jevnt sittet og foretatt mindre administrative redigeringer. Derfor fant jeg grunnlag for å purre på det tidspunktet. __meco 25. jan 2007 kl. 11:13 (CET)

Jaha, ja. Det forklarer jo alt. Slipp alt og svar, ellers havner det rett i gapestokken. C 25. jan 2007 kl. 12:58 (CET)

Når du først skal ta side i en sak, hvorfor ikke sette seg inn i den først? Det pleier å være lurt, og det hjelper også til å forebygge at du skriver tullete ting som ikke har noe med saken å gjøre, med mindre du med «gapestokken» skulle mene at jeg tilbakestiller en ubegrunnet redigering? Saken ble bragt til Tinget på oppfordring fra Ulf Larsen da det ble klart at ingen av de aktuelle administratorer hadde tenkt å bry seg med å gi noen grunn for hvorfor det skulle være på den måten («slik er det bare»). __meco 25. jan 2007 kl. 13:14 (CET)

Jeg har ikke tatt side, den tilskrivelsen der får du ta på din egen kappe. Om du føler deg truffet, kan det jo være noe å tenke over. Det jeg gjorde var å påpeke hvordan dette virker. Hvor ofte skjer det ikke nå at brukere (mis?)bruker Tinget som gapestokk og dermed forstyrrer Wikipedia for å enten markere et poeng eller få sin vilje? At visse ting bare er slik de er, er slik på mange områder i livet. Mye av teknikken bak wikipedia forandres underveis, og av og til er det ikke et annet svar å få. Du virker intelligent, har svar på det meste, kan diskutere - og bruke teknikkene. Hvordan, med hvilket mål for øyet? C 25. jan 2007 kl. 13:46 (CET)

For ordens skyld, det jeg skrev var «Du har fått et svar, ingen vits i å tvære ut det. Vi har en interwikilenke til hvert språk og om du mener at den praksisen bør endres så får du ta det opp på tinget og ikke plage en av våre beste admin!». Min oppfatning var og er at det var unødvendig å ta dette på Tinget, vi har en klar praksis på dette som alle mer eller mindre erfarne brukere her har forstått, og som du med din erfaring helt klart har fått med deg. Så når du først endrer på den rutinen (uten å diskutere det på forhånd), for så å helt korrekt bli tilbakestilt av Jóna Þórunn så burde du klart deg med det. Men i stedet truer du med å tilbakestille og du tar en fillesak til Tinget. Ulf Larsen 25. jan 2007 kl. 14:33 (CET)

Flere interwikilenker til samme språk rediger

Jeg leste den norske artikkel Nisse og oppdaget at interwikilenke til den franske artikkelen gikk til fr:Julenisse. Her oppdaget jeg at denne lenket til vår artikkel Julenissen. Her lå det en annen fransk interwikilenke, til fr:Père Noël. Begge disse er i og for seg riktige, så jeg la til den franske Julenisse-artikkelen som interwikilenke sammen med Père Noël vel vitende om at vi vanligvis kun har én interwikilenke per språk. Her var det vanskelig å velge, begge var like riktige i og for seg, så hvorfor ikke inkludere begge. Vi skal jo ikke være dogmatiske, tenkte jeg. Der var jeg kanskje litt for snartenkt. Jeg har tidligere gjort den samme vrien på artikkelen om dypbergarter der det viste seg at to artikler på tysk Wikipedia, de:Pluton (Geologie) og de:Plutonit overlapper i å omtale det samme fenomenet som i de øvrige Wikipediaer behandles av én artikkel. Den gang la jeg inn dobbelt sett med lenker til tysk på alle de andre språkenes interwiki-lister, og ingen av dem har blitt tilbakestilt så langt (dette var for en drøy måned siden). Jóna Þórunn tar imidlertid affære her på norsk Wikipedia som jeg innledet med over. På spørsmålet om hvorfor det ikke kan være to lenker i situasjoner som dette blir jeg svart med taushet, og deretter en aggressiv henvisning fra Ulf Larsen til å ta saken opp her. Hvilket nå er gjort. __meco 24. jan 2007 kl. 17:14 (CET)

Endringen det er snakk om er [6]. Jeg må si meg enig med Jóna Þórunn og Ulf. Vi pleier ikke å ha mer enn en interwikilenke til hvert språk. Dessuten eksisterer ikke artikkelen du la inn lenke til på fransk Wikipedia. Kph 24. jan 2007 kl. 17:19 (CET)

Jeg hadde en skrivefeil, men det er lite trolig at den har hatt noe å si for utviklingen her. __meco 24. jan 2007 kl. 17:36 (CET)

Iw-botene blir kraftig forvirret av flere lenker til samme språk. Problemet med at artikler ikke clustrer entydig men divergerer og henger sammen med andre er velkjent. Det beste er å rydde opp i det og ikke lage mere spagetti. Hvis en ikke er entydig med dette så vil det automatiske vedlikeholdet av iw-lenker bli vaskeliggjort. Hvis Jóna Þórunn slettet dobbeltlenking til to artikkelclustere så var dette helt korrekt slik jeg ser det. — Jeblad 24. jan 2007 kl. 17:24 (CET)

Når det gjelder julenisse så la jeg en lenke under se også på fr:Père Noël slik at en vil finne den som omtaler skandinavia der også. Jeg tror vi bør lenke til den artikkelen som er best og mest utfyllende.--Nina 24. jan 2007 kl. 17:31 (CET)

Kanskje det kan løses ved å opprette en pekerside for forvirrede utlendinger på angjeldende Wikipedia? __meco 24. jan 2007 kl. 17:39 (CET)

Noen av oss er vel av og til litt knappe i beskjedene. Jeg er så ny her at jeg regner med å finne ut hvorfor noe senere, slik som her og nå. Her altså tekniske grunner som må tas hensyn til. Noen vet det, men så har rutinen spredt seg uten at kunnskapen har fulgt med. Klart det deler Wiki-befolkningen i «vet» og «vet ikke». Det er vel uunngåelig. Men det er bra både at noen og ikke bare jeg gjør feil, eller stiller «dumme» spørsmål og at disse tas opp i fora der de kan tjene til at jeg forstår litt mere. --Bjørn som tegner 24. jan 2007 kl. 20:18 (CET)

Noen ganger kan det være lurt å sjekke på engelsk Wp om det er noe en synes er uforståelig eller inkonsistent. Ofte har de allerede sett problemet og skrevt en forklaring. Alternativt kan en prøve å finne noen som kanskje vet og skrive et spørsmål på diskusjonssiden deres, men ofte er vel de som vet mest de som har drevet med Wp lengst og får så mange spørsmål at det noen ganger kan være vanskelig å holde tritt. Da er Tinget en grei plass å spørre. 213.187.175.58 24. jan 2007 kl. 20:34 (CET)

Julenissen og vår hjemlige nisse har ikek samme opphav, og det å lenke dem sammen med iw-lenker blir som å lenke sammen troll og huldra og si det er det samme. 85.166.8.154 24. jan 2007 kl. 23:10 (CET)

Sletting i sletteregisteret rediger

En anonym bruker har slettet et segment av arkiverte diskusjoner for januar 2007([7]). Såvidt jeg kan forstå fra historikken, dreide slettediskusjonen om en artikkel om en person, som var et forfalsket verk. Hva synes dere, bør selve diskusjonen også slettes, slik som det er blitt gjort, eller skal det reverteres (og eventuelt beskytte arkivet)? --Lipothymia 23. jan 2007 kl. 22:53 (CET)

Personlig synes jeg den kan slettes, det var jo åpenbart at det ikke var vedkommene som hadde lagt det ut selv, og det må jo være litt leit at det er det første som dukker opp på navnet hans i Googlesøk. Dessuten har ikke slettingsdiskusjonen i seg selv noe bevaringsverdi. Ljalvik 23. jan 2007 kl. 22:56 (CET)

Jeg synes ikke det er urimelig å ønske å fjerne dette fra arkivet. Han bør imidlertid ta det opp på en ordentlig måte, ikke bare slette i vei på egen hånd. Kjetil r 23. jan 2007 kl. 22:57 (CET)

Ligger også litt om dette på Wikipedia-diskusjon:Sletting#Sletting_av_arkiverte_diskusjoner_rundt_biografier. — Jeblad 23. jan 2007 kl. 23:05 (CET)

For personer kan arkivet kan anonymiseres og navnet det dreier seg om legges inn i en kommentar i kildeteksten. Dermed får vi bevart selve diskusjonen uten at navnet gir googletreff. Haros 23. jan 2007 kl. 23:12 (CET)

Hva synes dere om å beskytte arkivet, slik at kun administratorer kan redigere? --Lipothymia 23. jan 2007 kl. 23:17 (CET)

Jeg kan ikke se noen større betenkeligheter ved å gjøre det. Zerblatt 23. jan 2007 kl. 23:22 (CET)

Enig i begge henseende: Slett (alle!) sporene etter navnene, og lås arkivet. --MHaugen 23. jan 2007 kl. 23:58 (CET)

Slett alt på Wikipedia! —130.67.15.248 25. jan 2007 kl. 15:26 (CET)

Delvis oversatte artikler, igjen rediger

Sjekket nettopp delvis oversatte artikler og ser at det fremdeles legges ut artikler som er delvis oversatt. Jeg mener dette gir et dårlig inntrykk, og spesielt frem mot passering av 100K bør dette unngås. Jeg foreslår derfor at vi innskjerper at dette er bokmåls/riksmåls wikipedia og ikke andre språk, alt skal derfor oversettes. Om man ikke har tid til å oversette alt, så er det svært enkelt å «blanke ut» ikke oversatt tekst med bruk av  Ulf Larsen 24. jan 2007 kl. 07:57 (CET)

Oversikten finner man her Kategori:Ikke_ferdig_oversatte_artikler (jeg var en av synderne). nsaa 24. jan 2007 kl. 10:10 (CET)

Registrerer at Lipothymia stadig legger ut delvis oversatte artikler, er dette en praksis vi bør akseptere? Innledningen på artikkelen er gjerne ferdig oversatt og så kommer store deler med engelsk tekst. Jeg foreslår at vi innskjerper at artikler på bokmåls/riksmålswikipedia skal være på nevnte språk og ikke på engelsk, tysk, fransk osv. Ulf Larsen 25. jan 2007 kl. 15:02 (CET)

Det stemmer at jeg har hentet en hel del materiale fra engelsk WP, som jeg i rykk og napp oversetter. Det som ikke er oversatt, forsøker jeg så godt jeg kan huske å markere med Mal:Uoversatt-start og Mal:Uoversatt-slutt, slik at denne teksten fremstår som svak. Dette er en løsning man har valgt, slik at det blir mulig for andre brukere å se hva som ikke er oversatt. Jeg er selvfølgelig enig i at vårt språk er norsk, men i oversettelsesprosessen er dette en måte å bidra til at materialet blir oversatt i samarbeid ved flere bidragsytere. --Lipothymia 25. jan 2007 kl. 16:49 (CET)