Tysklands geografi
Tyskland er et stort land i Sentral-Europa med et areal på 357 021 km². Det strekker seg fra Alpene i sør, over Det nordeuropeiske lavlandet til Nordsjøen (Nordsee) og Østersjøen (Ostsee) i nord.
| Tysklands geografi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| 51°0′N 9°0′Ø | |||
| Grenser | Danmark 140 km Polen 467 km Tsjekkia 704 km Østerrike 801 km Sveits 348 km Frankrike 418 km Luxembourg 128 km Belgia 133 km Nederland 575 km | ||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 357 385,71 km² 348 672 km² 8 350 km² | ||
| Høyder – Høyeste – Laveste | Zugspitze 2 962 moh. Neuendorf nær Wilster -3,54 moh. | ||
| Landegrenser | 3 714 km | ||
| Kystlinje | Nordsjøen 1 515 km Østersjøen 2 009 km Totalt 3 524 km[1] | ||
| Naturressurser | Kull, jernmalm, kaliumkarbonat, tømmer, brunkull, uran, kobber, naturgass, salt, nikkel, dyrket mark, vann | ||
| Arealbruk – Dyrket mark – Avlinger – Beitemarker – Skog – Annet | 33% 15% 13,3% 31% 20,2% (2011 est.) | ||
| Irrigert land | 4 750 km² (1993 est.) | ||
 Topografisk kart over Tyskland. | |||
Topografi rediger
Den nordlige tredjedelen av landet ligger i Det nordeuropeiske lavlandet med flatt terreng krysset av flere store elver som renner nordover (Elben, Ems, Weser, Oder). Langs grensen til Nederland og langs den frisiske kysten finner man våtmarksområder og myraktige forhold. Sandete Mecklenburg i nordøst har mange innsjøer som ble dannet av isbreer i den siste istiden.
Lenger sør, i sentrale deler av Tyskland ligger et mer kupert og åslendt landskap kalt Mittelgebirge, og enkelte av disse lavere fjellene ble dannet av vulkansk aktivitet. Rhindalen går tvers gjennom de vestlige delene av dette området. Det sentrale høylandet strekker seg østover og nordover til Saale og glir over i Erzgebirge ved grensen til Tsjekkia. Høylandet inkluderer Eifel og Hunsrück vest for Rhinen, Taunus nord for Frankfurt, Vogelsberg, Rhön og Thüringer Wald. Sør for Berlin, øst i de sentrale områdene er landskapet mer som i de lavereliggende områdene i nord med sandaktig jordsmonn og våtmarksområder, som i Spreewald-regionen.
Sør-Tyskland har forskjellige linjeformede åser og fjellkjeder. Alpene helt i sør er de største, men relativt lite av Alpene ligger innenfor Tyskland sammenlignet med Sveits og Østerrike. Schwarzwald, ved sørvestgrensen til Frankrike, skiller Rhinen fra kildene til Donau på østsiden, og er en del av det europeiske vannskillet
Donau går gjennom de sentrale områdene av Bayern, i et relativt flatt område, før den snur seg sørøstover rundt den sørlige delen av Bayerischer Wald, en annen fjellkjede på grensen mellom Bayern og Tsjekkia.
Geologi rediger
Tyskland er geologisk svært sammensatt. Det nordtyske slettelandet er dekt av mektige løssavsetninger fra kvartær.
De eldste bergartene finnes i Mittelgebirge. Her finnes for eksempel i Schwarzwald metamorfe bergarter fra jordas urtid. I Rheinland-Pfalz finnes skiferbergarter fra silur og devon. Nord for disse finnes formasjoner fra karbon med blant annet lag av steinkull som har gitt opphav til tungindustrien i Ruhr-området.
Det sørlige Tyskland har bergarter vesentlig fra jordas mellomalder. Pfalz, Thüringen, deler av Bayern og Sachsen har sandsteiner fra trias, mens de schwabiske og frankiske alpene består av kalksteiner fra jura og tilhører samme formasjon som Jurafjellene i Sveits/Frankrike.
Tyskland ligger godt inne på den eurasiske litosfæreplata, og har ikke aktive vulkaner. Imidlertid finnes vulkanske bergarter av eldre dato, for eksempel i Vulkaneifel og Vogelsberg i Hessen. En karakteristisk landformasjon er den mektige Rheingraben, som ble dannet under tektonisk aktivitet i perm.
Grotter rediger
Fjellområdene i Tyskland inneholder flere karstformasjoner der elvene har gravd ut grotter, særlig i Hönnedalen. De største grottene i Europa som var bebodd av tidlige kulturer ligger i Balve.
Elver og innsjøer rediger
Nesten hele Tyskland ligger innenfor nedbørfeltet til en av de seks store elvene Rhinen, Donau, Elben, Oder, Weser og Ems. Donau er med sine 2845 km fra kilden i Donaueschingen til utløpet i Svartehavet Europas nest lengste elv (etter Volga). Den tyske delen av Donau er 687 km lang. De fem andre renner ut enten i Nordsjøen eller i Østersjøen; altså går hovedvannskillet i Europa gjennom Tyskland. Dette vannskillet går fra øst for Oberrheingraben over Schwarzwald og de schwabiske og frankiske alpene.
Av de nordlige elvene er Rhinen den lengste med sine 1320 km, hvorav 865 km gjennom Tyskland. Rhinen har spilt en stor rolle for dannelsen av tysk identitet, og det knytter seg en lang rekke myter og sagn til Rhinen. Elbens kilder ligger i Riesengebirge på grensa mot Tsjekkia og Polen, og munner ut ved Cuxhaven på nordsjøkysten etter et løp på 1091 km, hvorav 770 km i Tyskland. Oder kommer fra de tsjekkiske Beskidene, og renner først gjennom Polen. Nedre del av Oder danner grense mellom Tyskland og Polen, mens utløpet ligger ved Szczecin på den polske østersjøkysten. Weser dannes ved at elvene Werra og Fulda løper sammen ved Hann. Münden, og drenerer de sentrale delene av landet. Weser renner ut i Tyskebukta ved Bremerhaven. Ems renner gjennom det flate slettelandet i nordvestlige Tyskland, og renner ut i Nordsjøen ved Emden.
De sørtyske innsjøene er et resultat av erosjon i istidene. De er smale og dype, og ligger i iseroderte dalbekkener. Den største av dem er Bodensjøen med et areal på 536 km², der 62 % av kysten ligger i Tyskland. De internasjonale grensene i selve innsjøen er ikke definert. På slettelandet i Nord-Tyskland finnes et nett av grunne sjøer. Den største av disse er Müritz i Mecklenburg (117 km²) og Chiemsee (80 km²).
Fjell og senkninger rediger
I den tyske delen av Alpene ligger Tysklands høyeste fjell, Zugspitze, med sine 2962 moh. Den høyeste toppen i Mittelgebirge er Feldberg i Schwarzwald, som rager 1493 moh. Også i Bayerischer Wald, Erzgebirge, Fichtelgebirge, Schwäbische Alb og i Harz finnes topper på over 1000 moh. Det høyeste punktet på den nordtyske sletta er Hagelberg i Fläming med 200 moh.
Tysklands laveste punkt ligger 3,5 m under havnivå, ved Neuendorf-Sachsenbande i Wilstermarsken i Schleswig-Holstein.
Øyer rediger
På den tyske nordsjøkysten ligger en rekke av flate sandøyer som er en del av vadehavet. De deles i de nordfrisiske og de østfrisiske øyer. De største nordfrisiske øyene er Sylt, Föhr, Amrum og Pellworm. Den største av de østfrisiske øyene er Borkum.
Øyene i Østersjøen er større og har et høyere relieff. Den største er Rügen, fulgt av Usedom, som er delt med Polen.
Klima rediger
Tyskland dekker et forholdsvis stort geografisk område fra Nordsjøen i nord til Alpene i sør. Klimaet varierer likevel egentleg ikke så mye fra nord til sør, og temperaturnormalforskjellen mellom de tyske byene er aldri større enn 5 ºC. Det regner som regel mest på sommeren, men hver måned har likevel omtrent like mange nedbørsdager.
Klimaforskjellene mellom nord og sør er derimot ikke helt som man kanskje kunne vente. Det er lett å tro at vintrene er kaldere og våtere i nord, nær Nordsjøen og Østersjøen, men slik er det ikke. De kaldeste områdene finnes i de tyske Alpene der kaldluft fra nordøst samler seg. Dette fører til lange kuldeperioder og skyet vær i Bayern, ofte sammen med lett snø eller underkjølt regn. I snitt er det tåke omtrent en av tre dager i Sør-Tyskland om vinteren, men innimellom kan fønvind fra Alpene gi milde og solrike dager, særlig i starten og slutten av vinteren. I Nord-Tyskland kommer den milde luften som oftest med de fuktige vindene fra Atlanterhavet, og i forbindelse med kraftige lavtrykk i Nordsjøen kan det bli vind opp i orkan styrke. Temperaturene om vinteren er i snitt bare et par grader lavere enn i Frankrike, men kaldluft fra Sibir kan gi temperaturer godt under −20 ºC de fleste steder i landet.
Som i store deler av resten av Europa kan sommerværet endre seg en god del i løpet av forholdsvis kort tid fra strålende sommervær til regnbyger og lavere temperaturer. Mens store deler av Europa begynner å få en god sommervarme i juni, kan det fremdeles være kjøligere vær i Tyskland når luften strømmer inn fra Nordsjøen og Østersjøen i nord. I juli er det derimot mer jevn varme, og temperaturer over 30 ºC er ikke uvanlig; de fleste lavereliggende områdene har hatt temperaturer over 35 ºC. Tyskland kan ha en god del tordenvær om sommeren, og i sørlige områder er ikke hagl uvanlig. München ble for eksempel rammet av en kraftig haglbyge 12. juli 1984 som førte til skader for mer enn 6 milliarder kroner, og gjorde skader på 70 000 hus og 200 000 biler. Tordenvær er derimot sjelden fra oktober og gjennom vinteren. Fra november blir det mer skyet i store deler av landet.
I hovedsak får nordlige og vestlige fjell- og åssider mer nedbør enn de østlige. Schwarzwald er det våteste området i Tyskland med en normal på litt over 1 000 mm regn per år, mens Elbendalen i øst får mindre enn 500 mm.
Landegrenser rediger
Tyskland har grense mot Polen, Tsjekkia, Østerrike, Sveits, Frankrike, Luxembourg, Belgia, Nederland og Danmark. Den tysk-østerrikske grensen krysser seg selv nær Jungholz. Grensen langs Belgia inkluderer fem tyske eksklaver fordi den belgiske jernbanen Vennbahn krysser inn og ut av Tyskland.
Maritime krav rediger
- Kontinentalsokkel: 200 meters dyp eller til dyp som kan utnyttes
- Økonomisk sone: 200 nm. Den eksakte økonomiske sonen er utarbeidet i forbindelse med avtaler mellom nabolandene.
- Territorialfarvann: 12 nautiske mil
Miljøproblemer rediger
- Utslipp fra kullkraftverk og industri som medfører luftforurensning.
- Sur nedbør som følge av utslipp av svoveldioksid ødelegger skoger
- Forurensning av Østersjøen fra råkloakk og industrielle utslipp i elvene i Øst-Tyskland.
- Miljøfarlig avfall
- Regjeringen (under kansler Schröder, SPD) annonserte at de har til hensikt å avslutte bruken av atomkraft for å produsere elektrisitet.
- Regjeringen arbeider for å møte løftet til EU om å frede naturområder i forhold til EUs direktiv for dyreliv, planteliv og miljø. [1]
- Internasjonale avtaler
- Delaktig i avtaler som omhandler: Luftforurensning, Miljøvernsprotokoll for Antarktis, Antarktis-traktaten, biologisk mangdold, klimaendringer, Kyotoavtalen, ørkenspredning, utryddingstruede dyrearter, miljømodifisering, miljøfarlig avfall, havrett, marin dumping, forbud mot atomprøvesprengninger, vern av ozonlaget, skipsforurensning, tropisk tømmer, våtmarksområder og hvalfangst.
- Signert, men ikke ratifisert: Luftforurensning ved vedvarende organiske stoffer
- Naturfarer
Geografiske ytterpunkter rediger
- Nordligste punkt: List på Sylt i Schleswig-Holstein
- Sørligste punkt: Biberkopf i Oberstdorf i Bayern
- Vestligste punkt: Isenbruch nær Millen, Nordrhein-Westfalen
- Østligste punkt: Deschka i Sachsen
Det nordligste punktet på det tyske fastlandet ligger nær Aventoft i Schleswig-Holstein.
De geografiske ytterpunktene i Det tyske forbund (1815–1866) er nevnt i første vers av Das Lied der Deutschen, der tredje vers i dag er nasjonalsangen til Tyskland. Dette var ytterpunktene i landet da sangen ble skrevet i 1841, men gjelder ikke lenger i dag. Grensene som er nevnt er følgende elver:
- Maas som krysser Frankrike, Belgia og Nederland og som dannet grensen til Hertugdømmet Limburg, da en del av Det tyske forbund og i dag en del av den nederlandske provinsen Limburg.
- Neman, som renner gjennom Belarus og Litauen, men som tidligere dannet en del av grensen til Øst-Preussen.
- Adige, som har utspring i det tysktalende Sør-Tyrol i Italia (den gang i Østerrike) og som ble overført fra Habsburg til Italia etter første verdenskrig.
- Lillebælt, som er en del av Østersjøen mellom Tyskland og Danmark.
Referanser rediger
- ^ European Comission: Maritime Affairs (PDF) s.2
Eksterne lenker rediger
- (en) Geography of Germany – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
