Vindkraftverk

Vindkraftverk er kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av vindkraft. Dette skjer ved at en vindturbin driver en elektrisk generator. Navnet vindturbin kommer fra en tilsvarende term brukt på vannkraftverk, hvor det der brukes om en roterende propellkonstruksjon hvor rotasjonsaksen er parallelt med vannstrømmen. Den tekniske beskrivelsen av den her typen er en aerofoil-drevet generator.

Vindkraftverk som generer elektrisitet for en pumpe. De er mer effektive enn tradisjonelle vindmølledrevne pumper (i bakgrunnen)
Nederlandsk eldre vindmølle av typen binnenkruier. Nyere type i bakgrunnen.

Et vindkraftverk vil ofte bestå av flere vindturbiner plassert i nærheten av hverandre, noe som også kalles en vindpark. Ofte regnes vindkraft som en ikke-forurensende energikilde. Det er riktig at det ikke slippes ut avgasser som CO2, NOx og SOx fra disse kraftverkene, men de drysser mikroplast, er fulle av hydraulikkolje, og ofte mangler plan for destruksjon etter endt levetid på rundt 25 år. Rotorbladene er stort sett laget av glassfiber, de er slitesterke, men vanskelige å resirkulere. I sårbare kyst- og fjellområder vil det bety store inngrep i landskapet å anlegge en vindmøllepark, og det høye antallet av død fugl, spesielt havørn, en totalfredet fugleart, har vært mye omtalt. Noen føler også at vindmøllene er en visuell forurensning av landskap. Vindkraftverk okkuperer store arealer, men hindrer i liten grad området for landbruk. De fleste vindkraftverk i Norge er installert i vindparker.

VirkemåteRediger

Når anemometeret (måleinstrument for vindhastighet) registrerer en vindhastighet på over 4 m/s settes vingene som er festet til rotornavet automatisk i gang. Rotornavet er igjen festet på nacellen eller generatorhuset. Vindturbinens lavhastighetsaksel forbinder rotornavet med girkassen. Akselen inneholder rør fra vindmøllens hydraulikksystem. Der kan de aerodynamiske bremsene bli ødelagte fort.

Girkassen har lavhastighetsakselen til venstre. Girkassen får høyhastighetsakselen til å rotere 11 ganger raskere en lavhastighetsakselen. Høyhastighetsakselen roterer med omtrent 5000 omdreininger i minuttet og driver den elektriske generatoren. Akselen er forsynt med en mekanisk skivebrems. De mekaniske bremsene brukes kun i nødstilfeller hvor de aerodynamiske bremsene svikter, eller under service.

Generatoren er normalt en såkalt induksjonsgenerator. På en moderne vindturbin er den elektriske effekten normalt mellom 200 og 8000 kW. Dreiesystemet bruker elektriske motorer til å dreie vindmøllen opp mot vinden. Dreiesystemet styres av det elektroniske styresystemet, som får informasjon om vindretningen fra vindfanen.

En vindfane er lik en værhane. Den dreier seg opp mot vinden. Det elektroniske styresystemet overvåker kontinuerlig vindmøllens og dreiesystemets tilstand. Dersom feil oppstår (for eksempel overoppheting av generator eller girkasse) vil styresystemet automatisk stoppe vindmøllen, og vil også via et telefonmodem ringe til vindmølleoperatøren. Kjøleenheten inneholder en elektrisk ventilator, som brukes til å kjøle ned den elektriske generatoren. Kjøleenheten inneholder også en enhet som avkjøler oljen i girkassen. Noen vindmøller har vannkjølte generatorer. Vindmøllens tårn bærer nacellen og rotoren.

Generelt er det en fordel å ha høye tårn, fordi vindhastigheten stiger med avstanden til bakken. En typisk 4000 kW vindmølle vil ha et tårn på 12 til 60 meter.

Medvindsturbiner er en form for vindturbin der vindbladene treffes av vinden etter at denne har passert tårnkonstruksjonen.

Vindkraftverk i NorgeRediger

Man finner en liste med planlagte vindmøller og vindmøller i drift på NVEs hjemmeside [2], og produksjon i NVEs rapporter.[1]

Nåværende, storeRediger

Se Liste over vindkraftverk i Norge for oppdatert liste (2017).

Vindparker i Norge (status desember 2007, ikke komplett)
Navn Kommune / Sted Fylke Total installert effekt (MW) Antall vindturbiner Driftstart Turbintype
Bessakerfjellet vindpark 1&2 ved Bessaker i Roan Sør-Trøndelag 57,5 12+13 12 2007, 13 i 08 Enercon E-70 2.3 MW
Fjeldskår vindmøllepark Lindesnes Vest-Agder 3,75 5 1998 Wind World 750 kW
Harøy vindpark Sandøy Møre og Romsdal 3,75 5 10.12.1999 ?
Havøygavlen vindpark Måsøy Finnmark 40 16 2002 Nordex N80
Hitra vindpark Hitra Sør-Trøndelag 48 24 Høsten 2004 Bonus 2 MW (nå Siemens)
Hundhammerfjellet vindmøllepark 5 ; 15 møller i 2008 Nærøy Nord-Trøndelag 38,5 11 2005-2008 (15) Scanwind 3500 DL
Kjøllefjord vindpark Kjøllefjord, Lebesby Finnmark 39,1 17 10/2006 Siemens 2.3 MW
Mehuken vindpark ved Kråkenes fyr, Vågsøy Sogn og Fjordane 4,25 5 2001 Vestas V52 850 kW
Mehuken vindpark 2 ved Kråkenes fyr, Vågsøy Sogn og Fjordane 18,4 8 2010 Enercon E-70 2.3 MW
Nygårdsfjellet vindpark Narvik Nordland 6,9 3 2006 Bonus 2.3 MW (nå Siemens)
Raggovidda Berlevåg Finnmark 45 15 2014 Siemens 3 MW -101
Smøla vindpark 1 Smøla Møre og Romsdal 40 20 2002 Bonus 2 MW (nå Siemens)
Smøla vindpark 2 Smøla Møre og Romsdal 110,4 48 2005 Bonus 2.3 MW (nå Siemens)
Utsira vindpark Utsira Rogaland 1,2 2 2004 Enercon E-40 6.44
Valsneset vindmøllepark nord for Botngård, Bjugn Sør-Trøndelag 11,5 5 11/2006 Enercon E-70 2.3 MW
Vikna Husfjellet vindmøllepark Vikna Nord-Trøndelag 2,2 5 1991 2x Vestas V39 500 kW, 3x Wind World 400 kW
Total ca 469 MW ca 216

Nåværende, småRediger

Enkeltstående vindmøller i Norge (status desember 2007, ikke komplett)
Navn Kommune / Sted Fylke Total installert effekt (MW) Antall vindturbiner Driftstart Turbintype
Andøy vindmølle Andøy kommune, på Kvalnes Nordland 0,4 1 1991 ?
Hammarøya vindmølle (NEAS) Smøla Møre og Romsdal 0,3 1 1989 ?
Hovden vindmølle Bø kommune, Hovden Nordland 0,4 1 1992 Vestas
Hundhammerfjellet vindmøllepark 1 Nærøy Nord-Trøndelag 1,65 1 1998 Vestas V66 1.65 MW
Hundhammerfjellet vindmøllepark 2 Nærøy Nord-Trøndelag 3 1 03/2003 Scanwind 3 MW DL
Hundhammerfjellet vindmøllepark 4 Nærøy Nord-Trøndelag 2 1 2006 Enercon E-70 2 MW
Sandhaugen Troms Tromsø 1.5 1 2004 General Electric GE 1.5
Storebror vindmølle Titran, Frøya kommune Sør-Trøndelag 0,4 1 1989-? ?
Valsneset forskningsmølle (Viva) nord for Botngård, Bjugn Sør-Trøndelag 0,05 1 ? Vestas
Total ca 10 MW ca 9

TidligereRediger

Nedlagte vindmøller i Norge (status desember 2007, ikke komplett)
Navn Kommune / Sted Fylke Total installert effekt (MW) Antall vindturbiner Driftstart Turbintype
Astrid vinddmølle (revet) Titran, Frøya kommune Sør-Trøndelag 0,055 1 1986-? ?
Hundhammerfjellet vindmøllepark 3 Nærøy Nord-Trøndelag 0 0 10/2004 Scanwind 3 MW GL (gir) Demontert
Total ca 3 MW ca 2

KommendeRediger

Vindparker i Norge under konstruksjon (status august 2016, ikke komplett)
Navn Kommune / Sted Fylke Total installert effekt (MW) Antall vindturbiner Driftstart Turbintype
Roan vindpark[2] Roan Sør-Trøndelag 255 71 2018 Vestas 3,6 MW
Raskiftet[3] Trysil Hedmark 112 31 2019 Vestas 3,6 MW
Bjerkreim[4][5] Bjerkreim Rogaland 260 73 2019
Total ca 627 MW ca 175

Vindkraftverk i verdenRediger

Moderne vindturbiner som produserer elektrisitet.

Installert vindkrafteffekt ved slutten av 2010[6]
No. Land Installerte effekt (MW)
01 Kina 44 700
02 USA 40 180
03 Tyskland 27 214
04 Spania 20 676
05 India 13 000
06 Italia 5797
07 Frankrike 5666
08 Storbritannia 5204
09 Canada 4000
10 Danmark 3752
11 Portugal 3702
12 Japan 2300
13 Nederland 2237
14 Sverige 2163
15 Australia 1880
16 Irland 1428
17 Tyrkia 1329
18 Hellas 1208
19 Polen 1107
28 Norge 441
Rest 2464
Verden 190 442

ØkonomiRediger

Vindkraft i Norge har kostnader på 40 øre per kWh, sirka som kull og kjernekraft, men noe høyere enn vannkraft på 25 øre per kWh.[7] Forskjellen til handelspris er da avhengig av Sertifikatsystemet (grønne sertifikater).[8]

PåvirkningerRediger

Tamrein unngår konstruksjoner av vindparker,[9] men syns ikke å bli påvirket mens turbinene kjører.[10][11][12]

ReferanserRediger

  1. ^ Weir, David. "NVE-rapport 2016-10: Vindkraft - Produksjon i 2015" side 6. Hovedside. Norges vassdrags- og energidirektorat, 2016
  2. ^ Terje Dybvik (4. april 2016). «Fortroppen på plass». Fosna-Folket. 
  3. ^ «Raskiftet vindkraftverk besluttet utbygd». Arkivert fra originalen 12. august 2016. Besøkt 11. august 2016. 
  4. ^ «Bygger vindpark i Rogaland for 2,5 milliarder kroner». SYSLA. 18. november 2016. Besøkt 4. desember 2016. 
  5. ^ «Statnett har vedtatt byggestart i Bjerkreim». SYSLA. Besøkt 20. februar 2017. 
  6. ^ Global Wind Energy Council, Internet: [1] Status: Ende 2010
  7. ^ Kostnader i energisektoren side 10-11. Norges vassdrags- og energidirektorat, 2015. 6 MB i 238 sider
  8. ^ Martin Larsen Hirth (19. februar 2016). «22 prosent av veksten havnet i Norge. Resten tok Sverige.». Sysla Grønn. Arkivert fra originalen 3. april 2016. Besøkt 13. oktober 2016. 
  9. ^ Wind farm construction impacts reindeer migration and movement corridors DOI: 10.1007/s10980-015-0210-8
  10. ^ Is a wind-power plant acting as a barrier for reindeer (Rangifer tarandus tarandus) movements?
  11. ^ Effects of wind turbines on area use and behaviour of semi-domestic reindeer in enclosures http://dx.doi.org/10.7557/2.24.2.301 ekstra lenk
  12. ^ Artikkelliste

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vindkraftverk&oldid=20738855»