Tisjré, tisjri eller tishrei (akkadisk tašrītu, hebraisk תשרי [tišrē] eller [tišrī]) er den sjuende måneden i den babylonske og den jødiske kalenderen.

I den babylonske opprinnelsen betyr navnet begynnelse, avledet fra šurrû, begynne, og angir at måneden begynner andre halvår.[1]

I Mosebøkene er måneden nevnt ved sitt nummer.[2], og ved en anledning i 1. kongebok som "etanim" (1. kongebok 8:2), et navn som stammer fra det fønikiske språket, ettersom det bare nevnes i sammenheng med handelsforbindelser mellom Israels konge Salomo og kongen Hiram av Fønikia. Det antas at det var navnet som ble brukt av de gamle innbyggerne i Kanaan, som kalte månedene sine med terminologi relatert til jordbruk og vær.

Ved fangenskapet i Babylon 586 til 536 f.Kr. adopterte jødene de babylonske månedsnavnene. Navnet Tisjré forkommer ikke i Bibelen, men forekommer i Talmud.

Måneden har alltid 30 dager, og den kan bare starte på en mandag, tirsdag, torsdag eller lørdag i uken. Justeringen med en mulig skuddag blir gjort til måneden Elúl. Vanligvis faller den i september-oktober etter den gregorianske kalenderen.

Jødiske helligdager i måneden tisjré er:

ReferanserRediger

  1. ^ Morris Jastrow Jr. «Sumerian and Akkadian Views of Beginnings». Journal of the American Oriental Society 1916-12: Vol 36. 
  2. ^ «2. Mos 19:1». Bibelselskapet.