Wikipedia-diskusjon:Relevanskriterier/Arkiv/Arkiv 2024

Arkiv

Arkiv 2008 • Arkiv 2009
Arkiv 2010 • Arkiv 2011
Arkiv 2012 • Arkiv 2015
Arkiv 2016 • Arkiv 2017
Arkiv 2018 • Arkiv 2019
Arkiv 2020 • Arkiv 2021
Arkiv 2022 • Arkiv 2023
Arkiv 2024 •

Forfattere

Er det nok med én utgitt bok (på annerkjent forlag) for å være relevant? Ref: Kaja Gjersem Nygaard. Znuddel (diskusjon) 15. jan. 2024 kl. 13:14 (CET)

Jeg mener at det ikke er tilstrekkelig. Å utgi én (eller noen få) gjør ikke vedkommende til forfatter; efter min oppfatning må forfatterskapet utgjør en substansiell del av vedkommendes livsløp. Det gjelder ikke minst idag, da det er svært enkelt og rimelig å utgi bøker enten i elektronisk eller fysisk format, også på etablerte forlag. Asav (diskusjon) 15. jan. 2024 kl. 13:54 (CET)

Enig med Asvas argumenter. Nygaard er kontorsjef på UiS og har forfatterskapet som bigeskjeft eller hobby som muligens kan bli inntektsbringende. I slike tilfeller blir biografiartikler vindskjeve ved at de handler om bare en liten del av personens liv og virke. Vi har hatt lignende momenter oppe i forbindelse med personer kjent bare for en hendelse eller en kortvarig aktivitet.

I og med at vi har lang praksis for "bok på anerkjent forlag" er det ikke lett å endre. Hilsen Erik d.y. 15. jan. 2024 kl. 14:03 (CET)

Tror vi har praktisert det slik, men jeg erindrer vagt en viss skepsis til et så generøst kriterium, kodifisering er litt vag, angir ikke skarp nedre grense i form av antall, men antyder at hel bok (ikke kapitler) er nødvendig:

Bokverk utgitt på anerkjent og uavhengig forlag er normalt nødvendig for at en person skal få egen biografi bare basert på forfatterskap. Bidrag i form av del av ett verk er normalt ikke tilstrekkelig.

Holdningen i slettediskusjonen i det siste er forøvrig at utgivelser helst bør støttes av anmeldelser. I dette tilfellet er det en fyldi anmeldelse/reportasje med fokus på forfatteren. På den annen side har slike biografier om ferske forfattere rett som det er preg av reklameaktig profilering.

Et apropos: Jeg synes det er god skikk å alltid oppgi forlag/plateselskap/filmselskap når utgivelser nevnes. Hilsen Erik d.y. 15. jan. 2024 kl. 13:57 (CET)

SNL

Hei hei! Jeg ser at under Musikere, band og ensembler, så er det bemerket at «Oppføring i Store Norske Leksikon.» er inklusjonsverdig (om jeg har lest det riktig). Jeg er nysgjerrig på hvorfor dette ser ut til å kun gjelde for denne gruppen mennesker, og ikke andre biografier, evt. konsepter? Jeg har ikke spesielt forhold til kriteriet, men jeg stusset litt på at det kun var skrevet spesifikt under musikere.

For øvrig, under samme overskrift, så er det skrevet opp «Følgende er inklusjonskriterier» og «Følgende er inklusjonskriterier som gjelder generelt» ... Hva er forskjellen, når de begge står i samme avsnitt? EdoAug (diskusjon) 21. jan. 2024 kl. 05:52 (CET)

Burde ikke alt som står i SNL være inklusjonsverdig? Znuddel (diskusjon) 21. jan. 2024 kl. 05:54 (CET)

Jeg syns egentlig det, med noen unntak (for eksempel har SNL noen tosetnings-ordboksdefinisjonsartikler ute og går, og de overlever antagelig ikke substubbmerking eller 'WP er ikke en ordbok', med mindre det er mer å si utover det SNL har i så fall). Telaneo (Diskusjonsside) 21. jan. 2024 kl. 10:25 (CET)

Mener dere at sette også burde gjelde andre, lignende verk, som Encyclopedia Britannica og Store danske? EdoAug (diskusjon) 21. jan. 2024 kl. 16:50 (CET)

Ja. Telaneo (Diskusjonsside) 21. jan. 2024 kl. 16:55 (CET)

Se også Wikipedia:Sletting/Torkjell Djupedal, hvor jeg var av den mening at vi burde beholde artikler fra Allkunne, noe SNL ikke gjorde i sin helhet (slik jeg forstår det ble mesteparten av Allkunne ble spist opp av SNL, og da Allkunne lagt ned etter det, men noen artikler overlevde ikke eventuelle opphavsrettsproblemer, mens noen ikke overlevde SNLs relevanskriterier). Jeg tror dette er et skritt for langt for noen (selv bare SNL er antagelig det, ref min egen tidligere kommentar, men det er sikkert noen flere typer artikler som befinner seg i et grenseland hvor det er vanskelig å argumentere sterkt for relevans). Allkunne-artikler er også noe som uten tvil overlever på nnwp, uten at det er et spesielt sterkt argument for noe som helst. Telaneo (Diskusjonsside) 21. jan. 2024 kl. 17:04 (CET)

Det finnes også en del andre eldre norske papirleksikon gitt ut på de store forlagene (finnes på NB.no), oppføring med egen artikkel i disse er vel jevngodt med SNL. Rart å ha bare SNL som rettesnor. Men ikke sikkert det er nødvendig å spesifisere i kriteriene? Hilsen Erik d.y. 21. jan. 2024 kl. 17:41 (CET)

Ja det er litt uklart satt og såvidt jeg husker var det en rotete prosess med diskusjon av disse punktene. For personer er det greit med SNL som relevanskriterium (altså at personen har egen artikkel, ikke bare nevnt i forbifarten), eller forsåvidt andre betydelige leksikon som Briannica. Men SNL har noen artikler som ikke er mer enn ordboksdefinisjoner, helt enig med Telaneo på dette punktet. Hilsen Erik d.y. 21. jan. 2024 kl. 17:38 (CET)

Kulturprodukter

Jeg har laget en placeholder for Wikipedia:Relevanskriterier#Kulturprodukter. Foreløpig ikke særlig eksplisitt utviklede kriterier med unntak for musikkutgivelser. Dersom vi ser på de artiklene som faktisk finnes på WP, ligger listen lavt for musikk (mengder av EPer og egenutgitt musikk eller ukjente labels) sammenlignet med bøker. Mitt utgangspunkt er at WP ikke skal være en katalog over alt som er utgitt, ei heller på forlag (Nasjonalbiblioteket har oversikt over alt som er utgitt på norsk, det er ikke vår jobb); det bør etter mitt syn være en god grunn til å omtale. Musikkalbum (full lengde) kan sammenlignes med skjønnlitterære bøker av full lengde (typisk romaner eller samling dikt, feks 100 sider eller mer). Sakprosa (inkluderte lærebøker og oppslagsverk) bør trolig vurderes etter litt andre kriterier. Holdningen på slettesiden har de siste par årene generelt gått i retning av at uavhengig omtale i hovedregel er nødvendig, i det minste dersom andre momenter mangler.

For skjønnlitterære bøker vil jeg derfor si at følgende momenter bør vektlegges (omtrentlig prioritert rekkefølge):

1. Anerkjente priser/utmerkelser til selve utgivelsen
2. Sekundærlitteratur. Feks i form av bred/grundig analyse i faglige/vitenskapelige publikasjoner inkludert selvstendig omtale i litteraturfaglige oppslagsverk.
3. Annen omtale i form av anmeldelser (særlig riksdekkende allmennmedier)
4. Salgstall (topping av besteselgerliste).
5. Utgivelse på uavhengig/anerkjent forlag (ikke tilstrekkelig alene, kan omtales i forfatterbiografi).

For film av full lengde (ca 90 minutter eller mer) er kinovisning et nåløye (dvs at det som i gamle dager ble kalt "rett på video" sjelden er relevant):

1. Anerkjent priser/utmerkelser feks Oscar eller Gullpalmen spesifikt knyttet til filmen (nok alene)
2. Bred distribusjon for kinovisning (dvs vist på kino over store deler av landet)
3. Bred/grundig omtale i faglig/vitenskapelig publikasjoner (herunder vesentlig dokumentarfilm om filmen)
4. For filmer vist bare på TV/strømmetjenester er det avgjørende med uavhengig omtale.

Hilsen Erik d.y. 27. jan. 2024 kl. 12:32 (CET)

Jeg tror du i det store og det hele har samme mening som meg, og reflekterer konsensus på WP:S. Det er sikkert noen mer ting som burde med, uten at jeg er helt sikker. Jeg tror at Innkjøpsordningene for litteratur ble tatt opp en eller annen gang, uten om jeg husker om det var utslagsgivende.

Jeg kan slenge på de kriteriene jeg har hatt for videospill i bakhodet:

• Tredjepartsomtale fra etablert mediehus. IGN er den åpenbare, siden det føles ut som de anmelder alt. Selve anmeldelsene har jeg lite godt å si om som oftest, men det at de anmelder det pleier å være et godt tegn. Da mener jeg anmeldelse, og ikke bare at de har oppslag i databasen sin. Eurogamer, Famitsu, Game Informer, Edge og GameSpot er også meget gode. Sikkert enda flere jeg bare ikke kommer på i farten. Bare en anmeldelse fra en av disse er antagelig nok. Hvis en har det, har ofte flere andre av dem, og til og med hvis ingen av de spesifikt har det, så tar det gjerne ikke lang tid å grave i de litt mindre mediene for å finne omtale. Fra norskspråkligside er Gamereactor og Gamer.no også gode her. Ellers er det også et meget godt tegn når omtale også er å finne utenfor spillmedier, altså da i tradisjonelle riksmedier (hvis Aftenposten og NRK skriver om noe, lover det veldig godt, tilsvarende samme for hva nå enn annet som kan tenkes av både innenlands og utenlands).
• Oppslag i MobyGames er alene antagelig for smått. De har oppslag for alt under himmel og jord, og mye som antagelig er for smått.
• Etter at Steam Greenlight slutta og være en ting er det å ha oppslag på Steam ikke en terskel i det hele tatt. Ting som ble tatt inn der før det har antagelig nok medieomtale til at å ha noe videre regel om det er meningsløst.
• Andre vanlige markedsplasser er litt greiere kanskje? Tidligere Origin har bare spill fra EA (tror jeg?), så de er vel også automatisk med per punkt 1, og antagelig også i et underforstått punkt 'publisert av stort nok selskap, som EA, Valve, Rockstar, Nintendo, Sony, Epic, et cetera, hvor omtalen er der 6 måneder før spillet er der i det hele tatt'. Epic Games Store er ikke noe mer kresne enn Steam, så de går heller ikke an å følge. GOG.com er faktisk litt kresne ('an online store with a curated selection of games' (min utheving)), men man skal ikke lete veldig lenge for å finne noe som ikke er å finne på enwp, og så langt jeg vet har de ikke noen dyp gjennomgang for at noe skal havne der.
• Spill med historisk interesse, gitt det er reflektert i litteraturen (Tennis for Two, en:OXO (video game) og lignende)

Har du noen sterke meninger @EdoAug:? Telaneo (Diskusjonsside) 28. jan. 2024 kl. 02:52 (CET)

Jeg har ikke sett så mye av videospillrelaterte artikler til sletting, men sånn kort fortalt, når det kommer til enkelte videospillutgivelser (og til tider generelt), så har jeg stort sett tenkt at om ett eller flere av disse forekommer, så antar jeg det er innafor:

• Mottaker under prisutdeling som i seg selv er relevant (bl.a. The Game Awards, Spillprisen, GLAAD Media Award)
• Tredjepartsomtale (når videospill først får omtale, så pleier de å få ganske stor omtale, så det er ganske «enkelt» å oppnå.)
• Hovedinnslag (ikke spin-off eller utvidelse) i en (spill-)serie som er relevant (litt usikker, faller som regel litt tilbake på tredjepartsomtale)

Det er ikke noe jeg anser som nødvendig å nevne for videospill spesifikt. Om videospill spesifikt, så undrer jeg på om usedvanlig høye salgs- eller spillertall (speiler bred distribusjon av film og bøker) og om det definerer en sjanger (f.eks. Defense of the Ancients, Quake, Rogue) bør være tatt til betraktning. Jeg lurer også på hvordan en kan dømme at en utgivelse har historisk interesse, men i mitt hue så er det meste nevnte noe som faller tilbake på at det (antageligvis) finnes tredjepartsomtale.

— Jeg er under oppfatning om at oppslag i f.eks. MobyGames, andre spilldatabaser eller utsalgssteder ikke er relevansgivende. Jeg bidrar litt til førstnevnte, og det eneste kriteriet er egentlig «Det må være et dataspill som er publisert.», så vidt jeg har forstått. Utsalgssteder og distribusjonssteder som Epic Games Store, itch.io, Steam, Nintendo eShop o.l. er også problematiske, ettersom det ikke er så veldig vanskelig å få en tittel inn på den. Det bør ikke tas til betraktning om eller hvor spillet (eller øvrig, egentlig) er tilgjengelig for salg/nedlasting når en skal drøfte relevans. Om et spill skulle vært definert i et anerkjent leksikon, så faller det vel tilbake på at det antageligvis er relevant (men jeg tror nok Wikipedia har mest videospillrelaterte artikler av leksika med uspesifisert/allment innhold).

— Jeg er litt usikker på videospillserier og (bok-, film-, andre typer) serier generelt – hvordan vurderer en relevansen til slikt? Er det basert på om seriens utgivelser er relevante, går det på samme som oven, eller?

— Jeg er også nysgjerrig, kanskje litt avsporende, på «Utgivelse på uavhengig/anerkjent forlag». Dette har til tider vært definerende for enkeltforfatteres relevans. Hvordan er dette f.eks. ved film- og TV-regissører, ved videospilldesignere og lignende? Jeg ser at det (kanskje litt overflødig) er nevnt i forslaget om bokrelevans, men jeg spør om skaperne av andre typer verk.

Det ble litt sent, så jeg må bare beklage om det var litt rotete forklart. 😴 EdoAug (diskusjon) 28. jan. 2024 kl. 03:38 (CET)

Angående serier: Jeg vil si at bøker som åpenbart inngår i en lang (masseprodusert) serie så vil serien være det mest relevante og den enkelte bok sjeldnere feks Morgan Kane eller Sagaen om Isfolket. For noen filmserier er kanskje serien mer kjent enn den enkelte film, feks Politiskolen eller kanskje Mission Impossible, mens James Bond er mer både-og. Videospill vet jeg ikke noe om, men dersom spillet åpenbart inngår i en serie så ville jeg prioritert serien.

«Utgivelse på uavhengig/anerkjent forlag»: For forfattere er dette et viktig sjekkpunkt, men i mitt hode bør vi prioritere forfattere og omtale det enkelte verk med egen artikkel dersom det er kildegrunnlag. Tilsvarende for regissører som er hovedpersonen bak en film med bred distribusjon. De store regissørene har jo ofte sitt navn i store bokstaver i begynnelsen av filmen: Almodovar, Kubrick etc. (altså ikke noen tvil hvem som er skaperen av verket). For videospill er jeg mer usikker: Blir designere/utviklere identifisert og kjent på samme måte? Min hunch er at det for designere forutsetter uavhengig omtale. Hilsen Erik d.y. 28. jan. 2024 kl. 12:23 (CET)

Videospillserier fungerer på lignende vis som bok- og filmserier, bare at det er større sjanse for mindre verk (spin-off-spill, nedlastbart innhold, spesielle utgaver), men jeg har antagelse for at det er hovedverkene («main game/title») som stort sett er lettest å vise relevans til. Litt som f.eks. at en oversikt over en fiktiv verden som The Streets of Ankh-Morpork (en) ikke nødvendigvis er talende for den overordnede Skiveverdenen-serien.

For videospilldesignere og -enkeltpersoner er det nok ganske riktig at de ikke framheves på likt vis som typ filmregissører og forfattere. Det er til tider slik at enkeltpersoner i industrien får bred omtale, som Bobby Kotick (en; bl.a. omstridt forretningsmann som var CEO av et selskap) og Hideo Kojima (bl.a. frontperson/-designer for kjent spillserie), men jeg har også antatt at enkeltpersoner som får relevante utmerkelser kan være relevante, som ved Erlend Kirkebø (enkeltperson bak et prisvinnende spill). En relevant diskusjon for enkeltpersoner er Gaute Godager, som kom inn pga. gründerrelevans. Det er ikke nødvendig å nevne i relevanskriteriene spesifikt, men for enkeltpersoner innen spillindustrien går det nok mest på tildelt pris som er relevant for Wikipedia og tredjepartsomtale. EdoAug (diskusjon) 28. jan. 2024 kl. 14:13 (CET)

EdoAug har det vel stort sett rett her. Enkeltutviklere og designere blir relativt sjeldent kjent på samme måte som forfatteren av en bok ville, med noen unntak, men da er det gjerne på tvers av flere spill. Jeg ser ofte artikler spill på enwp som har blitt utviklet av et selskap med kanskje to eller tre andre mindre spill på CV-en, men hvor det er så godt som ingenting å skrive artikkel om utover det at de har lagd det ene spillet som faktisk har fått medieomtalen, og da får ikke de en gang en rødlenke (antagelig bare omdirigering tilbake til spillet selv). Relevansen til det spillet burde ikke gå i arv til selskapet eller personen bak med mindre tredjepartsomtalen også følger, noe som egentlig bare skjer når de har flere spill på CV-en, eller de virkelig har truffet gull. Telaneo (Diskusjonsside) 28. jan. 2024 kl. 14:51 (CET)

Unntaket må være pionérene, slik som Roberta og Ken Williams, Sid Meier, Ralph Baer, Richard Garriott eller Danielle Bunten Berry. I tidligere år ble jo også spill i langt høyere grad utviklet av små team eller endog enkeltprogrammerere, som på den måten satte indvividuelle preg på spill og spillserier. Asav (diskusjon) 28. jan. 2024 kl. 15:25 (CET)

Flere av disse vil jeg tørre å si at traff gull i sin tid, og dermed fulgte medieomtalen (og deretter også flere spill i seriene til ihvertfall noen av disse). Det er ihvertfall inntrykket mitt, uten å ha finlest den relevante litteraturen fra 80-tallet. Det er antagelig også noen i dette området som ikke fikk den omtalen da, men er oppdaget senere som pionerer innen et område, men da burde det være reflektert i (den senere) litteraturen. Telaneo (Diskusjonsside) 28. jan. 2024 kl. 15:34 (CET)

Jeg har tilføyd video-/dataspill over hva vi mener med "kultur- og underholdningsprodukter". Innkjøpsordningen har relativt lav terskel og omfatter ca 1000 bøker årlig, jeg vil si at det bare er et tilleggsmoment. Hilsen Erik d.y. 28. jan. 2024 kl. 11:57 (CET)

Bør podkaster, ettersom det er et medium som film, videospill, magasiner og tegneserier, telles som kultur- og underholdningsprodukter? Det står fortsatt at de ikke skal inkluderes, noe som virker snålt å skille ut. En kan vel kanskje anta at podkast kan være relevante om tildelt pris (som er relevant for Wikipedia) og tredjepartsomtale forekommer. (Jeg er enig i at det å være podkast i seg selv ikke er relevansgivende, jeg mener bare måten det er skrevet opp at det ikke skal inkluderes er rart når det ikke skjer med andre generelle medier. Det er jo ingen grunn til å si at tidsskrift eller nettsteder ikke er relevante fordi de er tidsskrift eller nettsteder, så hvorfor akkurat podkaster?)

Jeg er også interessert i dette med innkjøpsordninga. Hvordan kan dette evt. speiles for andre land (for å unngå norgesfokus)? Hva med slikt som den nylige artikkelen fra Deichman bibliotek: «Utlånstoppen på Deichman i 2023». Er bøker som er listet opp der (verk på toppliste av utlånte verk ved relevant utlånssted) kanskje relevante? EdoAug (diskusjon) 28. jan. 2024 kl. 14:24 (CET)

Punktene om blogger og podkaster er nok modne for revisjon. Men jeg forstår intensjonen bak, blant annet for å unngå at WP blir en katalog over internett. Det har vært enkelte diskusjoner som avklarer hvilke podkaster som er innafor feks Wikipedia:Sletting/When We Were Kings (podkast), Wikipedia:Sletting/Bak spakene, Wikipedia:Sletting/Tidenes Pod. Tror det lar seg gjøre å formulere momenter som vektlegges for behold, men vanskelig å trekke en skarp grense per nå. Hilsen Erik d.y. 28. jan. 2024 kl. 14:40 (CET)

Stort sett enig her. Podcaster burde behandles likt. Medieformen er bare ikke like stor som de andre her, så det er sjeldnere det finnes tredjepartsomtale å falle tilbake på, men i de tilfellene hvor den er der, er de like relevante som andre kulturprodukter. Telaneo (Diskusjonsside) 28. jan. 2024 kl. 14:45 (CET)

Flere momenter som kan være vesentlige for skjønnlitteratur:

• Filmatisering av betydning (spillefilm som selv er relevant)
• Dramatisering (oppføringer på betydelige scener)
• Ustrakt bruk som pensum/leselister for elever og studenter
• Oversettelse til flere språk

Hilsen Erik d.y. 28. jan. 2024 kl. 12:01 (CET)

 Liker. Telaneo (Diskusjonsside) 28. jan. 2024 kl. 14:51 (CET)

Ressurslenker

I relevansdiskusjoner kan det være nyttig å lete andre steder enn vha. de mest opplagte plassene som Google og SNL etc. Har noen gode tips til generelle ressurser? Znuddel (diskusjon) 31. jan. 2024 kl. 12:48 (CET)

Nasjonalbibliotekets nettbibliotek er nok det beste stedet for å finne opplysninger om norske tema. Mye av stoffet krever særskilt tilgang, men det er nokså enkelt å få om en søker for hver enkelt arbeidsøkt: https://www.nb.no/applications/access. For utenlandske tema kan det være noe å hente på Google Books. Hilsen GAD (diskusjon) 31. jan. 2024 kl. 13:01 (CET)

Eldre forfattere

Jeg tror kriteriet «forfattere virksomme før år 1700 er generelt relevante» med fordel kan gjøres mer romslig. Også på 1700-tallet var forfattervirksomhet såpass sjelden at alle forfattere som noen vil skrive om kan antas å være relevante nok her. Til og med på 1800-tallet var forfattervirksomhet av en annen og mer sjelden karakter enn idag. Hvis noen utga en bok i Norge i 1850 har jeg vanskelig for å se for meg at vi ville slette en artikkel. De kriteriene vi lager er beregnet på moderne forhold. Det gjelder også på andre områder. Men jo lenger tilbake vi går, desto dårligere passer kriteriene og desto mindre grunn blir det til å være nidkjære med hvem vi omtaler. Så jeg ville endret det til

«Kriteriene over er beregnet på moderne forhold. Forfattere virksomme før år 1900 vil som utgangspunkt kunne antas å være relevante, og forfattere virksomme før år 1800 kan under enhver omstendighet regnes som relevante. Kriteriene bør også anvendes romslig på alle forfattere virksomme for mer enn hundre år siden.» --Bjerrebæk (diskusjon) 6. mar. 2024 kl. 03:06 (CET)

Godt tenkt. Forlag, omtale, salgstall etc er jo ofte uklar greier når vi beveger oss før 1850. Men jeg lurer på grensen ved 1900 er litt romslig, selv med det lille forbeholdet "utgangspunkt". Hilsen Erik d.y. 6. mar. 2024 kl. 20:36 (CET)

Vi kan godt ha 1800 eller 1850 som den «absolutte» grensen og i stedet si noe om at kriteriene bør anvendes romsligere jo lenger tilbake i tid vi går, spesielt for forfattere på 1800-tallet. Selv sent på 1800-tallet var det å få utgitt en bok noe annet enn idag. Det ble utgitt langt mindre, de aller fleste ytret seg ikke offentlig og satte ikke slike (trykte) spor, tilgangen til å få utgitt noe var mye dårligere (kostnadene ved det var noen helt andre). Selv en «egenutgivelse» fra 1880–90 kan godt tenkes å gjøre personen historisk interessant. Så jeg føler de «moderne» kriteriene begynner å passe dårlig allerede den gangen. Kildesituasjonen er ikke nødvendigvis den samme, heller. --Bjerrebæk (diskusjon) 6. mar. 2024 kl. 23:59 (CET)

Plateselskap og forlag

Hei hei! Jeg er nysgjerrig på om det er noen tegn til enighet rundt relevans til plateselskaper og forlag (bøker og annet), ettersom de ofte brukes til å vise relevans til andre artikler. Er det noen som har en slags oversikt over det? EdoAug (diskusjon) 1. feb. 2024 kl. 18:26 (CET)

Tenker du da på forlag/label som grunnlag for relevans for bøker/musikk, eller relevans for forlag/plateselskap i seg selv? Hilsen Erik d.y. 1. feb. 2024 kl. 18:55 (CET)

Sistnevnte, egentlig! Går det bare etter de vanlige bedrifts-/organisasjonsgreiene? EdoAug (diskusjon) 1. feb. 2024 kl. 19:06 (CET)

I hodet mitt er det det som er gjeldende, ja, det at minus eventuelle selvpubliseringsbedrifter (ergo at det er åpen dør i hva de publiserer, gitt artist betaler) kan i seg selv være relevante i sin egen kraft, men at dette da ikke arves nedover til artisten. Se for eksempel Kolofon forlag for et eksempel fra bokverdenen. Dette er eget forlag, but with extra steps. Vi har hatt noen sånne tilfeller med forfattere, og den burde vel gjelde her også.

Hvis plateselskapet er relevant som bedrift (det er sånn passe stort, har passe greit med medieomtale, er ellers anerkjent som viktig i litteraturen), så lover det ofte godt for relevans i leddet nedover. Hvis plateselskapet er et enkeltmannsforetak eller tilsvarende lite, eller bare har publisert smått, og ikke er å finne i omtale utenom i forbifarten at det var nettopp de som publiserte, så lover det som regel ikke godt for relevans. Telaneo (Diskusjonsside) 1. feb. 2024 kl. 21:22 (CET)

Under seksjonen om bedrifter har jeg laget en placeholder for forlag og plateselskap, med samling av aktuelle slettediskusjoner som antyder hvor praksis og konsensus ligger:

• Diskusjon hvilke forlag som er relevante: Wikipedia:Sletting/Armada Forlag, Wikipedia:Sletting/Frekk Forlag, Wikipedia:Sletting/Frisk forlag, Wikipedia:Sletting/Tigerforlaget

Kanskje @EdoAug kan gjøre et forsøk på å trekke ut essensen disse diskusjonene samt Telaneos reflekson, og skissere en kodifisering? Hilsen Erik d.y. 8. mar. 2024 kl. 17:47 (CET)

Jeg leste gjennom et par gamle slettediskusjoner og holdningen der synes å være at for virksomheter i kulturlivet er ikke antall ansatte og omsetning så vesentlig som andre bedrifter. Altså en lavere terskel når gjelder størrelse, men støttet av andre kriterier (rolle i offentligheten etc.) - igjen er nok kilder som viser relevans (ikke bare verifiserer fakta) vesentlig. Hilsen Erik d.y. 8. mar. 2024 kl. 17:57 (CET)

Det er interessant! Jeg fikk inntrykk av at det var favør til forlag som utga relevante verk og forfattere, uten at det virker avgjørende for behold (forekomst i Store norske leksikon var det).

Jeg ser også argumenter for at et forlag ikke er relevant om det er et imprint eller et mindre underselskap (kan nevnes i overstående organisasjon). Det gjelder ikke nødvendigvis selskaper som er blitt kjøpt opp av et annet, men mest de som har sin start under et annet selskap. Det ble noe uenighet da et forlag var «eget og frittstående redaksjonelt», selv om det resulterte i sletting. Jeg klarer ikke å se tydelige enigheter fra disse diskusjonene. EdoAug (diskusjon) 8. mar. 2024 kl. 18:04 (CET)

Statsstipendiat

Nylig avdød Olav Albert Christophersen er merket med relevans. Spørsmålet er om statsstipendiater er generelt relevante, altså uten nærmere dokumentasjon i form av kjente verk eller betydelig omtale ellers. Jeg synes egentlig artikkelen om Christophersen er for tynn. Kunne vært fint å ha noen generelle kriterier om denne typen utmerkelse/utnevnelser. Hilsen Erik d.y. 8. mar. 2024 kl. 14:07 (CET)

• Vi har vel tradisjonelt regnet det som tilstrekkelig for relevans i seg selv. Ordningen er tydeligvis under utfasing, med ingen nye utnevnelser på mange år. Den har hatt litt preg av hummer og kanari, men vi har vel artikler om alle utnevnte, hvertfall i nyere tid. Artikkelen kan med fordel få frem hans virke og betydning bedre. Se nekrolog her [1] --Bjerrebæk (diskusjon) 10. mar. 2024 kl. 16:27 (CET)

  Fint om noen som har Aftenposten kan legge inn momenter fra minneord. Jeg har lagt inn noen av hans mest siterte artikler, så får artikkelen litt mer substans. Hilsen Erik d.y. 10. mar. 2024 kl. 19:02 (CET)

Statsstipediater er en liten, smal (og tidvis sær) gruppe av kulturarbeidere. Det var en av de aller første gode listene jeg jobbet med her på wp i 2007, og jeg har fulgt med på stoffet siden dengang. Hvis de skal sammenlignes med noe for å lage et slags generelt relevanskriterium, så kan det f.eks. være Fritt Ords Pris og norsk kulturråds ærespris og medlemskap i de norske vitenskapsselskapene. Men det er like lett å peke på hva som er ulikt som å peke på hva som er likt. Så kanskje vi like enkelt skal si at denne lille kategorien er relevant fordi vi velger å gjøre det slik. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. mar. 2024 kl. 20:22 (CET)

Tror det er greit og mht testcase Christophersen ble jeg betrygget ved sjekk av publikasjoner. Dersom ordningen fases ut så det vil det formodentlig ikke skape diskusjon fremover. Hilsen Erik d.y. 10. mar. 2024 kl. 20:29 (CET)