Tømmerlense
Tømmerlense kan deles i tre kategorier, ledelense, sorteringslense (hegnsle) og attholdslenser.
Ledelense rediger
Ledelenser (også omtalt som tekst) ble benyttet for å lede tømmeret nedover elvene og hindre at tømmeret la seg i bakevjer, på grunner eller i sideløp. Og for å hindre at det ble til hinder for møller, sagbruk eller kraftverk. Det var også lagt lenser over vann, slik at tømret kunne ledes korteste vei.
Lensen er et flytende stengsel som bestod av tømmerstokker som var sammenkjededet ende mot ende med stål-kramper og kjetting-løkker, ofte ble to stokker koblet parallelt for å gjøre lensen mer solid. Vanligvis var hengslene laget av gran fordi dette treslaget flyter lettest.[1][2][3]
Sammenkjedede tømmerstokker kunne også benyttes til å samle opp tømmeret eller slepe det.
Sorteringslense rediger
Sorteringslenser blir langs Drammensvassdraget omtalt som hegnsler. Langs Otravassdraget og Tovdalsvassdraget omtaler man det som skilleplasser med bommer og rundbommer (ringbom) hvor man sorterte tømret, uttrykket bom benyttes også i Vefsna.[4][5][6]
En sorteringslense er et sorteringsanlegg for tømmer, anleggene ligger langs en elv hvor stokkene i tømmerfløtingen blir stoppet og sortert, uten å bli tatt opp av vannet. Sorteringen foregikk etter tømmermerkene som var slått inn i stokkene. Merket viste hvor stokken skulle, til en av sagene lenger ned langs elva eller kanskje helt til fjorden og med seilskute videre til andre land.[7]
Tømmeret kunne på denne måten slippes videre i forskjellige puljer som løstømmer, løsfløting, til hver enkelt eier. Eierne kunne være sager, eller i senere tider også treforedlings-fabrikkene, som hadde fått oppgitt tidspunktet tømre ble sluppet og stod klare til å ta det imot.[7]
Man kunne også ved sorteringsanlegg utføre sopping (bunting), disse soppene (flåte eller flak) ble så seilt nedover elven eller over innsjøer, eller trukket med hester oppover sideelver. Enkelte steder ble de etter å ha blitt seiles/slepes over innsjøer splittet opp til løstømmer og fløtet videre, for så å bli soppet igjen. Man benyttet også enkelte steder spillflåter som var flåter utstyrt med et gangspill midt på, for å vinde opp et langt tau. Ved hjelp av dette spillet kunne tømmer varpes over innsjøer eller andre stilleflytende strekninger. Når varpebåter, kjettingbåter og taubåter ble tilgjengelige ble disse benyttet til varping og sleping, til å begynne med var dette dampbåter.[7]
Det fantes store sorteringsanlegg for tømmer ved alle de største tømmerfløtings-elvene, på det meste arbeidet det over 300 mann ved Fetsund lenser.[8]
Tømmerfløterene som arbeidet på anleggene ble også kalt lensekarar og en båttype som ble brukt i Glommavassdraget heter Lensebåt.
Attholdslense rediger
Attholdslenser er flytende stengsler som skal holde løstømmer i flytende reservoar, også omtalt som hegnsler (av hegn - å hegne om). Tømmeret ble stoppet i påvente av gunstigere vannføring for fløtinga eller når tømmeret lengre ned i elven hadde samlet seg i vaser (hauger med tømmer).[9]
Lensefester rediger
For å holde lensene på plass benyttet man flere metoder som dopper, pælebukker og lensekar. For sorteringslenser hvor store mengder tømmer kunne ligge ble også kjettinger, tau og ståltau festet til fjell på land benyttet.
Dopper rediger
Dopper (påler) slått ned i elvebunnen var det som ble mest brukte til å feste ledelenser til. Dopper ble også brukt ved sorteringslenser, det kunne være to eller tre dopper slått ned ved siden av hverandre for å gjøre dem mer solid.[10]
Om vinteren måtte doppene «vekkes», det vil si å hogg vekk isen rundt doppene så ikke is og høyvann løftet dem fra bunnen. Arbeidet ble utført med issager og langskaftede økser.[11][2]
Pælebukker (duc d’alben) rediger
Man kunne også benytte e pælebukk som var tre eller flere stokker slått ned i elvebunnen og som skrådde mot hverandre slik at toppendene møttes i et punkt hvor de var gjennombrutt av bolter. Mellom pælene var det strukket kjettinger, som tjente som forankringspunkt for tverrstokker som holdt ledelensa i en viss avstand. Dette var i bruk i blant annet Stjørdalsvassdraget.[8][12]
Lensekar rediger
I noen vassdrag benyttet man lensekar, dette var laftede trekister som var fylte med stein. Ved Bingen lenser i Glomma finner man eksempler på lensekar.[13]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ «Pælebukk».
- ^ a b «Tømmerfløting i Drammenselva og Steinberg hengsle | Eiker Arkiv». Besøkt 13. mai 2022.
- ^ «Tømmerfløting». Skiensvassdraget og Telemarkskanalen (norsk). Besøkt 20. september 2022.
- ^ «Tveit Historielag årsskrift nr.16 - 2005 by Torbjørn Justnes - Issuu». issuu.com (engelsk). Besøkt 21. september 2022.
- ^ Uleberg, Odd-Inge Rønning (15. mai 2015). «Hvis bare én stokk hadde løsnet....». fvn.no (norsk). Besøkt 21. september 2022.
- ^ «Tømmer i bommen på Marsøra.». digitaltmuseum.no. Besøkt 21. september 2022.
- ^ a b c Rønniksen, Av Nils Johan; dagsavisen.no. «Arbeidsliv på gyngende grunn». Dagsavisen (norsk). Besøkt 20. september 2022.
- ^ a b «Fetsund lenser | Industrimuseum - Norsk museumsnettverk for industrihistorie». industrimuseum.no. Besøkt 20. september 2022.
- ^ «Fløting – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 20. september 2022.
- ^ «Doppene i Storelva». Hellefossen-historie (norsk). Besøkt 20. september 2022.
- ^ Bækkelund, Bjørn (22. august 2020). «lense – tømmerfløting». Store norske leksikon. Besøkt 12. mai 2022.
- ^ «Pælebukk».
- ^ «Bingen lenser | Bingen Lenseminneforening». Besøkt 20. september 2022.