Wikipedia

Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/September 2011

< Wikipedia:Kandidatsider‎ | Vedtatte

← August 2011 | September 2011 | Oktober 2011 →

September 2011 rediger

Verneområder på Svalbard rediger

Det finnes sikre indisier på at Bruker:Bjoertvedt har interesse for Svalbard, og vi vet også fra mange elve- og kraftverkslister at han har ordenssans og sans for lister. Dette ser solid og ordentlig ut.

Jeg sier det samme nå som ved nominasjonen av Svermere: det kan være uenighet om hvorvidt artikler som dette er en artikkel, eller ei liste. Det kan være mange meninger om dét, men for å unngå prinsippdiskusjonen, har jeg foreslått Svermere både som AA og som GL. Du står selvsagt fritt til å stemme som du selv mener er riktigst. Min hensikt med kandidatnominasjonen er å synliggjøre kvalitetsarbeid, bidra til at vi sammen kan gi artikkelen det siste lille løftet, og vise fram hvordan wp kan være gode. Kandidatprosessen kan selvsagt ikke ende med at dette blir både AA og GL, den kan bare bli én av delene, og det vil være stemmetallene som avgjør hva. M Haugen 26. aug 2011 kl. 20:33 (CEST)

Anbefalt rediger

  1.   For M Haugen 26. aug 2011 kl. 20:33 (CEST)
  2.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 28. aug 2011 kl. 17:19 (CEST)

God liste rediger

  1.   For M Haugen 26. aug 2011 kl. 20:33 (CEST)
  2.   For Haakon K 2. sep 2011 kl. 01:10 (CEST)

Kommentarer rediger

Det er ikke ensartet mht fotnotemerker, noen ganger er det mellomrom, andre ganger ikke. Jeg kan eventuelt gå over og fjerne mellomrom om hovedbidragsyter er positiv til det. mvh - Ulf Larsen 28. aug 2011 kl. 12:11 (CEST)

2 tabeller eller 1?. Jeg lurer på om det hadde vært mulig å slå sammen de to tabellene, ved å innføre verneformål som en egen kolonne i den nederste tabellen? Kanskje det gir like god oversikt? Jeg er ikke sikker, bare spørrende. Mvh M Haugen 28. aug 2011 kl. 12:42 (CEST)

Denne setningen:

«Det er mye plantevern i nasjonalparkene i fjordene på Spitsbergen.»

-er jo forsåvidt ikke feil, men... Bør utvides og presiseres. mvh - Ulf Larsen 28. aug 2011 kl. 13:52 (CEST)

Har gått igjennom det påpekte og rettet ref-tagger samt det med "plantevern". Når det gjelder tabellene, så er de ganske forskjellige og jeg ser vanskelig hvordan formålet med den første kan ivaretas i den andre. I den første tabellen så er det omfanget av de ulike verneformålene som kartlegges, bl.a med arealet av sjøfuglområdene, planteområdene, geologiområdene, osv. Dersom man skulle kunne oppsummert de arealene i den andre tabellen, så måtte områdene der vært sortert etter verneformåls-bolkene, men i den andre tabellen er det sortering etter geografisk område. Selvsagt skulle man kunne bruke sortable, men det blir litt for "skjult" at man skal måtte bruke sortering for å finne det, mener jeg. To tabeller er jo også ganske vanlig, se f.eks karplanter... mvh, Bjoertvedt 29. aug 2011 kl. 01:50 (CEST)
OK, det er en grei begrunnelse; jeg var ikke oppmerksom på at den første tabellen summerte arealene. Da kan vi la det stå som det står. Men kanskje vi kan tilføre Mal:Sorterbar på arealtallene i tabell 2? Datoene sorterer rett på ren slump, men arealtallene feilsorterer, såvidt jeg kan se. Mvh M Haugen 29. aug 2011 kl. 17:12 (CEST)
Tenker du nowrap ? Mvh, Bjoertvedt 30. aug 2011 kl. 00:21 (CEST)

Det er ikke lett dette med anbefalt artikkel eller god liste, men jeg tenker som så at hvis artikkelen i seg selv, sett bort ifra elementene på lista, er på anbefaltnivå, så er det anbefalt og ikke god liste den bør bli. Når det gjelder denne kandidaten, mener jeg at det først og fremst er den komplette lista som gjør artikkelen bra. Man kan jo f. eks. forestille seg en situasjon med mange færre verneområder på Svalbard, slik at lista hadde blitt mye kortere og uegna som kandidat til god liste, og deretter spørre seg selv om artikkelen likevel hadde holdt til anbefalt. I dette tilfellet tror jeg ikke det, selv om jeg er mer i tvil om denne enn om andre. Haakon K 2. sep 2011 kl. 01:10 (CEST)

Resonnementet til Haakon har mye for seg; kvaliteten ligger i summen av de listede artiklene, ergo er dette en GL.


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M Haugen 3. sep 2011 kl. 09:02 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Draumkvedet rediger

Jeg vet at det kan sies mye mer om et emne som Draumkvedet - som har opptatt forskere i 150 år, og hvor det finnes flere ulike teorier; men likevel mener jeg at det er grunn til å se på artikkelen slik den nå står, og erkjenne at den har nådd et anstendig nivå, som tilsvarer AA med god margin. Bruker:Gommo, som har gjort det meste av arbeidet med artikkelen, er svært kyndig i dette stoffet, og hun vil følge opp spørsmål og kommentarer underveis i kandidatprosessen. M Haugen 27. aug 2011 kl. 19:11 (CEST)

Anbefalt rediger

  1.   For M Haugen 27. aug 2011 kl. 19:11 (CEST)
  2.   For --Finn Bjørklid 28. aug 2011 kl. 00:36 (CEST)
  3.   For Haakon K 29. aug 2011 kl. 20:10 (CEST)
  4.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 30. aug 2011 kl. 23:41 (CEST)

Kommentarer rediger

Etter min mening bør det et lett synlig sted gjøres avgrensning mot teppet «Draumkvedet». Det er et ca 50 m langt håndbrodert teppe som illustrerer historien, og som trolig er det mest arbeidskrevende stykke tekstilhåndverk som noen gang er laget i Norge. Avgrensningen kan enten gjøres som "flere betydninger", eller også med "Se også". Mvh, Bjoertvedt 27. aug 2011 kl. 23:27 (CEST)

Det er et godt innspill. Jeg har lagt til en {{se også}} under Draumkvedet#Draumkvedet_i_kunstmusikk_og_billedkunst, og skal lage den i morgen, hvis ikke noen er raskere enn meg. Mvh M Haugen 28. aug 2011 kl. 00:13 (CEST)

Jeg hatt glede av å lese teksten. Det er synd at Gerhard Munthes illustrasjonene ikke er i farger, men det blir forhåpentligvis bedret hos oss en dag. Solid artikkel. --Finn Bjørklid 28. aug 2011 kl. 00:36 (CEST)

Tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia er svært kort. Det har i og for seg ikke direkte noe med dette å gjøre, men samtidig er det jo slik at artikler oversettes videre derfra til våre 200+ språkversjoner. Om noen kyndige i det engelske språk tar en større oversettelsesjobb så tror jeg det er vel verdt med tanke på videre spredning av kunnskap om diktet. mvh - Ulf Larsen 30. aug 2011 kl. 19:31 (CEST)

Denne setningen: «I 1840-årene ble Draumkvedet funnet av tradisjonssamlere.» hva betyr det? At en fant et manuskript? Såvidt jeg vet har det blitt overlevert muntlig og det bør uttrykkes klarere, f.eks slik: «I 1840-årene ble Draumkvedet funnet og nedskrevet av tradisjonssamlere etter å ha blitt overlevert muntlig siden middelalderen.» Vi skriver jo leksikon for et bredest mulig publikum og da kan vi ikke gå ut fra at de intuitivt forstår hvordan diktverket har blitt bevart. mvh - Ulf Larsen 30. aug 2011 kl. 19:38 (CEST)

Jeg har erstattet ordet funnet med «oppdaget» og nedskrevet, i et forsøk på å tydeliggjøre at man ikke fant en ferdig nedskrevet tekst. Dette blir også tydelig i det følgende avsnittet. Mvh M Haugen 30. aug 2011 kl. 21:28 (CEST)

Denne setningen: «Det finnes mange nedskrifter som sies å være Draumkvedet» -hva er nedskrifter? Ukjent begrep for meg. mvh - Ulf Larsen 30. aug 2011 kl. 23:19 (CEST)

Jeg har endret nedskrift til nedskrevne tekster, slik forstår jeg det av sammenhengen. Gommo retter meg sikkert hvis det blir gæli. --M Haugen 30. aug 2011 kl. 23:42 (CEST)

Denne setningen: «Steiner skal ha lagt fram sin tidlige datering for Ingeborg Møller og begrunnet den med at det skulle ha eksistert en stor innviet kristen i Norge på 400-tallet.» -en stor inviet kristen, hva er det? mvh - Ulf Larsen 30. aug 2011 kl. 23:30 (CEST)

Det er ikke lett å forstå eller forklare hva Rudolf Steiner tenkte og mente, men jeg tror at uttrykket «innvielse» peker til en mystisismetradisjon, hvor bare de som er innviede har den nødvendige religiøse innsikt. Jeg tror ikke det er mulig å skrive om dette på noen enkel måte, Steiners tanker er i utgangspunktet såpass egenartede at det ikke er lett å forenkle det uten å tape meningsinnhold. M Haugen 30. aug 2011 kl. 23:42 (CEST)
Innviet er så sin sak, men stor innviet kristen? Innviet kirke, gruppe - eller noe annet? Om det står stor innviet kristen forsamling så gir det mening, eller kirke, men slik det står nå synes det ufullendt. mvh - Ulf Larsen 31. aug 2011 kl. 11:13 (CEST)
En kristen (person), da? Hele formuleringen «en stor inviet kristen» kan teoretisk sett skrives om til en troende kristen person som, med Steiners terminologi, var en «innviet» på særlig høyt nivå, men jeg synes det er best å bruke Steiners terminologi framfor å gi seg ut i tolkende gjenfortellinger. Forestillingen om at det fantes en kristen tekstkultur i Norge 400 år før Ansgar er uansett såpass far out at det er like greit å gjengi det i barmhjertig korthet. Steiners teorier om Draumkvedet er så hinsidig forskning at den under normale forhold ville ha blitt forbigått, men ettersom Steiner har bidratt til å spre visa utenfor Norge, er det realt å gi et raskt sammendrag. Mvh M Haugen 31. aug 2011 kl. 12:29 (CEST)
Hvis det er gjengitt ordrett etter Steiner så er kanskje det beste å sette det i anførelstegn, altså: «det skulle ha eksistert en stor innviet kristen i Norge på 400-tallet»
Jeg betviler ikke at Steiners oppfatning er langt på siden av fagmiljøets, men når vi har valgt å ta han med så bør det jo være en innbyrdes logikk og det bør være mulig å forstå et resonnement. Slik det står nå er det jo svært tvetydig, det kan være stor forsamling, kirke eller en kristen person som er stor fysisk. Jeg kan ikke korrigere det, da jeg ikke vet hva det er tenkt å være - dvs om det er feilskrevet. Er det imidlertid direkte etter Steiner så mener jeg det beste må være å sette det i anførselstegn, gjerne med en fotnote til hvor det kommer fra. mvh - Ulf Larsen 2. sep 2011 kl. 13:40 (CEST)
Jeg omformulerte til «stor innviet kristen dikter eller visjonær». Mvh M Haugen 3. sep 2011 kl. 20:24 (CEST)

Teksten i seksjonen «Tekster» lider av unnvikende utrykk. Strofer som «Vår viten», «har vi ingen kilder» og «våre dager» bør unngås i våre[hvem?] artikler. Eisfbnore 31. aug 2011 kl. 08:47 (CEST)

Jeg er enig i at førsteperson i utgangspunktet er et uønsket stilgrep i tekstene våre - og uttrykket «våre dager» bør nok lukes ut, men ellers mener jeg at de to øvrige er lett å forstå som «det store vi», dvs den felles viten som forskningen om emnet utgjør. --M Haugen 31. aug 2011 kl. 11:08 (CEST)
«Vår viten» er litt vrien, men «har vi ingen kilder» kan enkelt byttes ut med «finnes ingen kilder». Eisfbnore 31. aug 2011 kl. 11:10 (CEST)
Jeg skrev om til ...ble først kjent for en bredere offentlighet. Det er alltid vanskelig å bruke uttrykk som «oppdaget» og «fant» i slike sammenhenger, det blir lett etnosentrisk eller sjåvinistisk ettersom det jo var flere som kunne visa fra før. (Det blir litt som å si at Colombus «oppdaget indianerne»; indianerne hadde jo vært der hele tiden, og visste godt selv hvem de var...) Mvh M Haugen 31. aug 2011 kl. 11:15 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M Haugen 3. sep 2011 kl. 20:24 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Borgerkrigstiden rediger

Det er mer enn 4 år siden FinnB ga denne artikkelen et solid løft (og jeg leverte en prematur kandidatnominasjon, men la oss hoppe elegant og barmhjertig over den, er dere snille), og nå de siste dagene har KjetilR gitt artikkelen et nytt solid løft.

Det kan selvsagt skrives mer om dette, men slik det står bør det innfri AA-krav med god margin. M Haugen 27. aug 2011 kl. 23:54 (CEST)

Anbefalt rediger

  1.   For M Haugen 27. aug 2011 kl. 23:54 (CEST)
  2.   For --Kjetil_r 31. aug 2011 kl. 10:21 (CEST)
  3.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 2. sep 2011 kl. 22:58 (CEST)
  4.   For Finn Rindahl 3. sep 2011 kl. 00:27 (CEST) Har potensiale til UA, men holder uansett klart til AA i dagens versjon.
  5.   For Ranværing 3. sep 2011 kl. 21:07 (CEST)

Kommentarer rediger

Veldig bra artikkel, flott at det ikke bare er en «militærhistorisk» gjennomgang, men også diskuterer demografi, økonomi og de vurderinger forskjellige historikere har gjort om perioden. Jeg skulle gjerne sett flere referanser, og noen steder er det høyst betimelig merket med {{tr}}. Finn Rindahl 28. aug 2011 kl. 22:35 (CEST)

Jeg deler Finnrinds syn på (manglende) referansebruk. Jeg har brukt en del tid på å finne referanser som understøtter de resterende {{tr}}-påstandene, uten å lykkes. Ut i fra historikken ser det ut som som om «historiker NN vurderer det til at…»-påstandene ble lagt inn av Barend, jeg skal sende ham en mail og spørre om han kan hjelpe til.

Jeg er også litt redd for at mye av hendelssesforløpene som beskrives er hentet fra samtidskilder og tatt for «face value». Det er imidlertid litt vanskelig å si hvor utbredt dette er når jeg ikke kjenner fagfeltet spesielt godt (selv om MHaugen har «lurt» meg til å bruke mesteparten av helgen på å lese innføringsbøker i norsk middelalderhistorie. Men det er jo bare gøy!  ). Hilsen Kjetil_r 29. aug 2011 kl. 00:41 (CEST)

Jeg var relativt ny wikipedant da jeg skrev den engelske artikkelen i sin tid, og ikke så god med referanser. Jeg satte nettopp inn noen referanser, og skal se om jeg finner flere. Mye av hendelsesforløpet er nok hentet fra samtidskilder. For denne perioden blir dette i stor grad tatt for god fisk av norske historikere, da kildene er skrevet ned nær hendelsene i tid, og flere samtidskilder støtter hverandres framstilling. Men jeg skal se om jeg finner sekundærlitteratur som beskriver hendelsesforløpet, dersom dette anses som "OR".--Barend 29. aug 2011 kl. 10:52 (CEST)

Jeg anser ikke bruken av samtidskilder (sagalitteratur) som «OR», rett og slett fordi det ikke er spesielt originalt - dette har (dessverre) vært svært vanlig i norsk historieskriving. Det er en egen seksjon som problematiserer kildene vi har for denne perioden, det vi med fordel kunne gjort er å kvalifisere framstillingen noe med «I følge sagaene» og lignende formuleringer - og da fortrinnsvis med henvisninger til disse. Finn Rindahl 29. aug 2011 kl. 11:08 (CEST)

Alle {{trenger referanse}}- og {{hvem}}-påstander har nå blitt tatt hånd om, takk til Barend for hjelpen. Jeg synes artikkelen holder til AA nå. Jeg stemmer vanligvis ikke på artikler jeg har bidratt mye til, men siden jeg sikkert ikke har skrevet mer enn 1⁄5 eller så av artikkelen synes jeg at jeg trygt kan stemme i dette tilfellet. Hilsen --Kjetil_r 31. aug 2011 kl. 10:21 (CEST)

Denne setningen:

«fant bevisførsel sted gjennom guddom i kirkelig regi.»

-kan man si det? Guddom i kirkelig regi Jeg er jo en innbarket ateist, men for meg høres det merkelig ut, hva med guddommelig manifestasjon i kirkens regi eller noe tilsvarende... mvh - Ulf Larsen 31. aug 2011 kl. 23:14 (CEST)

Denne setningen:

«Grunnen til kompromisset med samkonger var at arvefølgen til tronen var vanskelig ved at enhver som var en etterkommer av Harald Hårfagre gjennom den mannlige linja, ektefødt eller ikke, var en kandidat til tronen.»

-har jeg lagt til en «trenger referanse» på - at arvefølgen var såpass «åpen» synes rart med dagens øyne og tror det med fordel kan belegges med en referanse. mvh - Ulf Larsen 2. sep 2011 kl. 18:56 (CEST)

Det er en viss blanding av frem og fram, bør være konsekvent. mvh - Ulf Larsen 2. sep 2011 kl. 21:49 (CEST)

I denne setningen:

«Snorres egen Heimskringla er den best kjente av disse, men de mer anonyme sagasamlingene Morkinskinna og Fagrskinna, begge satt sammen en gang på 1220-tallet.»

-er det noe som mangler. Ulf Larsen 2. sep 2011 kl. 21:57 (CEST)

Denne setningen:

«I henhold til dette synet har historikere som Peter Andreas Munch, Ernst Sars og Gustav Storm vurderte lendmennene kongen som et redskap som de benyttet for selv å styre landet.»

Hvem vurderte hva? Var det historikerne som vurderte, lendmennene, eller kongene? Trenger presisering. mvh - Ulf Larsen 2. sep 2011 kl. 22:34 (CEST)

Denne setningen:

«Den sosiale spenningen kan like gjerne være et produkt av krigen selv som i samfunnet.»

-som i hva? Endringene i samfunnet? Virker som noe har forsvunnet på veien. mvh - Ulf Larsen 2. sep 2011 kl. 22:45 (CEST)

Jeg utvidet det du satte {{trenger referanse}} på her og la på to referanser i den nye teksten. Hilsen --Kjetil_r 3. sep 2011 kl. 17:21 (CEST)
(sniker meg til en liten kommentar til Ulf etter at kandidatvurderingen egentlig er avsluttet): Jeg har nå omformulert og presisert de setningene du nevner over her. Hilsen --Kjetil_r 4. sep 2011 kl. 14:36 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M Haugen 4. sep 2011 kl. 00:36 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Merkur rediger

Bruker:Cocu gjør en kjempeinnsats med astronomiartikler. Denne mener jeg har det meste for å kunne bli vår første utmerka artikkel om en planet (og flere kommer helt sikkert). Haakon K 27. aug 2011 kl. 00:19 (CEST)

Utmerka rediger

  1.   For Haakon K 27. aug 2011 kl. 00:19 (CEST)
  2.   For Bjoertvedt 27. aug 2011 kl. 01:22 (CEST)
  3.   For --M Haugen 27. aug 2011 kl. 09:19 (CEST)
  4.   For — Eisfbnore 27. aug 2011 kl. 10:06 (CEST), som likte godt at oppsettet ved Sognsvannsbanen#Kilder har inspirert til gjenbruk. :D
  5.   For Berntisso 28. aug 2011 kl. 11:03 (CEST)
  6.   For Jon Salte (kontakt) 30. aug 2011 kl. 11:28 (CEST).
  7.   For Lord Hodne 31. aug 2011 kl. 16:31 (CEST)
  8.   For Ranværing 4. sep 2011 kl. 02:33 (CEST)
  9.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 7. sep 2011 kl. 01:45 (CEST)

Anbefalt rediger

  1.   For Haakon K 27. aug 2011 kl. 00:19 (CEST)
  2.   For Bjoertvedt 27. aug 2011 kl. 01:22 (CEST)

Kommentarer rediger

Artikkelen har godt med kildehenvisninger, men jeg ser noe forbedringspotensiale. Blant annet trenger fotnotene som henviser til bøker sidetall, og forlagssted må bli oppgitt i alle eller ingen tilfeller. --Eisfbnore 27. aug 2011 kl. 10:06 (CEST)

Jeg vil påpeke en liten uheldighet i forbindelse med illustrasjonene av Merkurs bane i seksjonen Omløpsbane og rotasjon. Det henvises til bilder til venstre, men jeg så bare bilder til høyre. Først når jeg bladde ned fire avsnitt dukket det opp noe jeg trodde var ett bilde, men som ved nærmere granskning faktisk var to bildefiler med totalt tre illustrasjoner. (Vil en bruker oppfatte dette som én, to eller tre bilder?) Hvis jeg gjør nettleseren min smalere, så havner bildet/bildene til venstre for teksten som viser til det/dem. Finnes det noen bedre måte å henvise til bilder på som taker at bildene kan havne på forskjellige steder avhengig av omstendighetene siden tegnes opp under? Eller finnes det et triks for å spikre et bilde fast i forhold til et avsnitt? Ters 27. aug 2011 kl. 12:02 (CEST)

Det jeg ser på dette avsnittet, er tekst som refererer til bilder til venstre, og bilder er rett til venstre. Jeg må si jeg ikke ser problemet. --Berntisso 28. aug 2011 kl. 11:03 (CEST)
Som jeg skrev, så er dette noe som avhenger av plassen sida har til rådighet når den vises (og sannsynligvis også skriftstørrelse). Det er det som er så vanskelig med denne typen problemer, for alt ser OK ut for en selv. Ters 28. aug 2011 kl. 11:27 (CEST)
Jeg har prøvd å smale inn nettleseren og prøvd større og mindre skrift, men bildene blir til venstre for skriften som refererer til dem. --Berntisso 29. aug 2011 kl. 15:37 (CEST)
Smalere nettleser kurerer problemet. Bildet/bildene begynner å skli nedover når bredden på nettleseren passerer 1720 piksler. Det var ved 1920 piksler jeg opprinnelig så problemet. I andre artikler er det derimot smal nettleser som skaper problemer. Ters 29. aug 2011 kl. 18:28 (CEST)
Jeg vet ikke hvor mange piksler nettleseren min er på, men jeg får den ikke større enn at bildet ligger der den skal. --Berntisso 30. aug 2011 kl. 14:25 (CEST)
Nå ser jeg det, når jeg forminsker teksten. Merkelig at det skjer. Eneste løsning jeg kommer på, er å dele den opp i to bilder på vanlig måte – [[Fil:...|thumb|...]]. --Berntisso 31. aug 2011 kl. 17:50 (CEST)
Har forsøkt å endre dette, men vet ikke helt hvordan det ble seende ut på en skjerm med større oppløsning. Cocu (d) 6. sep 2011 kl. 18:29 (CEST)

Burde ikke denne artikkelen merkes med at den helt eller delvis er oversatt fra den engelske? Utmerket - eller anbefalt - kan den vel være, uansett?! mvhNAPkjersti 30. aug 2011 kl. 20:09 (CEST)

- og der så jeg at den var merket på diskusjonssiden! Beklager sløvhet. NAPkjersti 30. aug 2011 kl. 20:14 (CEST)

Under forklaringen om periheldreiingen lenkes det til presesjon. Problemet er at artikkelen om presesjon bare forklarer aksial presesjon, mens det teksten behandler er absidedreiing. Det blir litt forvirrende. Kaitil 3. sep 2011 kl. 08:55 (CEST)

La til {{snever}} på Presesjon. --Berntisso 6. sep 2011 kl. 17:08 (CEST)
Har utvidet denne artikkelen noe. Cocu (d) 6. sep 2011 kl. 18:29 (CEST)

Denne setningen i ingressen:

«Planeten er usedvanlig tett på grunn av den relative størrelsen på kjernen.»

-forstår jeg som at den er kompakt, dvs stor egenvekt, men er det rett forstått? Kanskje de i såfall bør formuleres klarere? mvh - Ulf Larsen 6. sep 2011 kl. 21:00 (CEST)

Endret dette til kompakt. Cocu (d) 6. sep 2011 kl. 21:08 (CEST)

Denne setningen:

«Eksosfæren er ikke stabil, noe som innebærer at atomene kontinuerlig forsvinner og erstattes av nye fra flere ulike kilder.»

-blir gjentatt rett under:

«Denne eksosfæren er ikke stabil – atomer forsvinner kontinuerlig og blir etterfylt fra en rekke kilder.»

-en av de to bør slettes/omskrives. Hovedbidragsyter bør se på hele avsnittet, det er mer der. mvh - Ulf Larsen 6. sep 2011 kl. 23:36 (CEST)

Har fjernet informasjon som fremkom to ganger og skrevet om noe. Cocu (d) 7. sep 2011 kl. 18:52 (CEST)

«[...] sletter (planitiae) er oppkalt etter navnet på guden Merkur på ulike språk.»

  • Her la jeg til «navnet på», har jeg forstått det riktig? Er det slik at slettene heter Merkur, Mercury, Mercurio osv. (så like navn)?

«Scarps eller rupēs er oppkalt etter skip fra vitenskapelige ekspedisjoner.»

  • Hva er «scarps», klipper? Bør oversettes til norsk. Haakon K 7. sep 2011 kl. 01:37 (CEST)
  • Du har forstått det riktig ja. Eksempelvis er «Budha» hinduistisk for Merkur («Budh Planitia»), «Suisei Planitia» er japansk og «Tir Planitia» er norrønt. «Odin Planitia» oppkalt etter Odin, så jeg la inn litt om det også.
  • Har endret «scarps» til klipper.
Cocu (d) 7. sep 2011 kl. 18:52 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M Haugen 9. sep 2011 kl. 19:30 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Shackleton–Rowett-ekspedisjonen rediger

Bruker:4ing har en imponerende merittliste når det gjelder polarekspedisjoner, knyttet til epoken som kalles Den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Denne ekspedisjonen her regnes visst som avslutningen på epoken. Artikkelen finnes på 8 andre språk, og har stjerne på 4 av dem, det er en imponerende ratio. Den er litt kortere enn de fleste av våre UA-artikler, og derfor foreslår jeg den som AA, men i alle andre henseende (disposisjon, bilder, referanser) er den fullt på høye med UA-kravene. M Haugen 31. aug 2011 kl. 10:52 (CEST)

Anbefalt rediger

  1.   For M Haugen 31. aug 2011 kl. 10:52 (CEST)
  2.   For Haakon K 31. aug 2011 kl. 23:01 (CEST)
  3.   For Bjoertvedt 5. sep 2011 kl. 20:28 (CEST)

Utmerket rediger

  1.   Nøytral M Haugen 31. aug 2011 kl. 10:52 (CEST)
  2.   For Jeg synes denne godt kan være aktuell for UA. Erik F 31. aug 2011 kl. 11:40 (CEST)
  3.   For Nydelig oversettelse. --Eisfbnore {disk • bidrag} 1. sep 2011 kl. 12:46 (CEST)
  4.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 3. sep 2011 kl. 22:38 (CEST)
  5.   For Ranværing 4. sep 2011 kl. 02:52 (CEST)
  6.   For Haakon K 4. sep 2011 kl. 07:24 (CEST)

Kommentarer rediger

Har ryddet litt i språket. En ting som slår meg er sammenblandingen av moderate og radikale bokmålsformer; jeg fant både «ei lita skute» og «fremdrift» og «fremtredende». --Eisfbnore 31. aug 2011 kl. 13:19 (CEST)

Takk for ryddingen! Jeg har nok blitt påvirket av språkkonvensjonen her på Wikipedia ;-) Jeg skal gå gjennom artikkelen og moderere. - 4ing 31. aug 2011 kl. 13:45 (CEST)
Svært positivt at denne har kommet på trykk, skal se om jeg får utvidet artikkelen om skipet noe (farfar var skipper de siste årene av skutas levetid). Den hadde også noen krigsår i Skottland under krigen. Mvh Røed (d) 31. aug 2011 kl. 17:53 (CEST)
4ing kan endre det hvis h@n vil, men til Eisfbnore: Det er ingen regel som sier at frem ikke kan brukes i en tekst som inneholder hunkjønnsformer, det blir som å si at det fins to varianter av bokmål, når det i realiteten er snakk om et kontinuum. En bokmålstekst trenger ikke bruke enten bare «radikale» former eller bare «moderate» former, den kan også befinne seg midt imellom de to ytterpunktene. Det eneste er at man f.eks. bør være konsekvent med å bruke enten «fram» eller «frem» i samme tekst, men formen man velger er uavhengig av om den samme teksten benytter hunkjønnsformer eller ikke. Haakon K 31. aug 2011 kl. 22:57 (CEST)
  • Vedr. [1]: Jeg synes egentlig at hverken «raste» eller «herje» passer særlig godt her (selv om ordene beskriver en krig); disse blir i mine øyne påfuglaktige og lite objektive. Opprinnelig tenkte jeg å skrive «...i slutten av mai 1917, mot slutten av første verdenskrig», men da blir dessverre «slutten» gjentatt. :-/ --Eisfbnore (disk • bidrag) 31. aug 2011 kl. 18:06 (CEST)
  • Jeg lurer på om setningen «Wilds inntrykk av oppholdet på Tristan var ikke utelukkende positive.» kan bli utrykt bedre ved å enten fjerne «oppholdet på» eller ved å bytte ut «av» med «etter». Enig? Eller vil det endre meningsinnholdet? Eisfbnore {disk • bidrag} 31. aug 2011 kl. 22:49 (CEST)

Denne setningen:

«Vinteren 1919/20 holdt han i løpet av fem måneder to daglige foredrag, seks dager i uken, i Philharmonic Hall i Great Portland Street i London.»

-stusser jeg over, sjekket Great Portland Street og kan ikke finne noen slik hall, derimot var det på den tiden Queen's Hall, som blant annet ble brukt av London Philharmonic Orchestra, så det kan være en sammenblanding av det. Foreslår derfor at det endres til Queen's Hall om ikke hovedbidragsyter har annen informasjon. mvh - Ulf Larsen 3. sep 2011 kl. 20:56 (CEST)

Jeg tror ikke du skal endre det. Et par søk på google tyder på at dette er to forskjellige konserthus: [2] [3]. - mvh 4ing 3. sep 2011 kl. 21:28 (CEST)
Ser ut som du har rett i det, da blir det stående. mvh - Ulf Larsen 3. sep 2011 kl. 22:10 (CEST)

Denne setningen:

«Avisen The Times hadde rapportert at Shackleton planla å ta med et dusin menn til Arktis, «først og fremst de som hadde deltatt på hans tidligere ekspedisjoner».»

Var det ikke til Antarktis de skulle? mvh - Ulf Larsen 3. sep 2011 kl. 22:00 (CEST)

Den opprinnelige planen var jo å dra til Beauforthavet i Arktis, og disse planene ble nok behørig omtalt i pressen. Jeg har dessverre ikke tilgang til Fishers bok eller arkivet til The Times for å sjekke dette. - 4ing 3. sep 2011 kl. 22:39 (CEST)

Disse to setningene:

«Den 220 volts langtrekkende trådløse telegrafen fungerte ikke tilfredsstillende og ble oppgitt tidlig. Det mindre 110-volts utstyret hadde bare en rekkevidde på 400 kilometer.»

Radio- og telegrafstasjoner oppgis vanligvis i sendeeffekt, typisk 100 watt, 2 kilowatt osv, om det er 220 eller 110 volt er vel underordnet. mvh - Ulf Larsen 3. sep 2011 kl. 22:33 (CEST)

Noen med tilgang til The Geographical Journal kan forhåpentligvis sjekke dette. - 4ing 3. sep 2011 kl. 22:43 (CEST)
Sitat fra The Geographical Journal:
The amount of gear was large and the greatest of ingenuity was required to stow it satisfactorily. Two wireless rotary spark transmission and continuous wave sets of naval pattern were installed. The current for them was supplied by two generators, one a steam dynamo producing 220 volts and the other a paraffin motor producing 110 volts. The Quest being a wooden vessel there was great difficulty in obtaining a suitable “earth.” For this purpose two copper plates were attached on either side of the ship below the water-line.
The 220-volt set was never satisfactory, and at South Georgia on the outward trip we abandoned its use. The smaller proved entirely satisfactory for transmitting at distances up to 250 miles. We received Greenwich Mean Time signals on many occasions and were thus enabled to check our chronometers. In those high latitudes atmospheric conditions interfered largely with the clarity of sounds by producing adventitious noises in the earpiece.
Mvh. --Kjetil_r 4. sep 2011 kl. 17:08 (CEST)
Takk for den. Da ser ikke jeg noe behov for å endre artikkelteksten. - 4ing 5. sep 2011 kl. 21:29 (CEST)
Jeg betviler ikke at de to settene ble benevnt som angitt over, og det er ikke feil, men det blir som å omtale to biler utfra dekkbredden. Det er jo igjen ikke feil, men ikke hva en forventer mht å vurdere en bil. Jeg har sendt en e-post til Norsk Radio Relæ Liga for å høre om noen der kan ha mer informasjon om dette. Og for all del, det er ikke noe som hindrer artikkelen i å bli anbefalt eller utmerket, men vi bør jo få det så bra som mulig. mvh - Ulf Larsen 6. sep 2011 kl. 19:08 (CEST)
Jeg har fått et ganske utfyllende svar fra NRRL, men dessverre ser det ikke ut til å føre noe videre mht denne artikkelen, så det får stå som det står. mvh - Ulf Larsen 7. sep 2011 kl. 21:30 (CEST)
Mange takk for at du går så grundig til verks! - 4ing 7. sep 2011 kl. 21:50 (CEST)

Interessant artikkel, hadde vært bra å få dekket flere av de røde lenkene, skal prøve å få tatt et par selv i løpet av morgendagen. mvh - Ulf Larsen 3. sep 2011 kl. 22:49 (CEST)

Takk for gjennomlesingen! Jeg fjernet nettop rødlenken på Nimrodøyene, og kan sikkert fikse et par til. - mvh 4ing 3. sep 2011 kl. 23:51 (CEST)
Jeg mener at det er strategisk viktig for oss å heve kvaliteten på hele leksikonet og jeg tror det er riktig kost/nytte å bruke ressurser på å løfte noen artikler, i sum skaper det en positiv sirkel. Så selv om det tar tid, så får en ta den tiden det trengs. mvh - Ulf Larsen 4. sep 2011 kl. 16:53 (CEST)
Jeg har ikke nok kunnskap om opphavsrett til at jeg kan si noe bastant om dette, annet enn at det er en diskusjon som eventuelt hører hjemme på Commons. Jeg har forholdt meg til det faktum at bildene ligger på Commons, og har forsøkt å utstyre artikkelen med mest mulig relevante bilder. Dersom bildene må slettes, skal jeg forsøke å erstatte dem med andre bilder. - mvh 4ing 5. sep 2011 kl. 21:28 (CEST)
Jeg har også lite, om ikke mindre kunnskap om opphavsrett enn deg; jeg forholder meg utelukkende til at det har vært en grundig opphavsrettsjekk av bildene på FAC-nominasjonen til den tilsvarende artikkelen på engelsk wikipedia, hvor det ble konkludert med at det finnes ingen frie bilder av hverken Quest eller Rowett. Min konklusjon er da at Commons-bildene av Quest og Rowett fra omtrent samme tid (som du har brukt i denne artikkelen) er lastet opp feilaktig og bør slettes fra Commons. Og nei, jeg er ikke enig at vi ukritisk skal bruke bilder fra Commons, særlig ikke i artikler som skal få utmerkelser. --Eisfbnore {disk • bidrag} 5. sep 2011 kl. 21:40 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M Haugen 14. sep 2011 kl. 23:09 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Hovedbygningen (NTNU) rediger

Et flott og grundig oppfølger til den tidligere stjerneartikkelen om Gløshaugen, fra NTNUs sjefswikipedianer Bruker:NAPkjersti, som fra før er både arkitekt, bibliotekar og librettist. M Haugen 8. sep 2011 kl. 08:47 (CEST)

Anbefalt rediger

  1.   For M Haugen 8. sep 2011 kl. 08:47 (CEST)
  2.   For --Finn Bjørklid 8. sep 2011 kl. 09:11 (CEST)
  3.   For PaulVIF 8. sep 2011 kl. 12:23 (CEST)
  4.   For Haakon K 8. sep 2011 kl. 20:27 (CEST)
  5.   For Kaitil 9. sep 2011 kl. 21:02 (CEST) Ville nok stemt for UA også, dette er veldig bra!
  6.   For Ranværing 10. sep 2011 kl. 4:59 (CEST)
  7.   For Roede 11. sep 2011 kl. 11:56 (CEST) Og helt Utmerket.
  8.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 11. sep 2011 kl. 14:30 (CEST)
  9.   For 4ing 15. sep 2011 kl. 09:55 (CEST)

Kommentarer rediger

Absolutt anbefalt, kanskje utmerket også. – Dette usignerte innlegget ble skrevet av Finn Bjørklid (diskusjon · bidrag) 2011 sep 8. kl. 09:11 (Husk å signere dine innlegg!)

Påbegynte en infoboks (har ikke tid til mer nå), men denne bør fullføres/artikkelen bør ha alle disse dataene. PaulVIF 8. sep 2011 kl. 12:23 (CEST)

sikkert greit med infoboks, selv om den blir mangelfull, når det er flere årstall for ulike utbygninger; flere arkitekter og bygn.størrelser med i bildet. Da bør man lese i artikkelen, uansett. Er "byggeegenskaper" et felt det er vanlig å ta med i infoboksen? For en arkitekt var det et litt merkelig begrep for å omtale en bygnings størrelse. Kanskje det bare kan stå "bygningsstørrelse"? Det kan jo gjelde både antall etasjer og størrelse.Leste byggE, ikke bygg. Bklgr.NAPkj 9.9. mvh NAPkjersti 8. sep 2011 kl. 14:46 (CEST)
Jeg er ikke enig i at infobokser alltid bør legges til i AA/UA-artikler. En infoboks tilfører en artikkel ofte ikke særlig mye som ikke står i ingressen og er (etter min høyst subjektive vurdering) ganske uestetiske. Jeg synes at i dette tilfellet så det best ut uten infoboks. --Eisfbnore {disk • bidrag} 8. sep 2011 kl. 18:50 (CEST)
tillater meg å være enig med Eisfbnore. Informasjonen i boksen ser så endelig og absolutt ut - og hvis den skal være helt korrekt, må man tilføye en del mer. Kanskje man ihvertfall kunne droppe kartet - ettersom koordinatene ligger klikkbare rett over boksen. Det vil kanskje hjelpe litt grafisk... mvh NAPkjersti 8. sep 2011 kl. 20:15 (CEST)

Ingressen begynner slik:

«Hovedbygningen er en av de fire første bygningene som ble oppført for Norges tekniske høgskole (NTH) på Gløshaugen i Trondheim, alle tegnet av arkitekt Bredo Greve.»

-og jeg synes det mangler litt, den første setningen bør jo angi sentrale fakta, hva med dette alternativet:

«Hovedbygningen ved Norges tekniske høgskole (NTH) på Gløshaugen i Trondheim ble innviet i 1910 og er en av de fire første bygningene som ble oppført for NTH, alle tegnet av arkitekt Bredo Greve.»

-alternativt:

«Hovedbygningen ved Norges tekniske høgskole (NTH) på Gløshaugen i Trondheim ble innviet i 1910. Den er en av de fire første bygningene som ble oppført for NTH, alle tegnet av arkitekt Bredo Greve.»

Ved begge forslagene så etableres det klarere hva det er og tidsaksen tas inn. mvh - Ulf Larsen 11. sep 2011 kl. 11:53 (CEST)

Denne setningen:

«Etter at Stortinget i 1900 hadde vedtatt at det skulle opprettes en teknisk høyskole i Trondheim, nedsatte Kirke- og utdanningsdepartementet en plankomité, som blant annet skulle bistå ved valg av tomt.»

Det er jo ikke helt korrekt, på den tiden (frem til 6. mars 1931) het byen Trondhjem. Vi forsøker vel etter beste evne å følge det som var faktisk brukt og korrekt på den tiden det skjedde mht navn, for eksempel kan vi angi det med en fotnote, og/eller med dagens Trondheim i parantes. mvh - Ulf Larsen 11. sep 2011 kl. 12:02 (CEST)

Info-bokser kan være til hjelp når innholdet i artikkelen/boksen er utvetydig. I dette tilfellet er det vanskelig å skille ut absolutte data. Hvis noe av informasjonen som var i boksen, mangler i artikkelen, så får vi heller legge det inn der. Ang. ingressens start: Enig, Ulf. Første setningen kunne ha inneholdt mer, men kan ikke være helt slik du foreslår, ettersom "innviet" og "1910" står to linjer nedenfor også. Jeg skal prøve å rydde! - OG: NÅ tror jeg at jeg har fått med meg dette med kursiv! :D Ang. Trondhjem/Trondheim: Det rydder vel du opp i? Fint med alle korrigeringer - av for korte -----streker o.a.! Neste uke skal jeg "primærforske": Jeg skal vaske en bit av bygningens fasade sammen med to proffer. Vi får prøve å få med en Univ.avisa-journalist, så jeg kan legge inn lenke til resultatet. Fortsettelse følger! mvh NAPkjersti 11. sep 2011 kl. 16:40 (CEST)
Virker som NAPkjersti er enig mht Trondhjem, så da skal jeg forsøke å ordne det... mvh - Ulf Larsen 11. sep 2011 kl. 17:57 (CEST)

Jeg har da endret til Trondhjem for tekst som viser til før navneskiftet, tidvis kan det virke merkelig:

«Etter at Stortinget i 1900 hadde vedtatt at det skulle opprettes en teknisk høyskole i Trondhjem,[6] nedsatte Kirke- og utdanningsdepartementet en plankomité, som blant annet skulle bistå ved valg av tomt. Valget falt på Gløshaugen. Dette er et platå som ligger ca 45 moh., 2 km sørøst for Trondheim sentrum.»

Her har vi to setninger, hvor det i den første er brukt Trondhjem, mens det i den andre står Trondheim. Jeg mener det er konsekvent, i og med at den første viser til noe før navneskiftet, mens den andre ikke er tidsspesifikk og derfor bør ha dagens navn. mvh - Ulf Larsen 11. sep 2011 kl. 19:00 (CEST)

Jeg synes dette virker som et litt håpløst prinsipp, som gjør (om ikke akkurat denne) artikkelen vanskelig tilgjengelig. Det ville medføre et svært omfattende arbeid med å holde styr på norske kommunegrenser, Fredrikstad med en eller to s-er, Polens flytting, personers navn før og etter giftermål og skilsmisser og bedriftssammenslåinger i ei rekke sammenhenger der dette har mindre betydning, og som Ulf sier, «virke(r) merkelig». I dette eksempelet ville jeg brukt Trondheim begge steder, eventuelt med ei note eller en parentes «eller Trondhjem som byen da het». En annen ting er at det vel het Kirke- og undervisningsdepartementet, både da og seinere. Hilsen GAD 13. sep 2011 kl. 20:43 (CEST)
Til GAD: Den praktiske bruken av det kan selvfølgelig diskuteres og det kan godt være at det blir feil her, men prinsipielt mener jeg det blir rett å gjøre det slik. Å skrive om Oslo i artikkelen om Wergeland vil vel de fleste stusse over. Utfordringen blir når artikkelen tidsmessig går over et skifte, som fra Kristiania til Oslo osv. mvh - Ulf Larsen 14. sep 2011 kl. 21:22 (CEST)
Det kan du si. Om Henrik Wergeland står det ellers at han er født i Kristiansand, enda om byen vel het Christiansand en 70–80 år etter hans fødsel. En gang i tida het den Christianssand også. Jeg trur ikke prinsippet ditt blir lett å følge, Ulf, men jeg skal ikke prostestere om du prøver. Hilsen --GAD 14. sep 2011 kl. 23:59 (CEST)
Hei igjen - for det første så er ikke dette noen viktig sak for meg og om det kun er meg som mener dette har noe for seg så må vi gjerne parkere det. Men jeg har forstått det slik at vi har en type uskreven regel på at vi forsøker å ha et visst samsvar mht hva et gitt objekt benevnes som i en gitt tidsperiode. Samtidig må det selvfølgelig ikke praktiseres så det virker absurd, og i denne artikkelen er det godt mulig vi bare bør bruke en form, dvs Trondheim. Så jeg er svært åpen for å høre hva andre mener om dette. mvh - Ulf Larsen 15. sep 2011 kl. 00:21 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M Haugen 15. sep 2011 kl. 09:58 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over nobelprisvinnere i fysikk rediger

Bruker:Cocu er både flittig og allsidig, med spesialiteter innen fysikk/astronomi og Antarkis. Solide og ryddige bidrag, som det er en glede å legge fram for kandidatprosess. M Haugen 8. sep 2011 kl. 23:08 (CEST)

God liste rediger

  1.   For M Haugen 8. sep 2011 kl. 23:08 (CEST)
  2.   For Ser solid ut. 3s 8. sep 2011 kl. 23:50 (CEST)
  3.   For --Harry Wad 9. sep 2011 kl. 02:38 (CEST)
  4.   For Kjempebra arbeid. Haakon K 9. sep 2011 kl. 06:41 (CEST)
  5.   For På listetoppen, denne! Kaitil 9. sep 2011 kl. 21:24 (CEST)
  6.   For Ranværing 10. sep 2011 kl. 4:59 (CEST)
  7.   For Berntisso 10. sep 2011 kl. 17:37 (CEST)
  8.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 11. sep 2011 kl. 17:07 (CEST)

Kommentarer rediger

Et sted står det «...tildeles for fremragende bidrag innen fysikk, kjemi, litteratur, fred og fysiologi/medisin.» Her mangler økonomi, som ikke ble tildelt fra starten av. Kan noen flette det inn på en eller annet kort måte? --Berntisso 9. sep 2011 kl. 16:54 (CEST)

Setningen omhandler de fem prisene som ble etablert av Alfreds Nobels testament, så jeg føler den ikke helt hører hjemme i den setningen. Jeg la imidlertid inn en fotnote om prisen. Cocu (d) 9. sep 2011 kl. 19:58 (CEST)
Fint, det var noe sånt jeg ønsket. --Berntisso 10. sep 2011 kl. 16:12 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M Haugen 17. sep 2011 kl. 09:04 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over nobelprisvinnere rediger

   
5 års arbeid kan gi 100 GLP, akkurat på dagen, jfr Wikipedia:Gode lister og portaler etter dato og Wikipedia:Torget#100 lister på 5 år

Ryddig og pent arbeid fra bruker:Cocu, som med denne lista selvsagt bygger på mange wikipedianeres arbeid gjennom flere år. Wikipedia på sitt beste, og en fin og verdig kandidat til GLP nr 100. M Haugen 11. sep 2011 kl. 20:58 (CEST)

God liste rediger

  1.   For M Haugen 11. sep 2011 kl. 20:58 (CEST)
  2.   For Løken 11. sep 2011 kl. 21:05 (CEST)
  3.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 12. sep 2011 kl. 00:33 (CEST)
  4.   For Med samme forbehold som Ulf, men i seg selv en utrolig hendig liste. --Finn Bjørklid 12. sep 2011 kl. 14:25 (CEST)
  5.   For Haakon K 12. sep 2011 kl. 23:40 (CEST)
  6.   For Med samme forbehold som Ulf. --Migrant 13. sep 2011 kl. 17:37 (CEST)

Kommentarer rediger

Godt jobbet og jeg stemmer for, men. Jeg synes vi bør ha et bilde som er mer inkluderende, dette er jo en svensk pris som har et solid internasjonalt omdømme og tilsvarende mange mottakere, og på bildet er det kun amerikanere. Hva med et bilde med prisvinnere fra ulike land? mvh - Ulf Larsen 12. sep 2011 kl. 00:33 (CEST)

Et mulig alternativ er dette bildet, som riktignok er i svarthvitt, men har den fordelen at det inneholder en norsk doldis, i tillegg til at det er tatt i Stockholm. Mvh M Haugen 12. sep 2011 kl. 11:27 (CEST)
Har byttet til dette bildet. Cocu (d) 15. sep 2011 kl. 21:23 (CEST)
2 spørsmål: Vil en slik liste ha godt av litt statistikk over nasjonaliteter over type vinnere (totalt og per type pris)? og Vil et lite nasjonsflagg foran eller bak alle vinnerene ødelegge listas utseende, eller hører ikke nasjonsflagg hjemme i en slik liste ? --Migrant 13. sep 2011 kl. 17:37 (CEST)
Jeg er av dem som ikke liker nasjonsflagg; synes det er en forstyrrende salat. Trengs nasjonsopplysninger, kan det gjøres ved landas navn, som alle lesere vil forstå. I tillegg vil vi da unngå en diskusjon om hvilket tysk flagg som skal brukes på Carl von Ossietzky. Hilsen GAD 13. sep 2011 kl. 20:50 (CEST)
Enig med GAD, holder med navn på nasjonen, blir veldig feil med flagg på von Ossietzky. mvh - Ulf Larsen 14. sep 2011 kl. 21:24 (CEST)

Le Duc Thos begrunnelse for å si nei til fredsprisen er gjengitt på en noe tvilsom måte, synes jeg. I brødteksten står det at det ikke var blitt fred (for så vidt rett) og i fotnote at han «følte» at han ikke fortjente den. Det er nok mer rett å si at han ikke ønska å motta prisen (og dele den med Kissinger), ettersom Nord-Vietnam mente at USA og Sør-Vietnam hadde brutt den framforhandla våpenhvileavtalen. Se f.eks her og her. Setningene om folk som har takka nei til prisen bør forresten omformuleres noe, da de har svært mange gjentakelser. Hilsen GAD 15. sep 2011 kl. 07:12 (CEST)

Har omskrevet disse setningene noe. Cocu (d) 15. sep 2011 kl. 21:23 (CEST)
Fint. Hilsen GAD 16. sep 2011 kl. 13:30 (CEST)

Formuleringen «har pengene blitt tilbakeført til fondet som delegert til den relevante prisen». (min uth.) Kunne vi kanskje heller skrive øremerket til den relevante? Mvh M Haugen 15. sep 2011 kl. 08:52 (CEST)

Har endret dette til øremerket. Cocu (d) 15. sep 2011 kl. 21:23 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M Haugen 18. sep 2011 kl. 21:02 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Expressens Heffaklump rediger

Enda en svensk barnebokpris. Denne har en ganske annerledes innretning enn den forrige vi kandidatvurderte, Astrid Lindgren-prisen. Den forrige gikk til et helt forfatterskap, denne her går til årets beste bok, noe som gir en tilvekst av artikler om yngre gode forfattere. M Haugen 11. sep 2011 kl. 22:14 (CEST)

God liste rediger

  1.   For M Haugen 11. sep 2011 kl. 22:14 (CEST)
  2.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 12. sep 2011 kl. 00:34 (CEST)
  3.   For Haakon K 14. sep 2011 kl. 01:40 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M Haugen 18. sep 2011 kl. 22:25 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Troppene til VM i fotball 2010 rediger

Bruker:Løken har laget denne sammen med Wikijens, Reinhardheydt, Migrant og flere, og med det gitt oss kortbiografi-artikler om 736 av verdens beste fotballspillere anno 2010. Her er liste-arbeid med dobbel effekt, etter intensjonen: både full dekning på enkeltartiklene, og den gode oversikten i lista. M Haugen 13. sep 2011 kl. 19:51 (CEST)

God liste rediger

  1.   For M Haugen 13. sep 2011 kl. 19:51 (CEST)
  2.   For Haakon K 15. sep 2011 kl. 22:41 (CEST)

Kommentarer rediger

Jeg har ikke noe intenst forhold til fotball og leser ikke fotballartikler. Derfor kan det hende at dette er ei veldebattert problemstilling: Er det ukontroversielt å ikke nevne kjønn i forhold til fotball-VM? Jeg ser at dette gjelder ei rekke andre artikler også. Hilsen GAD 13. sep 2011 kl. 20:53 (CEST)

Akkurat i dette tilfellet tror jeg det bør være ukontroversielt, da kvinnenes VM vel er i andre år enn mennenes. Var det ikke f.eks. VM for kvinner nå sommeren 2011? --Wikijens 13. sep 2011 kl. 21:02 (CEST)

Referanse 1 er død, må fikses. Dessuten bør det med en referanse på hvor dere har henta listene over spillerne i troppene fra. Ellers ser det bra ut. Haakon K 14. sep 2011 kl. 02:15 (CEST)

Referanse 1 er fikset fant den i arkivet på Fifa.com, (siden var flyttet til arkivside). Kan bare bekrefte det Wikijens sier der om at herrene og damenes fotball-VM ikke er samme år. Derimot er det riktignok andre typer fotball-VM samme år, men de har jo da andre typer navn + årstall som (FIFA Club World Cup (hvert år), FIFA U-20 Women's World Cup (annethvert år), FIFA U-17 Women's World Cup (annethvert år), FIFA Interactive World Cup (hvert år)) samt Blue Stars/FIFA Youth Cup (hvert år), men er usikker på hvilken status sistnevnte har som turnering da den til å begynne med kun var en europeisk turnering og senere bare blitt utvidet med lag fra Sør-Amerika. --Migrant 14. sep 2011 kl. 17:53 (CEST)

Har justert tabellformateringen for noen av landene, da enkelte tabeller var smalere. La også til {{fødselsdato og alder}} for Frankrike, men ser den mangler også for Italia. Denne malen er vel kanskje ikke helt heldig, da den tar utgangspunkt i nåværende alder, altså vil enkelte spillere om 10 år stå oppført med alder 40+. Finnes det ikke en mal som gir alder ved et gitt tidspunkt? I så fall foreslår jeg at man bytter. --Wikijens 14. sep 2011 kl. 18:04 (CEST)

Har bedt Profoss om å lage det, det finnes ikke per dags dato. --- Løken 14. sep 2011 kl. 20:22 (CEST)
Ja da var den malen {{fødselsdato og alder2}} ordnet og lagt inn Takk til CocuBot og ikke minst Cocu som laget malen. :-) --Migrant 15. sep 2011 kl. 23:38 (CEST)

Bør Julio César de León (som ble trukket fra Honduras' tropp pga skade) fjernes fra listen? Hvis han skal beholdes, bør vel lenken helst bli blå. I tillegg synes jeg vi burde få på plass de siste tre trenerartiklene, mens det må være greit med noen røde lenker til klubbene. Vi kunne eventuelt prøve å få opprettet de fire manglende klubbene under Troppene til VM i fotball_2010#Spillere representert etter klubb. Det vil gi 23 nye blå lenker i selve spillerlisten. Mvh. --Wikijens 18. sep 2011 kl. 12:38 (CEST)

Enig med deg der Wikijens at noen flere blå-lenker kunne vært kjekt få til for å fylle de siste lenkene på statistikkene nederst der ja. Forøvrig er det nå lagt inn noter/referanser på spillerne som kom inn i siste liten pga skader eller sykdom. Julio César de León er nå fjernet fra troppen men henger igjen i note/referansen. Mvh --Migrant 20. sep 2011 kl. 16:20 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M Haugen 20. sep 2011 kl. 20:51 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Etiopia rediger

Et beskjedent resultat fra ukekonkurransen «de fattigste landene». Det er sikkert forbedringspotensial i de fleste avsnittene, og jeg aspirerer ikke høyere enn til en AA. Historieavsnittet skal jeg forresten nyskrive i løpet av en dag eller to. M Haugen 14. sep 2011 kl. 00:10 (CEST)

Anbefalt rediger

  1.   For M Haugen 14. sep 2011 kl. 00:10 (CEST)
  2.   For Haakon K 14. sep 2011 kl. 10:08 (CEST)

Kommentarer rediger

Alle avsnitta kunne som du sier vært enda grundigere, men jeg syns dette er et godt eksempel på hvordan en landartikkel på anbefaltnivå bør være. Artikkelen tar, så vidt jeg ser, for seg alt den skal, går akkurat passe dypt, og er godt disponert. Haakon K 14. sep 2011 kl. 10:08 (CEST)

Er det virkelig nødvendig å ha landets navn i Ge'ez i ingressen? Tror de færreste har installert støtte for Ge'ez på sine datamaskiner, og det gir litt dårlig førsteintrykk å bli møtt med masse የኢትዮጵያ med en gang man åpner artikkelen. :-/ Er dog åpen for andre syn. --Eisfbnore {disk • bidrag} 14. sep 2011 kl. 20:28 (CEST)

Du er inne på noe ... Kanskje det er tilstrekkelig å bruke geez-versjonen i infoboksen!? Mvh M Haugen 14. sep 2011 kl. 23:53 (CEST)
Jeg ser det ble satt inn med henvisning til stilmanualen, som jo er riktig. Men i den står det også: «Unntak: Dersom landet har et langt offisielt navn, flere offisielle navn eller et fremmed alfabet, kan det være hensiktsmessig å trekke det ut fra åpningssetningen for å ikke gjøre denne tunglest.». Jeg syns det kan være greit å benytte seg av unntaksregelen i dette tilfellet, og nevne ge'ez-navnet i avsnittet «Navnet». Haakon K 15. sep 2011 kl. 01:16 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M Haugen 21. sep 2011 kl. 07:22 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Venus rediger

Bruker:Cocu gjør det igjen. Den er perfekt, som Merkur. --Berntisso 9. sep 2011 kl. 23:08 (CEST)

Utmerket rediger

  1.   For Berntisso 9. sep 2011 kl. 23:08 (CEST)
  2.   For Haakon K 9. sep 2011 kl. 23:44 (CEST)
  3.   For Ranværing 10. sep 2011 kl. 4:58 (CEST)
  4.   For M Haugen 10. sep 2011 kl. 11:13 (CEST)
  5.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 19. sep 2011 kl. 19:16 (CEST)

Anbefalt rediger

  1.   For Berntisso 9. sep 2011 kl. 23:11 (CEST)
  2.   For Haakon K 9. sep 2011 kl. 23:44 (CEST)
  3.   For Ranværing 10. sep 2011 kl. 4:58 (CEST)

Kommentarer rediger

I likhet med Merkur er innhold og disposisjon veldig bra, men kvaliteten på oversettelsene demper lysten til å gi en for-stemme. Og det er synd, for det er ikke mer enn noen runder med lettere språkvask som skal til før dette skinner som aftenstjernen selv og gjør teksten langt mer tilgjengelig for norske lesere. Sammenlign gjerne med den mer utvungne norskstilen i mange artikler som er skrevet på norsk fra grunnen av, et eksempel er Hovedbygningen (NTNU).

Eksempler på show-stoppers:

  1. Her måtte jeg til engelsk origninal for å få meningen: «Barnumbirr er også en viktig skapelsesånd i drømming og «sang» mye av landet inn i livet.» Mitt forslag er: «Barnumbirr var en viktig skapelsesånd fra drømmetiden som «sang» mye av landet til liv.» (dvs skapte landet gjennom sin sang)
  2. «Mayaerene» skal være Mayaene.
  3. «er det antatt at» går så mye igjen i oversettelser fra engelsk at vi snart må ha skapt en ny konstruksjon på norsk. Før i verden ble det skrevet «blir det antatt» eller «antas det».
  4. «I denne intenst kontroversielle boken», lyder pussig på norsk
  5. Rett nedenfor en klassisk feiloversettelse: «den smidige planeten vi kjenner i dag. » «Docile» betyr vel her mer noe a la «føyelig» eller «fredelig» i den forstand at Venus ikke lengre raser rundt som en ustyrlig komet men har funnet sin bane rundt sola sammen med de andre sauene.
  6. Her er et eksempel på ingressen som ikke er feil, men som får meg til å hoppe rett over til originalen og bli der – og vi vil jo gjerne holde på leserne: «Venus' overflate var gjenstand for spekulasjoner frem til noen av dens hemmeligheter ble avdekket av planetologi i det 20. århundre, og den ble kartlagt i detalj av Magellan-prosjektet i 1990–91.» Skriv om slike setninger, det tar tid, men øver opp språkfølelsen og gjør artiklene lettere å lese! Et ikke perfekt forslag i all hast: «Tidligere ble det spekulert mye rundt Venus' overflate, men på 1900-tallet avdekket planetologien noen av hemmelighetene, og i 1990–1991 kartla Magellan-prosjektet overflaten i detalj.»

Dette er bare noen eksempler, det er mer å pusse, men det ville vært urettferdig å stemme mot på grunn av språket så lenge langt verre oversettelser enn dette har sklidd gjennom. En tanke: burde oversatte artikler som skal til kandidatvurdering ligge til modning en stund før avstemmingsprosessen starter? Kaitil 10. sep 2011 kl. 09:05 (CEST)

Morsomt at Venus faktisk ER aftensstjernen. Jeg er enig i dine forslag til omskriving, men jeg tror ikke det har så mye å si? Bare kom med resten, så retter vi det opp. Etter noen dager skinner også artikkelen som en aftensstjerne. --Berntisso 10. sep 2011 kl. 11:11 (CEST)
Jeg ser at Kaitil har noen gode observasjoner her. Jeg velger likevel å stemme for, i tillit til at det blir rettet opp i løpet av prosessen. M Haugen 10. sep 2011 kl. 11:13 (CEST)
Kaitil har bra poenger, men det er jo dette vi har kandidatperioden for, grunding gjennomlesning som bidrar til å korrekturlese, språkvaske og stille spørsmål ved alt som kan bidra være uklart. mvh - Ulf Larsen 10. sep 2011 kl. 13:43 (CEST)
Nettopp, og jeg har heller ikke stemt mot, men foretrekker å vente på forbedringene. Ellers ser jeg at Berntisso ikke vil bruke begrepet «drømmetiden», men det er den vanlige norske betegnelse for den tiden jorda i henhold til aboriginernes skapelsesmyter ble til – og det må være det det er snakk om her (og ikke en enkelt gruppes trossett, som er en annen betydning av «Dreaming»). Uansett låter det veldig rart å oversette det direkte med «drømming», det gir helt feil assosiasjoner. Da ville det vært bedre å bruke «dreaming» uoversatt. Kaitil 10. sep 2011 kl. 16:22 (CEST)
Endet til drømmetid. Den engelske artikkelen hadde ikke iw, og jeg så ikke sammenhengen mellom Dreaming og drømmetiden. Jeg minner om at både en:Dreaming (spirituality) og en:Dreamtime er egne artikler. Er dette en feil? --Berntisso 10. sep 2011 kl. 21:11 (CEST)
Til det med Drømmetiden; det er visst jeg som har laget vår artikkel om dét. Drømmetiden kan både sees som en periode før historisk tid, en tilstand og en kraft/prosess. Her er det faktisk bortimot umulig å ha tunga rett i munnen, og det er ikke overraskende at en:wp har delt det i to artikler.
Og én ting, bare for ordens skyld, og aldeles uten at Kaitil har bedt om det. Kaitil har pekt på noen svakheter ved artikkelen, og de bør rettes opp. Men Kaitil har ikke påtatt seg noe ansvar for å være korrekturleser for artikkelen (slik man (med litt vrang vilje) kan oppfatte det som om Berntisso mener når han sier «Bare kom med resten»). Dette sier jeg ikke først og fremst for å legge svarteper på noen bestemt, men bare for å minne om at artikkelen ikke automatisk kan kalles feilfri fordi «noen» (i dette tilfelle Kaitil) ikke bruker mer tid på å påpeke feil. Så vi har alle et ansvar for å følge opp og løfte artikkelen den siste biten. Jeg håper dette var presist nok sagt, og blir forstått etter intensjonen. Mvh --M Haugen 10. sep 2011 kl. 21:21 (CEST)

Topp artikkel! Men ja, norsken må bli bedre. Den bærer for mye preg av direkte oversettelse. Tror egentlig det gjenstår et par timer med renskriving igjen her, men et par eksempler jeg kom over:

  • «har noen ganger blitt forstått å stå for». Kanskje «har blitt tolket som»? (eller «har blant annet blitt tolket som» (noen kan evt. erstattes med hvem det gjelder)
  • «I det metafysiske systemet i teosofi». Flyter bedre med «I teosofiens metafysiske system»
  • «I vestlig astrologi, avledet fra dens historiske betydning med gudinner av kvinnelighet og kjærlighet, er Venus holdt(??) å påvirke lyst og seksuell fruktbarhet.»
  • «På grunn av de ekstreme overflateforholdene er ikke en kolonisering av Venus' overflate noen tema med dagens teknologi.»
  • «En kretser i Pioneer Venus-prosjektet». Jeg ville sagt romsonde, men jeg er ikke veldig inne i astronomiterminologien, så jeg skal ikke uttale meg for bombesikkert om «kretser» er ok på norsk eller ikke.

Også savner jeg en litt mer kritisk fremstilling av Worlds in Collision, siden den står under «Historisk forståelse». Det bør nevnes noen ankepunkter mot bokas teori. Nå ser det nesten ut som den ble forkastet fordi den var uortodoks, ikke fordi dens teorier var riv ruskende gale. At Venus fremdeles var en «komet» da det gamle testamente ble skrevet stemmer jo ihvertfall ikke, men jeg kjenner ikke til boka før og vet ikke akkurat hva den presenterer.

Men som det har blitt sagt: mesteparten av jobben her er jo gjort, og det er ikke helt lett å stemme imot, men jeg skulle så veldig gjerne sett at den ble løftet litt til. Kanskje vi kan la den ligge en uke eller to, og ta litt dugnadsarbeid på den? – Danmichaelo 12. sep 2011 kl. 01:30 (CEST)

Jeg tok meg den frihet å omformulere litt om Velikovskij, slik at det går klarere frem at kometstadiet til Venus og dennes nesten-kollisjon var hans teori og ikke anerkjent vitenskap. Men jeg stusser litt ved denne setningen: Kanskje den rareste fortellingen om Venus i litteraturen er varselet om ødeleggelse i Immanuel Velikovskijs Worlds in Collision (1950). Jeg har ikke lest boken, men lurte litt på hva som menes med den rareste fortellingen og varselet om ødeleggelse. Refererte Velikovskij til en Bibelsk fortelling? I så fall burde det kanskje presiseres. Ranværing 15. sep 2011 kl. 13:01 (CEST)
Ser dette avsnittet er blitt skrevet om av noen andre. Cocu (d) 22. sep 2011 kl. 22:04 (CEST)

Denne setningen:

«USAs president Jimmy Carter rapporterte å ha sett en UFO i 1969, hvor senere analyse antydet at det sannsynligvis dreide seg om planeten.»

-har jeg merket med trenger referanse, og om det ikke finnes så mener jeg det må fjernes før artikkelen blir anbefalt eller utmerket. mvh - Ulf Larsen 15. sep 2011 kl. 22:22 (CEST)

Har lagt til to referanser på den. Ellers skal jeg følge opp de øvrige kommentarene over så snart jeg får litt bedre tid over helgen. Cocu (d) 15. sep 2011 kl. 23:18 (CEST)

Ingressen er i og for seg grei nok, men vel teknisk, samtidig som den mangler planetens betydning for endringen av synet på universet, det var vel dels gjennom Galileis observasjoner av den at Ptolemaios' geosentriske modell fikk sitt nådestøt. Det synes som ingressen på tilsvarende på tysk er mer generell og den kan kanskje være en inspirasjon for en forsiktig omskriving. Ingress skal jo ideelt gi en innføring og oversikt, også for de uten spesiell innsikt i emnet og da synes slike detaljer som f.eks omløpstid å være i overkant - tror det med fordel kan nevnes kun i selve artikkelens hovedtekst. mvh - Ulf Larsen 15. sep 2011 kl. 23:47 (CEST)

En del steder i artikkelen er ordet «entre» benyttet, det er direkte oversatt fra samme på engelsk. Jeg har omskrevet det noen steder, til «trenge inn» da jeg er usikker på om det er et uttrykk som kan benyttes slik på norsk. Bokmålsordboka har et oppslag om det hvor det virker som det først og fremst betyr «å stige opp» eller «gå ombord», altså ikke stige ned. Fint om hovedbidragsyter og andre kan se på dette. mvh - Ulf Larsen 19. sep 2011 kl. 18:36 (CEST)

Har redusert det tekniske i ingressen noe. Ordet «entre» er også omformulert. Cocu (d) 22. sep 2011 kl. 22:04 (CEST)

I denne setningen:

«Japan Aerospace Exploration Agency (JAXA) utviklet en Venus Orbiter, Akatsuki (tidligere «Planet-C»), som ble skutt opp 20. mai 2010.»

-nevnes en Venus Orbiter, direkte oversatt fra engelsk. Er det mulig å i stedet f.eks skrive en romsonde for en ferd mot Venus? mvh - Ulf Larsen 19. sep 2011 kl. 18:58 (CEST)

Endret dette til banesonde. Cocu (d) 22. sep 2011 kl. 22:04 (CEST)

Under seksjonen tidslinje er det en liste over ulike ferder, blant annet denne:

«Venera 11 – 9. september 1978 – forbiflyvning, buss og landingsfartøy»

Uttrykket bus er oversatt til buss og det tror jeg er feil, jeg vet imidlertid ikke hva korrekt kan være, fint om hovedbidragsyter og andre kan se på det. mvh - Ulf Larsen 19. sep 2011 kl. 19:13 (CEST)

Har endret dette. Cocu (d) 22. sep 2011 kl. 22:04 (CEST)

Mye med denne artikkelen kan forbedres. To eksempler fra ingressen:

  • «Etter månen er Venus det klareste, naturlige objektet» - lyssterk er det riktige ordet for ting på himmelen, og ikke komma her.
  • «Planeten er på sitt lyseste, sett fra jorden, kort tid før soloppgang eller kort tid etter solnedgang, og den har derfor blitt kjent som morgenstjernen eller aftenstjernen» - Nei. Venus kalles morgen- og aftenstjernen fordi at den ikke er synlig midt på natta

Avsnittet om Science Fiction bør vel nevne at Venus i klassisk Sci-Fi som regel ble skildret som en hypertropisk regnskog.Trurl 19. sep 2011 kl. 23:39 (CEST)

Har endret dette og satt inn en litt om at Venus ofte ble fremstilt med en hypertropisk regnskog. Cocu (d) 22. sep 2011 kl. 22:04 (CEST)
Det begynner å komme seg; så langt har jeg bare klart å finne småting, men skal fortsette å finlese senere i dag. Noen kommentarer: i ingressen står «solsystemet var konsentrisk og sentrert rundt jorden». Det er ikke helt presist og det forvirrer å ta med ordet «konsentrisk» (selv om det er ikke galt berører det ikke poenget): bedre er det å uttrykke at i geosentriske verdensbilder dreier hele universet seg med jorda som sentrum, og da Galilei observerte at Venus har månefaser, tolket han det slik at Venus til enkelte tider står «bak» sola, til andre står mellom sola og jorda. Den kosmologiske konsekvensen av denne fortolkningen er at det ptolemeiske verdensbildet ikke holder vann. Det vil kanskje føre for langt å ta med at selv om Galilei mente at venusobservasjonene hans støttet Nikolaus Kopernikus' heliosentriske modell, beviste de den ikke entydig: venusfasene er også i overenstemmelse med Tycho Brahes teori om at sola og månen dreier seg om jorda, mens alle de andre planetene dreier seg om sola.
Mer fra ingressen: og kan derfor bare sees som «aftenstjerne» på vesthimmelen og som «morgenstjerne» på østhimmelen er heller ikke helt presis siden Venus kan observeres på dagtid, i blant med det blotte øye. Det som kanskje kan uttrykkes enda klarere er at siden Venus alltid befinner seg i nærheten av sola sett fra jorda, er det ikke mulig å se Venus når jorda skygger helt for sola – dvs midt på natta. Kaitil 20. sep 2011 kl. 09:03 (CEST)
Har omformulert dette. Cocu (d) 22. sep 2011 kl. 22:04 (CEST)

En del språkvask bør ikke overskygge at det er gjort en meget god jobb med denne artikkelen, på et område hvor vi kan trenge flere artikler. En blir jo også ofte «blind for egne feil», har selv blitt overrasket mer enn en gang over feil andre har funnet i artikler jeg har skrevet eller oversatt. Så om vi er flere som gjør en innsats her så får vi nok fjernet de siste språklige misvekstene i løpet av noen dager. mvh - Ulf Larsen 20. sep 2011 kl. 10:15 (CEST)

Alle er vel enige om at dette er en flott artikkel, men oversettelse er vanskelig. Jeg har nå skrevet om det som står om mangel på platetektonikk i ingressen så det stemmer overens med sammendraget i referansen. Den engelske versjonen er heller ikke helt bra på dette punktet. Trurl 20. sep 2011 kl. 23:50 (CEST)

Så langt jeg kan se er alle de spesifikke kommentarene over blitt rettet opp, med god hjelp fra flere bidragsytere. Artikkelen har også fått et språklig løft. Cocu (d) 22. sep 2011 kl. 22:04 (CEST)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M Haugen 25. sep 2011 kl. 16:54 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/September_2011&oldid=20420151»