John Morton (kardinal)

John Morton (født rundt 1420 i Dorsetshire i England, død 15. september 1500 i Knowle i Kent) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Canterbury i England fra 1486. Før det hadde han blant annet vært biskop av Ely. Han ble kreert til kardinal den 20. september 1493 av pave Alexander VI.

John Morton
Cardinal John Morton.jpg
Født1420[1][2][3]Rediger på Wikidata
Milborne St AndrewRediger på Wikidata
Død15. september 1500[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Knole HouseRediger på Wikidata
Gravlagt CanterburykatedralenRediger på Wikidata
Utdannet ved Balliol College (Oxford)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Dommer, katolsk prestRediger på Wikidata
Embete Roman Catholic Archbishop of Canterbury (14861500), Bishop of Ely, katolsk biskop (1479–), biskop (1478–)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og IrlandRediger på Wikidata
Våpenskjold
John Mortons våpenskjold

Det anses sannsynlig at han var den egentlige bakmann for History of Richard III, et verk som vanligvis tilskrives Thomas More som hadde vært pasje i hans hushold og var den som oversatte verket til engelsk.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Morton studerte rettslære og teologi ved Balliol College i Oxford og ble så presteviet.

Erkebiskop av CanterburyRediger

Morton ble erkebiskop av Canterbury i 1486 etter å ha vært biskop av Ely. Han var en uforsonlig motstander av Rikard III og anses som den fremste kilden til Tudorpropagandaen mot den forutgående kongen, deriblant historiene om at Rikard skulle ha myrdet brorsønnene prinsene i Tower, broren George, hertug av Clarence, ektemakens første mann Edvard av Westminster, Henrik VI, William Hastings og at han skulle ha tvunget Anne Neville til å gifte seg med ham og planlagt å gifte seg med sin brordatter Elizabeth av York (innen Anne Nevilles død, og kanskje også at han skulle ha myrdet henne for å muliggjøre dette), anklaget sin mor for ekteskapsbrudd og anklaget Jane Shore og Elizabeth Woodville for hekseri, samt om at Rikard selv skulle ha vært illegitim.

Alle dessa historier forekommer for første gangen i hans pasje Thomas Mores The History of King Richard III som ble basert på Mortons redegjørelse (selv om historikerne er uenige om More omskrev det eller om han kopierte Mortons håndskrift, de fleste heller mot at stilen er Mores) eller fra noen som hadde hørt det fra Morton.

John Morton huskes for Mortons gaffel (hvis to spett - resonnementer - var at de som tidligere hadde betalt lite i skatt kunne derfor betale mer, og de som hadde betalt meget kunne åpenbart ha råd til å betale enda mer) som var en metode for å få adelen til å betale de økte skattene.

KardinalRediger

I 1493 ble han kreert til kardinalprest med tittel til kirken St. Anastasia i Rome av pave Alexander VI.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  2. ^ a b Find a Grave, Find a Grave 16368100, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som John Morton (cardinal), SNAC Ark-ID w6wx00qm, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ katolsk hierarki ID morton, besøkt 7. oktober 2020

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 William Gray 
Biskop av Ely
Etterfølger:
 John Alcock 
Forgjenger:
 Thomas Bourchier 
Erkebiskop av Canterbury
Etterfølger:
 Henry Deane 
Forgjenger:
 John Alcock 
Rikskansler i England
Etterfølger:
 Henry Deane