Wikipedia-diskusjon:Relevanskriterier/Arkiv/Arkiv 2010

Relevanskriterier for tegneserieskapere rediger

Det finnes for øyeblikket ingen gode relevanskriterier for tegneserier og tegneserieskapere. Det gjør at enkelte artikler opprettes om serieskapere som er helt på amatørstadiet, mens andre som kanskje fortjener en artikkel ikke får denne fordi wikipedianere er usikre på om serieskaperen er notabel.

Mitt forslag: Faktorer som hver for seg gjør en tegneserieskaper relevant er:

  • Utgivelse av tegneseriesoloalbum eller tegneseriebok på norsk forlag med et opplag på minimum 200 eksemplarer
  • Bidrag i tegneseriehefte eller tegneserieantologi på norsk forlag med et opplag på minimum 1000 eksemplarer, forutsatt at heftet/antologien er inklusjonsverdig i Wikipedia
  • Fast publikasjon av serie i inklusjonsverdig avis, magasin eller tidsskrift
  • Nominasjon til Sproingprisen eller tildeling av Raptusprisen
  • Gjest på plakatplass på Raptus tegneseriefestival eller Oslo Comics Expo

Som «norsk forlag» defineres i denne sammenhengen forlag som er registrert i Brønnøysundregistrene. En slik definisjon utelukker det meste av selfpublishing. Sannsynligvis trenger man egne kriterier for utenlandske tegneserieskapere. Dette forslaget tar heller ikke høyde for internettserier, men de er kanskje vanskeligere å måle og gi konkrete kriterier for, og særlig i Norge vil nok de mest suksessrike seriene på nett være serieskapere som også har stor suksess på trykk. Olaf Solstrand 8. des 2009 kl. 15:06 (CET)

Gode tanker også her, men du begrenser oss geografisk. - Mr. Hill 8. des 2009 kl. 15:19 (CET)
Hmm.. kanskje jeg skulle bidra, og ikke bare påpeke :) Her er noen justeringsforslag:
  • Utgivelse av tegneseriesoloalbum eller tegneseriebok på forlag som i seg selv faller innenfor Wikipedias kriterier.
  • Markant bidrag i tegneseriehefte eller tegneserieantologi forutsatt at heftet/antologien i seg selv faller innenfor Wikipedias kriterier.
  • Publikasjon over en periode på minst et år som serie i avis, magasin eller tidsskrift som i seg selv faller innenfor Wikipedias kriterier.
  • Nominasjon til markante priser som i seg selv faller innenfor Wikipedias kriterier.
  • Gjest på plakatplass på festivaler eller utstillinger som i seg selv faller innenfor Wikipedias kriterier.
- mvh Mr. Hill 8. des 2009 kl. 15:25 (CET)
Liker justeringsforslagene. Er klar over at forslagene mine er geografisk begrensende, var derfor jeg nevnte at man trengte andre kriterier for utenlandske serieskapere. Skulle man gi alle serieskapere i verden de kriteriene jeg foreslo for norske, ville alle som noen gang har tusjet en halv side Batman blitt inklusjonsverdige, og det blir fort veldig mange. Det går jeg ut fra at gjelder for andre områder i Wikipedia også; vil tippe at det ikke er veldig ønsket med artikler om finalistene i malaysisk Idol eller vinnerne av russisk Big Brother? Olaf Solstrand 8. des 2009 kl. 15:31 (CET)
Da håper jeg flere ytrer sin mening om forslaget før vi flytter det til avstemming på Tinget. T.o.: Slik jeg leser relevanskriteriene faller alle vinnere av verdens Big Brother / Idol innenfor våre kriterier. - Mr. Hill 8. des 2009 kl. 16:17 (CET)
Det har ingen hensikt å legge det ut for avstemming på Tinget, siden vi ikke har avstemminger på Wikipedia, med mindre det er absolutt nødvendig. Vil si at med dine presiseringer ser det ut som akseptable presiseringer og jeg støtter at det implementeres i retningslinjene. Laaknor 8. des 2009 kl. 16:42 (CET)
Fine kriterier, dette. Støttes fra meg. 3s 1. jan 2010 kl. 11:08 (CET)
Hva legger du i "markant bidrag" til tegneseriehefte? Slik jeg tolker det uttrykket må f.eks. artikkelen Olaf Solstrand slettes. Ikke noe jeg har et problem med, er ikke jeg som har opprettet den artikkelen, men den har allerede vært oppe til slettediskusjon, og jeg tror at alle andre enn meg stemte for å beholde den... Så det er nok et kriterium som må presiseres for å kunne godtas av Wikipedia. Olaf Solstrand 8. des 2009 kl. 16:33 (CET)
Slik jeg leser Olaf Solstrand er det «første norske Disney-forfatter siden 1980-årene», som skaper interesse (Den setningen skulle for øvrig hatt referanse). Dermed må vi kanskje presisere «først, størst, lengst, oppmerksomhet/pressedekning, m.m.»? Det er det jeg mener med markant bidrag. (Takk til Laaknor for veiledning) - Mr. Hill 8. des 2009 kl. 16:43 (CET)

Innser nå at det står generelt i relevanskriteriene for personer at «Utgivelser (bøker eller annet) gjennom anerkjente publiseringskanaler gjør en person relevant». Skjønner ikke hvordan jeg klarte å overse den. Betyr det at alle som noen gang har hatt en tegneserie på trykk et sted er inklusjonsverdige, uavhengig av opplag og antall sider? Jeg synes selv at det blir veldig vidtfavnende og virker mot sin hensikt, men dersom det er konsensus (noe jeg går ut fra at det må være for å ha kommet inn på relevanskriteriesiden) skal jeg slutte å krangle på det. Olaf Solstrand 29. des 2009 kl. 13:47 (CET)

Ja, den setningen er noe av det viktigste som ligger i relesvanskriteriene, og kodeordet er «anerkjente» publiseringskanaler. At du lager en tegneserie og betaler for trykking selv er ikke godt nok; noen må faktisk ha vurdert at det du lager er bra nok, og når fagfolk har vurdert det du har laget og er villig til å satse penger på det, så skal vi fortelle om at du eksisterer... Laaknor 29. des 2009 kl. 13:55 (CET)
Hvordan definerer man isåfall «fagfolk»? Tilfellet for mange av de som ligger i grenseland er gjerne at de er utgitt på bitte små forlag med opplag på noen hundre eksemplarer, og etter min mening ligger ikke den situasjonen SÅ langt unna selfpublishing. Olaf Solstrand 29. des 2009 kl. 14:02 (CET)
  • Resultater fra slettediskusjon: Jeg foreslo fem serieskapere som havner i grenseland i denne diskusjonen til sletting. Fire av dem hadde undergrunnspublikasjon, en hadde sannsynligvis kortvarig avispublikasjon. Av disse fem artiklene ble fire slettet. Artikkelen om Alexander Gustafsson ble beholdt. Hvorfor skjønner jeg ikke: Det er ingenting som gjør den mer notabel enn de som ble slettet, da minst to av de slettede artiklene var mennesker med flere publikasjoner enn han, og i samme eller større utgivelse. Jeg hadde håpet at en slik slettedebatt kunne føre til litt klargjøring rundt hvilke relevanskriterier som gjelder for tegneserieskapere her inne, men jeg ble dessverre bare enda mer forvirret ... Olaf Solstrand 8. jan 2010 kl. 13:41 (CET)
    Tja. Nå stemte jeg for å slette, da, men kanskje er Kelpie forlags Blodige Grøss å regne blant «anerkjente publiseringskanaler»? Eller kanskje folk var usikre? Det var lite aktivitet på den slettediskusjonen, så jeg tror ikke du skal lese for mye inn i det. Vi kan kanskje spørre brukerne direkte – bombadil hvorfor han ville beholde denne, men ikke de andre, og PaulVIF, KEN og Finn Bjørklid hvorfor de stemte for å slette andre, men ikke denne? Det kunne kanskje være nyttig å høre hva de mener – men det er også viktig å huske at folk har rett til en mening (eller mangel på sådan) selv om den ikke er ledsaget av en grundig analyse. Veien blir uansett til mens vi går her. — the Sidhekin (d) 8. jan 2010 kl. 14:04 (CET)
    Jeg forstår at de som stemte behold regner Kelpies Blodige Grøss som en anerkjent publiseringskanal. Men Jonas Larsen er publisert i nøyaktig samme kanal, om jeg husker riktig med flere historier enn Gustafsson, og artikkelen om ham ble slettet. Men selvsagt er jeg helt enig i at folk har rett til en mening uten å måtte ledsage denne av en grundig analyse. Olaf Solstrand 11. jan 2010 kl. 07:12 (CET)
Vi forholder oss til publiseringer, ikke til antall publiserte eksemplarer. Det vil skape en helt uholdbar situasjon om vi skal forsøke å verifisere antall trykte eksemplarer, for ikke å snakke om antall publiserte eksemplarer. Noe slikt ville gjøre at vi måtte forholde oss til returnerte usolgte eksemplarer. Enten er noe publisert eller så er det ikke publisert, og entene r noe verifiserbart eller så er det ikke verifiserbart. Det er ikke vanskeligere enn det. — Jeblad 11. jan 2010 kl. 13:04 (CET)
Vi skiller mellom forskjellige publikasjoner (borgerpublikasjoner, spesielt), men jeg er enig i at antall eksemplarer ikke høres ut som noe vi bør skjele til. Forslaget fra Mr. Hill er nok å foretrekke. — the Sidhekin (d) 11. jan 2010 kl. 17:17 (CET)

Forretningsfolk rediger

Prøver å utvikle relevanskriteriet for forretningsfolk. Har begynt med de som er forholdsvis sikre, konsernledere, styreledere av tilsvarende selskap, grundere av vesentlige bedrifter, og selvskapte centimillionærer. Tenker da at disse er relevante uansett.

Videre ser jeg det slik at vi en mengde andre aktiviteter: handelsmann, kjøpmann, bankier, konsulent, analytiker, investor (se underkategoriene i http://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Norske_forretningsfolk) som ikke i seg selv gjør en person relevant kun ved denne rollen. Keanu 2. feb 2010 kl. 14:52 (CET)

Gjentatt gjenopprettelse av slettet artikkel rediger

Vi har en bidragsyter som for fått slettet artikkel om seg selv 2 ganger tidligere og nå har opprettet den for tredje gang, da med begrunnelse i medvirkning på CD-utgivelse for en (ganske ukjent og såvidt notabel) artist. Spørsmålet er om det har relevans for egen artikkel å være medvirkende på en utgivelse utover å bli omtalt under hovedartistens artikkel eller CD'en artikkel. Som mangeårig amatørmusiker har jeg selv "medvirket" på et titalls utgivelser, og vet av erfaring at det fort kan bli 3-sifret antall "medvirkende" på en CD-utgivelse uten at alle disse nødvendigvis er notable. -- cavernia -- 2. feb 2010 kl. 23:27 (CET)

Medlem av band som har utgivelse er noe annet enn å ha medvirket på en utgivelse. Den første holder, den andre mener jeg ikke holder for oppføring. KEN 15. apr 2010 kl. 12:22 (CEST)

Akademikere rediger

Flyttet til Wikipedia-diskusjon:Relevanskriterier#Akademikere for videre diskusjon. Mvh Mollerup 6. sep 2010 kl. 14:03 (CEST)

Idrettsutøvere rediger

Punkter om idrettsutøvere er lagt til, basert på innhold fra stilmanual for fotballspillere. Keanu 5. jun 2010 kl. 20:08 (CEST)

En kan ikke bare uten videre legge til som man ønsker, det skal være med konsensus, og man skal ikke sammenligne pærer og epler. Fotball er en lagidrett, mens mange andre idretter er individuelle. KEN 5. jun 2010 kl. 21:11 (CEST)
Ja, jeg er helt enig med deg, i prinsippet burde utøvere av individuelle idretter ha langt høyere relevans i seg selv enn fotballspillere, da disse alene står for prestasjonen mens fotballspillere i prinsippet støtter seg på resten av laget. Men ett sted må man jo begynne, før presisering, og det er det vi nå har gjort. Keanu 5. jun 2010 kl. 21:40 (CEST)

Hva menes med «mindre lag»? Dette må presiseres bedre. Mvh Mollerup 5. jun 2010 kl. 23:42 (CEST)

Forklaring: I utgangspunktet ment for å indikerer de idretter der individets prestasjoner vil være av absolutte nødvendighet for lagets prestasjoner, dvs der man er nødt som individ å prestere maksimalt for å gå av med seier. I sandvolleyball vil begge utøvere være kritisk for resultatet, ved fotball vil man kunne ha "freeriders" til en mesterskapstittel, utøveren som satt på benken gjennom hele mesterskapet.
Mulig det for hensikten relevanskriterier er like greit å sette skille mellom a) individuelle idretter og b) lagidretter uansett størrelse på laget (minimum to personer). Keanu 6. jun 2010 kl. 00:02 (CEST)

Følgende endringer gjort:

  • Begrenset kriterium til kun gjeldende individuelle idretter. For lagidretter kan egne kriterier utarbeides.
  • Utvidet fra Norgesmestre til topp-3 plassering i senior-NM med fler enn 5 deltagere (ikke dermed sagt NM aldersbestemt eldre eller yngre - kan evnt utvides senere for inkorporering av dette).
  • Tatt bort profesjonell liga, da ligaer primært finnes innen lagidretter.

Keanu 6. jun 2010 kl. 05:36 (CEST)

Bør ikke norgesmesterskap skiftes ut med nasjonalt mesterskap? Hilsen GAD 6. jun 2010 kl. 09:37 (CEST)
Konsekvensen blir at vi da må akseptere artikler om enhver nasjonal mester også i utlandet. Det er ganske mye bredere enn om vi begrenser til Norgesmesterskap her på norsk WP. Er nasjonal mester i curling i Bolivia så veldig relevant for norsk wp? Keanu 6. jun 2010 kl. 16:23 (CEST)
Dette er ikke Norges Wikipedia. Dette er Wikipedia på bokmål og riksmål. For forfattere &c kan man nok argumentere for at språk bør gi forrang, men nasjonalitet gir ikke forrang. — the Sidhekin (d) 6. jun 2010 kl. 17:17 (CEST)
Ok, så hvordan ville du foretrekke at dette relevanskriteriet var formulert istedenfor? Keanu 6. jun 2010 kl. 18:20 (CEST)
Som foreslått: Wikipedia:Tinget/Arkiv/2009-34#Forslag om relevanskriterier for personer innen idrett. Diskusjonen kan uansett være verdt å lese, om så bare for å sette seg inn i motforestillingene. :-\ — the Sidhekin (d) 6. jun 2010 kl. 18:40 (CEST)

Det som ble foreslått var bra, men altfor omfattende og inneholdt elementer som gjorde at mange stemte imot det komplette forslaget og at det ikke ble vedtatt noe som helst. Man bør heller forsøke å finne minste felles multiplum. Enkeltkriterier som Olympiske mestre er relevante for oppføring er noe de fleste kan være enige i. Utvidelser får man ta etterhvert. Alternativet er å fortsette som før, hvilket ikke er ønskelig, eller forsøke å slåss mot noe man ikke kan vinne over. Keanu 6. jun 2010 kl. 19:13 (CEST)

For eksempel: det burde gå greit å få konsensus om at Norgesmestre med visse små begrensninger (feks ikke om de er eneste deltagende utøver) er relevante for oppføring på Wikipedia på bokmål. Det er kanskje vanskeligere å få igjennom at alle nasjonale mestre i alle land er relevante. Merk at det å ha et kriterium om at norgesmestre er notable i prinsippet ikke vil sette begrensninger for artikler som måtte omhandle feks svenske mestre, da det bare omhandler norske. Ad andre nasjonale mestre så fortsetter man som før, man tar dem sak for sak, inntil det evnt blir enighet om en utvidelse av kriteriet. Keanu 6. jun 2010 kl. 19:18 (CEST)
Hvorfor ha én retningslinje når en kan ha 203? :-) Btd 7. jun 2010 kl. 13:13 (CEST)
Jeg ser poenget ditt, hensikten med forslaget var ikke å utarbeide forskjellige kriterier pr. nasjonalitet. Derimot var det å lage et så ukontroversielt utkast til relevanskriterier at sannsynligheten er stor for at felleskapet ville kunne samles om det. Det er meget mulig at «alle nasjonale mestre» er like greit, men vi bør være klare over konsekvensen av at vi predefinerer at en faktor gjør en person/et objekt relevant. Enhver nasjonal seniormester i enhver idrett i ethvert land vil da måtte anses relevant for oppføring på WP på bokmål. Jeg ser problemer med dette, feks dersom nivået i en gitt idrett i et gitt land er særdeles lavt. Keanu 7. jun 2010 kl. 20:25 (CEST)
Ved å legge til noe modererende, feks «objekter som oppfyller følgende kriterier er som regel relevante» unngår man problemstillingen, og vi kunne kjøre på med nasjonale mestre. Keanu 7. jun 2010 kl. 20:41 (CEST)

Til info: Utdypning av relevanskriterier for sport på svensk WP. Vi kunne kanskje begynt med en lettvektsversjon av denne, et minste felles multiplum som majoriteten kan være enige om at er en bra begynnelse. Keanu 6. jun 2010 kl. 18:25 (CEST)

Jeg er helt enig i fremgangsmåten med å ta avgjørelser for enkeltkriterier hver for seg. Det vil sannsynligvis aldri bli konsensus om et komplett regelverk uansett, men det kan være greit å ha skrevet ned de enkeltpunktene det faktisk er konsensus om. Mvh Mollerup 7. jun 2010 kl. 13:56 (CEST)
Hvordan avgjør man hvilke punkter det er konsensus for? Ved avstemning på Tinget? Det blir slitsomt i lengden. Ved en annen prosedyre? Da må vel Tinget godkjenne den prosedyren. Eller kan vi, siden relevanskriteriene ikke har status som retningslinje, jobbe videre med dem, omtrent som et underprosjekt – inntil Tinget eventuelt finner å ville ta over? I så fall kan vi bare jobbe oss frem til konsensus her på diskusjonssiden. :) — the Sidhekin (d) 7. jun 2010 kl. 19:26 (CEST)
Ikke bland inn Tinget i diskusjonene. Relevanskriterier kan fint diskuteres på sidene for relevanskriterier. Disse sidene bør sees på som veiledninger (kanskje vært flyttet til Hjelp:-navnerommet?), og være fleksible i forhold til endringer. Dersom man flytter dette over til Tinget får man en stor og tung prosess som må opp til Tinget hver gang man skal vedta kommaendringer (sterkt overdrevet, men... You get the point). Laaknor 7. jun 2010 kl. 19:32 (CEST)
Høres fornuftig ut. Keanu 7. jun 2010 kl. 20:41 (CEST)
Retningslinjer for artikler om fotballspillere, deriblant relevanskriterier, ble utarbeidet ved felles innsats av et begrenset antall brukere og vedtatt som offisell retningslinje på WP på bokmål ved fravær av innvendinger i én uke. Da mener jeg at andre offisielle retningslinjer skal kunne utarbeides og vedtas på samme vis. Keanu 7. jun 2010 kl. 21:06 (CEST)
Ting har endret seg siden 2008. — the Sidhekin (d) 7. jun 2010 kl. 21:27 (CEST)

Har fjernet oppføring fra relevanskriteriene, kan ikke se at det er oppnådd noen konsensus. KEN 10. jul 2010 kl. 16:09 (CEST)

I tillegg synes jeg absolutt at Tinget skal blandes inn nå det gjelder såpass viktige ting som relevanskriterier, om hva som skal og skal ikke være med på WP. KEN 10. jul 2010 kl. 16:11 (CEST)

Forrige forslag rediger

Hvis vi ikke skal blande Tinget inn i diskusjonene, vil jeg gjerne hente frem igjen det forrige forslaget. Det ligger en viss arbeidsmengde bak det, og vi ønsker vel ikke å gjøre dobbeltarbeid? Dessuten har vi ikke prøvd å ta punktene i forslaget hver for seg:

 En idrettsutøver eller -leder (gjelder ikke fotball) er relevant om han/hun er, eller har vært, noe av dette:

  • Profesjonell aktiv eller leder for profesjonell aktiv.
  • Aktiv eller leder i olympiske leker, verdensmesterskap, verdensdelsmesterskap eller annen kvalifisert konkurranse for verdens- eller verdensdelseliten.
  • Har i egenskap av framtredende idrettsprofil fått særskilt oppmerksomhet i riksdekkende massemedier, med for eksempel et lengre individuelt intervju.
  • Nasjonal mesterskapsmedaljør på seniornivå i idretter/øvelser med flere enn 5 deltakere.
  • Nasjonal mester på seniornivå i idretter/øvelser med flere enn 3 deltakere.
  • Internasjonal mesterskapstittel (minst kontinentalt mesterskap) på juniornivå i idretter/øvelser med flere enn 5 deltakere.

Eksempel på idrettsartikler eller tekster i disse som ikke er relevante:

  • Utøvere og ledere som tilhører nasjonalt juniornivå, inkludert gull i junior-NM, eller nordisk mesterskap for junior.
  • Utøvere og ledere som aldri har tilhørt eliten eller utmerka seg på annet vis.
  • Dagsaktuelle tropper og/eller lagoppstillinger, som gjerne raskt blir uaktuelle.
  • Dopingmistanker som ikke er bekrefta ved B-prøve. Utslag på A-prøven er ikke relevant. 

Jeg vil foreslå at vi vurderer hvert punkt, og hvis ingen har motforestillinger, tar vi det inn i kriteriene – la oss si, etter en ukes tid. Er der motforestillinger mot noe punkt, eller om et nytt punkt foreslås, vurderer vi det nærmere og gjør eventuelt endringer før vi tar det inn eller lar være. — the Sidhekin (d) 9. jun 2010 kl. 10:18 (CEST)

Syns det er greie kriterier, dog syns jeg at gull/sølv/bronsje i nasjonal junior-NM bør være nok til en artikkel, dersom det finnes medieomtale om det, og NMet er en reel konkurranse (d.v.s. ikke premier til alle som deltar etc.) Laaknor 9. jun 2010 kl. 10:28 (CEST)
Syns og de er stort sett greie, men er enig med Laaknor. I tillegg kan denne falle uheldig ut i noen tilfeller: Nasjonal mesterskapsmedaljør på seniornivå i idretter/øvelser med flere enn 5 deltakere. Her bør det være litt rom for skjønn. Vi har noen idretter der vi kanskje bare har noen få utøvere som er gode nok tenker f. eks. i kunstløp der vi engang hadde en verdensmester men nå få deltakere. Nina 9. jun 2010 kl. 10:41 (CEST)
Er man verdensmester, har man uansett vært aktiv i verdensmesterskap, og da er man uansett kvalifisert gjennom et annet kriterium – man trenger ikke være kvalifisert gjennom flere: Ett holder. — the Sidhekin (d) 9. jun 2010 kl. 10:46 (CEST)
Vi er ved nøkkelen av problemet, grunnen til at mange stemte imot det opprinnelige forslaget. Relevanskriteriet du peker på skal være noe som gir et frikort for relevans. Et objekt som ikke har oppfyllt kriteriet kan likevel anses relevant for oppføring ved andre kriterier, i eksempelet som er nevnt - en verdensmesterskapstittel. Man skal ikke kunne benytte relevanskriteriet om norgesmesterskap for å hevde at vedkommende ikke er relevant, fordi norgesmesterskapstittelen ble tatt i en øvelse med færre enn x deltagere, det blir jo bare for dumt. Vi trenger helt klart presisering av hensikten med kriteriene og hvordan de skal benyttes (enkle forklaringer, slik at alle klarer forstå). Keanu 9. jun 2010 kl. 11:24 (CEST)
Jeg tror ikke man bør bruke formuleringen "ikke relevante", men heller skrive det som "følgende gir ikke automatisk relevans, og må vurderes i hvert enkelt tilfelle". Laaknor 9. jun 2010 kl. 11:34 (CEST)
Noe av det jeg tror flere reagerte på:
  • formuleringen i andre avsnitt: idrettsartikler som ikke er relevante. Dette kan meget lett misforstås som et forsøk på å hindre oppføring av artikler med dette innhold. Vi har et par alternative løsninger, 1. omformulere det, feks er det mer presist å si: Eksempler på faktorer som i seg selv ikke gjør et objekt relevant. 2. legge det som er mulig inn som positive relevanstrekk under første avsnitt, dvs feks når det gjelder doping, si hva som gjør relevant, ikke hva som ikke gjør relevant. 3. Ta det bort i sin helhet i første runde, og om ønskelig ta opp igjen tråden etter at første avsnitt er vedtatt. Dette vil sikre at vi ihvertfall får igjennom noe.
  • Videre trenger vi formuleringer som presiserer at feks punktet om riksdekkende medier ikke betyr at personer med omtale kun i lokale medier pr def ikke er notable. Keanu 9. jun 2010 kl. 10:51 (CEST)
Jeg sitter med følelsen av at grunnen til at det opprinnelige forslaget ble avslått var misforståelse mht hvordan retningslinjene skulle brukes heller enn innholdet. Løsningen er å skrive en utfyllende forklaring i et eget dokument, på samme vis som relevanskriteriene for fotballspillere også er skrevet ut og forklart. Keanu 9. jun 2010 kl. 11:11 (CEST)
Ser greitt ut, også for en ikke-sportsinteressert. Et par grupper til burde kanskje tas inn (nå eller seinere). For lagidretter som handball, ishockey og basketball burde vel samtlige spillere på lag i øverste divisjon kunne få en artikkel. Og kanskje burde vinnere av store folkemønstringer (Oslo Maraton, Birkebeineren osv) kunne være relevante, også om de ikke fyller andre kriterier. Hilsen GAD 9. jun 2010 kl. 11:21 (CEST)
Det ligger an til at eksemplene ikke går inn uten omarbeiding. (Nye forslag velkomne.) Selve kriteriene tror jeg ingen har hatt noe å utsette på så langt – med mindre presiseringen «på seniornivå» er uønsket? (Jeg vil i så fall vise til at gjeldende praksis er at juniorer blir beholdt enten på bakgrunn av meritter internasjonalt eller i seniorkonkurranser – jeg tror ikke vi har ett tilfelle hvor en artikkel er beholdt på bakgrunn av nasjonale juniormeritter.) — the Sidhekin (d) 9. jun 2010 kl. 12:05 (CEST)
Ja, tror noen som vurderte forslaget kan ha blandet sammen og misforstått eksempler for kriterier. Vi bør gjennom formatering, bedre forklarende overtekst og innhold indikere at eksempler og kriterier ikke er samme sak. Liker Laaknors forslag: "følgende gir ikke automatisk relevans, og må vurderes i hvert enkelt tilfelle". Keanu 9. jun 2010 kl. 12:12 (CEST)

Nytt forslag rediger

Har lagt til nytt forslag ihht diskusjonen overfor. I første runde er det bare tatt med øverste avsnitt, dvs ikke eksemplene på biografier som ikke oppfyller kriteriene. Keanu 10. jul 2010 kl. 14:25 (CEST)

Forslagene skal legges HER og ikke i teksten om relevanskriterier, der skal kun det som er VEDTATT stå. Comprende ? KEN 10. jul 2010 kl. 16:12 (CEST)
Ro ned den konfronterende holdningen KEN, du fremstår ikke her som en god lagspiller. Keanu 10. jul 2010 kl. 17:27 (CEST)
KEN var unødvendig tøff der, ja. Vis styrke og vær overbærende, Keanu :-) KEN har jo i prinsippet rett i at WP:R kun skal inneholde relevanskriterier det er oppnådd enighet om. Legg inn forslaget her og spør om noen har kommentarer, så kommer vi videre. Mvh Mollerup 10. jul 2010 kl. 17:30 (CEST)
Var ikke det de kriteriene vi var enige om da? — the Sidhekin (d) 10. jul 2010 kl. 17:33 (CEST)

Følgende formulering er foreslått som relevanskriterier for idrettsutøvere:

Merk: Listen er ennå ikke komplett.

En idrettsutøver eller -leder (gjelder ikke fotball) er relevant om han/hun er, eller har vært, noe av dette:

  • Profesjonell aktiv eller leder for profesjonell aktiv.
  • Aktiv eller leder i olympiske leker, verdensmesterskap, verdensdelsmesterskap eller annen kvalifisert konkurranse for verdens- eller verdensdelseliten.
  • Har i egenskap av framtredende idrettsprofil fått særskilt oppmerksomhet i riksdekkende massemedier, med for eksempel et lengre individuelt intervju.
  • Nasjonal mesterskapsmedaljør på seniornivå i idretter/øvelser med flere enn 5 deltakere.
  • Nasjonal mester på seniornivå i idretter/øvelser med flere enn 3 deltakere.
  • Internasjonal mesterskapstittel (minst kontinentalt mesterskap) på juniornivå i idretter/øvelser med flere enn 5 deltakere.

Diskusjon er velkommen. Oppgi eventuelle argumenter FOR og IMOT nedenfor. Oppgi hvilket punkt det gjelder ihht markeringen nedenfor. Om ingen motforestillinger etter én uke antar vi at det anses akseptabelt å innføre overstående som del av relevanskriterier for idrettsutøvere.

  1. Merk: Listen er ennå ikke komplett.
  2. En idrettsutøver eller -leder (gjelder ikke fotball) er relevant om han/hun er, eller har vært, noe av dette:
  3. Profesjonell aktiv eller leder for profesjonell aktiv.
  4. Aktiv eller leder i olympiske leker, verdensmesterskap, verdensdelsmesterskap eller annen kvalifisert konkurranse for verdens- eller verdensdelseliten.
  5. Har i egenskap av framtredende idrettsprofil fått særskilt oppmerksomhet i riksdekkende massemedier, med for eksempel et lengre individuelt intervju.
  6. Nasjonal mesterskapsmedaljør på seniornivå i idretter/øvelser med flere enn 5 deltakere.
  7. Nasjonal mester på seniornivå i idretter/øvelser med flere enn 3 deltakere.
  8. Internasjonal mesterskapstittel (minst kontinentalt mesterskap) på juniornivå i idretter/øvelser med flere enn 5 deltakere.

Med vennlig hilsen, Keanu 10. jul 2010 kl. 17:37 (CEST)

Ved forslag om endring av relevanskriterier bør det absolutt gis en notis på WP:Tinget slik at de som ønsker å være med kan få vært med. Ikke alle har denne side på sin overvåker. Da er det ihvertfall ingen tvil hvis det oppnås konsensus, og en slipper bråk i etterkant. KEN 10. jul 2010 kl. 20:17 (CEST)
I tillegg er det en meget dårlig timet diskusjon, mitt i fellesferien. En konklusjon av denne diskusjonen bør ikke tas før midten av august pga ferie. Jeg kommer til å bestride enhver konklusjon som ikke er varslet på tinget, og som blir avgjort om en uke. På dette grunnlag er jeg IMOT inntil de betingelsene er oppfylt. KEN 10. jul 2010 kl. 20:20 (CEST)
  •   Imot - grunnet forklaringen over. KEN 10. jul 2010 kl. 20:20 (CEST)

Automatisk arkivering ? rediger

Den automatiske arkiveringen ser ikke ut til å virke, Wikipedia-diskusjon:Relevanskriterier/Arkiv/Arkiv_2009 er ikke komet med i oversikten på toppen av denne siden. KEN 5. jun 2010 kl. 21:10 (CEST)

Jeg tror ikke botten kan settes opp til å oppdatere Wikipedia-diskusjon:Relevanskriterier/Arkiv – og om den kan det, så er den ikke satt opp til det. Den må redigeres manuelt – én gang i året. Eller vi kan bruke Spesial:Prefiksindeks, som jeg gjør på diskusjonssiden min – den er dynamisk og trenger ikke oppdateres. — the Sidhekin (d) 5. jun 2010 kl. 21:45 (CEST)
Jeg prøvde å legge inn lenke til Arkiv 2009, men det så ut for meg som det var noe autogreier. Kan du fikse det ? KEN 5. jun 2010 kl. 22:10 (CEST)
Ser du har gjort det, takk. KEN 5. jun 2010 kl. 22:11 (CEST)

Norsk militærpersonell drept i tjeneste f.o.m. utbruddet av andre verdenskrig rediger

Forslag til nytt kriterium for automatisk relevans: Norsk militærpersonell drept i tjeneste f.o.m. utbruddet av andre verdenskrig. Vedkommende har ofret livet i tjeneste. Det fortjener man å minnes for i ettertiden. Personer drept i tjeneste i forkant av dette kan fremdeles være relevante, og dette relevanskriterium er ikke intendert benyttet imot dem i en eventuell vurdering av deres relevans. Keanu 30. jun 2010 kl. 18:45 (CEST)

Flere av dem som står på Liste over norsk militærpersonell drept i tjeneste i etterkrigstiden døde i ulykker, noen av dem under utførelse av tjeneste (helikopterstyrt eksempelvis), mens andre døde i bilulykker og andre ulykker utenfor tjenesten, også mens de var i permisjon. Er forslaget at alle har relevans? En mulig innsnevring kunne være "drept i strid" i stedenfor det langt videre "drept i tjeneste". –Ordensherre 30. jun 2010 kl. 18:52 (CEST)
Jeg er totalt imot, WP er ikke en digital kirkegård. Hva med politimenn og brannmenn i tjeneste, fiskere og vektere ? Et liv er ett liv, og en soldats liv er ikke mer verd eller notabelt bare fordi han er soldat. Soldater dør i krig, det er NORMALT. Det er det de er trent til, å drepe andre soldater. Hva om en tredje verdenskrig bryter ut, skal alle som dør på WP ? Dette er heller ikke NORSK WP, så skal det gjelde døde soldater skal det være alle soldater som dør i tjeneste, da har vi jo litt å drive med. KEN 30. jun 2010 kl. 18:54 (CEST)
Ser poenget, KEN. På den annen side genereres det ganske mye omtale når norsk personell blir drept i strid, og det tenderer da til at det opprettes artikler. Slik sett kunne det være greit å ha noen kriterier å navigere etter. – Ordensherre 30. jun 2010 kl. 19:01 (CEST)
Vi har ikke regler om hva som ikke kommer med, men hva som kommer med. Jeg mener at soldater som omkommer i tjeneste ikke er notable, men har latt være å nominere for sletting av respekt for de etterlatte. Men jeg kommer til å sloss med nebb og klør for å se til at dette ikke kommer inn i relevanskriteriene. Dette er også blitt diskutert på adminlista, med klar enighet mellom de som har deltatt at det ikke er WP-materiale. Dessuten så er mediaomtalen over soldater som omkommer i tjeneste en sak som er aktuell der og da, noen måneder senere er det i glemmeboka. Det er ikke WP sin jobb og "mimre" disse soldatene, med mindre de har gjort noe annet i tjeneste eller utenfor som gjør at de fortjener enn oppføring. KEN 30. jun 2010 kl. 19:07 (CEST)
Enig med KEN. Kriteriet er ikke anvendelig. At kriteriet også spesifiserer norsk personell er en klar indikasjon på en misforståelse av hva dette prosjektet driver med. Dette er ikke Norges Wikipedia, men norskspråklig Wikipedia. Dette kan kanskje brukes til å favorisere norsk språk og litteratur, men på ingen måte til å favorisere personer på grunnlag av nasjonalitet. At folk er for raske til å opprette artikler om norske personer, er ellers velkjent både ifm garasjeband, politikere og andre – og ingen grunn til å endre våre kriterier for noen av dem. — the Sidhekin (d) 30. jun 2010 kl. 19:08 (CEST)

Spørsmål: Hvis dette ikke automatisk gir relevans, hvorfor har vi da artikler på personer, hvis eneste offentlig kjente bragd er i livet er å ha blitt sprengt i filler eller på annen måte avlidt i tjenesten? Keanu 30. jun 2010 kl. 19:06 (CEST)

AV respekt for de etterlatte. KEN 30. jun 2010 kl. 19:09 (CEST)
Jeg tipper at om disse artiklene blir slettenominert, så blir de også slettet. — the Sidhekin (d) 30. jun 2010 kl. 19:10 (CEST)
Jeg deler skepsisen til automatisk notabilitet, men er ikke så sikker på om artikler vi allerede har ville bli slettet dersom de ble nominert. Det ser ut til at det er flere brukere som ønsker artikler om norsk personell falt i strid. –Ordensherre 30. jun 2010 kl. 19:17 (CEST)
Det er flere (etablerte) brukere som ønsker artikler om garasjeband også. Min holdning er at artikler om personer som kun er kjent for en ting (å bli drept) ikke bør inn på det grunnlaget, men jeg er villig til å ha artikler om personer som får militære dekorasjoner (forbeholdt at ikke er "svømmemerker"), når vi kan omtale hvorfor de fikk dekorasjonene. Laaknor 30. jun 2010 kl. 19:24 (CEST)
Ja, det var nå mest en observasjon dette med hvem som ønsker hva. Jeg vet ikke om jeg synes hvilke utmerkelser som helst vil dra i retning notabilitet. Rene operasjonsmedaljer, medaljer for lang og tro tjeneste, osv tror jeg ikke er tilstrekkelig (de fleste som får Kongens fortjenstmedalje er heller ikke notable). Med de mest prestisjefylte, som Krigskorset, St. Olavsmedaljen med ekegren og Militærkorset, kan det stille seg annerledes (med Krigskorset avgjort, fordi det tildeles så sjeldent). Jeg vil likevel si at det er andre forhold enn medaljene som bør avgjøre notabilitet, i hovedsak at vedkommende er blitt så omtalt og kjent at det forsvarer en artikkel. Når det ikke bare blir skrevet avisartikler, men også kommer omtale i bøker, fjernsynsprogrammer/dokumentarer og lignende heller saken mer mot behold, vil jeg tro. –Ordensherre 30. jun 2010 kl. 19:37 (CEST)
I forhold til medaljer må man se på hvilke medaljer og hva som kreves. Krigskorset er en selvfølgelighet for automatisk oppføring, det er Norges høyeste utmerkelse. Ellers så er det de færreste medaljer som bør føre til oppføring, men det får tas i hver enkelte sak, sålenge har det ikke vært noe problem. Tjenestemedaljer er etter min mening ikke aktuelle for å gi en person oppføring, det er jo noe som gis fordi en blir i "jobben" i mange år, og det er ingenting spesielt med det. Da må vi gi oppføring for de som for gullklokke for 25 års arbeid i samme bedrift også. Medaljer for mot og tapperhet er en litt annen sak, men jeg tror vi får ta hvert enkelt tilfelle for seg, når det blir aktuelt. KEN 30. jun 2010 kl. 21:08 (CEST)

Jeg synes enwiki har et flott kriterium som dekker alle biografier: «A person is presumed to be notable if he or she has been the subject of published secondary source material which is reliable, intellectually independent, and independent of the subject.» Dersom soldater får oppmerksomhet i media, bør Wikipedia reflektere dette ved å ha en artikkel. Vi skal ikke sette oss til doms over personer, bare reflektere den oppmerksomhet samfunnet gir personen. Mvh Mollerup 30. jun 2010 kl. 21:33 (CEST)

Dette synes jeg var en god diskusjon med mange gode poeng fra et bredt knippe brukere. På grunnlag av denne anser jeg det slik at det ikke finnes hensiktsmessig å opprette et automatisk kriterium som foreslått. Keanu 1. jul 2010 kl. 23:33 (CEST)

Jeg oppdaget ikke denne diskusjonen før du oppsummerer den. Heldigvis har den gått i riktig retning. Jeg er helt enig med det KEN skirver ovenfor. At soldater blir drept i kamp er helt normalt og ikke noe som kvalifiserer til artikkel på Wikipedia. Når det gjelder de artiklene vi har her, ville jeg gjerne slettet dem her og nå, men ser at det ikke er lurt for WP sin del (Kan medføre mye mediestøy) eller for de etterlatte sin del (evt. mediestøy vil gå ut over WP, men i nok i enda større grad de etterlatte.) Akkurat dette siste gjelder også folk som er myrdet o.l. Disse vil jeg gjerne også slette, men kvier meg for å gjøre det av «frykt for» diskusjonen og støyen. 3s 1. jul 2010 kl. 23:41 (CEST)
Jeg skjønner ikke problemet, KEN og 3s. I Norge er det ca 30-50 drap hvert år[1]. Vi har skrevet om en svært liten andel av disse. Dersom mordet er mye omtalt i media, er det etter min mening åpenbart grunnlag for en Wikipedia-artikkel. Om denne ligger under navnet på personen eller under navnet på «saken» er av mindre betydning. Mvh Mollerup 2. jul 2010 kl. 00:13 (CEST)
Hvis mordet er mye omtalt, er kanskje det et emne verdt en artikkel – men offeret er ikke dermed et emne verdt en artikkel. «Personer som har biografier her må på en eller annen måte være offentlige personer som er kjent for noe.» Jeg tror ikke det er rimelig å hevde at det å bli drept gjør en til offentlig person. — the Sidhekin (d) 2. jul 2010 kl. 00:23 (CEST)
Enig med siste taler, hendelsen kan ha relevans selv om ikke personene som er involvert har relevans. — Jeblad 2. jul 2010 kl. 01:42 (CEST)
Enig me too. KEN 2. jul 2010 kl. 01:50 (CEST)
Til Sidhekin: En blir en offentlig person når media navngir en og skriver om personen. Dersom omtalen er omfattende, er en også kjent. Ergo er navngitte offere med mye medieomtale «offentlige personer». Mvh Mollerup 2. jul 2010 kl. 09:42 (CEST)
Har du referanser på dette, eller er det din mening ? At en blir offentlig fordi man dør og blir skrevet om høres merkelig og ganske feil ut for meg. KEN 2. jul 2010 kl. 10:54 (CEST)
OK, vi skal være presise, da må også Sidhekin være det. Begrepet «offentlig person» brukes vanligvis om personer som innehar betrodde stillinger og verv.[2] Hvis vi bare skal ha biografier om personer med betrodde stillinger og verv, måtte vi fjerne majoriteten av biografiene på Wikipedia. Jeg regner med Sidhekin hadde et videre tolkning av «offentlig person», nemlig også «personer som er kjent for noe», som han selv siterer. Så da blir spørsmålet hva det vil si å være «kjent for noe». Vår egen definisjon av kjendis er: «En kjendis er en levende person som er godt kjent i samtiden på grunn av omfattende omtale i massemedier som TV og radio, aviser og ukeblader.» Denne definisjonen dekker jo bare noen av de som går under kategorien «kjent for noe», men gir en pekepinn. Det vil ikke være unaturlig å si at en drept person som får omfattende omtale er kjent, og dermed er berettiget en artikkel. Mvh Mollerup 2. jul 2010 kl. 11:33 (CEST)
En person drept i strid kan vanskelig kalles for "levende" (jfr. def. av «kjendis»). Det hele er morbid, skal man være kjent for noe så får det jammen være for noe man har gjort selv, i live, og ikke fordi man blir drept. Vi tar ikke med mordofre (som også har masse mediaoppmerksomhet, mange har mye mer enn Afghanistan-soldater). KEN 2. jul 2010 kl. 12:02 (CEST)
En person som har fått mye medieoppmerksomhet bør vi kunne ha en artikkel om, uavhengig av måten han eller hun døde på. Vi har flere artikler om mordofre, som det er liten tvil om at vi skal beholde. Trenger du eksempler? Mvh Mollerup 2. jul 2010 kl. 13:07 (CEST)
Presis? Jeg siterte retningslinjene. Og jeg vil bestride din definisjon på det sterkeste. — the Sidhekin (d) 2. jul 2010 kl. 13:31 (CEST)
Bare så jeg skjønner, er det definisjonen av «offentlige personer» som personer med betrodde stillinger og verv du bestrider? Jeg tror vi gjør lurt i å være presise her. Mvh Mollerup 2. jul 2010 kl. 15:37 (CEST)
Det jeg kalte «din definisjon», var ikke PFUs definisjon, men den du la frem uten referanse. For ordens skyld tror jeg heller ikke det er PFUs definisjon som bør legges til grunn når vi skal tolke begrepet slik det er brukt i WP:NOT: «Personer som har biografier her må på en eller annen måte være offentlige personer som er kjent for noe.» — the Sidhekin (d) 2. jul 2010 kl. 15:54 (CEST)
Takk, greit å ha det avklart. Begrepet «offentlig person» er altså ikke klart definert og det er åpenbart mulig å ha svært forskjellige tolkninger av sitatet fra WP:NOT. Mvh Mollerup 2. jul 2010 kl. 16:17 (CEST)


KEN: Ja, er enig med deg at det kan fremstå morbid/grotesk, en forlengelse av se og hør kikkerkultur at man skal ønske tilgang til detaljert informasjon om hvordan noen har avlidt. Personen får ikke akkurat muligheten til å hvile i fred (første betydning). For de etterlatte kan det også være påkjenning å ha en en slik artikkel stående.

Ønsker gjøre oppmerksom på tabell der informasjon som anses relevant kan sees, med nytt oppsett og funksjoner bl.a. sorterbarhet mm, se: Nordmenn drept i tjeneste under krigen i Afghanistan (2001-). Jeg ønsker lage tilsvarende i Liste over norsk militærpersonell drept i tjeneste i etterkrigstiden, og vurdere om vi burde merge disse to. En slik tabell kunne kanskje inneholde det minimum av informasjon man burde ha i et leksikon om en avlidt soldat (si ifra om noe mangler som kan settes i ny kolonne), og man kunne dermed argumentere for at det ikke er behov for artikkel på hver enkel person. Keanu 2. jul 2010 kl. 12:47 (CEST)

Lister er bra, og en sammenslåing er bra, flett den første til den siste, da det blir noe mer omfattende. Ellers så er en enkel løsning på hele offer/drap-biografiproblemet å opprette artikler om hendelsene, istedenfor biografi om personene, som Baneheia-saken, Holmlia-drapet osv. man kan da omdirigere navnene til artikkelen om saken, om det er ønskelig. Det bure være en kompromissløsning alle kan leve med, og det er blitt gjort slik tidligere med baneheia-ofrene. KEN 2. jul 2010 kl. 12:53 (CEST)
Det er vel på sin plass at det samtidig ikke kan være noe generelt forbud mot artikler om personer som er drept. Mvh Mollerup 2. jul 2010 kl. 13:07 (CEST)
Selvsagt. Oppfyller et objekt et relevanskriterium, eller vedkommende blir ansett notabel gjennom en helhetsvurdering, så er det klart at en biografi må få stå. Keanu 2. jul 2010 kl. 13:10 (CEST)
Vi sletter naturligvis ikke artikler om personer som utgjør et artikkelverdig emne – og like lite unnlater vi å skrive slike artikler – bare fordi de blir drept. (Og omdirigeringer er bra, når personene ikke selv utgjør et artikkelverdig emne.) — the Sidhekin (d) 2. jul 2010 kl. 13:31 (CEST)
Krigen i Afghanistan er av spesiell leksikalsk interesse, med SV i regjering, en regjering som omtaler krigen som «krigslignende» og en årvåken presse. Mange av de falne blir omtalt som nasjonale helter i riksdekkende media - noe som i seg selv gir interesse. Vi må også innse at Wikipedia vil ha en viss overvekt av nyhistorisk stoff, både fordi vi skriver lettere om samtid og fordi det er lettere å underbygge med tilgjengelige kilder. Om vi oppretter biografier per falt soldat, om de ulike hendelser, eller om vi utvider oversikten Nordmenn drept i tjeneste under krigen i Afghanistan (2001-) spiller ikke så stor rolle etter min mening, men nettsøk på navnene til omtalte falne soldater bør gi treff hos oss - mener jeg.
Oversikten Nordmenn drept i tjeneste under krigen i Afghanistan (2001-) bør stå selv om soldatene nevnes i Liste over norsk militærpersonell drept i tjeneste i etterkrigstiden. Ikke minst fordi det er en viktig støtteartikkel til Krigen i Afghanistan (2001–) - Mr. Hill 11. jul 2010 kl. 03:04 (CEST)

Personer innen næringslivet rediger

Det er foreslått presisering av dette avsnittet.

Konsernledere
Foreslår presisering av dette første punktet til som følger:

  • Konsernledelse (toppleder og lederteam) av allmennaksjeselskap
  • Styreledere av tilsvarende foretak

Dette er personer som har vesentlig ansvar i organisasjoner med mange aksjonærer. En slik rolle burde gjøre notabel i seg selv. Keanu 25. aug 2010 kl. 19:32 (CEST)

Tja, kravet er 1 mill i aksjekapital og flere aksjeeiere, det kan vel fort bli endel mindre bedrifter av dette (restauranter og bensinstasjoner?), så om dette blir noe annet enn en innstramning av kriteriene så er jeg imot. Ikke min sterke side, så jeg tar forbehold. KEN 25. aug 2010 kl. 19:55 (CEST)
Jeg synes vi istedet kan si at for bedrifter som er relevante, så kan nåværende eller tidligere øverste leder og evt styreleder ansees å være relevante. For store bedrifter kan flere personer i ledergruppen tas med. Mvh Mollerup 25. aug 2010 kl. 20:07 (CEST)
Det du beskriver passer bra om man tar alle selskaper under ett. I utgangspunktet tenkte jeg presisere ved type selskap. Når det gjelder børsnoterte selskaper (ASA) så anses ledergruppen i disse for offentlige personer ved at informasjon om dem publiseres i selskapsmateriell, prospekter, aviser etc. Som ledere skal de stå til ansvar for eiere av selskapet, slik som representanter for en kommune eller en stat også skal stå til ansvar for sine innbyggere, og er selskapet et ASA så er det pr def mange investorer som ikke har mulighet til å ha personlig tilknytning til vedkommende. Men dette er ikke veldig viktig for meg, for min del kan man slette hele avsnittet om personer i næringslivet. Jeg forsøkte bare hjelpe ved å bygge det ut. Keanu 25. aug 2010 kl. 20:22 (CEST)
(red.konflikt) Prisverdig av Keanu å ta initiativ her, synes jeg. Vi er gjennomgående svake på næringsliv, har jeg en følelse av, så det ville være en fordel med presise og enkle relevanskriterier som kunne peke oss i riktig retning for hva som bør være med også (ikke bare kriterier for å luke ut de som melder seg selv og faller igjennom). Minimum 1 million i aksjekapital er vel også forholdsvis høyt innslagspunkt som luker ut de fleste ordinære bedrifter, som vel heller neppe har ASA som selskapsform? I artikkelen om aksjeselskap står det om ASAer: "I Norge kan allmennaksjeselskap noteres på Oslo Børs." Kunne det være en tanke å si noe om notabilitet for ledelse i at ASAer som er børsnotert? –Ordensherre 25. aug 2010 kl. 20:25 (CEST)
Det er mange grunner til at en bedrift kan bli inklusjonsverdig, uavhengig av organisasjonsform, aksjekapital, osv. Spesielt om en tenker på historiske bedrifter. Derfor synes jeg at «ledere for bedrifter som selv er inklusjonsverdige» er en enkel og grei regel for personer innen næringslivet. Så kan man heller lage presise regler for hva som er inklusjonsverdige bedrifter. Mvh Mollerup 25. aug 2010 kl. 20:41 (CEST)
Det er også en måte å gå fram på, kriteriene vi har for notable bedrifter er ikke særlig utfyllende. Har du forslag til kriterier for bedrifter som er inklusjonsverdige? Jeg vil hevde at foretak som er notert på Oslo børs er i en særlig offentlig stilling som kan gjøre dem notable, og ledelsen likeså. Uten at det utelukker andre bedrifter fra notabilitet på annet grunnlag. –Ordensherre 25. aug 2010 kl. 20:58 (CEST)
Jeg liker det med «for bedrifter som er relevante», men jeg vil ikke ukritisk ha med alle som har vært innom ledergruppen i enhver artikkelverdig bedrift. Jeg vil si at om der ikke er andre faktorer, er det kun selve toppsjefen (pluss historiske sådanne) som automatisk kvalifiserer – som kun sjefsredaktøren for aviser. For AAS-er bør styrelederen også inn. For større bedrifter og konserner, bør vi ta med mer av ledelsen – men det er så mange selskapsformer og måter å organisere ledelsen i selskaper og avdelinger, at jeg knapt ser for meg at vi kan få på plass uttømmende retningslinjer for slikt. Skjønt, jeg lytter gjerne … — the Sidhekin (d) 25. aug 2010 kl. 21:27 (CEST)
Diskusjonen om bedrifters relevans bør vi ta på Hjelpdiskusjon:Bedrifter. Da foreslår jeg at «nåværende eller tidligere øverste leder for bedrifter/foretak som er relevante» blir et uavhengig relevanskriterium. Det virker som det kan oppnås konsensus om det? Så kan vi fortsette diskusjonen om styreledere og andre i ledelsen. Mvh Mollerup 25. aug 2010 kl. 21:45 (CEST)
Høres bra ut for min del. Keanu 25. aug 2010 kl. 21:53 (CEST)
Tilbake til prosjektsiden «Relevanskriterier/Arkiv/Arkiv 2010».