Steinberg hengsle lå i Drammenselva ved Steinberg i Buskerud fylke. Hengsler ble benyttet i forbindelse med tømmerfløtingen i elva.

Steinberg hengsle (Modell på Temte Gård og Bygdesamling), tømmeret kommer inn i hengsle/lense (oppstrøms, venstre side) blir sortert og senere buntet

Det er i dag få synlige spor etter Steinberg hengsle.

Tømmerhengslene rediger

Et hengsle er et sorteringsanlegg for tømmer, anleggene ligger langs en elv hvor stokkene i tømmerfløtingen blir stoppet og sortert, uten å bli tatt opp av vannet. Sorteringen foregikk etter tømmermerkene som var slått inn i stokkene. Merket viste hvor stokken skulle, til en av sagene lenger ned langs elva eller kanskje helt til fjorden og med seilskute videre til andre land. Ordet hengsle ble brukt langs Drammensvassdraget, langs Glomma sa man lense om tilsvarende sorteringsanlegg. Ordene hengsle og lense blir brukt om hverandre.[1]

Anleggene ble holdt på plass av dopper (påler) som var slått ned i elve-bunden og kjettinger, tau og ståltau festet til fjell på land. Til doppene ble festet det som langs Drammenselva kalt tømmerlenser, en lense bestod av stokker som var sammenkjededet ende mot ende med stål-kramper og kjetting-løkker, ofte ble to stokker koblet parallelt for å gjøre lensen mer solid. Lensene tjente til å samle eller lede tømmeret i elver og vann.[2][3][4]

Fløting i Drammenselva rediger

Fløtingen i Drammenselva har foregått fra middelalderen og til slutten av 1960-tallet. Først var det tømmerstokker til laftede bygninger, senere tømmer til de mange vannsageneEiker. Alt tømmeret førte til at Drammen ble Norges største havn for eksport av trevirke. Hvert år ble millioner av stokker transportert på Drammenselva og mye av tømmeret ble eksportert fra Bragernes og Strømsø, først var det England mesteparten av eksporten gikk til, men senere ble hollendere og frieslendere dominerende. Men eksporten gikk også i mindre skala til andre kontinenter som Australia, Nord- og Sør-Amerika. I tillegg til eksporten hadde bergverksdriften behov for store mengder brensel og også saltkokeriene langs kysten var store kunder. Senere var det all treforedlings-industrien langs elva som hadde behov for store mengder tømmer.[1][2][5]

Hengslene hvor tømmeret ble sortert og sluppet videre på riktig tidspunkt var viktig i tømmerfløtingen. Det var mange hengsler i Drammenselva, Buskerud hengsle ved Åmot, Hyttestø hengsle ved Skotselv, Kverk hengsle mellom Skotselv og Hokksund, og hengsle ved Hoenselva. Nøste hengsle lå rett nedenfor Hokksund (ved Nøstetangen) det var her mye av tømmeret som skulle til sagene i Vestfossen ble stanset og trukket de rundt 5 kilometerne opp elva til Vestfossen med hester til Sems-sagene og Fossesholm-sagene. Steinberg og Kverk var de største hengslene.[1][6]

Etter som tømmer var en viktig og lønnsom vare å handle med var nok Kronen med på å bygge flere av disse og de ble drevet av lensherren. Kjøpmenn på Bragernes og Strømsø, som både drev som bjelkehandlere og etter hvert etablerte seg som sagbrukseiere, var kommet inn på markedet på 1600-tallet. På dette tidspunktet hadde nok tømmermengden på elva økt ganske dramatisk og forholdene i elva kunne være kaotiske.[6]

Man var særlig redd for at Kverk-hengslet kunne briste under en flom fordi det var altfor mye tømmer i elva på en gang. Røk hengsle ville store mengder tømmer flomme nedover elva og kunne ta med seg bruer, brygger og annet langs elva.

Fløtningsregler for Kverk ble innført i 1702 av Amtmannen i Buskerud som hadde overtatt lensherrens rolle. At det første reglementet angående tømmerfløting i Norge ble laget for Drammensvassdraget og Kverk hengslet sier nok noe om omfanget og betydningen. Hovedprinsippet i dette reglementet var at det ikke måtte slippes mer tømmer fra Kverk enn at de hengslene som tok imot lasten i løpet av 3-4 dager kunne få kontroll over tømmeret slik at elva igjen kunne åpnes for alminnelig ferdsel. Det var behov for at transport til både Kongsberg Sølvverk og Hassel Jernverk kom frem på elva. I 1733 ble reglementet erstattet av et nytt hvor bjelkehogst ble forbudt ovenfor Kverk, det var derfor kun sagtømmer som skulle slippes fra Kverk. Bjelketømmeret ble nå samlet ved Stenberg hengsle.[3][6]

Hvordan tømmerfløtingen og hengslene var organisert er man ikke sikre på, men selve fløtingen var den enkelte trelasthandlers ansvar. Det var vel de sagbrukseierne som hadde det største kvantumet som fikk bestemme.[6]

I 1807 ble «Drammensvassdragets Fellesfløtning» etablert. Det var flere som hadde involvert seg i sagbruksdrift og trelasthandel og mengden tømmer økte så det ble stadig vanskeligere å bli enige. Det var den den nye «plankeadelen» (borgerskapet i Drammen) som hadde tatt over etter at Kongen og når hans embetsmenn ikke lenger eide gårdene og sagene. Herman Wedel-Jarlsberg som var amtmann Buskerud som hadde tatt insentivet og alle trelasthandlere som drev med fløting i vassdraget var med. De neste 150 årene var det «Fellesfløtningen» som kontrollere det som skjedde ved Kverk og ellers i elva.[6]

Under flommen i 1916 brast Kverk hengsle, tømmeret i elva fløt så tett at det ikke nyttet å bruke båt. Tømmerfløterne ble i største hast sendt til alle bruene nedenfor hengsle, helt ned til Landfallbrua, for å holde tømmeret unna brukarene.[1]

I Drammensvassdraget er det registrert ca. 600 forskjellige merker gjennom tidene og en tømmerfløter måtte kunne forskjellen på ca. 140 forskjellige tømmermerker.[7][8]

Steinberg hengsle rediger

Hengsle lå i Drammenselva ved Steinberg i Buskerud fylke. Fra begynnelsen av 1800-tallet var det det siste hengsle i elva før Drammensfjorden.[8]

Steinberg hengsle blir først nevnt i skriftlige kilder på 1700-tallet, men er sannsynligvis eldre. Det er blitt funnet et anker med årstallet 1746 ved utløpet av Loeselva, dette tror man er brukt til å fortøye en skrålense.[8]

Det var et hardt arbeid, farlig kunne det også være, man ble mye våt og det slet på helsa. Men det var godt betalt å sortere tømmer, lage tømmerflåter og ro disse, for den enkelte trelasthandlers regning, til sagbrukene lenger ned ved elven eller helt til utskipningsstedet ved Drammen. De som førte flåtene, var «nersettere» (satte den ned elva) og båtene de brukte hadde navnet Nersetter. Da dampsagen kom i bruk ble det bygget omkring 20 dampsager nedenfor Steinberg.[1][9]

Omtrent 86.000 tylfter med tømmer ble oppflåtet ved Steinberg i 1866 og ti år senere var det økt til over 100.000 tylfter.

På slutten av 1800-tallet ble det også bygget 19 tresliperier i Drammensvassdraget, med ca. 1000 mann i arbeid og en samlet produksjon på 76.000 tonn. Krogstad, Mjøndalen og Gulskogen cellulose var noen av de største som fikk tømmer fra hengsle ved Steinberg. Også Vestfossen fikk tømmer fra Steinberg hengsle, det ble først slept oppstrøms til Vestfossen med hester men senere fikk man en kjettingbåt som utførte slepingen. Det kom også en liten damdrevet slepebåt med navnet Stenberg til hengsle.[8][9]

Den første maskinen som buntet (moset) tømmeret kom i «Hentinga» i 1916 og den andre maskinen året etter. Mosemakinen presset det ferdigsorterte tømmeret til bunter av ca. 25 kubikkmeter som ble surret med ståltau. Det var ikke så mange mann som arbeidet ved hengsle lenger og etter noen år sank også mengden tømmer som ble fløtet, da var det kun en mosemaskin som var i bruk.[8]

På begynnelsen av 1900-tallet var tømmermengden ved hengsle på sitt største med ca. 600 000 tylfter i året. Fra 1914 til 1940 ble mengden halvert til 300 000 og frem til 1960 halvert igjen til 150 000. I 1968 ble Steinberg hengslet nedlagt. Biler og tog hadde nå helt overtatt tømmertransporten.[9]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e Rønniksen, Av Nils Johan; dagsavisen.no. «Arbeidsliv på gyngende grunn». Dagsavisen (norsk). Besøkt 17. september 2022. 
  2. ^ a b «Fløtingen organiseres - "Hengsler" og "Brøtning" – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 17. september 2022. 
  3. ^ a b «MÅNEDENS KULTURMINNETEMA: Tømmerfløting | Eiker Arkiv». Besøkt 17. september 2022. 
  4. ^ «Doppene i Storelva | Eiker Arkiv». Besøkt 19. september 2022. 
  5. ^ Hansen (Bygdeposten), Thormod R. (3. april 2021). «(+) Historien om familien Haug og Villa Fridheim på Noresund». Bygdeposten (norsk). Besøkt 17. september 2022. 
  6. ^ a b c d e «Kverk Hengsle i Øvre Eiker | Eiker Arkiv». Besøkt 17. september 2022. 
  7. ^ «Smeden Oddbjørn Knudsen». 
  8. ^ a b c d e «Tømmerfløting i Drammenselva og Steinberg hengsle | Eiker Arkiv». Besøkt 17. september 2022. 
  9. ^ a b c «Stenberg hengsle | Eiker Arkiv». Besøkt 18. september 2022. 

Se også rediger