Rød furuskuddvikler

Rød furuskuddvikler (Rhyacionia buoliana (Denis & Schiffermüller 1775) ) er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae).

Rød furuskuddvikler
Nomenklatur
Rhyacionia buoliana (Denis & Schiffermuller, 1775)
Populærnavn
Rød furuskuddvikler
Hører til
Olethreutinae, viklere, sommerfugler, insekter
Økologi
Habitat:		på land, furuskog
Utbredelse:		Norge, langs kysten på sør- og Østlandet Europa, bare i vest Nord-Amerika

Arten er spredt til Nord-Amerika, der den har spredd seg over store deler av det nordamerikanske kontinentet og påført betydelige skader på furuer.

Utseende

Larve av rød furuskuddvikler i et furuskudd

Rød furuskuddvikler har forvinger med svakt markerte lyse tverr- og lengdestriper på rustrøde bunn. Bakvingene er ensfarget gråbrune med lyse frynser langs kanten. Vingespennet er 17-24 millimeter.

Larven er gulbrun, glinsende. Før forpupping er den omtrent 12-15 millimeter lang.

Levevis

Rød furuskuddvikler svermer om kveldene i slutten av juni og begynnelsen av juli. Hunnen legger ett for ett egg, ved furuknoppene på furutrær som er 6-12 år gamle. Skuddene i toppen blir ofte valgt. Eggene klekker på seinsommeren. Larvene gnager først rundt nålefestet, men etterhvert borer de seg inn i knoppen. Etterhevert som larven vokser øker knoppen i størrelse og kan forveksles med en liten galle.

Overvintringen finner sted som halvvoksen larve i knoppen. Under overvintringen tåler larven kulde ned til -21 C°. Lavere vintertemperaturer, dreper larvene under overvintringen og dette begrenser utbredelsen.

Neste vår fortsetter larvene å ete i nye knopper i knoppkransen. Den kan spise av flere knopper. Noen av skuddene kan bli så skadd skadd at de får en skjev form. I juni forpupper seg i den nedre delen av ett av de nye skuddene. Den klekker fra puppen som sommerfugl ett år etter at den var på eggstadiet.

Skadedyr

Rød furuskuddvikler regnes blant de alvorligste skadedyr på furuskudd i Europa. Det er forsket mye på artens levevis og furuskuddvikleren har vært aktivt bekjempet, både med kjemiske og biologiske midler.

Rød furuskuddviklers angrep i knopper og skudd på furutrær kan føre til store skader. Dette er særlig alvorlige på unge trær. Om toppskuddet skades, kan ett eller noen ganger flere sideskudd overta for toppskuddet, stammen blir skjev eller forgreinet. Kvaliteten og den økonomiske verdien på treet blir forringet, fordi slike trær lett får en uheldig form. Angrepet på eldre trær medfører oftest bare en reduksjon av nåler, sjelden til særlig veksthemmelse. Angrep på eldre trær som er i hogstmoden alder, er minst alvorlig, fordi trestammens form er ferdigvokst.

Selv om angrep av rød furuskuddvikler kan være omfattende, dør sjelden furutrærne. Treets vekst og form blir ofte sterkt påvirket og blir buskaktig. Det kan også lett dannes koster fordi treet lager mange mindre knopper rundt hovedknoppen. Dersom et skudd overlever angrepet, får det ofte en bøy til siden, for senere rette seg opp, slik at det dannes en vinkel, ofte kalt et «posthorn».

Skader av furuskuddvikler er ofte vanligere i år etter en tørkesommer. De små nyklekte larvene har lettere for å bore seg inn i knoppene når trærne er utsatt for tørke, enn når trærne har tilstrekkelig vanntilgang med friske skudd. Gjødsel kan bidra til å motvirke risikoen for angrep. Kjemisk bekjempelse mot furuskuddvikleren i Norge er neppe aktuelt.

Rød furuskuddvikler var et betydelig skadedyr i årene etter andre verdenskrig. Store områder som var ødelagt etter krigsherjingene i nordlige Tyskland, ble plantet til med furu. Da trærne var nådd opp i mannshøyde, kom de det store angrepet. Angrepet ble bekjempet fra fly, med kjemiske insektmidler.

Utbredelse

Arten er meget vidt utbredt og finnes i Nord-Afrika, i Europa (mangler tilsynelatende i mye av Øst-Europa), i den nordlige delen av Asia, i Nord-Amerika og også i Sør-Amerika. I det siste tilfellet må arten sannsynligvis være innført av mennesker da furu ikke vokser naturlig i Sør-Amerika. I Norge er rød furuskuddvikler registrert fra Sør-Norge, vestover til Rogaland. Den er vanligst i de ytre, kystnære områder. Furuskuddvikleren har nordgrense gjennom Norge. I Danmark, sørlige Sverige og Mellom-Europa er den blant de alvorligste skadedyr på furuskog.

Systematisk inndeling

Treliste

• sommerfugler (Lepidoptera)
  • gruppe Heteroneura
    • gruppe Apoditrysia
      • gruppe / overfamilie viklere (Tortricoidea)
        • familie viklere (Tortricidae)
          • delgruppe Olethreutinae – 570 europeiske arter inklusiv underarter (varianter), hvorav mange i Norge.
            • slekt furuskuddviklere, Rhyacionia Hübner, 1825
              • Rød furuskuddvikler (Rhyacionia buoliana (Denis & Schiffermüller, 1775))

Kilder

• www.skogforsk.no/skogskade/ – Skogskade
• Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Norsk entomologisk forening/Norsk Institutt for Skogforskning. 192 sider.ISBN 82-995095-1-3
• Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
• Rhyacionia buoliana på UK Moths: [2]
• Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [3] Arkivert 10. november 2011 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

• (en) rød furuskuddvikler i Encyclopedia of Life
• (en) rød furuskuddvikler i Global Biodiversity Information Facility
• (no) rød furuskuddvikler hos Artsdatabanken
• (sv) rød furuskuddvikler hos Dyntaxa
• (en) rød furuskuddvikler hos Fauna Europaea
• (en) rød furuskuddvikler hos NCBI
• (en) Kategori:Rhyacionia buoliana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Rhyacionia buoliana – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/insekter/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
• www.skogforsk.no/skogskade/ Skog og landskap – Om skadedyr på planter og trær tilknyttet skogen.