Statens lånekasse for utdanning
Norsk forvaltningsorgan
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: -- se nærmere på diskusjonssiden Diskusjon:Statens lånekasse for utdanning |
Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen)[3] er et statlig forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. Lånekassen gir stipend og lån til utdanning i Norge og utlandet, og administrerer tilbakebetaling av studielån.
| Statens lånekasse for utdanning | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Type | Forvaltningsorgan | ||||
| Virkeområde | Norge | ||||
| Etablert | 1. november 1947[1] | ||||
| Org.nummer | 960 885 406 | ||||
| Fung. adm.dir. | Morten Rosenkvist[2] | ||||
| Hovedkontor | Fyrstikkalleen 1, Oslo | ||||
| Lokale ledd | Tromsø, Trondheim, Ørsta, Bergen, Stavanger | ||||
| Underlagt | Kunnskapsdepartementet | ||||
| Motto | Vi gjør utdanning mulig | ||||
| Ansatte | 318 (per 31.des. 2019) | ||||
| Nettside | lanekassen.no | ||||
FormålRediger
Utdanningsstøtten [4]som forvaltes av Lånekassen skal bidra til
- like muligheter til utdanning uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsdyktighet, økonomiske og sosiale forhold
- å sikre samfunnet og arbeidslivet tilgang på kompetanse
- at utdanningen skjer under tilfredsstillende arbeidsforhold, slik at studiearbeidet kan bli effektivt.
OrganisasjonRediger
- Lånekassen er et ordinært statlig forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Lånekassen ledes av et styre[5] oppnevnt av KD. Styret består av åtte faste medlemmer, hvorav to er elev- og studentrepresentanter og to er representanter for de ansatte i Lånekassen. Styret skal på vegne av KD følge opp virksomheten og kontrollere at Lånekassen utfører oppgavene sine i samsvar med KDs styringssignaler og retningslinjer.
- Lånekassen har hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Stavanger, Trondheim og Ørsta.
- Ved årsskiftet 2021/2021 hadde Lånekassen 342 fast ansatte.
- Driftsutgiftene i 2021[6] var på 435,7 millioner kroner.
HistorikkRediger
- Lånekassen ble etablert i 1947, i forlengelsen av en rekke velferdsordninger for studenter.
- Fra siste halvdel av 1950-tallet ble det også gitt støtte til elever i videregående opplæring.
- Fra slutten av 1950-tallet kom en stor vekst i antall studenter i høyere utdanning, med to perioder der veksten var særlig sterk: på 1960-tallet og fra midten av 1980-tallet.
- I 1980- og 90-årene ble det utviklet store datasystemer for massehåndtering av søknader.
- I 2001 ble det mulig å søke om støtte elektronisk.
- I 2003 ble støtten lagt om i forbindelse med Kvalitetsreformen i høyere utdanning, og studentene fikk tildelt lån som kunne gjøres om til utdanningsstipend basert på studiepoeng.
- I 2005 ble det åpnet for elektronisk signering av gjeldsbrev.
- Fra 2006 har Lånekassens kunder kunnet lese vedtak og informasjonsbrev i en sikker elektronisk postkasse på Dine sider, Lånekassens selvbetjeningssider, på lanekassen.no.
- Fra 2009 måtte alle som skulle søke om stipend og lån, gjøre det elektronisk.
- Fra 2013 kunne kunder signere avtale om støtte elektronisk med BankID på Dine sider.
- I perioden 2004–2015 gjennomførte Lånekassen fornyelsesprogrammet LØFT Arkivert 2. oktober 2018 hos Wayback Machine., der utskifting av IKT-løsningen var det mest omfattende prosjektet. Målet var bedre og mer målrettet informasjon til kunder og samarbeidspartnere, økt selvbetjening og automatisering, og økt effektivisering. Effektene ble kortere behandlingstid, mer automatisert saksbehandling, økt datafangst, nye arbeidsmåter og systemer, og digitalisering av kundedialogen.
- Lånekassens kunder er i dag så godt som heldigitale. Elever og studenter søker om støtte digitalt og får vedtaket om støtte i postkassen på Dine sider. Nesten alle studentene signerer avtalen om støtte digitalt. Tilbakebetalerne utfører de fleste oppgaver selv på Dine sider.
Nøkkeltall i 2021Rediger
- Lånekassen hadde ved årsskiftet 1 181 200 aktive kunder.
- Det kom inn 986 600 søknader om utdanningsstøtte, betalingsutsettelse, sletting av renter og sletting av lån i 2021.
- Lånekassen delte ut 37,8 milliarder kroner i lån og stipend i 2018–2019.
- Utlånsporteføljen vokser som følge av økt antall låntakere og økt gjennomsnittlig lånebeløp. Utlånsporteføljen utgjorde i alt 224,7 milliarder kroner.
ReferanserRediger
- ^ «Endringshistorie for Lånekassen». Arkivert fra originalen 10. juni 2015. Besøkt 10. desember 2011.
- ^ «Ledelsen i Lånekassen». Arkivert fra originalen 16. januar 2017. Besøkt 15. januar 2017.
- ^ «Lånekassen - Forside». lanekassen.no. Besøkt 1. oktober 2018.
- ^ «Lov om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven) - Lovdata». lovdata.no (norsk). Besøkt 1. oktober 2018.
- ^ «Lånekassen - Styret». www.lanekassen.no. Arkivert fra originalen 2. oktober 2018. Besøkt 1. oktober 2018.
- ^ «Lånekassen - Organisasjonen». www.lanekassen.no. Arkivert fra originalen 2. oktober 2018. Besøkt 1. oktober 2018.
Eksterne lenkerRediger
- Offisielt nettsted
- (nn) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- Røseth, Dyre (2003). «Effektivitet og fordeling : Lånekassen som utdanningspolitisk redskap 1947-2003».
