Naturens tålegrense
Naturens tålegrense var et begrep som ble benyttet for å dimensjonere forurensingsreduserende tiltak. Den mest utbredte anvendelsen var ved reduksjon av utslipp til luft av svovel og nitrogen, for å redusere forsuring og overgjødsling. Ved Stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk Meld. st. 21 (2011–2012) fikk begrepet nytt innhold som et mål på naturens bæreevne og rensekapasitet.
Tradisjonell betydning rediger
Tålegrenseberegningene ble for eksempel benyttet for å bestemme de enkelte landenes utslippsmål i Gøteborg-protokollen.
For Norge er det beregnet tålegrenser for forsuring fra sterke syrer til overflatevann og skogsjord, og for overgjødsling av vegetasjon med nitrogen.[1][2]
Begrepet naturens tålegrense var tidligere særnorsk. En mulig forklaring er dypøkologiens innflytelse over norsk samfunnsliv. Beste oversettelse til engelsk var critical load (kritisk belastning), mens det mindre presise carrying capacity (økologisk bæreevne) også har vært benyttet. Tilsvarende blir begrepet oversatt til kritisk belastningsgräns på svensk, og i mer spesifikk form kritisk tålegrænse for forsuring på dansk og kritischen Säureeintragsraten på tysk.[3]
Ny betydning rediger
I 2009 ble et nytt konsept «planteray boundary» lansert av Stockholm Resilience Centre.[4] Konseptet ble brukt i grunnlagsdokumentet for FNs toppmøte i Rio 2012,[5] og fikk norsk oversettelse «naturens tålegrense» i stortingsmeldingen Norsk klimapolitikk.[6]
Stockholm Resilience Centre identifisert i 2009 ni tålegrenser: Klimaendringen, raten av tapt biologisk mangfold, biogeokjemisk syklus (både nitrogen og fosfor), ozonnedbryting i stratosfæren, forsuring av havet, globalt vannforbruk, endring i arealbruk, atmosfærisk partikkelbelastning og miljøgifter. Anslaget er at menneskelig aktivitet allerede har overskredet tålegrensen for klimaendring, for raten av tapt biologisk mangfold, og for endringer i det globale nitrogenkretsløpet. Menneskeheten nærmer seg raskt tålegrensen for det globale fosforkretsløpet, globalt vannforbruk, forsuring av havet, og global endring i arealbruk.
I 2015 publiserte Senteret en oppdatert versjon i et bredt samarbeid med andre forskere.[7]
I 2022 foreslo en gruppe forskere tilknyttet Senteret en første kontrollvariabel for Introduksjon av nye stoffer.[8]
| Natursystem | Mål for tålegrense (kontrollvariabel) | Grenseverdi | Nåverdi | Tålegrensens usikkerhet | |
|---|---|---|---|---|---|
| 1. Klimaforandring | CO2-konsentrasjon | 350 ppm | 396,5 ppm | 350-450 ppm | |
| Energiubalanse ved toppen av atmosfæren | >+1,0 W/m² | +2,3 W/m² | 1,1 - 3,3 W/m | ||
| 2. Endring i biosfærens indre sammenheng | Genetisk mangfold ved Utryddelsesrate per år | <10 utryddelser per millioner artsår | >100-1000 utryddelser per millioner artsår | 10 - 100 utryddelser per millioner artsår | |
| Funksjonelt mangfold ved Biodiversitetsintakthetsindeks | 90% eller høyere over et større område eller over en større funksjonell gruppe | 84%, kun beregnet for det sørlige Afrika | 90-30% | ||
| 3a. Nitrogensyklus 3b. Fosforsyklus |
Industriell og planlagt biologisk opptak av nitrogen per år | 62 millioner tonn | 150 millioner tonn | 62 - 82 millioner tonn | |
| Globalt: Mengde fosfor per år fra ferskvann til havet | 11 millioner tonn | 22 millioner tonn | 11 - 100 millioner tonn | ||
| Regionalt: Mengde fosfor per år i gjødsel til dyrket mark | 6,2 millioner tonn | 14 millioner tonn | 6,2 - 11,2 millioner tonn | ||
| 4. Ozonlaget | ozon-konsentrasjon | <5% reduksjon fra det førindustrielle nivået 290 Dobsonenheter | Bare overskredet i sørlig vår over Antarktis (200 Dobsonenheter) | 5 - 10 % | |
| 5. Havforsuring | gjennomsnittlig metning av vannet målt i aragonitt | ≥80% av førindustrielt nivå | 84% | ≥80% - ≥70% | |
| 6. Ferskvannsforbruk | Globalt: Maksimalt forbruk av per år | 4000 m³ | 2600 km³ | 4000 - 6000 km³ | |
| Nedbørfelt: Bruk som andel av midlere tilgjengelig elvevann per måned | Tørre måneder 25%, mellomsesong 30%, våte måneder 55% | Ubestemt | Tørre måneder 25 - 55%, mellomsesong 30 - 60%, våte måneder 55-85% | ||
| 7. Arealbruk | Globalt: Areal skog som andel av opprinnelig skogareal | 75% | 62% | 75 - 54% | |
| Biom: Areal skog som andel av potensial for skog | Tropisk 85%, temperert 50%, borealt 85% | Ubestemt | Tropisk 85 - 60%, temperert 50 - 30%, borealt 85 - 60% | ||
| 8. Introduksjon av nye stoffer | Global utvikling av kjemisk industriproduksjon[8] | 0 | plast 79% 2000−2015 | ||
| 9. Atmosfærisk aerosolbelastning | Globalt: konsentrasjon av partikler i atmosfæren | Ubestemt | Ubestemt | Ubestemt | |
| Regionalt: Konsentrasjon som sesongmiddelverdi |
Referanser rediger
- ^ NIVA-rapport om tålegrenser i Norge Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Miljøstatus i Norge: Naturens tålegrense Arkivert 10. mars 2009 hos Wayback Machine.
- ^ EEAs rapport om Europas miljø 2005 Arkivert 10. juni 2007 hos Wayback Machine. Det europeiske miljøbyrået
- ^ Johan Rockström; m.fl. «Planetary Boundaries: Exploring the Safe Operating Space for Humanity» (engelsk).
- ^ FNs generalsekretærs høynivå panel om global bærekraft (30. januar 2010). «Resilient People, Resilient Planet: A future worth choosing.» (PDF) (engelsk). Forente nasjoner. s. 24. Arkivert fra originalen (.pdf) 8. februar 2012. Besøkt 05.05.2012.
- ^ Regjeringen Stoltenberg II (2012). «Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk» (.pdf). s. 121. Besøkt 05.05.2012. Regjeringen.no
- ^ «Planetary boundaries: Guiding human development on a changing planet». Science. Besøkt 23.01.2015.
- ^ a b «utside the Safe Operating Space of the Planetary Boundary for Novel Entities» (engelsk) (56, 3 utg.). Environ. Sci. Technol. 18. januar 2022. s. 1510–1521.
- ^ Walking the Line: How to Identify Safe Limits for Human Impacts on the Planet, Scientific American June 13, 2012