Wikipedia:Kandidatsider/Økologi

Økologi

Jeg er imponert over pågangsmotet og ambisjonsnivået til Frankemann (diskusjon · bidrag), som ønsker å skape og spre informasjon om grunnleggende økologiske og klimafaglige spørsmål. Her er en grunnleggende artikkel, omfattende og bredt lagt opp. M O Haugen (diskusjon) 7. nov. 2020 kl. 14:20 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 7. nov. 2020 kl. 14:20 (CET)
2. For tB (diskusjon) 7. nov. 2020 kl. 14:35 (CET)
3. For Åpenbart AA! --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. nov. 2020 kl. 14:41 (CET)
4. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. nov. 2020 kl. 22:13 (CET)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 7. nov. 2020 kl. 14:20 (CET)
2. For tB (diskusjon) 7. nov. 2020 kl. 14:35 (CET)
3. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. nov. 2020 kl. 22:13 (CET)
4. For Ulf Larsen (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 14:31 (CET)

Kommentarer

Erik den yngres kommentarer

Umiddelbart om detalj: Det er relativt lang liste «se også». Kan denne kortes ned ved å forankre disse punktene på passende sted i brødteksten i stedet? Og evt utvide navboksen? --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. nov. 2020 kl. 14:42 (CET)

Hei Erik d.y., ja enig og her var det flere oppslagsord som allerede er nevnt i artikkelen. Har fjernet disse. Tenker at i alle fall «eksotiske» fagfelter innenfor økologien som ikke er nevnt i artikkelen, må få stå i «Se også». Mulig det også bør være en pekerside for økologi, siden det finnes så mange begreper avledet av dette ordet, som økologisk mat, økologisk forbruk og økologisk ditt og datt. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. nov. 2020 kl. 15:28 (CET)

Hei igjen Erik d.y., nå fant jeg enda flere aktuelle kandidater til «Se også»-avsnittet, og disse tror jeg ikke det er så naturlig å flette inn i brødteksten. Dette er nokså sære ting, men fint at leserne får inntrykk av hvor mye som finnes der ute, tenker nå jeg. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. nov. 2020 kl. 16:31 (CET)

Ulf Larsens kommentarer

Har lagt inn en ekstern lenke, til en artikkel på Universitetet i Oslo, institutt for biovitenskap, slett den om den ikke er passende. Fant en annen sak som kanskje kan passe enten under eksterne lenker, eller under litteratur, «Økologi», av Halvor Aarnes, også fra Uio. Ulf Larsen (diskusjon) 8. nov. 2020 kl. 12:25 (CET)

Hei Ulf Larsen, ja jeg har sett den artikkelen som hetter økologi, og ble skuffet over at den ikke var bedre redigert og strammere satt opp. Så dermed er jeg skeptisk til at den skal ha lenke under tittelen «Eksterne lenker». Derimot har jeg ikke sett artikkelen/boken til Halvor Aarnes, den ser ut til å være meget bedre. Skal se litt på den. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. nov. 2020 kl. 12:58 (CET)

Du må gjerne fjerne den lenken jeg har lagt inn, kanskje bedre å legge inn artikkelen til Aarnes. Uansett fint om vi kan ha minst én god lenke til et nettsted på norsk. Ulf Larsen (diskusjon) 8. nov. 2020 kl. 13:12 (CET)

Hei Ulf Larsen, fjernet den nå. Jeg har også lett etter litt utfyllende nettsider på norsk, både video og tekst. Det beste jeg fant var denne: lektor forklarer økologi. Hva tror du? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. nov. 2020 kl. 22:10 (CET)

Illustrasjonen til høyre i seksjonenBegreper og vitenskapsgrener synes oversiktlig, men teksten er i minste laget, i hvert fall for en 60+, fint om det hadde vært mulig å øke bokstavstørrelsen noe. Ulf Larsen (diskusjon) 17. nov. 2020 kl. 16:46 (CET)

Denne delsetningen - «Økologi har en definisjon som er omtrent altomfattende» - stusser jeg over. En definisjon som er altomfattende er vel omtrent en definisjon på noe som ikke kan defineres. I Store norske leksikon står blant annet følgende: «Økologi er vitenskapen om organismers forhold til miljøet.» og «Økologi er studiet av variasjonen i arters og populasjoners antall og utbredelse, og årsakene til denne variasjonen.». Hva med å avgrense den noe, som «Økologi har en vid definisjon», eller bygge på SNL, f.eks noe slikt: «Økologi er vitenskapen om organismers forhold til miljøet, studiet av variasjonen i arters og populasjoners antall og utbredelse, og årsakene til denne variasjonen.». Ulf Larsen (diskusjon) 17. nov. 2020 kl. 16:59 (CET)

Det stod nok omtrent slik i boken, men enig i at en leksikalsk artikkel blir formuleringen «... omtrent altomfattende» for upresist. Definisjonen av ordet kommer i avsnittet rett over, så den tror jeg ikke vi trenger å bearbeide. --Frankemann (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 21:05 (CET)

I seksjonen Disipliner innenfor faget står følgende: «Populasjonsøkologi – studerer antallet enkeltarter i et område.». Når jeg går til artikkel om samme, så synes det å handle om antallet individer innenfor en enkelt art - ikke antallet arter i et område, som teksten synes å peke mot. Ulf Larsen (diskusjon) 17. nov. 2020 kl. 17:35 (CET)

OK, meget bra du så denne! Har rettet opp nå. --Frankemann (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 21:05 (CET)

I seksjonen Klima og jordsmonn avgjør biomenes geografiske distribusjon er en illustrasjon som viser hvordan årlig gjennomsnittlig temperatur og nedbør bestemmer landjordens biomer. Den er på engelsk, men i svg-format, så den kan vel oversettes, og hadde vært bra om så skjedde. Ulf Larsen (diskusjon) 17. nov. 2020 kl. 17:48 (CET)

Ja, enig har lastet den ned nå, men ikke helt funnet ut hvordan den editeres. Har endret tekst i svg-filer før, men nå har jeg vist glemt det. Uansett, neste prosjekt kommer til å bli Biom så da tenker jeg den blir oversatt. --Frankemann (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 21:05 (CET)

Under seksjonen Evolusjonær økologi – naturhistorie og evolusjon er det på slutten internlenket til naturhistorie, er det korrekt emne? Ulf Larsen (diskusjon) 17. nov. 2020 kl. 18:50 (CET)

Ja, jeg tror det, har du sett på den engelske artikkelen, Natural history? Den er mer gjennomarbeidet, og tror definisjonen og sammenhengen med evolusjonær økologi kommer bedre frem der. --Frankemann (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 21:05 (CET)

Bildet med denne teksten har en tvilsom lisens: Dvergsikader blir påpasset av maur i et symbiotisk forhold. Maur beskytter dvergsikaer mot rovdyr og dvergsikaer avgir honningdugg som maur tar til seg. - det bør skiftes ut med et mer passende. Ulf Larsen (diskusjon) 17. nov. 2020 kl. 21:01 (CET)

Jo, men lisensen sier at den kan benyttes av ikke-kommersielle virksomheter (Wikipedia). Det er mange andre artikler på forskjellige språk som benytter seg av dette bildet og andre bilder som samme fotograf har tatt med samme lisens. Jeg tenker det er innenfor. --Frankemann (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 21:05 (CET)

I seksjon for Suksesjon, skal det være «Sekundersuksesjon» - eller er «Sekundørsuksesjon» korrekt? Ulf Larsen (diskusjon) 17. nov. 2020 kl. 21:25 (CET)

Nei, altså det skal være «sekundær suksesjon» og «primær suksesjon». Altså en kjedelig orddelingsfeil. --Frankemann (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 21:05 (CET)

I seksjonen Global økologi undres jeg over om det andre avsnittet er nødvendig, eller om det kan sløyfes i sin helhet. Det begynner med «En storskala atmosfærisk og oseanisk fenomen er El Niño... ». Ulf Larsen (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 14:29 (CET)

Ja, nei, ikke særlig nødvendig å eksemplifisere fagfeltet ytterligere. Har fjernet og tilføyd en definerende setning. --Frankemann (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 21:05 (CET)

Seksjonen Økologiens historie er lagt til slutten av artikkelen, burde den ikke kommet tidligere, f.eks først? Ulf Larsen (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 14:30 (CET)

Nja, det er en diskusjon vi har hatt har på siden. Se under Trygve Ns kommentarer. Uansett, du skal ha tusen takk for god korrekturlesning! Har gått gjennom det du rette opp i går og la merke til at masse blundere nå er korrigert. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 21:05 (CET)

Mewasuls kommentarer

Hopper rett på detaljnivå som vanlig.

• I innledningen er det en relativ lang setning, «Økologi har praktiske anvendelser innenfor bevaringsbiologi, forvaltning av våtmarker, naturressurser (agroøkologi, jordbruk, skogbruk, skogslandbruk, fiskeri), byplanlegging (urban økologi), folkehelse, økonomi, grunnforskning, anvendt vitenskap og menneskelig sosial samhandling (humanøkologi).» – her tror jeg kanskje den kan spisses litt. Å si at den har praktiske anvendelser innen grunnforskning og anvendt vitenskap er vel noe som kan sies om så og si enhver vitenskap. Folkehelse og økonomi hadde jeg også vurdert en gang til – og hvis det skal med, bør det forankres i teksten utover innledningen – de andre virker kurante.

Ja, litt vel mange luftige ord og formuleringer her! Har kuttet ned. --Frankemann (diskusjon) 9. nov. 2020 kl. 19:52 (CET)

• Jeg ville vurdert å dele opp «Begreper og vitenskapsgrener» i to seksjoner, rett og slett fordi temaene er ganske ulike, og samtidig er begge sentrale temaer som fortjener å fremstå som nettopp det.

Ok, har delt inn i to underkapitler. --Frankemann (diskusjon) 9. nov. 2020 kl. 19:52 (CET)

• Setningen «Studier av artsutvikling forsøker å finne svaret på hvordan populasjoner har endret seg genetisk gjennom flere generasjoner, men kanskje ikke nødvendigvis for å finne de underliggende mekanismene for tilpasningene.» klarer jeg ikke å følge helt, mangler det et verb i siste delsetning?

Nei, tror bare det var en klossete setningsoppbygging (anglisisme). Har endret, så se gjerne over nå. --Frankemann (diskusjon) 9. nov. 2020 kl. 21:58 (CET)

• I avsnittet «Klima og jordsmonn avgjør biomenes geografiske distribusjon» halter teksten litt ... det føles litt som å lese «og forresten har dette også noe å si» mange ganger, f.eks. med setningene «I tillegg til klima og jordtype, har høyde over havet også betydning for biomer på landjorden.» og «Andre forhold som former biomer på jordoverflaten er fjellkjeder og jordsmonn.». Kanskje alle faktorene kan nevnes i første paragraf – eller bare de viktigste, med en kommentar om at det er de mest sentrale – og så kan hver (gruppe) utdypes i de etterfølgende?

Ok, det ser jeg nå. Har forsøkt å stramme opp hele avsnittet med å korte inn og stokke om på avsnittene. --Frankemann (diskusjon) 9. nov. 2020 kl. 21:58 (CET)

• «Som på landjorden er det organismer som omdanner sollys til energi ved fotosyntese, men oksygen er like viktig.» – oksygen, ikke karbondioksid?

Kan nok misforstås, men poenget var at oksygen er en viktig knapphetsfaktor, men det er allerede nevnt i avsnittet rett over. Tar derfor vekk denne unødvendige informasjonen. --Frankemann (diskusjon) 9. nov. 2020 kl. 21:58 (CET)

• «Darwin innså at hans teori hadde en stor svakhet» – brukte han selv ordet svakhet? Jeg tenker mer på det som en ukjent faktor, eller mekanisme han ikke hadde klart å finne frem til enda?

Mewasul (diskusjon) 8. nov. 2020 kl. 19:11 (CET)

Kilden formulerer det slik: «Still, Darwin was keenly aware of a major insufficiency in his theory.» Da blir nok min oversettelse for bombastisk. Hva med «Darwin innså at hans teori ikke var helt tilstrekkelig, ...» Har satt det inn slik nå. Bra du så dette, for nå oppdaget jeg også at jeg hadde satt inn feil sidetall i referansen. --Frankemann (diskusjon) 9. nov. 2020 kl. 21:58 (CET)

Flere kommentarer:

• «Akklimatisering (tilvenning) betyr at fenotypen tilpasser seg en forandring i omgivelsene. Adapsjon er utvikling av egenskaper som øker sannsynligheten for overlevelse av genotypen i et habitat.» – hva utgjør hovedforskjellene mellom disse? Jeg tror det har noe med et enkeltindivid vs endring av gener å gjøre, men det er bare en gjetning fra min side. Videre kan disse gjerne formuleres mindre som definisjoner, og mer beskrivende – f.eks. starte første setning med «Fenotyper kan tilpasse seg forandring i omgivelsene (...)» – det får frem poenget bedre.

Har forsøkt med en omskrivning slik du foreslår. --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2020 kl. 20:06 (CET)

• «Mikroklima er klimaet innenfor en mindre lokasjon, og bestemmes av makroklima, landskapet, høyde over havet, solinnstråling, vegetasjon, omgivelsenes farge og strukturer som gir le eller magasinerer varme, for eksempel en steinblokk.» – hvilke av disse er også relevante for makroklima? Og hvilke størrelsesordener snakker vi om, typisk?

Tja, noen av disse kan vel påvirke makroklima, i alle fall om vi snakker om en fjellkjede som Rocky Mountains, men her tror nå jeg det er av underordnet betydning. Jeg tenkte at det som er greit å opplyse om her, er at mikroklima virker «i en organismes umiddelbare nærhet», som snl.no kan opplyse om (mikroklima). I snl gis en tilsynelatende eksakt definisjon: Sikkert er definisjonen det er lett å nikke til om det er snakk om et tre eller en plante, men hva med en rev? Den beveger seg jo høyt og lavt, og er tilpasningsdyktig til mye forskjellig makro- og mikroklima. --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2020 kl. 20:06 (CET)

• «Individer som hjelper til med oppfostring av andres avkom kan få fordeler ved at de øker sine egne geners sannsynlighet for å bringes videre. Selv om noen investerer tid og energi på (...)» – du skriver det litt som om det er et bevisst valg å hjelpe andre for å bringe gener videre. Nå har jeg begrenset innsikt i hvordan f.eks maur tenker, men ideen bak naturlig seleksjon er vel at det ikke er valg, men konsekvenser (på en måte) som fører gener videre. Det går igjen et par steder, og det er ikke veldig farlig, men det kan hende noen av disse kan omformuleres litt?

Mewasul (diskusjon) 11. nov. 2020 kl. 21:34 (CET)

Jeg skrev om slik: «Individer av arter som hjelper til med ...», så høres det ikke ut som om vi snakker om enkeltindivider som går rundt og er snille og hjelpsomme som en viljeshandling. Det er nok heller snakk om arter der alle oppfører seg slik, eller at statistikk og tilfeldigheter gjør at noen individer (blant noen arter) er mer disponert for å hjelpe andre. Tror at det var noe i den retning en biolog forklarte meg for noen år siden. Takk så langt for gode innspill! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2020 kl. 20:06 (CET)

• «Mange populasjoner består av dyreflokker, fuglesvermer eller fiskestimer.» – altså dyr som organiserer seg ved samarbeid, på en måte? Finnes det et ord for dette? Mewasul (diskusjon) 14. nov. 2020 kl. 12:31 (CET)

Ja, skulle nesten tro at det finnes et ord også for dette fenomenet, men boken jeg har brukt som kilde har ikke noe felles begrep. Den nevner tre generelle måter populasjoner kan være sprett ut over habitatet sitt på: Flokker/svermer/stimer, jevnt sprett eller tilfeldig sprett ut. Ser at engelsk WP har denne store artikkelen for fiskestimer: Shoaling and schooling. Har forsøkt å lete litt etter et fellesbegrep, men artikkelen er litt vel stor. --Frankemann (diskusjon) 15. nov. 2020 kl. 11:05 (CET)

• «Mange arter får mange og ofte små avkom, som de gir liten eller ingen oppmerksomhet eller beskyttelse. Eksempler er alger, bakterier og insekter.» – enig for insekter, men bruker man også ordet «avkom» for alger og bakterier? Mewasul (diskusjon) 14. nov. 2020 kl. 12:33 (CET)

Sjekket litt i Det norske akademis ordbok, og det ser ut som om du er inne på noe, men at vi begge har noe svak forståelse av ordets anvendelse. Avkom er opprinnelig ment for mennesker, men i mer humoristiske sammenhenger brukt også for dyr. Mulig folk humret av dette for mange år siden, men nå tror jeg at det er nokså vanlig at ordet «avkom» brukes om også om dyreunger. Det norske akademis ordbok antyder at yngel er det riktige ordet for avkom av dyr. Men det høres litt pussig ut å snakke om «yngel» for alger og bakterier. Med litt søking på nettet ser det ut til at en konstruerer setninger der en benytter ordet formering for disse som ikke driver med kjønnet reproduksjon. Har forsøkt en omskrivning, se gjerne over. --Frankemann (diskusjon) 15. nov. 2020 kl. 11:05 (CET)

• «På liten skala er individer innenfor en populasjon vanligvis distribuert tilfeldig, jevnt eller sammenklumpet.» – i hele dette avsnittet ville jeg prøvd å unngå å bruke «tilfeldig», og fokusert på at noen populasjoner er jevnt fordelt, og andre mer sammenklumpet. All biologi er jo basert på tilfeldighet, så det er ikke det viktige + tilfeldig distribuert betyr ikke nødvendigvis jevnt. Mewasul (diskusjon) 14. nov. 2020 kl. 12:48 (CET)

Vel, men den ene boken sier «On small scales, individuals within populations are distributed in patterns that may be random, regular, or clumped», mens en annen bruker ordene «clumped», «uniform» og «random» om hvordan populasjoner opptrer. «Random» har vel samme betydning på norsk og engelsk, både at det brukes kvalitativ og mer kvantitativt (sannsynlighetsregning)? Om du tar deg bryet kan du laste ned boken Ecology: Consepts and applications og se på side 203 der en illustrasjon viser hva som menes. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. nov. 2020 kl. 11:05 (CET)

Min feil, jeg skjønner. Her kunne jeg ønske norsk hadde godtatt et komma etter «jevnt» – men det skal det jo ikke være. Da vil jeg isteden tro at «tilfeldig» er det som skjer dersom det ikke er forhold som taler for enten jevn eller sammenklumpet spredning. Ser av andre kilder at de bruker de samme tre mulige kategoriene også.

Jeg prøvde å søke opp boken, men jeg får ikke til å laste den ned (gratis, ihvertfall). Men jeg endrer dette til et litt mindre ønske – du skriver «Eksempelvis opptrer aggressive broddløse bier i jevnt distribuerte kolonier, mens kolonier av mindre aggressive arter er tilfeldig fordelt.»; kan vi også få inn et eksempel på en konkret art som lever sammenklumpet? Og jeg ville også flyttet disse eksemplene opp så de kommer som setning nr. 2. Mewasul (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 19:30 (CET)

Ja, typisk er en rekke fuglearter! Tenk bare på stær på kraftlinjer og fuglefjell. Heldigvis var det akkurat det boken hadde som eksempel, så det trengte jeg ikke lete lenge for å finne referanse til. --Frankemann (diskusjon) 19. nov. 2020 kl. 22:44 (CET)

• «To arter som holder til i samme biotop kan ikke ha samme økologiske nisje, i så fall vil de utkonkurrere hverandre.» – begrepet kan ikke trigger min matematiske korrekthet :) Er det absolutt umulig? Kan det ikke være to arter som lever i et ekvilibrium, der ingen av de vokser på bekostning av den andre? Mewasul (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 19:30 (CET)

Et utsagn jeg kanskje ville godtatt lettere, er at ingen nisjer er nøyaktig like – kan det stemme? Og at nisjer med stor overlapp lett kan komme inn i en situasjon der den ene arten utkonkurrerer den andre. Mewasul (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 20:07 (CET)

Har satt inn en liten bisetning som forhåpentligvis hjelper på forståelsen: «Derimot kan to arter i samme biotop ha nokså like levemåter, altså nokså like nisjer, men små variasjoner kan gjøre at de allikevel kan leve i samme økosystem.» --Frankemann (diskusjon) 21. nov. 2020 kl. 10:51 (CET)

Tja, jeg synes fortsatt det er litt uklart egentlig. Altså, jeg sitter igjen med to spørsmål: 1. Kan to arter ha nøyaktig samme nisje? (Finnes det eksempler på det?) Og 2., hvis ja, er det helt umulig at de fortsatt kan leve sammen i et ekvilibirum? Mewasul (diskusjon) 21. nov. 2020 kl. 15:16 (CET)

Her mener jeg at bøkene jeg har lest svarer entydig: En kan ikke finne to arter med like nisjer i samme habitat/biotop, fordi en av dem vil utkonkurrere den andre. Se boken til Fimreite siden 103–104. --Frankemann (diskusjon) 21. nov. 2020 kl. 16:57 (CET)

• Under Påvirkning mellom arter nevner du en del ulike former arter lever sammen på. På denne siden nevnes konkurranse og noe som kalles for herbivori også; er det verd å ta med? Mewasul (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 19:54 (CET)

Ja, enig herbivori kan være greit å ta med, det er gjort nå. --Frankemann (diskusjon) 21. nov. 2020 kl. 10:51 (CET)

Men ikke konkurranse? Eller går det under helt andre forhold kanskje? Mewasul (diskusjon) 21. nov. 2020 kl. 15:20 (CET)

Konkurranse er en viktig del og er omtalt i andre avsnitt i overskriften (Påvirkning mellom arter) til alle underkategoriene. Der er jo egentlig temaet helt malplassert, fordi leseren da vil tro at dette er noe annet enn alle de andre påvirkningene. Nå har jeg tatt det ned til et eget underkapittel. Har også gjort rede den vanligste konkurransen og to andre former. Takk skal du ha for at du ikke gir deg, men spør helt til jeg må tenke hardt og modifisere på fremstillingen! --Frankemann (diskusjon) 21. nov. 2020 kl. 16:57 (CET)

• Du skriver «Mutualisme er når to arter har gjensidig nytte av hverandre (symbiose).» – men hvis vi går til symbiose sier den at dette dekker flere typer samliv. Hva er rett her? Mewasul (diskusjon) 18. nov. 2020 kl. 19:54 (CET)

Så var dette mer komplisert enn hva jeg trodde med å sette symbiose i parentes. I snl-artikkelen symbiose står det «Symbiose som kommer begge parter til gode kalles mutualisme. Symbiose kan også betegne forhold der ingen, eller bare den ene, av partene drar nytte av samlivet.» Symbiose betegner altså samliv, og samlivet kan ha tre forskjellige utfall. Da blir det vel ikke egentlig feil om symbiose står i parentes? Mutalisme er jo en av de mulige formene for symbiose. --Frankemann (diskusjon) 21. nov. 2020 kl. 10:51 (CET)

Parentes tolkes gjerne lett som synonym. Det letteste hadde vel vært å bare ta bort parantesen, men på en annen side er jo symbiose et viktig begrep som jeg synes kan få en plass i artikkelen her. (Hvis noen hadde bedt meg si alle ordene jeg kan knytte til økologi, hadde symbiose kommet frem tidlig.) Kan det utdypes tidligere, i teksten over (under overskriften Påvirkning mellom arter), for eksempel? Mewasul (diskusjon) 21. nov. 2020 kl. 15:25 (CET)

Ja, helt enig. Symbiose brukes jo også mye i dagligtale, så begrepet fortjener en kort forklaring. Det er gjort nå. Bruker snl.no ofte som referanser for slike korte definerende tekster. Hva ellers skal vi gjøre når vi trenger en (sikker) kilde til hva et ord har som meningsinnhold på norsk? Her forklarer snl at på norsk er symbiose omtrent det samme som mutualisme. --Frankemann (diskusjon) 21. nov. 2020 kl. 16:57 (CET)

• «Saprotrofer, eller nedbrytere, er de konsumentene som får sin næring fra døde planter eller dyr. (...) Enda en gruppe konsumenter er detrivorer, eller sedimentspisere, som eter rester av døde dyr og organismer. Eksempler på slike er meitemarker, en del insekter og gribber. Så har en dyr som spiser andre døde dyr, disse kalles åtseletere.» – her sliter jeg litt med å se sammenhengen mellom disse gruppene. Er det slik å forstå at sedimentspisere og åtseletere er likestilt med nedbrytere (saprotrofer), eller er de to undergrupper av denne? Mewasul (diskusjon) 20. nov. 2020 kl. 11:06 (CET)

Tenkte også en del rundt dette, men kom frem til at forskjellen går på graden av nedbrutte døde planter og dyr. Saprotrofer spiser ting som er godt oppråtnet, mens åtseletere vil ha ferskere kjøtt. Artikkelen Detrivori skriver «Åtseletere regnes vanligvis ikke som detrivorer, men det er en glidende overgang mellom de to.» I innledningen står det: «Detrivorer eller sedimentspisere er en betegnelse på organismer, helst dyr, som lever av å fordøye delvis nedbrutte rester av andre organismer, og også avføring.» Det jeg synes er vanskelig med artiklene her på WP og på snk.no er at de i liten grad sammenligner de tre kategoriene av nedbrytere. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. nov. 2020 kl. 19:05 (CET)

M14s kommentar

«Et annet karakteristika med en nisje er at den består av et sett med miljøfaktorer der en art overlever og reproduserer seg.» Kan du skrive om dette slik at det blir grammatisk korrekt og gjerne mer forståelig? Mvh. M14 (diskusjon) 11. nov. 2020 kl. 22:47 (CET)

Har foretatt en omformulering for å etterkomme begge ønskene dine. Tror dessverre at jeg mer og mer påvirkes av engelsk, for jeg greier ikke å se at formuleringen er grammatisk feil. Men enig i at setningen ikke er særlig forståelig. Se om det ble bedre etter omskrivningen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2020 kl. 20:16 (CET)

Det ble bra nå. Og for å oppklare det med grammatikk: Iht. NAOB er karakteristika flertall. Mvh. M14 (diskusjon) 16. nov. 2020 kl. 10:27 (CET)

Trygve Ns kommentarer

Det står: «Graden av soleksponering har blant annet å gjøre med om et område ligger i skyggen store deler av dagen eller får direkte sol, » Du tenker kanskje på noe spesielt her, for det er vel klart at om noe ligger i sola, blir det eksponert for sol?--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. nov. 2020 kl. 22:49 (CET)

Jo, Trygve Nodeland, dette var ment kvantitativt, altså i betydning effekt og energi. Om et sted får intenst sollys 1 time hver dag, så er det kanskje ikke nok til at det blir et særlig fruktbart sted. Tenk bare på bakken i en skog med høye trær, en kløft eller en grop der noen vekster forsøker å gro. På den annen side, soleksponering hele dagen på et sted med lav sol, f.eks. i Skandinavia i september, gir liten effekt per arealenhet (W/m²) og kanskje heller ikke så gode vekstbetingelser. Har du forslag til en bedre formulering? Takk også for mye god korrekturlesning ut i de små timer! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 13. nov. 2020 kl. 18:10 (CET)

Det jeg lurer på er om alle definisjonene under overskriften Påvirkning mellom arter, burde tas bort, slik at definisjonene gis i underartikler.--Trygve Nodeland (diskusjon) 14. nov. 2020 kl. 14:48 (CET)

Ja, enig denne oppramsingen tilfører ikke noe. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. nov. 2020 kl. 11:08 (CET)

Økologiens historie kommer helt til slutt. Kunne det være en tanke å la den komme rett etter ingressen? --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. nov. 2020 kl. 21:04 (CET)

Ja, det er nok en veldig relevant tanke, og jeg er usikker på hvorfor jeg valgte å ha den til slutt. Det er nok så enkelt som at det engelske originalartikkelen hadde historieseksjonen til slutt. Husker at M. O. Haugen en gang sa noe om hvor dette kapitlet skal stå, og at det er definert i stilmanualen et eller annet sted. Kan du fortelle hva som er mest riktig? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. nov. 2020 kl. 21:21 (CET)

Det er vel vanlig å heve historien opp, dersom den er godt skrevet, i hvert fall, noe den er her. Det er en lang artikkel. Jeg synes nok at å sette historien først vil leseren 1) få inspirasjon til å lese videre, 2) faktisk bli kjent med historien. De som faktisk leser hele, vil fordype seg i enkelttemaer og deretter ikke ha tid til historien når den står helt til slutt. Slik er min teori.--Trygve Nodeland (diskusjon) 15. nov. 2020 kl. 22:11 (CET)

@Frankemann, Trygve W Nodeland:. Jeg er ikke sikker på om dette står i noen stilmanualer, og kommer ikke på andre steder jeg selv har nevnt dette enn her, for flere år siden. Men det er nok riktig at jeg mener at fagets historie tåler å stå et stykke ned i artikkelen. Jeg tror det er ganske sjelden at noen kommer til en leksikonartikkel først og fremst for å lese faghistorie. Derfor mener jeg at fagets formål, begrepsavklaringer og hovedproblemstillinger bør presenteres ganske tidlig. Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. nov. 2020 kl. 08:36 (CET)

Disse artiklene står for meg som noe annet enn ordinære leksikonartikler. Det dreier seg om små lærebøker eller -artikler. Det folk leser er først ingressen, noen går eventuelt videre på innholdsfortegnelsen og plukker ut, og de mest interesserte leser hele artikkelen. I det siste tilfellet blir spørsmålet: hvordan disponerer vi en helhetlig artikkel på beste måte? Det får i dette tilfellet bli opp til hovedforfatteren, men jeg ville blitt pirret litt av at historien kom like etter en god og dekkende ingress. --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. nov. 2020 kl. 18:36 (CET)

Hei Trygve Nodeland (diskusjon og M O Haugen, takker for innspill og har tenkt litt i kveld på disponering. I de fleste artiklene som jeg har skrevet og som har historieseksjon, har denne kommet i starten. Fordelen er at den historiske utviklingen, uansett tema, gjerne begynte med enkle begreper og at de grunnlegende sammenhenger ble utforsket. Dermed er det gjerne enkelt for leseren å følge med. Slo tilfeldig opp på en artikkel i Encyclopædia Britannica i sommer, tror det var kjemi, eller et annet gigantisk stort tema. Den som hadde skrevet artikkelen begynte innledningen med å forklare at den beste måten for leseren til å forstå temaet på, var å starte med den historiske utviklingen. Dermed ble det spalte opp og spalte ned med historie om fagets utvikling. Ulempen tror jeg generelt vil bli at historiedelen blir lang, dessuten kanskje at det er lett at stoffet blir gjentatt lengre ned i artikkelen.

I dette tilfellet er jeg redd at historieseksjonen inneholder en hel del begreper som kan bli vanskelige å forstå om leseren starter med den. I alle fall for en leser som er helt ukjent med begrepene. Så nå har jeg ikke så lyst å flytte den opp. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 16. nov. 2020 kl. 21:59 (CET)

Jeg syntes jo at historiedelen var den letteste å lese, men så er jo dette et vokabular som jeg er mer vant med enn det økologiske! --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. nov. 2020 kl. 22:05 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 21. nov. 2020 kl. 17:35 (CET)

---