Viklere

(Omdirigert fra «Tortricidae»)

Viklere er en familie av sommerfuglene. De er en meget artsrik familie, i Norge er det registrert ca. 350 arter og de er dermed den nest artsrikeste av sommerfugl-familiene (familien nattfly, Noctuidae, har passert viklerne i artstall fordi flere grupper som før ble regnet som egne familier nå blir inkludert der).

Viklere
stor fruktvikler, Archips podana
Nomenklatur
Tortricidae,
Tortricoidea
Latreille, 1803
Populærnavn
viklere
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
GruppeApoditrysia
Økologi
Antall arter: 8 400 i verden
988 i Europa
ca. 350 i Norge
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Inndelt i

Gruppens navn kommer av at larvene lever i blader som de ruller sammen ved hjelp av spinntråder (silke). Viklerne er små til mellomstore, kompakte møll. De fleste er grå eller brune på farge, men det finnes noen mer fargerike.

Utseende rediger

De voksne viklerne er 1–6 cm i vingspenn og har ofte spraglete forvinger farget i brunt eller grått, som de i ro legger sammen bakover kroppen. Sommerfuglene har oftest et klokkeformet omriss når de hviler. Framvingene er ofte nesten firkantede og har som oftest ulike kamuflasjemønstere, med blant annet mørke tverrbånd og lyse flekker. Mange ligner på fugleskitt når de sitter på blader. Noen er ensfarget eller mer fargerike, som grønn eikevikler (Tortrix viridana). Bakvingene er grå eller bleke, brede med korte hårfrynser.

Hodet er forholdsvis stort og bredt, antennene er middels lange og trådformede.

Levevis rediger

Viklere er sommerfugler og tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres.

De fleste viklerartene har larver som lever på blader av ulike urter, busker og trær. Typisk ruller de bladet sammen eller bretter det inn, og larven lever inne i rullen eller bretten. Bladet eller bretten blir holdt sammen med spinntråder (silke). Noen arters larver lever i plantestengler, røtter, frø, nøtter eller galler.

Skadedyr rediger

Enkelte arter kan ha, og har masseopptreden, enkelte år. Tiden mellom hver masseopptreden og hvor lenge den varer, kan være forskjellig. Viklere lever av planter, ofte på trær eller busker og noen arter regnes for å være skadedyrfrukttrær.

Systematisk inndeling / noen norske arter rediger

 
Olindia schumacherana (Chlidanotinae)
 
Olethreutes arcuella (Olethreutinae)
 
grå knoppvikler Hedya nubiferana (Olethreutinae)
 
Epleglansvikler (Cydia pomonella), Olethreutinae
 
Pandemis cerasana (Tortricinae)
 
Marmorflatvikler (Acleris variegana, Tortricinae)
 
Praktfuruskuddvikler Rhyacionia pinicolana

Som en uoffisiell konvensjon har de aller fleste viklere latinske artsnavn som slutter på -ana.

Treliste

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger