Shaftesbury Abbey
Shaftesbury Abbey var et engelsk nonnekloster i Shaftesbury i Dorset. Det ble grunnlagt i år 888, og ble det rikeste benediktinerklosteret i England, et viktig pilegrimsmål, og byen Shaftesburys sentrale midtpunkt. Klosteret ble ødelagt i 1539 på ordre av Thomas Cromwell som en del av Oppløsningen av Englands klostre.
| Shaftesbury Abbey | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Storbritannia[1] | ||
| Sted | North Dorset | ||
| Etablert | 888 (Julian) | ||
| Kart | |||
 Shaftesbury Abbey 51°00′19″N 2°11′55″V | |||
Tidlig historie rediger
Kong Alfred den store og hans datter Æthelgifu grunnla klosteret i 888, noe som var 8 år etter byen Shaftesbury ble grunnlagt som en burgh, og klostret fremmet byens vekst. Relikviene av sankt Edvard Martyren ble overført fra Wareham og mottatt ved klosteret med stor seremoniell andakt. Overføringen ble fulgt av Dunstan av Canterbury og jarl Ælfhere av Mercia.[2] Dette skjedde i storstilt prosesjon den 13. februar 981 og relikviene kom fram til Shaftesbury syv dager senere hvor de ble mottatt av klosterets nonner og gravlagt med full kongelig æresbevisninger på nordsiden av alteret. På vegen fra Wareham til Shaftesbury skal det etter sigende ha skjedd mirakler; to forkrøplete menn ble ført nær kisten med relikviene og de som bar den senket den ned til mennenes høyde og da fikk de tilbake sin helse. Denne prosesjonen og disse hendelsene ble framstilt på nytt tusen år senere i 1981. Det skal for øvrig også ha skjedd andre mirakler ved helgenens forbønn.
I 1001 ble det nedtegnet at graven hvor sankt Edvard lå hadde blitt observert at den ved jevne mellomrom løftet seg fra bakken. Kong Ethelred II av England instruerte biskopene om løfte hans brors grav fra bakken og plassere den på et mer egnet sted. Biskopene tok da relikviene fra graven og la dem i en boks på helgenenes hellige sted samme med andre relikvier. Denne opphøyelsen av Edvards relikvier skjedde den 20. juni 1001.
Klosteret i Shaftesbury ble gitt ny dedikasjon til Guds mor (jomfru Maria) og Sankt Edvard. Byen selv ble tilsynelatende omdøpt til «Edwardstowe», men ble gitt sitt opprinnelige navn tilbake etter reformasjonen. Mange mirakler som etter sigende skal ha skjedd ble nedtegnet ved sankt Edvards relikvier, blant annet helbredelsen av spedalske og blinde. På grunn av valfarten til det hellige stedet og gaver til klosteret ble det et av de rikeste benediktinerklostre for nonner i England.
Ælfgifu, den første hustru til kong Edmund I av England, døde i 944 og ble gravlagt ved Shaftesbury. Kort tid etter sin død ble hun saliggjort, og Shaftesbury fikk enda en helgen. Det skal ha skjedd flere mirakler ved hennes grav.
I 1240 besøkte kardinal Otto Candidus, en legat til pave Gregor IX, klosteret og bekreftet et charter fra 1191, først innskrevet i en cartularium, en skriftrull, ved Glastonbury.
I 1340 sverget en tjenestemann av abbedissen inn byens borgermester.
Mary, en datter utenfor ekteskap av Geoffrey V, greve av Anjou (far til kong Henrik II av England), ble nonne og abbedisse ved Shaftesbury. Det er blitt foreslått at denne Mary kan være den poeten Marie de France.
Ødeleggelsen rediger
Det ble sagt at ved tiden av Oppløsningen av Englands klostre at «om abbedissen av Shaftesbury og abbeden av Glastonbury Abbey hadde vært i stand til å bli gift, ville deres sønn ha vært rikere enn kongen av England», sådan rikdom hadde de to klostrene til sammen. Denne rikdommen var for stor til å overse for Thomas Cromwell, den mest innflytelsesrike ministeren til kong Henrik VIII av England. I 1539 signerte den siste abbedisse ved klosteret, Elizabeth Zouche, en overgivelse og klosteret ble revet ned og dens landområder solgt. Det førte til en midlertidig nedgang for byen som i alle tider hadde levde godt av klosterets aktiviteter. Sir Thomas Arundell kjøpte klosteret og det meste av byen i 1540, men da han senere ble sendt i landflyktighet på grunn av forræderi ble landområdene inndratt og gitt videre.
I 1539 hadde relikviene til sankt Edvard blitt skjult slik at de ikke ble ødelagt. I 1931 ble relikviene gjenoppdaget i løpet av en arkeologisk undersøkelse av klosteret. Deres identitet ble bekreftet av dr. T. E. A. Stowell, en osteologist. I 1970 ble det utført undersøkelser på skjelettrestene som synes å avdekke at de tilhørte en ung mann som hadde dødd på samme vis som Edvard.[3] Relikviene ble siden donert til Den russisk-ortodokse kirke utenfor Russland som plasserte dem i en kirke i Brookwood gravlund i Woking i Surrey.[3]
Thomas Hardy har skrevet om klosterruinene:
- «Vague imaginings of its castle, its three mints, its magnificent apsidal Abbey, the chief glory of south Wessex, its twelve churches, its shrines, chantries, hospitals, its gabled freestone mansions—all now ruthlessly swept away—throw the visitor, even against his will, into a pensive melancholy which the stimulating atmosphere and limitless landscape around him can scarcely dispel.»
Referanser rediger
- ^ National Heritage List for England, Wikidata Q6973052, https://www.historicengland.org.uk/listing/the-list
- ^ «St Edward the Martyr». Catholic Encyclopedia. Robert Appleton Company. 1909.
- ^ a b «St Edward the Martyr» Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine.. Necropolis Notables. The Brookwood Cemetery Society.
Eksterne lenker rediger
- (en) Shaftesbury Abbey – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Museum on the Abbey site
