Wikipedia

Vindkraftverk

Vindkraftverk er kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av vindkraft. Dette skjer ved at en vindturbin driver en elektrisk generator. Navnet vindturbin kommer fra en tilsvarende term brukt på vannkraftverk, hvor det der brukes om en roterende propellkonstruksjon hvor rotasjonsaksen er parallelt med vannstrømmen. Den tekniske beskrivelsen av den her typen er en aerofoil-drevet generator.

Vindkraftverk som generer elektrisitet for en pumpe. De er mer effektive enn tradisjonelle vindmølledrevne pumper (i bakgrunnen)
Nederlandsk eldre vindmølle av typen binnenkruier. Nyere type i bakgrunnen.

Se også: Liste over vindkraftverk i Norge

Et vindkraftverk vil ofte bestå av flere vindturbiner plassert i nærheten av hverandre, noe som også kalles en vindpark. Ofte regnes vindkraft som en ikke-forurensende energikilde. Det er riktig at det ikke slippes ut avgasser som CO2, NOx og SOx fra disse kraftverkene, men de drysser mikroplast, er fulle av hydraulikkolje, og ofte mangler plan for destruksjon etter endt levetid på rundt 25 år. Rotorbladene er stort sett laget av glassfiber, som er vanskelige å resirkulere. I sårbare kyst- og fjellområder vil det bety store inngrep i landskapet å anlegge et vindturbinanlegg, og det høye antallet av død fugl, spesielt havørn, en totalfredet fugleart, har vært mye omtalt. Noen føler også at vindturbinene er en visuell forurensning av landskap. Vindkraftverk okkuperer store arealer, men hindrer i liten grad området for landbruk. De fleste vindkraftverk i Norge er installert i vindparker.

VirkemåteRediger

Video: vindkraftverk i Estland

Når anemometeret (måleinstrument for vindhastighet) registrerer en vindhastighet på over 4 m/s settes vingene som er festet til rotornavet automatisk i gang. Rotornavet er igjen festet på nacellen eller generatorhuset. Vindturbinens lavhastighetsaksel forbinder rotornavet med girkassen. Akselen inneholder rør fra vindmøllens hydraulikksystem. Der kan de aerodynamiske bremsene bli ødelagte fort.

Girkassen har lavhastighetsakselen til venstre. Girkassen får høyhastighetsakselen til å rotere 11 ganger raskere en lavhastighetsakselen. Høyhastighetsakselen roterer med omtrent 5000 omdreininger i minuttet og driver den elektriske generatoren. Akselen er forsynt med en mekanisk skivebrems. De mekaniske bremsene brukes kun i nødstilfeller hvor de aerodynamiske bremsene svikter, eller under service.

Generatoren er normalt en såkalt induksjonsgenerator. På en moderne vindturbin er den elektriske effekten normalt mellom 200 og 8000 kW. Dreiesystemet bruker elektriske motorer til å dreie vindmøllen opp mot vinden. Dreiesystemet styres av det elektroniske styresystemet, som får informasjon om vindretningen fra vindfanen.

En vindfane er lik en værhane. Den dreier seg opp mot vinden. Det elektroniske styresystemet overvåker kontinuerlig vindturbinens og dreiesystemets tilstand. Dersom feil oppstår (for eksempel overoppheting av generator eller girkasse) vil styresystemet automatisk stoppe vindturbinen, og vil også via et telefonmodem ringe til vindturbinoperatøren. Kjøleenheten inneholder en elektrisk ventilator, som brukes til å kjøle ned den elektriske generatoren. Kjøleenheten inneholder også en enhet som avkjøler oljen i girkassen. Noen vindturbiner har vannkjølte generatorer. Vindturbinens tårn bærer nacellen og rotoren.

Generelt er det en fordel å ha høye tårn, fordi vindhastigheten stiger med avstanden til bakken. En typisk 4000 kW vindturbin vil ha et tårn på 12 til 60 meter.

Medvindsturbiner er en form for vindturbin der vindbladene treffes av vinden etter at denne har passert tårnkonstruksjonen.

Vindkraftverk i NorgeRediger

Man finner en liste med planlagte vindturbiner og vindturbiner i drift på NVEs hjemmeside [2], og produksjon i NVEs rapporter.[1]

Nåværende, store vindkraftverk over 100 MWRediger

Se Liste over vindkraftverk i Norge for fullstendig liste.

Navn Kommune Fylke Ytelse MW Årsproduksjon GWh Tatt i bruk
Øyfjellet vindpark Vefsn Nordland 400[2] 1200[2] 2021[3]
Bjerkreim vindkraftverk Bjerkreim Rogaland 294 1070[4] 2019
Storheia vindpark Ørland
Åfjord 		Trøndelag 288[5] 973[5] 2019[5]
Kvitfjell Raudfjell vindkraftverk Tromsø kommune Troms og Finnmark 281.4[6] 780[6] 2020[6]
Roan vindpark Åfjord Trøndelag 255.6[7] 900[7] 2018[7]
Tonstad vindkraftverk Sirdal Agder 208.3[8] 670[8] 2020[9]
Guleslettene vindkraftverk Kinn
Bremanger 		Vestland 197.4[10] 711.9[10] 2020[10]
Geitfjellet vindpark Orkland Trøndelag 180.6[11] 546.1[11] 2020[11]
Tellenes vindkraftverk Lund
Sokndal 		Rogaland 160[12] 550[12] 2017[12]
Smøla vindpark Smøla Møre og Romsdal 150.4[13] 356[13]
Midtfjellet vindpark Fitjar Vestland 149.6[14] 433.7[14]
Sørmarkfjellet vindpark Flatanger Trøndelag 130.2[15] 485.3[15] 2021[15]
Harbaksfjellet vindpark Åfjord Trøndelag 126[16] 474[16] 2020[16]
Kvenndalsfjellet vindpark Åfjord Trøndelag 113.4[17] 405[17] 2020[17]
Egersund vindkraftverk Eigersund Rogaland 112.2[18] 370[18] 2017[18]
Raskiftet vindkraftverk Åmot
Trysil 		Innlandet 111.6[19] 368.5[19] 2018[19]

Vindkraftverk i verdenRediger

Moderne vindturbiner som produserer elektrisitet.

Installert vindkrafteffekt ved slutten av 2010[20]
No. Land Installerte effekt (MW)
01 Kina 44 700
02 USA 40 180
03 Tyskland 27 214
04 Spania 20 676
05 India 13 000
06 Italia 5797
07 Frankrike 5666
08 Storbritannia 5204
09 Canada 4000
10 Danmark 3752
11 Portugal 3702
12 Japan 2300
13 Nederland 2237
14 Sverige 2163
15 Australia 1880
16 Irland 1428
17 Tyrkia 1329
18 Hellas 1208
19 Polen 1107
28 Norge 441
Rest 2464
Verden 190 442

ØkonomiRediger

Vindkraft i Norge har kostnader på 40 øre per kWh, sirka som kull og kjernekraft, men noe høyere enn vannkraft på 25 øre per kWh.[21] Forskjellen til handelspris er da avhengig av Sertifikatsystemet (grønne sertifikater).[22]

PåvirkningerRediger

Tamrein unngår konstruksjoner av vindparker,[23] men syns ikke å bli påvirket mens turbinene kjører.[24][25][26]

ReferanserRediger

  1. ^ Weir, David. "NVE-rapport 2016-10: Vindkraft - Produksjon i 2015" side 6. Hovedside. Norges vassdrags- og energidirektorat, 2016
  2. ^ a b «Fakta om prosjektet». 
  3. ^ «72 av 72 turbiner på plass». Besøkt 18. januar 2022. 
  4. ^ https://www.vindenergi.no/project/berkreim-vindpark
  5. ^ a b c «Storheia». 
  6. ^ a b c «Kvitfjell Raudfjell». 
  7. ^ a b c «Roan vindkraftverk». 
  8. ^ a b «Tonstad». 
  9. ^ https://tonstadvindpark.no/tonstad-vindpark-is-now-in-commercial-operation/?lang=en
  10. ^ a b c «Guleslettene vindkraftverk». 
  11. ^ a b c «Geitfjellet vindkraftverk». 
  12. ^ a b c «Tellenes». 
  13. ^ a b «Smøla». 
  14. ^ a b «Midtfjellet vindpark». 
  15. ^ a b c «Sørmarfjellet». 
  16. ^ a b c «Harbaksfjellet vindpark». 
  17. ^ a b c «Kvndalsfjellet». 
  18. ^ a b c «Egersund». 
  19. ^ a b c «Raskiftet vindkraftverk». 
  20. ^ Global Wind Energy Council, Internet: [1] Status: Ende 2010
  21. ^ Kostnader i energisektoren side 10-11. Norges vassdrags- og energidirektorat, 2015. 6 MB i 238 sider
  22. ^ Martin Larsen Hirth (19. februar 2016). «22 prosent av veksten havnet i Norge. Resten tok Sverige.». Sysla Grønn. Arkivert fra originalen 3. april 2016. Besøkt 13. oktober 2016.  Arkivert 3. april 2016 hos Wayback Machine.
  23. ^ Wind farm construction impacts reindeer migration and movement corridors DOI: 10.1007/s10980-015-0210-8
  24. ^ Is a wind-power plant acting as a barrier for reindeer (Rangifer tarandus tarandus) movements?
  25. ^ Effects of wind turbines on area use and behaviour of semi-domestic reindeer in enclosures http://dx.doi.org/10.7557/2.24.2.301 ekstra lenk
  26. ^ «Artikkelliste». Arkivert fra originalen 20. september 2018. Besøkt 26. februar 2016. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vindkraftverk&oldid=22190074»