Wikipedia:Kandidatsider/Biom

Biom

Ren reprise fra én og to måneder tilbake: Jeg er imponert over pågangsmotet og ambisjonsnivået til Frankemann (diskusjon · bidrag), som ønsker å skape og spre informasjon om grunnleggende økologiske og klimafaglige spørsmål. Her er en grunnleggende artikkel, omfattende og bredt lagt opp. M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 21:16 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 21:16 (CET)
2. For Znuddel (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 21:46 (CET)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 21:16 (CET)
2. For Znuddel (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 21:46 (CET)
3. For Jeg har ikke faglige forutsetninger for å vurdere artikkelen, men den er logisk strukturert, godt skrevet og vakkert illustrert. Erik F. 27. jan. 2021 kl. 21:07 (CET)
4. For Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan. 2021 kl. 11:11 (CET)
5. For Mewasul (diskusjon) 1. feb. 2021 kl. 09:57 (CET)

Kommentarer

Teksten bør oversettes til norsk

Versjon 1 på norsk

Versjon 2 på norsk

• Antar at dette er storesøsteren til biotop? Savner i så fall dette i konteksten, altså en naturlig måte å lenke til biotop. - 4ing (diskusjon) 21. jan. 2021 kl. 15:05 (CET)

Hei 4ing, nei dette er nok storebroren til økosystem og forsåvidt økologi. Biotop og Habitat er viktig å nevne der. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 21. jan. 2021 kl. 19:04 (CET)

@4ing, Frankemann: det er et godt spørsmål. Det kunne vært fint med en leservennlig sortering av disse begrepene i avsnittet om begrepsavklaring? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 22. jan. 2021 kl. 15:07 (CET)

@4ing, Orland: Nå har jeg laget en oppstilling i kapittel «Definisjon og begrepsavklaring» som forhåpentligvis gjør at begrepene holdes fra hverandre. Hilsen Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2021 kl. 17:28 (CET)

Har lagt til et par eksterne lenker, den ene (fra Institutt for biovitenskap) kan vel også plasseres under litteratur, siden det er en referanse til den, men jeg tror like godt den kan ligge her. Har også lagt de to lenkene på norsk først, det er vel greit overfor et norsklesende publikum. Ulf Larsen (diskusjon) 23. jan. 2021 kl. 20:46 (CET)

@Ulflarsen: Ja, takk for at du satte inn disse. --Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2021 kl. 17:28 (CET)

Denne setningen: «Et biom (hovedøkosystem) defineres som et landområde med overveiende lik fysiognomi for plantene som vokser der.» - har en lenke til denne artikkelen: Fysiognomikk. Passer vel neppe, bør enten avlenkes, eller lenkes til noe annet. Ulf Larsen (diskusjon) 23. jan. 2021 kl. 21:59 (CET)

Må nok skrive en ny artikkel med tittel Fysiognomi (planter), eller helst Plantefysiognomi, men dette siste ordet har meget få treff på Google og ser ut til å være brukt i eldre tekster. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2021 kl. 17:28 (CET)

Tegningen av jordklodens sirkulasjon bør oversettes, kanskje noe bidragsyter Erik den yngre kan bistå med? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 23. jan. 2021 kl. 22:18 (CET)

I håp om at vi ikke har gjort dobbel jobb (ping @Erik den yngre), oversatte jeg teksten. Og jeg lagde også en versjon med litt færre/mer diskrete farger; så nå har man to valg. Si ifra hvis noe kan gjøres bedre, f.eks. om jeg har oversatt noe feil. Mewasul (diskusjon) 25. jan. 2021 kl. 10:50 (CET)

@Mewasul, Ulflarsen: Stor takk for at Mewasul laget en norsk versjon av diagrammet. Jeg tror noen små justeringer vil gjør det enda bedre: Når det brukes bokstaver med sort strek rundt, så ser det ut som om ordene blir veldig utydelige, spesielt med lange ord og små bokstaver. Bokstaver med lyst fyll ser også ut til å bli utydelige og gi liten kontrast. Har også inntrykk av at mange fonter som er fine i en brødtekst ikke er så fine i en figur. Jeg ville rett og slett skrevet all tekst med Arial, og kanskje eksperimentert litt med at noen tekster får farge, fortrinnsvis mørk farge. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2021 kl. 17:28 (CET)

@Frankemann: Sånn? (Bare pirk videre, det er lett å endre.) Mewasul (diskusjon) 25. jan. 2021 kl. 18:56 (CET)

@Mewasul: Nå synes i alle fall jeg at det ble veldig pent! Hilsen Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2021 kl. 22:30 (CET)

Til Mewasul: Det er én feil i teksten, står «intertropoiske», skal være «intertropiske», se f.eks SNL om «intertropiske konvergenssone». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 26. jan. 2021 kl. 12:11 (CET)

@Ulflarsen: Hops, skrivefeil der ja. Tusen takk – rettet opp nå! Mewasul (diskusjon) 27. jan. 2021 kl. 08:35 (CET)

Under savanner står først dette: «Gjennomsnittlig årlig nedbør ligger mellom 760 og 1270 mm.» - og så mot slutten av samme avsnitt står dette: «typisk varierer årsnedbøren mellom 250 og 1300 mm». Er begge deler korrekt? Kan det sammenfattes, så det kun vises én gang? Ulf Larsen (diskusjon) 27. jan. 2021 kl. 20:59 (CET)

Illustrasjon som bør oversettes til norsk

Nok en SVG-illustrasjon som det hadde vært fint å få oversatt. Kanskje bidragsyter Mewasul kan trå til her også? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. jan. 2021 kl. 20:00 (CET)

Jeg så på den, tenkte også at den hadde vært grei å få oversatt – har lastet den ned, og begynt litt. Men her er det mange begreper, så det stoppet litt på hvordan oversette disse. Hva er f.eks. rain tundra? (regntundra?) Desert scrub? (ørkenkratt?) Mewasul (diskusjon) 28. jan. 2021 kl. 20:11 (CET)

Språkrådet har vel et termbibliotek, men ellers setter jeg opprinnelig ord i parentes, om jeg er usikker på min egen oversettelse. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. jan. 2021 kl. 20:58 (CET)

Jeg ville ikke tenkt så mye på disse ordene som termer, i alle fall ikke forsøkt å skape norske termer av disse. Systemet er jo ganske lite brukt, så da er neppe ordene heller særlig etablert, selv ikke på engelsk. Foreslår heller å skrive «våt tundra», «våt skog», etc. altså heller bruke adjektiver for å beskrive områdene. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. jan. 2021 kl. 22:43 (CET)

@Frankemann: Skal jeg gjøre et forsøk, eller skal vi la det stå på engelsk? Liten betenkning her – hvis systemet ikke er mye brukt, kanskje en burde justere lengen på avsnittet for å reflektere det? Siden det er mye lengre enn Whittakers inndeling som kommer like etter – men virker mer brukt? Vi kan alltids opprette en underartikkel slik at informasjonen og arbeidet ikke går tapt. Og relatert til det – finnes det eksempler på forfattere som bruker de 10 domenene du har brukt for inndeling? Det virker som veldige fornuftige kategorier, altså, men diskuteres veldig lite i avsnittet Forskjellige systemer for klassifisering av biomer – kunne kanskje fått noen setninger, kanskje? Mewasul (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 12:54 (CET)

@Mewasul: Tja, har du lyst til å opprette en kort underartikkel, så flytt gjerne noe over. Sikkert greit å bruke stoff fra denne: Holdridge life zones. Men ikke legg for mye arbeid inn i det, denne artikkelen vil få svært få lesere. --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 20:22 (CET)

@Frankemann: Gjort :) Og fulgte ditt råd om å ikke legge så mye arbeid i det. Men poenger mitt her var beskrivelsen i denne artikkelen, altså biom, får en bedre balanse. Mewasul (diskusjon)

Er artikkelen i hovedsak oversatt fra tilsvarende på engelskspråklig Wikipedia, eller er den skrevet fra bunn av. Om førstnevnte er tilfelle, så bør det opplyses, gjerne ved en anmerkning på diskusjonssiden. Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan. 2021 kl. 11:14 (CET)

Hei Ulf Larsen, den er skrevet helt fra bunnen av. Bare ta en titt på den engelske artikkelen, det er en sjeldent merkelig artikkel. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 29. jan. 2021 kl. 17:43 (CET)

Den er god, må bli en øl for den, når vi en gang kan møtes igjen! Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 31. jan. 2021 kl. 10:52 (CET)

Mewasuls kommentarer

Jeg startet med kommentarer i redigeringsforklaringer, men tror jeg må spørre om denne:

• «Mikroklima, som er klimaet innenfor et lite område, kan ha stor betydning for temperatur og nedbør.» – temperatur og nedbør utgjør store komponenter av klima, og forklaringen endrer derfor på en måte i en sirkel. Kan man omformulere det som f.eks. «Mikroklima, som er klimaet innenfor et lite område, kan ha stor betydning for [... noe om biomer ...]. Spesielt har temperatur og nedbør mye å si.» eller lignende? Mewasul

(diskusjon) 24. jan. 2021 kl. 16:31 (CET)

Ja, enig det ble ikke bra. Har endret slik at det passer med det som står lengre ned og i kilden. --Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2021 kl. 17:58 (CET)

• «Klima vil føre til direkte seleksjonspress på alle organismer i et økosystem.» – tviler ikke, men har vi et eksempel eller to på det? Slik som du gir eksempel på indirekte seleksjonspress; bare for å gjøre forskjellen på direkte og indirekte klarere. Mewasul (diskusjon) 24. jan. 2021 kl. 16:52 (CET)

Gikk tilbake til boken, men finner ikke noe mer om dette i kapittelet der klima og seleksjon omtales. Boken har store kapitler om seleksjon, men det er komplisert og jeg er usikker på om akkurat det med klima er beskrevet. En løsning er jo å kutte ut omtale av dirkete og indirekte seleksjonspress. De fleste vil nok intuitivt forstå at klima gir seleksjonspress, men ha større problemer med å skjønne forskjellen på direkte og indirekte. Mulig noen er smarte nok til å skjønne nyansen, men nå gjør ikke jeg det. --Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2021 kl. 17:58 (CET)

Jeg tror den løsningen du foreslår her er god, altså å ikke skille mellom direkte og indirekte, ihvertfall ikke ordlegge det som om dette er kategoriske måter å skille det på. Det er jo sikkert et ganske intrikat samspill her. Ihvertfall så lenge kilder ikke er mer spesifikke og utfyllende. Som deg ser jeg heller ikke helt forskjellen, eller hvor skillet burde ligge (selv om det nok også kommer av min manglende kunnskap om dette generelt). Mewasul (diskusjon) 27. jan. 2021 kl. 08:56 (CET)

Har skrevet om slik at dirkete og indirekte seleksjonspress ikke nevnes. --Frankemann (diskusjon) 27. jan. 2021 kl. 21:51 (CET)

• I hele avsnittet «Planter og økosystemer på landjorden», som setningen over er hentet fra, sliter jeg litt med å plassere hva ting har å si i forhold til hovedoverskriften «Klima og andre faktorer som avgjør jordens biomer». Opplysningene er jo korrekte, og sikkert relevante for den videre forståelsen, men kan kanskje i litt større grad settes inn i sammenheng med artikkeltemaet her? Mewasul (diskusjon) 24. jan. 2021 kl. 17:01 (CET)

Ja, jeg tror nok de fleste lærebøker som skal forklare begrepet biom også forklarer noe om økosystemer, men kanskje sier at leseren må bla lengre ut i boken for å lese dyptgående om økosystemer. En løsning her kunne kanskje vært å løftet underkapittelet «Planter og økosystemer på landjorden» opp til et hovedkapittel? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2021 kl. 17:58 (CET)

Ja, det kan fungere; dette er jo uavhengig av klimaforholdene egentlig. Men jeg tror det er langt vanligere å ha et forhold til ordet økosystem enn biom (ihvertfall gjelder dette for undertegnede). Så jeg tror det her hadde vært mest informativt å se på forskjellene mellom et biom og økosystem i et slikt avsnitt. Hvis det gir mening? Du gjør det i første setning, men tror det kanskje i enda større grad kan tas med videre i teksten også, kanskje? Mewasul (diskusjon) 27. jan. 2021 kl. 08:56 (CET)

Har endret overskriften til hovedoverskrift. Ser ikke helt at det passer så godt her å si noe definerende om relasjonen mellom biom og økosystem, det er jo allerede gjort i ingressen og i kapittelet Definisjon og begrepsavklaring. En må få den innsikten at det er mange mange økosystemer i et biom, men hvert biom representerer økosystemer (på stor skala) som er forskjellige fra de en finner i andre biomer. --Frankemann (diskusjon) 27. jan. 2021 kl. 21:51 (CET)

• «Regnskoger gir basismat som mais, ris, banan og sukkerrør.» – forståelsesspørsmål fra min side (som kanskje også gjelder lesere): Forblir regnskoger regnskoger når de gjøres om til jordbruksområder, der disse basisvarene dyrkes? Mewasul (diskusjon)

Ja, litt pussig opplysning, men jeg har ikke funnet på dette selv. Tipper at bananer og sukkerrør er noe som vokser naturlig i regnskogen, men mais er en kulturplante og det er vel delvis ris også. Kan det være at småbrukere dyrker disse vekstene på mindre felter i regnskogen? Enig i at om en har hugget ned regnskogen for å dyrke disse vekstene, så blir det merkelig å si at de vokser i regnskogen. På engelsk WP står denne setningen: «At the same time, rainforests are usually not used sustainably by non-native peoples but are being exploited or removed for agricultural purposes.» Noe som styrker min oppfatning, men dessverre var denne setningen uten referanse. --Frankemann (diskusjon) 27. jan. 2021 kl. 21:51 (CET)

• Under de ulike biomene har noen fått mange eksempler på arter som lever i området, andre ingen. Dette er sikkert en smakssak, men jeg liker det når det nevnes noen arter ihvertfall. Kunne f.eks. tropisk løvfellende skog og Ørken også fått noen konkrete eksempler? Mewasul (diskusjon) 27. jan. 2021 kl. 09:29 (CET)

Enig, fant en del informasjon om ørkendyr (alle vet at kamelen finnes i ørken, men de andre viste jeg ikke om trivdes der). Imidlertid sier ikke bøkene mine noe om hvem som trives i tropisk løvfellende skog, WP-artikkelen på engelsk sier heller ikke noe. Så da vet jeg ikke helt, sikkert dyr og fugler i nabobiomene som stikker over en tur i ny og ne. --Frankemann (diskusjon) 27. jan. 2021 kl. 21:51 (CET)

• Jeg var slem nok til å lenke alle begrepene i figuren som viser Jordens biomer etter vegetasjon (men på ingen måte noen forventning fra min side om at disse bør være på plass for at artikkelen kan få en stjerne, altså). Det som derimot kan være greit, er å koble alle begrepene til relevante underoverskrifter – f.eks. subtropisk regnskog under tropisk regnskog (hvis naturlig?); tre-savanne og gress-savanne under savanne, osv. Hvis ikke står figuren for seg selv uten kobling til teksten, og det fremstår ikke helt klart hva sammenhengen eller forskjellene mellom de ulike overlappene biomene består i. Mewasul (diskusjon) 27. jan. 2021 kl. 12:48 (CET)

Ja, helt supert at du tok på deg dette arbeidet. Ja, nei å skrive artikler om alle disse naturtypene og biomene har ikke jeg prioritert. Det var egentlig noe med tanken bak denne artikkelen, at den gir en oversikt og kort informasjon om alle biomene. Er du egentlig sikker på at ikke mange av biomene har artikler i dag. Det står for eksempel Gress-savanne, men hva skal være forskjellen på det og vanlig Savanne og hva er forskjellen på Tørr steppe og steppe? --Frankemann (diskusjon) 27. jan. 2021 kl. 21:51 (CET)

Neida, ikke sikker på at ikke noen av disse kan lenkes til artikler vi allerede har. Men kanskje med en omdirigering, slik at om det eventuelt blir en artikkel så fører lenken til rett sted? Det må vel være en forskjell på tre-savanne og gress-savanne siden de har fått ulike farger på kartet, og kanskje – men det er her jeg ikke vet – savanne er fellesnevner for disse to? Samme med steppe – det står om temperert steppe i teksten; er det det samme som tørr steppe, eller bare i visse tilfeller? Det er det jeg savner beskrivelse av egentlig; hvordan hører alle disse begrepene sammen? :)

En del av utfordringen her er kanskje at kartet ikke følger inndelingen brukt i teksten, og at det ikke er lett å endre et kart sånn uten videre. Med den tvetydigheten som ligger i den noe åpne definisjonen av et biom gjør det at ting kan presenteres forskjellig. Så stor forståelse for at det ikke er så lett å alltid trekke sammenhenger mellom biomene representert på kartet og de som nevnes i teksten – men der det går, tror jeg det hadde gjort at leseren lettere kan trekke sammenhenger! Mewasul (diskusjon)

Ja, det høres nå mest logisk ut at savanne kan deles inn i to underkategorier, nemlig tre-savanne og gress-savanne, samme med steppe som kan deles inn i temperert steppe og tørr steppe. Kan du ikke bare lage lenkene slik temperert steppe og tørr steppe, så kan noen senere sette seg inn i teamet og la artikkelen beskrive begge deler. --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 20:10 (CET)

@Frankemann: Det virker veldig logisk. Men problemet er ikke de røde lenkene i seg selv, men at dette ikke referes til i teksten. Satt litt på spissen illustrerer ikke kartet biomene som beskrives i teksten, fordi det kommer nye opplysninger i bildeteksten, og det er ikke forklart hva disse begrepene består i. Det trenger ingen omfattende beskrivelse, bare en setning eller to hvert sted, der isørken og halvørken bør nevnes under avsnittet ørken, temperert steppe og tørr steppe under steppe, gress-savanne og tre-savanne under savanne, alpin tundra under tundra eller fjell, og fjellskog under fjell. Jeg er ikke sikker på hvor buskvegetasjon, subtropisk regnskog, monsunskog og subtropisk skog hører hjemme.

En annen løsning er å lete etter et kart som er nærmere inndelingen du har fulgt, men jeg kan ihvertfall ikke finne noen nå, ut fra kartene som finnes på Commons.

Det står lenger ned at dette følger Whittakers inndeling. Men Whittaker brukte 26 områder, står det – og det er ikke 26 opplistet for dette kartet. Så kanskje det er en annen inndeling som gjelder? Mewasul (diskusjon) 31. jan. 2021 kl. 11:15 (CET)

@Mewasul: Ja, det er nok muligens en blanding av Whittaker og World Wide Fund for Nature sin inndelig, bare se Deserts and xeric shrublands som på norsk er omtalt som halvørken. Jeg gjorde dette enkelt nå og skrev en figurtekst der det forklarer hva som ikke står beskrevet i artikkelen og hva som er omtalt lengre ned. Tror det blir bra nok, tross alt har Global 200 definert en rekke biomer eller økoregioner som lærebøkene ikke tar seg bryet med å forklare. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 31. jan. 2021 kl. 20:25 (CET)

• «På grunn av meget varierende fysiske og kjemiske forhold, finner en ikke noe stort artsmangfold ved elvemunninger og saltmyrer. På disse stedene er det gjerne mye fisk og mange arter av yngel.» – disse to setningene sliter jeg litt med å se sammenhengen mellom. En finner ikke noe stort artsmangfold, men derimot mye fisk? Betyr det mye av den samme typen fisk? Mewasul (diskusjon)

Ja, tipper det altså. Store stimer av bitte små yngel av samme art. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 27. jan. 2021 kl. 21:51 (CET)

⇒Kommentar til de fjellkjedene du har lagt inn, så sier Manuel C. Molles: «In the Western Hemisphere, these forces have been particularly active on the western sides of both North and South America, where a chain of mountain ranges extends from northern Alaska across western North America to Tierra del Fuego at the tip of South America. Ancient low mountain ranges occupy the eastern sides of both continents. In Africa, the major mountain ranges are the Atlas Mountains of northwest Africa and the mountains of East Africa that run like beads on a string from the highlands of Ethiopia to southern Africa. In Australia, the flattest of the continents, mountains extend down the eastern side of the continent. Eurasian mountain ranges, which generally extend east to west, include the Pyrenees, the Alps, the Caucasus, and, of course, the Himalayas, the highest of them all.» Tror vel det er innenfor den måten du har beskrevet dette på. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. jan. 2021 kl. 18:01 (CET)

Så greit :) Tenkte det var synd å ikke vise til artiklene, siden vi nå en gang har de. Mewasul (diskusjon) 28. jan. 2021 kl. 20:27 (CET)

• Begrepsavklaring: «Det terrestriske miljøet er bosted for elleve dyrerekker, hvorav bare en, fløyelsdyr (onychophora), er endemisk i det terrestriske miljøet, altså at de ikke finnes i andre miljøer.» – betyr det terrestriske miljøet på landjorden, eller noe annet? For selv om endemisk ikke er nøyaktig definert, så vil jeg tro at man vanligvis tenker på litt mer avgrensede områder når man snakker om endemisk. Gitt at min forståelse av terrestrisk er rett – kanskje det kan forenkles til noe slik som Det terrestriske miljøet er bosted for elleve dyrerekker; av av disse finnes også ti i havet, mens den siste, fløyelsdyr, bare finnes på jorden.? Og forøvrig, kanskje dette er en opplysning som tildels kan flyttes opp til overskriften Biomer på landjorden? Mewasul (diskusjon) 28. jan. 2021 kl. 20:27 (CET)

Enig med ditt forslag til omformulering, som nå er gjennomført. Vel, flyttes informasjonen leggere opp, så blir det ikke så naturlig å flette inn hvor mange flere dyrerekker som finnes i havet. Flytes noe av informasjonen opp, så blir det gjerne gjentagelser. Du må gjerne tenke over hvordan det kan gjøres, men jeg tror nå det blir bra slik som det er. --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 20:10 (CET)

• Om Olson biomer:
  1. Hvordan stiller disse seg i forhold til klassifiseringen gjort i Økoregioner i Global 200?
  2. Det står at han deler dette inn i økoregioner – hvordan stiller dette seg i forhold til klassifisering av biomer? (Det er forøvrig fristende å kopiere denne opplysningen over til artikkelen økoregion. Men det gjelder også litt generelt, siden din artikkel nå ofte dekker et emne bedre enn underartikkelen. :) ) Mewasul (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 11:12 (CET)

Biomer brukt av WWF og Olson for klassifisering av økoregioner

1. Bra at du la merke til denne artiklene, den gikk meg hus forbi. Har skrevet det inn nå. --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 20:10 (CET)
2. Ja, altså her må jeg bare innrømme at økosone og økoregion er begreper jeg ikke kjente til eller tenkte over før nå. Det har nok sammenheng med at de bøkene jeg har hold meg til ikke har funnet det nødvendig å opplyse om denne inndelingen. Det burde nok vært nevnt ja. --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 20:10 (CET)

• Dette kartet – Fil:Biomes of the world.svg – og tilhørende inndeling er kanskje relevant? Labels antar jeg er som angitt i Fil:Biomes of the World - Retouched.png, eventuelt finnes det sikkert kilder på det også. Mewasul (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 13:17 (CET)

Tja, det kunne jo vært relevant som en illustrasjon under Olson biomes? Dog ikke særlig god plass i høyremargen til ende et kart. --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 20:10 (CET)

@Frankemann: Forslag: Lag et galleri med ulike kart, slik at de står ved siden av hverandre istedenfor på høyre side? Da kan lesere gå inn og ut og sammenligne. Det virker som om File:Zonas_térmicas_de_la_Tierra.png viser frem Holdridges livssoner, så det kan sikkert også tas med? Mewasul (diskusjon) 31. jan. 2021 kl. 11:26 (CET)

Ikke så sikker på om det var så god ide likevel – med labels tar dette masse plass. Ta det gjerne ut igjen, hvis du vil. Men hvis jeg skulle prioritert ett kart, så ville jeg tatt det som WWF bruker. Både på grunn av WWFs enestående rolle i forhold til økologisk forvaltning, og fordi de viser til en rekke andre kilder som bruker nettopp denne fordelingen. Mewasul (diskusjon) 31. jan. 2021 kl. 18:38 (CET)

Jeg synes det ble helt fint, ikke noe problem at det tar plass. Eneste som var litt dumt var den lange forklaringen «Tropiske og subtropiske gressområder, savanner, og buskområder», men ser ikke nå helt hvordan det kan forkortes inn. --Frankemann (diskusjon) 31. jan. 2021 kl. 20:25 (CET)

• Om Menneskets biomer: Her klassifiserer vi til slutt på et veldig fint nivå, f.eks. står det om kulturlandskap at Kategorien er inndelt i fem underkategorier der befolkningstetthet bestemmer inndelingen.. Her er det for det første litt uklart hvem som har fastsatt kategoriseringen (for det må da finnes andre måter å gjøre det på også) – og for det andre vet jeg ikke om det er hensiktsmessig å fremstille det såpass kategorisk? Kanskje en litt rundere formulering kan få teksten til å flyte litt lettere – som f.eks, Kulturlandskap er påvirket av ulik grad av befolkningstetthet.? Dette gjelder gjennomgående for alle kategoriene her. Mewasul (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 11:12 (CET)

Jo, men jeg tenker at det var grei siden det sies ganske klart i begynnelsen av hovedkapittelet Menneskets biomer, at dette er måten som Erle Ellis og Navin Ramankutty valgte å dele menneskets biomer inn i. --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 20:10 (CET)

Jo, helt enig – den setningen fikk jeg ikke med meg! Det holder fint. Mewasul (diskusjon) 31. jan. 2021 kl. 11:26 (CET)

@Frankemann: Overordnet kommentar: All kritikken til tross – dette er blant de aller beste artiklene jeg har lest på Wikipedia. Den omfatter mye, gir god innsikt, er beskrivende og lettlest. Så når jeg er så kritisk, er det ikke for å si at det er dårlig. Det er mer slik at jeg håper at alle uklarheter kan rettes opp i, slik at artikkelen kommer til sin rett.

Jo, takk for hyggelig ord! Og som vanlig setter stor pris på dine innspill. Jeg hadde stor glede av å skrive denne artikkelen i 2020, synes dette er veldig fascinerende.

På et overordnet nivå kan det hende at artikkelen kan løftes av litt fokus på begrensning og samkoordinering: Det er definitivt en god balanse ifht. lengde på de fleste avsnittene, og ting presenteres i samme rekkefølge for de ulike biomene, hvilket gjør det lett å finne frem til samme type informasjon videre. I noen grad virker opplysningene litt perifere – f.eks. står det om biomasse under temperert løvskog, uten at det står om biomasse i noen andre avsnitt. Ville da foreslått å flytte denne opplysningen til temperert lauvskog, og fokusert på det som er gjennomgående sammenlignbart med de andre biomene i denne artikkelen.

Altså det som har vært kildenes strukturering av informasjonen er som følger:

• Geografi; hvor på jorden finnes biomet?
• Klima
• Jordsmonn
• Biologi, hvilke planter finnes. Plantene er det viktigste og definerende, men dyrene nevnes også.
• Menneskenes forhold og (mis)bruk av biomet.

Og jeg har fulgt dette mønsteret (nokså) konsekvent vil jeg mene selv. Litt usikker på hvordan du mener at det som står beskrevet om biomasse temperert løvskog skal flyttes. --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 20:10 (CET)

Si ifra hvis det er oppgaver du ønsker å delegere tilbake til meg, jeg kan godt prøve – men kun der du også tenker det er en god ide. Mewasul (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 13:17 (CET)

Ja, om du ber om det så kan jeg gjerne fortelle hva du kunne sett på:

1. Kunne du i avsnittet Definisjon og begrepsavklaring skrevet meget kort hva økoregion og økosone egentlig er for noe, og hierarkiet de er del av med biom øverst.
2. Vurdert om det kartet du trekker frem skal få plass i artikkelen.
3. Se om du kan konkretisere det du synes er «litt perifere» opplysninger. Ta gjerne dette først mens du enda husker hvor det var.

Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 20:10 (CET)

Jeg har gjort et forsøk – bare endre tilbake om du ikke er enig noen steder. :)

En siste forespørsel: Det står ikke noe sted under Forskjellige systemer for klassifisering av biomer hvorfor man vil velge de 10 som er presentert. Det følger jo helt sikkert bøkene du har brukt, og sånn sett indirekte oppgitt i kildene, men likevel – det kan sikkert stå litt om dette, i og med at dette er den valgte fremstillingen? Hvem er de som har skrevet boken, og bygger deres arbeid på andre lignende måter å klassifisere biomene på? Mewasul (diskusjon) 1. feb. 2021 kl. 10:02 (CET)

@Mewasul: Vel, min løsning var å skrive dette i innledningen til landjordens biomer: «Her beskrives noen av de viktigste biomene, flere av dem er vist i illustrasjonen.» Jeg har vel egentlig bare et tilfeldig utvalg av lærebøker, der rundt ti biomer ser ut til å være et vanlig utvalg. Ser at Fimreite mener at det får holde å presentere ni. Andre mer spesialiserte bøker nevner nok noen flere. De som er valgt vil nok dekke det aller meste av jordkloden (dog ikke Nord- og Sørpolen). Jeg har tenkt at en her får si at det før være opp til hovedforfatters skjønn, å si at ti får være passende. --Frankemann (diskusjon) 1. feb. 2021 kl. 17:43 (CET)

@Frankemann: Den er grei. Bøkene er jo uansett listet opp som kilder, så sånn sett er det jo med hvor det kommer fra :) Mewasul (diskusjon) 1. feb. 2021 kl. 20:30 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 5. feb. 2021 kl. 19:10 (CET)

---