Eddik
Eddik er en blanding av eddiksyre og vann, og er en organisk syre. Selve eddiksyren fremstilles gjennom gjæring av en alkoholholdig væske.[1] Eddik har blitt og blir brukt i matlaging, til rengjøring, til desinfeksjon og til medisinsk bruk.[1][2]
Eddik | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Type | Vannløsning | ||
Hovedingredienser | eddiksyre vann aromaforbindelse (ofte) | ||

I handelen
redigerPå 2000-tallet selges eddik vanligvis utblandet til 5 eller 7 prosent eddik. En del dagligvareforretninger selger også produktet eddikessens, som inneholder 35 % eddiksyre.
Historikk
redigerEddik ble tatt i bruk for omlag 7000 år siden i Babylon, til konservering og til medisinsk bruk.[1]
Fremstillingen av eddik utviklet seg til å bli et levebrød; eksempelvis fantes det på 1600-tallet en rekke eddikprodusenter i England.[1]
Ulike typer
redigerVineddik
redigerFinere eddik lages blant annet av vin og kalles vineddik. Når vin utsettes for oksygen blir den sur, vinen invaderes av bakterier som puster luft, bakteriene oksiderer alkoholen til eddiksyre. En tradisjonell metode var å la vinen flyte gjennom et lag med høvelspon. Eddik heter på fransk vinaigre, som betyr sur vin.
Balsamico
redigerBalsamico er fatlagret eddik, som tradisjonelt fremstilles i regionen Emilia-Romagna i Italia.[1] Den mest tradisjonelle balsamicoen ble lagret på fat av minskende størrelse[klargjør]. Ferdig balsamico ble tappet på flasker fra det minste fatet, som så fikk påfyll fra det nest minste som - osv, inntil det største ble etterfylt med fersk vineddik. Lagring deretter var et år før prosessen ble gjentatt, og der kunne være inntil tolv fat, slik at modningen tok tolv år. Mye av det som i dag selges som balsamico, har atskillig kortere produksjonstid, og er tilsvarende rimeligere.
Eplesidereddik
redigerEplesidereddik fremstilles av sider, som igjen er fremstilt ved at epleråsaft har fått gjære.[2] Eplesidereddik inneholder pektin fra eplene.[2]
Hvit eddik
redigerEddik fremstil av Industriell alkohol kalles «destillert eddik» eller «hvit eddik». Slik eddik har en mindre fremtredende smak, og den brukes derfor gjerne i industriell fremstilling av majones, samt i konserveringsøyemed.[1]
Anvendelsesområder
redigerEddiksylting er fortsatt en vanlig konserveringsmetode for enkelte rotvekster og grønnsaker. Eddik av vin eller sider, blandet med matolje og krydder, brukes også til marinering av kjøtt.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b c d e f Stein, Maxwell (1900). «Del tre: Eddik». Boken om honning, eddik og hvitløk : naturens mirakeltrio. Grimstad: Willow Tree Press. s. 49, 53. «Eddik [---] har vært en del av historie og folklore siden den først ble kjent i Babylon for ca. 7,000 år siden,- både for sin egenskap til å preservere og også evnen til å lindre. [---] Eddik var en stor industri i England allerede i det syttende århundre.»
- ^ a b c Thacker, Emily (1997). Boken om eddik. Grimstad: Willow Tree Press.