Wikipedia

Suler

Familie med sulefugler

Sulefamilien eller suler (Sulidae) er en gruppe pelagiske overflatebeitende sjøfugler i ordenen av sulefugler (Suliforms). Familien består av ti arter med i alt 19 taxa, som er fordelt i tre slekter.[1] Kun én art hekker i Europa, inkludert langs kysten av Norge.

Sulefamilien
Havsule (Morus bassanus)
Havsule (Morus bassanus)
Vitenskapelig(e)
navn: 		Sulidae
Reichenbach, 1849
Norsk(e) navn: sulefamilien,
suler
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Sulefugler
Antall arter: 10
Utbredelse: isfrie områder i verdenshavene
Habitat: primært pelagisk, tropiske, subtropiske og tempererte havområder
Arter:

BiologiRediger

Suler er mellomstore fugler og måler typisk omkring 64–100 cm i lengde og kjønnene er ganske like. Fjærdrakten er generelt hvit med sort på vingene eller brun med hvit buk. Dette er sjøfugler med lange, smale og spisse vinger. Vingespennet måler gjerne omkring 141–174 cm.[1] De nedre ekstremitetene er korte og av og til kraftig utfarget, men føttene er store og har svømmehud mellom tærne. Halsen er lang og kraftig og går nesten i ett med hodet, som har en halvlangt konisk og ganske kraftig nebb.[1]

Suler er svært dyktige flygere som tilbringer mye tid på vingene. En ny studie (2021) har avdekt at den sorte eller svært mørke ytterdelen av vingene hos mange sjøfugler gir en aerodynamisk fordel, fordi den mørke fargen reduserer luftmotstanden.[2]

Sulenes komiske kurtise og fremvisningen av artenes fargede føtter til potensielle venner, sammen med deres resolutte tilstedeværelse ved reirene og den relative tregheten på land, ga opphav til det engelske navnet på disse fuglene. Men til sjøs, der de tilbringer mesteparten av livet, er sulene for det mest kun et imponerende rovdyr. Ved å sakse de lange vingene bakover, stuper de fra store høyder i jakten på fisk nær overflaten. Fuglene skjærer ned i vannet med hastigheter over 100 km/t. Det er dermed ingen tilfeldighet at de mangler ytre nesebor. Å sitte i en liten båt blant en flokk suler som syder i vannet er en av de mest spennende opplevelsene en ornitolog kan ha, hevder Winkler, Billerman & Lovette (2020).[1]

Artene hekker i kolonier, i trær, klipper, bratte fuglefjell og på flate holmer.[1]

InndelingRediger

Inndelingen følger HBW Alive og Illustrated Checklist of the Birds of the World, i henhold til del Hoyo & Collar (2014)[3] og Carboneras & Bonan (2018)[4]. Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[5][6] Navn i parentes er uoffisielle midlertidige beskrivelser, som endres når nye offisielle navn foreligger.

Treliste

SystematikkRediger

Skyggefuglens plassering i systematikken har vært usikker, og den har vanligvis hatt sin egen familie, men AOU mente den var en del av pelikanfamilien. HBW Alive plasserer den imidlertid i sin egen familie, noe kladogrammet nedenfor også reflekter.[7]

 Aequornithes 
 Ciconiiformes 

   Storker (Ciconiidae)



   Suliformes 

   Fregattfugler (Fregatidae)




   Suler (Sulidae)




   Slangehalsfugler (Anhingidae)



   Skarver (Phalacrocoracidae)





   Pelecaniformes 


   Hegrer (Ardeidae)



   Ibisfamilien (Threskiornithidae)



      

   Skyggefugler (Scopidae)


      

   Pelikaner (Pelecanidae)



   Treskonebber (Balaenicipitidae)







ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Boobies and Gannets (Sulidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sulida1.01
  2. ^ Rogalla, S., Nicolaï, M. P., Porchetta, S., Glabeke, G., Battistella, C., D'Alba, L., ... & Shawkey, M. D. (2021). The evolution of darker wings in seabirds in relation to temperature-dependent flight efficiency. Journal of the Royal Society Interface, 18(180), 20210236. https://doi.org/10.1098/rsif.2021.0236
  3. ^ del Hoyo, Josep and Collar, Nigel J. (eds.). Illustrated Checklist of the Birds of the World, vol 1: Non-passerines, p. 904. Lynx Edicions and BirdLife International, July 2014. ISBN 978-84-96553-94-1
  4. ^ Carboneras, C. & Bonan, A. (2018). Gannets, Boobies (Sulidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52199 on 9 August 2018).
  5. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  6. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  7. ^ Elliott, A., Garcia, E.F.J. & Boesman, P. (2016). Hamerkop (Scopus umbretta) . In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.

KilderRediger

Store norske leksikon (https://snl.no/suler)

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Suler&oldid=22898278»