Humboldtstrømmen eller Perustrømmen er et stort økosystem i Stillehavet langs Sør-Amerikas vestkyst. Den strekker seg fra Chiles søndre ende til nordlige Peru og er blant de aller største av strømmene som fører opp næringsrikt vann til havoverflaten og dermed øker den organiske produksjonen.

Humboltstrømmen, på kartet kalt Peru (Humbolt) Current.

Humboldtstrømmen transporterer kaldt vann med lavt saltinnhold fra det sørlige Stillehavet mot ekvator. Her produserer fotosyntesen mer enn 300 gram kull i organisk materiale per kvadratmeter i løpet av ett år.[trenger referanse] Dette betyr at dette område er det mest produktive økosystemet i verden.[trenger referanse] Strømmen gir dermed også et stort bidrag til fiskerinæringen. Knapt en femtedel av verdens fiskefangster har sitt opphav i Humboldtstrømmen.[trenger referanse] Det dreier særlig som om fiskearter som jurel, chilesardin og anchoveta.

Humboldtstrømmen er oppkalt etter den prøyssiske naturforskeren Alexander von Humboldt.

De lave temperaturer i antarktiske farvann hvorfra Humboldtstrømmen fører, gjør at den gjennomsnittlige temperaturen i vannet langs Sør-Amerikas vestkyst er inntil 7- 8 °C lavere enn temperaturen lenger ute på det åpne hav på de samme geografiske breddegrader.[trenger referanse] En annen virkning er at vannspeilet (havoverflaten) her er inntil 50 cm lavere enn vest ved Indonesia og Ny-Guinea.[trenger referanse]

Det kalde vannet nedkjøler luften. Kystområdene ved Humboldtstrømmen får lite nedbør og danner derfor ørkenområder, som for eksempel Atacamaørkenen i Chile.

I årene med værfenomenet El Niño avsvekkes den kalde Humboldtstrømmen; den kan da tidvis helt bortfalle.[trenger referanse]

Litteratur rediger

  • Aaron Sachs: The Humboldt Current: Nineteenth-Century Exploration and the Roots of American Environmentalism. Penguin, New York City 2007, ISBN 978-0-14-311192-4.

Eksterne lenker rediger