Åpne hovedmenyen

Løvhyttefesten

(Omdirigert fra Sukkot)
En hasidisk rabbiner i Montréal bærer og rister de fire slagene.
Bukhariske jøder feirer sukkót, ca. 1900.

Løvhyttefesten (hebraisk סֻכּוֹת sukkót eller סוּכּוֹת sukkōt) er en jødisk høytid som varer i syv dager fra den 15. tisjré. Høytiden er delvis en innhøstingsfest og dels til minne om israelittenes opphold i ødemarken etter flukten fra Egypt da de bygde seg hytter av løv og kvist til midlertidig husly. Dessuten er det i glede over Toráen.

Sukkáen, eller løvhyttenRediger

Sentralt under løvhyttefesten står sukkáen, eller hytten. Det er en liten, ikke permanent hytte oppført særskilt for festen og revet ned når festen er over. I rabbanittisk jødedom er det et krav at taket skal være glissent nok til at man kan se stjernene gjennom taket når man sitter i hytten. Det er betraktet som misvá å spise sine måltider i hytten under festen.

Luláben, eller palmegreinenRediger

En luláb er strengt sagt en palmegrein, men ordet blir også benyttet om bunten som inneholder en palmegrein, to pil- eller seljekvister og tre greiner av myrte. Disse, sammen med sitrusfrukten etróg (cedrat), utgjør «de fire slagene». Det er en misvá å holde disse fire slagene i hendene og riste dem mot de fire himmelretningene, og dessuten holde dem opp-ned under løvhyttefesten.

Løvhyttefesten i Det gamle TestamenteRediger

Det finnes omfattende referanser til løvhyttefesten i Det gamle testamente. I de eldre tekstkalendrene finnes det påbud om å feire en innhøstingsfest (Tredje Mosebok 23:16; Andre Mosebok 34:22), og i yngre tekster finnes det omfattende instruksjoner for hvordan disse festene skal gjennomføres (Tredje Mosebok 23:33-43; Fjerde Mosebok 29:12-38; Femte Mosebok 16:13-15; Esekiels bok 45:25). Også i den fortellende teksten (Nehemjas bok 8:13-18) gjøres det rede for teksten. I Første Kongebok 8; Andre Krønikebok 5; Esras bok 3:1-4 og Sakarjas bok 14:16 blir løvhyttefesten benyttes som innvielsesfest for tempel eller alter. Det er kun i den greske Septuagintaversjonen av Salme 29 at løvhyttefesten blir nevnt eksplisitt. Men innholdsmessig stemmer den godt overens med Salme 81. I senere lesetradisjon ble Salme 113-118 – det såkalte «Egyptiske hallel» – lest i forbindelse med løvhyttefesten, men man vet ikke hvor gammel denne tradisjonen er.

Det hevdes av forskere[hvem?] at folk bodde i løvhytter under innhøstningen i de gamle jordbruksområdene i Israel[1] Det ble i denne sammenheng feiret en innhøstningsfest som trolig er svært gammel. Men denne tradisjonen synes å ha blitt vesentlig endret ca. 500 f. Kr. av Nehemja og de andre hjemvendte fra eksilet i Babylon.

 Og hele menigheten, de som var kommet tilbake fra fangenskapet, laget løvhytter og bodde i dem. For fra Josvas, Nuns sønns dager like til denne dagen hadde Israels barn ikke gjort dette. Og det var overmåte stor glede. 
– Nehemja 8,17

Dette tyder på at tradisjonen med å bygge løvhytter i Jerusalem, og å minnes flukten fra Egypt under denne festen fikk sin form i denne perioden. Før dette hadde sannsynligvis festen en noe annen karakter.

ReferanserRediger

  1. ^ Körting, Corinna (2008): «Laubhüttenfest», Wibilex.de

Eksterne lenkerRediger