Dypøkologien, grunnlagt av den norske filosofen Arne Næss, er et mer radikalt syn på økologien enn det mer allmenne vanlige «grunne» synet på økologien, som setter mennesket i sentrum. Tilhengerne av dypøkologien mener at alt liv har en verdi i seg selv og ikke bare ut ifra hvilken nytte den har for mennesket. Derfor må menneskeheten tilpasse seg naturens behov og krav.

Dypøkologiens hovedmål er å sette spørsmålstegn ved det moderne Vestens tradisjonelle tankemodeller, og foreslå et alternativ til disse tankemodellene.

Ikke en eneste er reddet før alle er reddet, der termen «en eneste» ikke bare inkluderer meg som individuelt menneske, men alle mennesker, hvaler, grizzlybjørner, hele regnskogens økosystem, fjell og elver, den minste mikroben i jorda osv.

Arne Næss skisserer en rekke sirkler med stadig større omfang. Innerst er solidaritet med slekt og nærsamfunn. Deretter kommer solidaritet med hele menneskeheten: humanismen. Den ytterste er solidaritet med hele økosystemet, hvor mennesket også har sin plass, men ikke lengre står i midtpunktet.

Solidaritet med økosystemet betyr ikke nødvendigvis å bevare livet til hver mikrobe, plante og grizzlybjørn. Individene lever og dør innenfor dette systemet, oftest i kamp mellom hverandre og i kamp mellom forskjellige arter. Nettopp dette beholder likevekten for systemet som helhet. Men den eksplosive utviklingen i antall mennesker på denne jorden truer balansen i hele økosystemet. Arne Næss så en verdensbefolkning på 100 millioner som ideelt for jordens overlevelse, det vil si en 70-del av befolkningen i hans samtid.

Litteratur rediger