Humboldtsule

fugleart i sulefamilien

Humboldtsule (Sula variegata) er en strengt marin og monotypisk fugl i slekten Sula i sulefamilien (Sulidae). Den er endemisk til vestkysten av Sør-Amerika, i farvann der den kalde Humboldtstrømmen gjør seg gjeldende. Denne spesielle havstrømmen er også opphavet til det norske navnet på arten.

Humboldtsule
Nomenklatur
Sula variegata
(Tschudi, 1843)
Synonymi
Dysporus variegatus
Populærnavn
Humboldtsule
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSulefugler
FamilieSulefamilien
SlektSula
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
BirdLife International (2018)[1]

Økologi
Habitat: strengt marin, kyststrøk
Utbredelse: Peru, Chile

Biologi rediger

 
Humboldtsuler med avkom

Humboldtsuler blir 71–76 cm lang og veier 1 250–1 540 g.[2] Hunnene blir som regel litt større enn hannene. Fuglene er brune på oversiden og hvite undersiden, og har hvitt hode. Det dolkelignende nebbet og føttene er grå.[2]

Arten hekker fra Piura i det nordlige Peru til Mochaøya utenfor det sentrale Chile.[2] Humboldtsula er normalt stedbunden, men fuglene er svært påvirkelige av endringer som El Niño forårsaker i havstrømmene, noe som kan føre til at fuglene under slike forhold trekker så langt nord som til det nordlige Colombia og lenger, og så langt sør som til det sørlige Chile.[2] El Niño har også kapasitet til forårsake massiv nedgang i bestandene av humboldtsuler, som i 1982–1983 da totale hekkebestanden falt fra cirka 2 690 000 individer til kun 730 000 individer.[2] Per 2018 regner IUCN med en total bestand på rundt 1 200 000 voksne individer.[1]

Arten er normalt tallrik på øyene Lobos de Tierra og Lobos de Aufera, noe som har ført til at de ofte blir forsket på.[2]

Humboldtsulene ernærer seg tett ved kysten, i kaldt næringsrikt vann som bringes til overflaten av Humboldtstrømmen. Arten stupdykker etter stimfisk. Vanligvis jakter humboldtsuler føden i grupper på 30–40 individer eller flere, ofte også sammen med andre sjøfugler. På menyen står blant annet anchoveta (Engraulis ringens) og chilesardin (Sardinops sagax), samt noe stillehavsmakrell (Scomber japonicus) og annen fisk. Kommersielt overfiske førte til krasj i bestanden av anchoveta i 1972, men humboldtsulene ser ut til å ha blitt mindre påvirket enn mange andre fugler. Fisken fanges med det dolkelignende nebbet, typisk på 4,3 m dyp (maksimum dybde er cirka 10 m).[2]

Humboldtsule hekker bare løselig sesongvis, typisk i septemberfebruar i Peru og januar–februar i Chile. Hekkingen foregår på nakne holmer langs den steinete kysten. Hybridisering med blåfotsule (S. nebouxii) er kjent fra det nordlige Peru, men hendelsene er sjeldne og lokale, siden humboldtsula fortrekker kjøligere temperaturer enn blåfotsula. Hekkingen foregår i enorme fuglekolonier. Redet plasseres på bakken og er i beste fall kun en løs haug av sjøgras, som holdes sammen av guano. Det hender også at fuglene legger egg uten noe rede. Hunnen legger typisk 1–4 egg, i snitt 3. Inkubasjonstiden tar cirka 42 dager. Avkommet har hvitaktig dun. Flygedyktig fjærdrakt oppstår etter cirka 78–105 dager. Avkommet hekker selv når de blir 2–3 år gamle.[2]

Inndeling rediger

Inndelingen følger Birds of the World.[3]

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ a b BirdLife International. 2018. Sula variegata. The IUCN Red List of Threatened Species 2018: e.T22696686A132589026. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22696686A132589026.en. Accessed on 01 May 2023.
  2. ^ a b c d e f g h Carboneras, C., D. A. Christie, and F. Jutglar (2020). Peruvian Booby (Sula variegata), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.perboo1.01
  3. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Boobies and Gannets (Sulidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sulida1.01

Eksterne lenker rediger