Wikipedia

Smultringmodellen

økonomisk modell

Smultringmodellen er et visuelt rammeverk for bærekraftig utvikling – formet som en smultring eller livbøye – der konseptene for tålegrenser er sammenstilt med tilhørende konsepter for sosiale grenser.[1] Navnet er avledet fra diagrammets fasong, en rund skive med hull i midten. Modellens senterhull forestiller andelen av mennesker som mangler adgang til vesentlige vilkår for livsopphold (helsevesen, utdannelse, likeverd m.m.) mens den ytre flaten representer de økologiske rammebetingelsen (naturens tålegrense) som livet avhenger av og som ikke må være overskredet.[2] Diagrammet ble utviklet av økonomen Kate Raworth i en Oxfam-rapport fra 2012 og videreutviklet i boken «Doughnut Economics: Seven Ways to Think Like a 21st-Century Economist» fra 2017.[3]

Figur 1 Raworths opprinnelige oversiktsillustrasjon med de engelske betegnelsene

Rammeverket ble foreslått for å betrakte ytelsen i en økonomi i den grad menneskenes behov blir dekket uten å overskride naturens tålegrenser.[4] Hensikten med modellen er å sette nye rammer for beskrivelsen av økonomiske problemer og formulere nye mål. I denne modellen regnes en økonomi som velstående når alle de tolv sosiale grensene er oppfylt uten at noen av de ni tålegrensene er overskredet. Denne situasjonen er representert av området mellom de to ringene, betraktet som et samfunns trygge og rettferdige område.

Indikatorer rediger

Sosialt grunnlag rediger

Det sosiale grunnlaget er inspirert av den sosiale delen av FNs mål for bærekraftig utvikling. Følgende er nevnt:

Økologiske grenser rediger

Utdypende artikkel: Naturens tålegrense

De ni tålegrensene er hentet fra et arbeid ledet av Johan Rockström og Will Steffen. Tålegrensene gjelder:

Kritikk av tradisjonell økonomisk teori rediger

Smultringmodellen er fortsatt en samling mål som kan forfølges gjennom forskjellige handlinger fra forskjellige aktører, og inkluderer ikke spesifikke modeller knyttet til markeder eller menneskelig atferd. Boken «Donut Economics» inneholder kritikk og perspektiver på det som bør være ettertraktet av samfunnet som helhet. Bokens kritikk er rettet mot visse økonomiske modeller og deres felles grunnlag.

De tradisjonelle økonomiske modellene fra 1900-tallet, definert her som de som ble undervist mest i introduksjonskurs i økonomi rundt om i verden, er nyklassiske. Boken «Circular flow of income» skrevet av Paul Samuelson i 1944, og kurvene for tilbud og etterspørsel beskrevet av Stanley Jevons i 1862 er kanoniske eksempler på nyklassiske økonomiske modeller. Med sin fokusering på de observerbare pengestrømmene i en gitt administrativ enhet, og matematiske beskrivelse av preferanser, overser disse modellene miljøet omkring disse fenomenene: menneskelig sinn, samfunn, kultur og naturmiljøet. Denne unnlatelsen kunne fungere så lenge den menneskelige befolkningen ikke samlet sett overveldet jordens systemer, noe som ikke lenger er tilfelle. Videre ble disse modellene opprettet før statistisk testing og forskning var mulig. De var da basert på forutsetninger om menneskelig atferd konvertert til «stiliserte fakta». Opprinnelsen til disse forutsetningene er filosofisk og pragmatisk, forenkler og forvrenger refleksjoner fra tenkere som Adam Smith til kurver som ligner naturvitenskapelige grafer, slik at de kan være til antatt praktisk bruk for å forutsi for eksempel forbrukernes valg.

Den nyklassisiske økonomiske teorien vokste og ble mer sofistikert over tid, og konkurrerte med andre teorier om økonomfagets paradigme. På 1930-tallet var det keynesiansk teori, og etter 1960-tallet var monetarisme fremtredende. Ett element gjensto da retningslinjene for politikk skiftet: den rasjonelle personen «homo economicus» som teoriene var basert på. Raworth, skaperen av Smultringøkoniomien, har fordømt denne litterære oppfinnelsen som en pervers oppfatning, for dens virkning på elevenes antagelser om menneskelig oppførsel og følgelig deres egen virkelige oppførsel. Eksempler på dette fenomenet i handling har blitt dokumentert,[5][6][7], og det samme har virkningene av å bryte ned tillit og fellesskap for menneskers velvære.[8]

Den virkelige verdens økonomi i et smultringperspektiv rediger

 
Figur 2 Smultring-malen anvendt på Jorden som helhet, med avvik vist i rødt.

Kate Raworth har forklart at smultringøkonomien er basert på forutsetningen om at «Menneskehetens utfordring for det 21. århundre er å dekke alles behov innenfor planetens evne. Med andre ord, for å sikre at ingen kommer til kort med livets nødvendigheter (fra mat og bolig til helsetjenester og politisk stemme), samtidig som at vi sørger for at vi kollektivt ikke overskrider vårt press på Jordens livsoppstøttende systemer, som vi i utgangspunktet er avhengige av − slik som et stabilt klima, fruktbar jord og et beskyttende ozonlag. Smultringen av sosiale og planetære grenser er en ny ramme for denne utfordringen, og den fungerer som et kompass for menneskelig fremgang i dette århundret.» [9]

Raworth har uttalt at «betydelig BNP-vekst er svært nødvendig» for at lav- og mellominntektsland skal kunne nå målene for det sosiale grunnlaget for sine innbyggere.[10]

Med støtte i studier av natur og økonomi har Raworth kartlagt de pågående manglene[11] og overskridelsene,[12][13][14] som illustrert i figur 2.

Smultring-rammeverket har blitt brukt til å kartlegge avgrenset sosial og miljømessig ytelse i Kina (Erhaisjøens vassdragsområde),[15] Skottland,[16] Wales,[17] Storbritannia,[18] Sør-Afrika,[19] og Nederland,[20]. Et studie fra 2018 sammenlignet 150 nasjoner ved hjelp av smultringmodellen.[21]

I 2020 ble Kate Raworth invitert til å delta i Amsterdam kommunes økonomiplanlegging.[22]

I 2021 har organisasjonen Spire anbefalt smultringmodellen for sine analyser.[23][24]

Miljøpartiet De Grønne har i arbeidsprogrammet 2021-2025 vedtatt at smultringmodellen skal være styrende for statsbudsjettet.[25]

Kritikk rediger

I en bokanmeldelse hevdet Branko Milanovic fra «CUNY's Stone Center on Socio-Economic Inequality» at for at smultringteorien skulle bli populær, måtte folk «magisk» bli «likegyldige til hvor godt vi gjør det sammenlignet med andre, og egentlig ikke bry seg om rikdom og inntekt».[10]

Jan Petter Sissener har i 2021 hevdet at smultringmodellen er et uttrykk for «quick fix-føleri», og en oppskrift for hvordan man skaper et diktatur.[26]

Referanser rediger

  1. ^ Kate Raworth (2012). A Safe and Just Space for Humanity: Can We Live within the Doughnut? (PDF) (engelsk). Oxfam Discussion Papers. 
  2. ^ George Monbiot (12. april 2017). «Finally, a breakthrough alternative to growth economics – the doughnut». The Guardian. ISSN 0261-3077. Besøkt 28. september 2021. 
  3. ^ Kate Raworth (2017). Doughnut Economics: Seven Ways to Think Like a 21st-Century Economist (engelsk). Random House. ISBN 1847941370. 
  4. ^ Raworth, Kate. «Meet the doughnut: the new economic model that could help end inequality». World Economic Forum. Besøkt 28. september 2021. 
  5. ^ Molinsky, Andrew L.; Grant, Adam M.; Margolis, Joshua D. (September 2012). «The bedside manner of homo economicus: How and why priming an economic schema reduces compassion». Organizational Behavior and Human Decision Processes. 119 (1): 27–37. doi:10.1016/j.obhdp.2012.05.001. 
  6. ^ Frank, Robert H. (2014). «Does studying economics inhibit cooperation?». What Price the Moral High Ground?. Princeton University Press. s. 155–178. ISBN 978-1-4008-3391-7. doi:10.1515/9781400833917.155. 
  7. ^ Frank, Björn; Schulze, Günther G (September 2000). «Does economics make citizens corrupt?». Journal of Economic Behavior & Organization. 43 (1): 101–113. doi:10.1016/s0167-2681(00)00111-6. 
  8. ^ Bauer, Monika A.; Wilkie, James E. B.; Kim, Jung K.; Bodenhausen, Galen V. (16. mars 2012). «Cuing Consumerism». Psychological Science. 23 (5): 517–523. PMID 22427388. doi:10.1177/0956797611429579. 
  9. ^ Raworth, Kate (28. april 2013). «What on Earth is the Doughnut?…». Kate Raworth. 
  10. ^ a b Ciara Nugent (22. januar 2021). «Amsterdam Is Embracing a Radical New Economic Theory to Help Save the Environment. Could It Also Replace Capitalism?» (engelsk). Time. «In fact, the doughnut model doesn't proscribe all economic growth or development. In her book, Raworth acknowledges that for low- and middle-income countries to climb above the doughnut's social foundation, 'significant GDP growth is very much needed.' But that economic growth needs to be viewed as a means to reach social goals within ecological limits, she says, and not as an indicator of success in itself, or a goal for rich countries. ... Still, some economists are skeptical of the idealism. In his 2018 review of Raworth's book, Branko Milanovic, a scholar at CUNY's Stone Center on Socio-Economic Inequality, says for the doughnut to take off, humans would need to 'magically' become 'indifferent to how well we do compared to others, and not really care about wealth and income.'» 
  11. ^ Stiglitz, Joseph E. (c. 2009). Report by the Commission on the Measurement of Economic Performance and Social Progress. OCLC 837677596. 
  12. ^ World Wide Fund for Nature. Living planet report. WWF-World Wildlife Fund for Nature. OCLC 271397636. 
  13. ^ Berger, A. (23. august 2002). «Climate: An Exceptionally Long Interglacial Ahead?». Science. 297 (5585): 1287–1288. PMID 12193773. doi:10.1126/science.1076120. 
  14. ^ Young, Oran R.; Steffen, Will (2009), «The Earth System: Sustaining Planetary Life-Support Systems», Principles of Ecosystem Stewardship (Springer New York): ss. 295–315, DOI:10.1007/978-0-387-73033-2_14, ISBN 978-0-387-73032-5 
  15. ^ Cooper, Gregory S.; Dearing, John A. (februar 2019). «Modelling future safe and just operating spaces in regional social-ecological systems». Science of the Total Environment. 651 (Pt 2): 2105–2117. Bibcode:2019ScTEn.651.2105C. doi:10.1016/j.scitotenv.2018.10.118. 
  16. ^ Sayers, M. and Trebeck, K. (2014) The Scottish Doughnut: a safe and just operating space for Scotland. Oxford: Oxfam GB.
  17. ^ Sayers, M. and Trebeck, K. (2015) The Welsh Doughnut: a framework for environmental sustainability and social justice. Oxford: Oxfam GB.
  18. ^ Sayers, M. and Trebeck, K. (2015) The UK Doughnut: a framework for environmental sustainability and social justice. Oxford: Oxfam GB.
  19. ^ Cole, M. (2015) Is South Africa Operating in a Safe and Just Space? Using the Doughnut model to explore environmental sustainability and social justice. Oxford: Oxfam GB.
  20. ^ «The Amsterdam City Donut: a tool for transformative action.» (PDF). kateraworth.com. 2020. 
  21. ^ Daniel W. O'Neill; Andrew L. Fanning; William F. Lamb; Julia Steinberger (februar 2018). «A good life for all within planetary boundaries» (PDF). Nature Sustainability. 1 (2): 88–95. doi:10.1038/s41893-018-0021-4. 
  22. ^ Raworth, Kate (8. april 2020). «Introducing the Amsterdam City Doughnut». Kate Raworth. 
  23. ^ «Hvor kan smultringen ta oss?». 12. april 2021. 
  24. ^ «Perspektivmeldingen - et krafttak for FNs bærekraftsmål?». RORG-samarbeidet. 23. februar 2021. 
  25. ^ «Arbeidsprogram 2021 - 2025, bokmål». Miljøpartiet De Grønne. s. 37. Besøkt 29. september 2021. 
  26. ^ «Hadde Josef Stalin fortsatt vært i live, ville Moxnes blitt hentet til Moskva for heder og ære». Nettavisen. 10. september 2021. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Smultringmodellen&oldid=23824490»