Utdannelse i Norge
Utdannelse i Norge vedtas av Stortinget etter regjeringens forslag til mål og rammer, mens Kunnskapsdepartementet (KD) er landets øverste forvaltningsorgan og har ansvaret for gjennomføring av den nasjonale skolepolitikken.
En felles nasjonal standard blir sikret gjennom lover, forskrifter og læreplaner. Fylkesmannen i hvert fylke har ansvar for rapportering, tilsyn og kontroll med at lov- og regelverket blir fulgt, medvirkning til kvalitetsutvikling, informasjon, veiledning og løpende forvaltningssaker.
Utdanningsdirektoratet ble opprettet 15. juni 2004. Direktoratet har oppgaver innen utvikling, vurdering, forvaltning og informasjon.
I de senere år er det foretatt en betydelig delegering av ansvar og beslutningsmyndighet fra staten til kommunene og fylkeskommunene. Kommunene har ansvaret for drift og administrasjon av grunnskolene, mens fylkeskommunene har ansvaret for de videregående skolene. Lovverket og læreplanverket gir forpliktende rammer, men innenfor disse kan kommunen, skolen og lærerne øve innflytelse på lærestoff og arbeidsmåter. Den enkelte skole ledes av en rektor og har ulike råd og utvalg. Staten yter betydelige økonomiske tilskudd til driften av grunnskolene og de videregående skolene. Staten har ansvaret for universiteter og høyskoler.
I 2016 var det landet blant OECD-landene som brukte mest penger på utdanning: 6,3 % av bruttonasjonalproduktet.[1]
Nivåer rediger
Barnehage rediger
Barnehagene i Norge er pedagogisk tilrettelagt tilsynsvirksomhet for barn under opplæringspliktig alder.
Grunnskole rediger
Grunnskolen i Norge er tiårig. Elevene begynner det året de fyller seks. Småskoletrinnet omfatter 1. til 4. klasse og mellomtrinnet 5. til 7. klasse på barneskolen. Ungdomstrinnet omfatter 8. til 10. klasse på ungdomsskolen.
Videregående opplæring rediger
Videregående opplæring er all opplæring mellom grunnskolen og høyere utdannelse. Elevene ved de videregående skolene får enten studiekompetanse eller yrkeskompetanse.
Folkehøgskoler rediger
Folkehøgskolene gir allmennutdannelse innen forskjellige fag som varierer fra skole til skole. Skolene er stort sett ettårige og beregnet på ungdom og voksne. Folkehøgskolene har ingen formell eksamen og er vanligvis internatskoler. Mange har lørdagsundervisning.
Fagskoler rediger
Fagskolene i Norge gir yrkesutdannelse som kan brukes direkte i arbeidslivet. Utdannelsen bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, det vil si erfaring. Studiene kan foregå på heltid eller deltid, eller de kan være organisert som opplæring via internett.
Høyere utdannelse rediger
Høyere utdanning omfatter utdannelse ved universiteter og høyskoler. Utdannelsen bygger vanligvis på eksamen fra treårig videregående opplæring. De fleste høyere utdannelsesinstitusjonene i Norge blir drevet av staten, men det finnes også enkelte private høyskoler.
Med Kvalitetsreformen har høyere utdannelse fått annet gradsstruktur enn før. Også studienes omfang og karaktersystemet ved universitetene og høgskolene er endret. Det er dessuten blitt andre muligheter for nordmenn å studere i utlandet.
Etter- og videreutdannelse rediger
Etter- og videreutdannelse er utdannelse som kommer i tillegg til en grunnutdannelse innen et fag, enten for å fornye, utvide eller ajourføre kunnskapene. Slik etterutdanning kan tas ved vanlige utdannelsesinstitusjoner eller for eksempel som voksenopplæring eller fjernundervisning.
Utdannelsesnivå rediger
I 2007 hadde 79,1 % av befolkninga i Norge over 16 år utdannelse ut over grunnskolen. 43,1 % hadde videregående opplæring og 25,9 %universitets- eller høgskoleutdannelse.[2] I studieåret 2006/2007 tok 198 800 studenter studiepoeng ved norske universiteter og høyskoler og 60 % av alle studentene var i 2007 kvinner.[3]
Finansiering rediger
Statens lånekasse for utdannelse rediger
Statens lånekasse for utdanning gir stipend og lån til elever og studenter ved vanlige videregående skoler, folkehøgskoler, fagskoler, høyskoler og universiteter. Lånekassa støtter i tillegg studenter ved bibelskoler, kunstskoler, IT-skoler, korte, yrkesrettede utdannelser ved private skoler samt grunnskole og viergående opplæring for voksne som har rett til slik utdannelse. Støtten er behovedsprøvd.
Referanser rediger
- ^ «Japan last in female science graduates with master’s or Ph.Ds：The Asahi Shimbun». The Asahi Shimbun (engelsk). Arkivert fra originalen 19. mars 2020. Besøkt 3. november 2019.
- ^ Statistisk sentralbyrå – Utdanningsnivå i befolkningen – Tabell 3 Arkivert 21. august 2009 hos Wayback Machine.
- ^ Statistisk sentralbyrå – Tema: Utdanning Arkivert 21. desember 2008 hos Wayback Machine.