Løss (fra tysk los(e), «løs»)[1] er en type finkornet, porøs jordart som driver med vinden.[1] Den består ofte av kvarts, feltspat, kalk og andre mineraler og inneholder normalt også organisk materiale. Løsskornene er kantet og holder seg derfor lenge i store skråninger uten å rase ned. Små partikler av løss kan karakteriseres som støv.

Løss

Løssjorder, likesom andre sedimenter med høyt kvartsinnhold, har sin opprinnelse i erosjon av den blottede underliggende berggrunnen, ofte etterhjulpet av eoliske prosesser. Dette kan for eksempel skje mekanisk med hjelp av en stor ismasse (isbre) der silten transporteres og avsettes med hjelp av vinden, eller ved at vinden eroderer ned fjellgrunnen; slik har for eksempel løssjordene i Kina blitt til.

Løssområdene kan bli flere hundre meter tykke, og i visse deler av verden har det blitt bygd bosteder i dem. Løss kan omvandles til svært fruktbar matjord, og mange viktige jordbruksområder ligger på slike avsetninger.

Løss finnes på mange steder i verden, først og fremst i USA, Argentina, Kina, Sentral-Europa, det sentrale Asia, men også i bl.a. Nord-Afrika og Australia.

Referanser

rediger
  1. ^ a b «løss», Bokmål- og nynorskordboka

Eksterne lenker

rediger