Vindkraftverk
Vindkraftverk er kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av vindkraft. Dette skjer ved at en vindturbin driver en elektrisk generator. Navnet vindturbin kommer fra en tilsvarende term brukt på vannkraftverk, hvor det der brukes om en roterende propellkonstruksjon hvor rotasjonsaksen er parallelt med vannstrømmen. Den tekniske beskrivelsen av den her typen er en aerofoil-drevet generator.
Et vindkraftverk vil ofte bestå av flere vindturbiner plassert i nærheten av hverandre, noe som også kalles en vindpark. Ofte regnes vindkraft som en ikke-forurensende energikilde. Det er riktig at det ikke slippes ut avgasser som CO2, NOx og SOx fra disse kraftverkene, men de drysser mikroplast, er fulle av hydraulikkolje, og ofte mangler plan for destruksjon etter endt levetid på rundt 25 år. Rotorbladene er stort sett laget av glassfiber, de er slitesterke, men vanskelige å resirkulere. I sårbare kyst- og fjellområder vil det bety store inngrep i landskapet å anlegge en vindmøllepark, og det høye antallet av død fugl, spesielt havørn, en totalfredet fugleart, har vært mye omtalt. Noen føler også at vindmøllene er en visuell forurensning av landskap. Vindkraftverk okkuperer store arealer, men hindrer i liten grad området for landbruk. De fleste vindkraftverk i Norge er installert i vindparker.
VirkemåteRediger
Når anemometeret (måleinstrument for vindhastighet) registrerer en vindhastighet på over 4 m/s settes vingene som er festet til rotornavet automatisk i gang. Rotornavet er igjen festet på nacellen eller generatorhuset. Vindturbinens lavhastighetsaksel forbinder rotornavet med girkassen. Akselen inneholder rør fra vindmøllens hydraulikksystem. Der kan de aerodynamiske bremsene bli ødelagte fort.
Girkassen har lavhastighetsakselen til venstre. Girkassen får høyhastighetsakselen til å rotere 11 ganger raskere en lavhastighetsakselen. Høyhastighetsakselen roterer med omtrent 5000 omdreininger i minuttet og driver den elektriske generatoren. Akselen er forsynt med en mekanisk skivebrems. De mekaniske bremsene brukes kun i nødstilfeller hvor de aerodynamiske bremsene svikter, eller under service.
Generatoren er normalt en såkalt induksjonsgenerator. På en moderne vindturbin er den elektriske effekten normalt mellom 200 og 8000 kW. Dreiesystemet bruker elektriske motorer til å dreie vindmøllen opp mot vinden. Dreiesystemet styres av det elektroniske styresystemet, som får informasjon om vindretningen fra vindfanen.
En vindfane er lik en værhane. Den dreier seg opp mot vinden. Det elektroniske styresystemet overvåker kontinuerlig vindmøllens og dreiesystemets tilstand. Dersom feil oppstår (for eksempel overoppheting av generator eller girkasse) vil styresystemet automatisk stoppe vindmøllen, og vil også via et telefonmodem ringe til vindmølleoperatøren. Kjøleenheten inneholder en elektrisk ventilator, som brukes til å kjøle ned den elektriske generatoren. Kjøleenheten inneholder også en enhet som avkjøler oljen i girkassen. Noen vindmøller har vannkjølte generatorer. Vindmøllens tårn bærer nacellen og rotoren.
Generelt er det en fordel å ha høye tårn, fordi vindhastigheten stiger med avstanden til bakken. En typisk 4000 kW vindmølle vil ha et tårn på 12 til 60 meter.
Medvindsturbiner er en form for vindturbin der vindbladene treffes av vinden etter at denne har passert tårnkonstruksjonen.
Vindkraftverk i NorgeRediger
Man finner en liste med planlagte vindmøller og vindmøller i drift på NVEs hjemmeside [2], og produksjon i NVEs rapporter.[1]
Nåværende, storeRediger
Se Liste over vindkraftverk i Norge for oppdatert liste (2017).
| Navn | Kommune / Sted | Fylke | Total installert effekt (MW) | Antall vindturbiner | Driftstart | Turbintype |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Bessakerfjellet vindpark 1&2 | ved Bessaker i Roan | Sør-Trøndelag | 57,5 | 12+13 | 12 2007, 13 i 08 | Enercon E-70 2.3 MW |
| Fjeldskår vindmøllepark | Lindesnes | Vest-Agder | 3,75 | 5 | 1998 | Wind World 750 kW |
| Harøy vindpark | Sandøy | Møre og Romsdal | 3,75 | 5 | 10.12.1999 | ? |
| Havøygavlen vindpark | Måsøy | Finnmark | 40 | 16 | 2002 | Nordex N80 |
| Hitra vindpark | Hitra | Sør-Trøndelag | 48 | 24 | Høsten 2004 | Bonus 2 MW (nå Siemens) |
| Hundhammerfjellet vindmøllepark 5 ; 15 møller i 2008 | Nærøy | Nord-Trøndelag | 38,5 | 11 | 2005-2008 (15) | Scanwind 3500 DL |
| Kjøllefjord vindpark | Kjøllefjord, Lebesby | Finnmark | 39,1 | 17 | 10/2006 | Siemens 2.3 MW |
| Mehuken vindpark | ved Kråkenes fyr, Vågsøy | Sogn og Fjordane | 4,25 | 5 | 2001 | Vestas V52 850 kW |
| Mehuken vindpark 2 | ved Kråkenes fyr, Vågsøy | Sogn og Fjordane | 18,4 | 8 | 2010 | Enercon E-70 2.3 MW |
| Nygårdsfjellet vindpark | Narvik | Nordland | 6,9 | 3 | 2006 | Bonus 2.3 MW (nå Siemens) |
| Raggovidda | Berlevåg | Finnmark | 45 | 15 | 2014 | Siemens 3 MW -101 |
| Smøla vindpark 1 | Smøla | Møre og Romsdal | 40 | 20 | 2002 | Bonus 2 MW (nå Siemens) |
| Smøla vindpark 2 | Smøla | Møre og Romsdal | 110,4 | 48 | 2005 | Bonus 2.3 MW (nå Siemens) |
| Utsira vindpark | Utsira | Rogaland | 1,2 | 2 | 2004 | Enercon E-40 6.44 |
| Valsneset vindmøllepark | nord for Botngård, Bjugn | Sør-Trøndelag | 11,5 | 5 | 11/2006 | Enercon E-70 2.3 MW |
| Vikna Husfjellet vindmøllepark | Vikna | Nord-Trøndelag | 2,2 | 5 | 1991 | 2x Vestas V39 500 kW, 3x Wind World 400 kW |
| Total | ca 469 MW | ca 216 |
Nåværende, småRediger
| Navn | Kommune / Sted | Fylke | Total installert effekt (MW) | Antall vindturbiner | Driftstart | Turbintype |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Andøy vindmølle | Andøy kommune, på Kvalnes | Nordland | 0,4 | 1 | 1991 | ? |
| Hammarøya vindmølle (NEAS) | Smøla | Møre og Romsdal | 0,3 | 1 | 1989 | ? |
| Hovden vindmølle | Bø kommune, Hovden | Nordland | 0,4 | 1 | 1992 | Vestas |
| Hundhammerfjellet vindmøllepark 1 | Nærøy | Nord-Trøndelag | 1,65 | 1 | 1998 | Vestas V66 1.65 MW |
| Hundhammerfjellet vindmøllepark 2 | Nærøy | Nord-Trøndelag | 3 | 1 | 03/2003 | Scanwind 3 MW DL |
| Hundhammerfjellet vindmøllepark 4 | Nærøy | Nord-Trøndelag | 2 | 1 | 2006 | Enercon E-70 2 MW |
| Sandhaugen | Troms | Tromsø | 1.5 | 1 | 2004 | General Electric GE 1.5 |
| Storebror vindmølle | Titran, Frøya kommune | Sør-Trøndelag | 0,4 | 1 | 1989-? | ? |
| Valsneset forskningsmølle (Viva) | nord for Botngård, Bjugn | Sør-Trøndelag | 0,05 | 1 | ? | Vestas |
| Total | ca 10 MW | ca 9 |
TidligereRediger
| Navn | Kommune / Sted | Fylke | Total installert effekt (MW) | Antall vindturbiner | Driftstart | Turbintype |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Astrid vinddmølle (revet) | Titran, Frøya kommune | Sør-Trøndelag | 0,055 | 1 | 1986-? | ? |
| Hundhammerfjellet vindmøllepark 3 | Nærøy | Nord-Trøndelag | 0 | 0 | 10/2004 | Scanwind 3 MW GL (gir) Demontert |
| Total | ca 3 MW | ca 2 |
KommendeRediger
| Navn | Kommune / Sted | Fylke | Total installert effekt (MW) | Antall vindturbiner | Driftstart | Turbintype |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Roan vindpark[2] | Roan | Sør-Trøndelag | 255 | 71 | 2018 | Vestas 3,6 MW |
| Raskiftet[3] | Trysil | Hedmark | 112 | 31 | 2019 | Vestas 3,6 MW |
| Bjerkreim[4][5] | Bjerkreim | Rogaland | 260 | 73 | 2019 | |
| Total | ca 627 MW | ca 175 |
Vindkraftverk i verdenRediger
Moderne vindturbiner som produserer elektrisitet.
| No. | Land | Installerte effekt (MW) |
|---|---|---|
| 01 | Kina | 44 700 |
| 02 | USA | 40 180 |
| 03 | Tyskland | 27 214 |
| 04 | Spania | 20 676 |
| 05 | India | 13 000 |
| 06 | Italia | 5797 |
| 07 | Frankrike | 5666 |
| 08 | Storbritannia | 5204 |
| 09 | Canada | 4000 |
| 10 | Danmark | 3752 |
| 11 | Portugal | 3702 |
| 12 | Japan | 2300 |
| 13 | Nederland | 2237 |
| 14 | Sverige | 2163 |
| 15 | Australia | 1880 |
| 16 | Irland | 1428 |
| 17 | Tyrkia | 1329 |
| 18 | Hellas | 1208 |
| 19 | Polen | 1107 |
| 28 | Norge | 441 |
| Rest | 2464 | |
| Verden | 190 442 |
ØkonomiRediger
Vindkraft i Norge har kostnader på 40 øre per kWh, sirka som kull og kjernekraft, men noe høyere enn vannkraft på 25 øre per kWh.[7] Forskjellen til handelspris er da avhengig av Sertifikatsystemet (grønne sertifikater).[8]
PåvirkningerRediger
Tamrein unngår konstruksjoner av vindparker,[9] men syns ikke å bli påvirket mens turbinene kjører.[10][11][12]
ReferanserRediger
- ^ Weir, David. "NVE-rapport 2016-10: Vindkraft - Produksjon i 2015" side 6. Hovedside. Norges vassdrags- og energidirektorat, 2016
- ^ Terje Dybvik (4. april 2016). «Fortroppen på plass». Fosna-Folket.
- ^ «Raskiftet vindkraftverk besluttet utbygd». Arkivert fra originalen 12. august 2016. Besøkt 11. august 2016.
- ^ «Bygger vindpark i Rogaland for 2,5 milliarder kroner». SYSLA. 18. november 2016. Besøkt 4. desember 2016.
- ^ «Statnett har vedtatt byggestart i Bjerkreim». SYSLA. Besøkt 20. februar 2017.
- ^ Global Wind Energy Council, Internet: [1] Status: Ende 2010
- ^ Kostnader i energisektoren side 10-11. Norges vassdrags- og energidirektorat, 2015. 6 MB i 238 sider
- ^ Martin Larsen Hirth (19. februar 2016). «22 prosent av veksten havnet i Norge. Resten tok Sverige.». Sysla Grønn. Arkivert fra originalen 3. april 2016.
- ^ Wind farm construction impacts reindeer migration and movement corridors DOI: 10.1007/s10980-015-0210-8
- ^ Is a wind-power plant acting as a barrier for reindeer (Rangifer tarandus tarandus) movements?
- ^ Effects of wind turbines on area use and behaviour of semi-domestic reindeer in enclosures http://dx.doi.org/10.7557/2.24.2.301 ekstra lenk
- ^ Artikkelliste
LitteraturRediger
- Det er energi i vinden: et hefte om vindmøller i Norge. Oslo: Naturvernforbundet. 1990. ISBN 8274780256.
- Vindkraft: en generell innføring. Oslo: Norges vassdrags- og energiverk. 1998. ISBN 8241003439.
Eksterne lenkerRediger
- Windpower: Dansk side om vindmøller
- Informasjon om vindkraft i Norge
- Norsk Vindkraftforening
- Tysk Vindkraftforening
- Informasjon om ulykker med vindmøller[død lenke]
- Britiske retningslinjer for helse, miljø og sikkerhet ved vindmøller
- The Wind Power Global database for Wind Energy
- Havørn drept av vindturbiner
- Naturvernforbundet om vindkraft og forurensing