Statens lånekasse for utdanning

Norsk forvaltningsorgan
Statens lånekasse for utdanning
TypeForvaltningsorgan
VirkeområdeNorge
Etablert1. november 1947; 72 år siden (1947-11-01)[1]
Org.nummer960 885 406
Adm.dir.Nina Schanke Funnemark[2]
HovedkontorFyrstikkalleen 1, Oslo
Lokale leddTromsø, Trondheim, Ørsta, Bergen, Stavanger
UnderlagtKunnskapsdepartementet
MottoVi gjør utdanning mulig
Ansatte318 (per 31.des. 2019)
Nettsidelanekassen.no

Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen)[3] er et statlig forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. Lånekassen gir stipend og lån til utdanning i Norge og utlandet, og administrerer tilbakebetaling av studielån.

FormålRediger

Utdanningsstøtten [4]som forvaltes av Lånekassen skal bidra til

  • like muligheter til utdanning uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsdyktighet, økonomiske og sosiale forhold
  • å sikre samfunnet og arbeidslivet tilgang på kompetanse
  • at utdanningen skjer under tilfredsstillende arbeidsforhold, slik at studiearbeidet kan bli effektivt.

OrganisasjonRediger

  • Lånekassen er et ordinært statlig forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Lånekassen ledes av et styre[5] oppnevnt av KD. Styret består av åtte faste medlemmer, hvorav to er elev- og studentrepresentanter og to er representanter for de ansatte i Lånekassen. Styret skal på vegne av KD følge opp virksomheten og kontrollere at Lånekassen utfører oppgavene sine i samsvar med KDs styringssignaler og retningslinjer.
  • Lånekassen har hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Stavanger, Trondheim og Ørsta.
  • Ved årsskiftet 2019/2020 hadde Lånekassen 318 fast ansatte.
  • Driftsutgiftene i 2019[6] var på 405,4 millioner kroner.

HistorikkRediger

  • Lånekassen ble etablert i 1947, i forlengelsen av en rekke velferdsordninger for studenter.
  • Fra siste halvdel av 1950-tallet ble det også gitt støtte til elever i videregående opplæring.
  • Fra slutten av 1950-tallet kom en stor vekst i antall studenter i høyere utdanning, med to perioder der veksten var særlig sterk: på 1960-tallet og fra midten av 1980-tallet.
  • I 1980- og 90-årene ble det utviklet store datasystemer for massehåndtering av søknader.
  • I 2001 ble det mulig å søke om støtte elektronisk.
  • I 2003 ble støtten lagt om i forbindelse med Kvalitetsreformen i høyere utdanning, og studentene fikk tildelt lån som kunne gjøres om til utdanningsstipend basert på studiepoeng.
  • I 2005 ble det åpnet for elektronisk signering av gjeldsbrev.
  • Fra 2006 har Lånekassens kunder kunnet lese vedtak og informasjonsbrev i en sikker elektronisk postkasse på Dine sider, Lånekassens selvbetjeningssider, på lanekassen.no.
  • Fra 2009 måtte alle som skulle søke om stipend og lån, gjøre det elektronisk.
  • Fra 2013 kunne kunder signere avtale om støtte elektronisk med BankID på Dine sider.
  • I perioden 2004–2015 gjennomførte Lånekassen fornyelsesprogrammet LØFT, der utskifting av IKT-løsningen var det mest omfattende prosjektet. Målet var bedre og mer målrettet informasjon til kunder og samarbeidspartnere, økt selvbetjening og automatisering, og økt effektivisering. Effektene ble kortere behandlingstid, mer automatisert saksbehandling, økt datafangst, nye arbeidsmåter og systemer, og digitalisering av kundedialogen.
  • Lånekassens kunder er i dag så godt som heldigitale. Elever og studenter søker om støtte digitalt og får vedtaket om støtte i postkassen på Dine sider. Nesten alle studentene signerer avtalen om støtte digitalt. Tilbakebetalerne utfører de fleste oppgaver selv på Dine sider.

Nøkkeltall i 2019Rediger

  • Lånekassen hadde ved årsskiftet 1 133 400 aktive kunder. 414 700 elever, studenter og lærlinger søkte om støtte for undervisningsåret 2018–2019.
  • Det kom inn 859 000 søknader om utdanningsstøtte, betalingsutsettelse, sletting av renter og sletting av lån i 2019.
  • Andelen søknader som ble behandlet helmaskinelt uten at de ble vurdert av en saksbehandler, fortsatte å øke. I 2019 ble 73 prosent av søknadene om støtte og 90 prosent av søknadene om betalingsutsettelse behandlet helmaskinelt.
  • Lånekassen delte ut 31,8 milliarder kroner i lån og stipend i 2018–2019.
  • Utlånsporteføljen vokser som følge av økt antall låntakere og økt gjennomsnittlig lånebeløp. Utlånsporteføljen utgjorde i alt 194,6 milliarder kroner.

ReferanserRediger

  1. ^ Endringshistorie for Lånekassen
  2. ^ Ledelsen i Lånekassen
  3. ^ «Lånekassen - Forside». lanekassen.no. Besøkt 1. oktober 2018. 
  4. ^ «Lov om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven) - Lovdata». lovdata.no (norsk). Besøkt 1. oktober 2018. 
  5. ^ «Lånekassen - Styret». www.lanekassen.no. Besøkt 1. oktober 2018. 
  6. ^ «Lånekassen - Organisasjonen». www.lanekassen.no. Besøkt 1. oktober 2018. 

Eksterne lenkerRediger