Wikipedia:Kandidatsider/Draumkvedet

Draumkvedet

Jeg vet at det kan sies mye mer om et emne som Draumkvedet - som har opptatt forskere i 150 år, og hvor det finnes flere ulike teorier; men likevel mener jeg at det er grunn til å se på artikkelen slik den nå står, og erkjenne at den har nådd et anstendig nivå, som tilsvarer AA med god margin. Bruker:Gommo, som har gjort det meste av arbeidet med artikkelen, er svært kyndig i dette stoffet, og hun vil følge opp spørsmål og kommentarer underveis i kandidatprosessen. M Haugen 27. aug 2011 kl. 19:11 (CEST)

Anbefalt

1. For M Haugen 27. aug 2011 kl. 19:11 (CEST)
2. For --Finn Bjørklid 28. aug 2011 kl. 00:36 (CEST)
3. For Haakon K 29. aug 2011 kl. 20:10 (CEST)
4. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 30. aug 2011 kl. 23:41 (CEST)

Kommentarer

Etter min mening bør det et lett synlig sted gjøres avgrensning mot teppet «Draumkvedet». Det er et ca 50 m langt håndbrodert teppe som illustrerer historien, og som trolig er det mest arbeidskrevende stykke tekstilhåndverk som noen gang er laget i Norge. Avgrensningen kan enten gjøres som "flere betydninger", eller også med "Se også". Mvh, Bjoertvedt 27. aug 2011 kl. 23:27 (CEST)

Det er et godt innspill. Jeg har lagt til en {{se også}} under Draumkvedet#Draumkvedet_i_kunstmusikk_og_billedkunst, og skal lage den i morgen, hvis ikke noen er raskere enn meg. Mvh M Haugen 28. aug 2011 kl. 00:13 (CEST)

Jeg hatt glede av å lese teksten. Det er synd at Gerhard Munthes illustrasjonene ikke er i farger, men det blir forhåpentligvis bedret hos oss en dag. Solid artikkel. --Finn Bjørklid 28. aug 2011 kl. 00:36 (CEST)

Tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia er svært kort. Det har i og for seg ikke direkte noe med dette å gjøre, men samtidig er det jo slik at artikler oversettes videre derfra til våre 200+ språkversjoner. Om noen kyndige i det engelske språk tar en større oversettelsesjobb så tror jeg det er vel verdt med tanke på videre spredning av kunnskap om diktet. mvh - Ulf Larsen 30. aug 2011 kl. 19:31 (CEST)

Denne setningen: «I 1840-årene ble Draumkvedet funnet av tradisjonssamlere.» hva betyr det? At en fant et manuskript? Såvidt jeg vet har det blitt overlevert muntlig og det bør uttrykkes klarere, f.eks slik: «I 1840-årene ble Draumkvedet funnet og nedskrevet av tradisjonssamlere etter å ha blitt overlevert muntlig siden middelalderen.» Vi skriver jo leksikon for et bredest mulig publikum og da kan vi ikke gå ut fra at de intuitivt forstår hvordan diktverket har blitt bevart. mvh - Ulf Larsen 30. aug 2011 kl. 19:38 (CEST)

Jeg har erstattet ordet funnet med «oppdaget» og nedskrevet, i et forsøk på å tydeliggjøre at man ikke fant en ferdig nedskrevet tekst. Dette blir også tydelig i det følgende avsnittet. Mvh M Haugen 30. aug 2011 kl. 21:28 (CEST)

Denne setningen: «Det finnes mange nedskrifter som sies å være Draumkvedet» -hva er nedskrifter? Ukjent begrep for meg. mvh - Ulf Larsen 30. aug 2011 kl. 23:19 (CEST)

Jeg har endret nedskrift til nedskrevne tekster, slik forstår jeg det av sammenhengen. Gommo retter meg sikkert hvis det blir gæli. --M Haugen 30. aug 2011 kl. 23:42 (CEST)

Denne setningen: «Steiner skal ha lagt fram sin tidlige datering for Ingeborg Møller og begrunnet den med at det skulle ha eksistert en stor innviet kristen i Norge på 400-tallet.» -en stor inviet kristen, hva er det? mvh - Ulf Larsen 30. aug 2011 kl. 23:30 (CEST)

Det er ikke lett å forstå eller forklare hva Rudolf Steiner tenkte og mente, men jeg tror at uttrykket «innvielse» peker til en mystisismetradisjon, hvor bare de som er innviede har den nødvendige religiøse innsikt. Jeg tror ikke det er mulig å skrive om dette på noen enkel måte, Steiners tanker er i utgangspunktet såpass egenartede at det ikke er lett å forenkle det uten å tape meningsinnhold. M Haugen 30. aug 2011 kl. 23:42 (CEST)

Innviet er så sin sak, men stor innviet kristen? Innviet kirke, gruppe - eller noe annet? Om det står stor innviet kristen forsamling så gir det mening, eller kirke, men slik det står nå synes det ufullendt. mvh - Ulf Larsen 31. aug 2011 kl. 11:13 (CEST)

En kristen (person), da? Hele formuleringen «en stor inviet kristen» kan teoretisk sett skrives om til en troende kristen person som, med Steiners terminologi, var en «innviet» på særlig høyt nivå, men jeg synes det er best å bruke Steiners terminologi framfor å gi seg ut i tolkende gjenfortellinger. Forestillingen om at det fantes en kristen tekstkultur i Norge 400 år før Ansgar er uansett såpass far out at det er like greit å gjengi det i barmhjertig korthet. Steiners teorier om Draumkvedet er så hinsidig forskning at den under normale forhold ville ha blitt forbigått, men ettersom Steiner har bidratt til å spre visa utenfor Norge, er det realt å gi et raskt sammendrag. Mvh M Haugen 31. aug 2011 kl. 12:29 (CEST)

Hvis det er gjengitt ordrett etter Steiner så er kanskje det beste å sette det i anførelstegn, altså: «det skulle ha eksistert en stor innviet kristen i Norge på 400-tallet»

Jeg betviler ikke at Steiners oppfatning er langt på siden av fagmiljøets, men når vi har valgt å ta han med så bør det jo være en innbyrdes logikk og det bør være mulig å forstå et resonnement. Slik det står nå er det jo svært tvetydig, det kan være stor forsamling, kirke eller en kristen person som er stor fysisk. Jeg kan ikke korrigere det, da jeg ikke vet hva det er tenkt å være - dvs om det er feilskrevet. Er det imidlertid direkte etter Steiner så mener jeg det beste må være å sette det i anførselstegn, gjerne med en fotnote til hvor det kommer fra. mvh - Ulf Larsen 2. sep 2011 kl. 13:40 (CEST)

Jeg omformulerte til «stor innviet kristen dikter eller visjonær». Mvh M Haugen 3. sep 2011 kl. 20:24 (CEST)

Teksten i seksjonen «Tekster» lider av unnvikende utrykk. Strofer som «Vår viten», «har vi ingen kilder» og «våre dager» bør unngås i våre artikler. Eisfbnore 31. aug 2011 kl. 08:47 (CEST)

Jeg er enig i at førsteperson i utgangspunktet er et uønsket stilgrep i tekstene våre - og uttrykket «våre dager» bør nok lukes ut, men ellers mener jeg at de to øvrige er lett å forstå som «det store vi», dvs den felles viten som forskningen om emnet utgjør. --M Haugen 31. aug 2011 kl. 11:08 (CEST)

«Vår viten» er litt vrien, men «har vi ingen kilder» kan enkelt byttes ut med «finnes ingen kilder». Eisfbnore 31. aug 2011 kl. 11:10 (CEST)

Jeg skrev om til ...ble først kjent for en bredere offentlighet. Det er alltid vanskelig å bruke uttrykk som «oppdaget» og «fant» i slike sammenhenger, det blir lett etnosentrisk eller sjåvinistisk ettersom det jo var flere som kunne visa fra før. (Det blir litt som å si at Colombus «oppdaget indianerne»; indianerne hadde jo vært der hele tiden, og visste godt selv hvem de var...) Mvh M Haugen 31. aug 2011 kl. 11:15 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M Haugen 3. sep 2011 kl. 20:24 (CEST)

---