Thomas Wolsey

Thomas Wolsey
Cardinal Thomas Wolsey.jpg
Født1473
Ipswich[1]
Død29. november 1530
Leicester[1]
Gravlagt Leicester Abbey
Utdannet ved Magdalen College
Beskjeftigelse Geistlig, dommer, politiker, katolsk prest (1498–)
Nasjonalitet Kongeriket England

Thomas Wolsey eller Wulcy (født 1471 i Ipswich i England, død 29. november 1530 i Leicester) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av York og Lord Chancellor of England fra 1514 . Han ble kreert til kardinal i september 1515 av pave Leo X. Det var hans annet konsistorium. Wolsey var kjent for den store prakt han omgav seg med, men var en slu politiker som i mange år hadde den uberegnelige kong Henrik VIIIs øre. Det som førte til hans fall var den langvarige striden rundt kongens ønske om å bli fridd fra sin dronning for å kunne gifte seg med Anne Boleyn. Mot slutten av sitt liv ble han kalt til London, anklaget for høyforræderi. En rettssak ville uten tvil endt med dødsdom, men Wolsley døde i fengslet før saken kom opp. Ryktet sa at han hadde tatt sitt eget liv.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Han var sønn av Robert Wulcy (1438–1496) og Joan Daundy Wulcy. Hans far beskrives i flere senere kilder som slakter, men dette er ikke sikkert bekreftet. Wolsey ble utdannet ved Magdalen College i Oxford.

PrestRediger

Han ledet senere Magdalen College School innen han ble personlig kapellan, først for erkebiskopen av Canterbury, og siden forr guvernøren av Calais der han møtte Henrik VII. Senere ble han Henriks personlige kapellan innen han ble utnevnt til domprost av Lincoln.

Kongens prest, biskop, erkebiskopRediger

Da Henrik VIII ble konge i 1509, blomstret Wolseys omstendigheter. Han ble kanikk av Windsor 1511, samme år som han ble medlem av Privy Council. Hans politiske stjerne var for oppadstigende, og han ble snart den som kontrollerte alle statsærender. I 1514 ble han utnevnt til biskop av Lincoln og senere til erkebiskop av York.

KardinalRediger

Pave Leo X utså ham den 10. september 1515 till kardinalprest av Santa Cecilia, en fornkristen basilika i Trastevere i Roma. I 1523 ble han biskop av Durham. Wolsey var i overkant begeistret av prakt og rikdom, selv om det er allment akseptert at slikt var nødvendige for ham som kongens viktigste tjener for å ggøre god figur for diplomater og utenlandske konger. Han bodde i kongelig prakt i sitt palass ved Hampton Court, som senere ble sete for Henrik VIII etter kardinalens fall. Det spekuleres i at hans langsiktige ambisjon var å bli pave, men det er annet som gjør dette usannsynlig. Idéen at han rettet Englands utenrikspolitikk etter pavestolens forklarer ikke hvorfor han ofte var innblandet i krig på Europas fastland, selv om de ikke var på pavens vegne. Det er også et faktum at han aldri søkte å bygge opp støtte i den romerske kurie, noe som er byttig hvis man vil bli pave.

Omkring 1525 benyttet Wolsey sin makt som pavelig sendebud til å oppløse klostre i Oxford og Ipswich for å opprette sine egne universitetskollegier. Colleget i Oxford het opprinnelig Cardinal College, men navnet ble endret til King's College etter hans fall. Nå er det kjent som Christ Church.

Wolseys fallRediger

Kardinal Wolsey brukte store formuer som statsmann og administratör mest for å ta vare på Englands utenrikspolitikk for Henrik VIII. Til tross for hans mange fiender beholdt han Henrik VIIIs tillit til Henrik søkte en kirkelig annullering av sitt ekteskap med Katarina av Aragon så at han kunne gifte seg med Anne Boleyn.

Ettersom dronning Katarina motsatte seg annulleringen ble annulleringsbegjæringen et ærende for internasjonalt diplomati, og Katarinas nevø, den tysk-romerske keiser] Karl V, truet paven dersom ekteskapet ble annullert. Wolsey som kjente til de diplomatiske vansker og som så sitt eget liv truet hvis han selv skulle godkjennea annulleringen, tok lang tid på seg for å imøtekomme ønskemålet. Denne sendrektighet forarget kongen og gjorde Wolsey til en fiende ti Anne Boleyn og hennes venner ved hoffet.

Wolseys fall var plutselig og fullstendig. I 1529 ble han berøvet sitt regjeringsembede og sin eiendom, inklusive sin storslagent utvedede residens York Place, som Henrik VIII valgte som erstatning av Palace of Westminster som sin egen hovedresidens i London. Imidlertid fikk Wolsey forbli erkebiskop av York. Men kort deretter ble han anklaget for høyforræderi og beordret til London. Han var å sterkt plaget og fór til hovedstaden med sin personlige kappelan Edmund Bonner. Han ble syk på reisen, og døde i Leicester 29. november 1530, rundt 57 år. Rett før hans død snakket han etter sigende disse ordene:

    «Jeg ser saken mot meg hvordan den er innrammet. Men hvis jeg hadde tjent Gud like flittig som jeg har gjort kongen, hadde han ikke gitt meg i mine grå hår.»[trenger referanse]

I tråd med sin praksis med å oppføre praktfulle bygninger ved Hampton Court, Westminster og Oxford, hadde Wolsey planlagt en praktfull grav ved Windsor av Benedetto da Rovezzano og Giovanni da Maiano, men han ble gravlagt i Leicester Abbey (nå Abbey Park) uten et monument. Henry VIII overveide å bruke den imponerende svarte sarkofagen for seg selv, men Lord Nelson ligger nå i den, i krypten av St. Paul's Cathedral. Henry får ofte æren for kunstnerisk patronage som tilhører Wolsey.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 24. jun. 2015

LitteraturRediger

  • Wolsey, Thomas. I Meyers Konversations-Lexikon. 4. opplag. Bind 16, Verlag des Bibliographischen Instituts, Leipzig/Wien 1885–1892, s. 741–742.
  • George Cavendish: The Life and Death of Cardinal Wolsey. OUP, London 1961.
  • Charles W. Ferguson: Naked to Mine Enemies. The life of Cardinal Wolsey. Little Brown, Boston, Mass. 1958.
  • Peter Gwyn: The King's Cardinal. The rise and fall of Thomas Wolsey. Barrie & Jenkins, London 1990, ISBN 0-7126-2190-3.
  • Derek Wilson: In the Lion's Court. Power, ambition, and sudden death in the reign of Henry VIII. Hutchinson, London 2001, ISBN 0-09-180118-4.
  • Ronny Baier: «Wolsey, Thomas, Kardinalerzbischof von York» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 22, Nordhausen 2003, ISBN 3-88309-133-2, sp. 1564–1573.

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Christopher Bainbridge 
Erkebiskop av York
Etterfølger:
 Edward Lee 
Forgjenger:
 William Warham 
Rikskansler i England
Etterfølger:
 Thomas More 
Forgjenger:
 Thomas Ruthall 
Biskop av Durham
Etterfølger:
 Cuthbert Tunstall