Wikipedia

Skihopping i Sverige

Skihopping er i dag (2011) en liten idrett i Sverige, og landet har aldri hatt like stor aktivitet innen denne idretten som nabolandene Norge og Finland. Men som nordisk skinasjon har Sverige likevel en lang skihopptradisjon, og svenske skihoppere hevdet seg godt internasjonalt fram til 1960-tallet. Jan Boklövs innføring av V-stilen på 1980-tallet ga svensk hoppsport et nytt løft, som varte til et stykke ut på 1990-tallet.

Sveriges flagg
Sveriges flagg

Historie rediger

 
Hoppbakkene på Lugnet i Falun under VM, februar 2015
 
Sven Selånger, ca. 1940.
Foto Pressens Bild

Fram til 2. verdenskrig fikk de svenske hopperne flere gode plasseringer i VM og OL. Tore Edman ble sågar verdensmester i Cortina d'Ampezzo i 1927, et mesterskap som Norge ikke deltok i. I det samme mesterskapet tok Bertil Carlsson bronsemedalje. Landets beste skihopper på den tiden, og kanskje gjennom tidene, var likevel Sven Eriksson, som senere tok navnet Selånger. Han tok sølvmedalje i OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936, og bronse i VM i Oberhof i 1931, Innsbruck i 1933 og Sollefteå i 1934, samt VM i Cortina d'Ampezzo i 1941, som ble annullert etter krigen. Han vant Holmenkollrennet i 1939 og var den første utlending som satte bakkerekord i Holmenkollbakken. Lahtisspelens hopprenn vant han i 1931. Han hadde også flere gode plasseringer i kombinert, og ble verdensmester i 1933. John Westbergh tok sølvmedalje i kombinert i VM i Lahtis i 1938, Gustav Adolf Sellin tok samme valør i Zakopane i 1939.

De gode svenske prestasjonene fortsatte etter krigen. Thure Lindgren tok sølvmedalje i hopp i VM i Lake Placid i 1950, Karl Holmström tok bronsemedalje i OL i Oslo i 1952, og Bror Östman greide samme valør i VM i Falun i 1954. Etter noen år med dårligere resultater fikk Sverige en ny mesterskapsmedalje da Kjell Sjöberg tok bronse i stor bakke i VM i Oslo i 1966. Han ble også nummer 6 i normalbakken i det mesterskapet. I kombinert tok Sven Israelsson bronsemedalje i OL i St. Moritz i 1948, mens Bengt Eriksson tok sølv i OL i Cortina d'Ampezzo i 1956.

To svensker har hatt verdensrekorden i skiflyging. Dan Netzell, «en ukjent friskus fra Stockholm»[1], hoppet 135 meter i Oberstdorf 3. mars 1950. Kjell Sjöberg hadde verdensrekorden to ganger, først 141 meter i Oberstdorf 15. februar 1964, deretter 148 meter samme sted 10. februar 1967.

Fra slutten av 1960-tallet fikk svenskene magre år i hoppbakken. Det synkende nivået kan illustreres med Jan Holmlunds stygge fall i storbakken i OL i Lake Placid i 1980, som fikk den svenske TV-kommentatoren Sven «Plex» Pettersson til å utbryte «Oi oi oi, va' gör karl'n?!». Et lite lyspunkt for svenskene var Anders Daun, som vinteren 1982 hadde flere plasseringer blant de ti beste i verdenscuprenn, og under VM i Oslo det året ble nummer 8 i storbakken og 10 i normalbakken. Han greide imidlertid ikke å følge opp de oppløftende resultatene i senere renn. Daun var for øvrig kjent for å hoppe med svært skjev skiføring.

Jan Boklövs utvikling av V-stilen i siste halvdel av 1980-tallet ga svensk hoppsport et etterlengtet løft. Han vant verdenscupen sammenlagt i 1988/89, og vant til sammen fem verdenscuprenn, alle i den sesongen. Samme sesong ble han nummer 5 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka. Også flere andre svenske hoppere oppnådde gode plasseringer på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. Staffan Tällberg ble nummer 6 i Hoppuka 1987/88, og vant ett verdenscuprenn. Han ble nummer 8 i både stor- og normalbakke i OL i Calgary i 1988. Tällberg tok sølv- og bronsemedalje i junior-VM i Saalfelden i 1988 og på Vang i 1989. Mikael Martinsson ble nummer 7 sammenlagt i Hoppuka 1990/91, og vant også ett verdenscuprenn. Sverige ble nummer 5 i lagkonkurransen i VM i Lahtis i 1989, landets beste plassering i lagkonkurranse i et internasjonalt mesterskap for senior.

Siden midten av 1990-tallet har svensk hoppsport oppnådd svært få gode resultater. Det har vært svenske skihoppere med i VM, men landet har ikke hatt noen deltakere i spesielt hopp i OL siden 1994. De svenske hopperne greide likevel 5.-plass i lagkonkurransen i junior-VM i Sollefteå i 2003. Foran VM i Falun i 2015 deltok

 
Helena Olsson i Holmenkollen, mars 2005.
Foto: Alexander Nilssen

Sveriges beste skihopper de senere årene er Helena Olsson (nå Helena Olsson Smeby). Hun ble nummer 3 sammenlagt i kvinnenes hoppuke i 2002, da hun også vant to av rennene. I 2004 hoppet hun 174,5 meter i Vikersundbakken, pr. 2011 fremdeles det tredje lengste stående hoppet som er gjort av en kvinne. Hun ble norsk statsborger i 2008, og ble nummer 16 i det første VM for kvinner i Liberec i 2009. Etter at Helena Olsson Smeby ble norsk og la opp, har Sverige ingen kvinnelige skihoppere som er aktive internasjonalt.

I 2015 er svensk skihopping i større krise enn noen gang. Landet har ikke lenger en ansatt landslagstrener. Daværende svensk landslagstrener Trond Jøran Pedersen overtalte foran VM i Falun i 2015 de norske hopperne Jonas Sandell og Christian Inngjerdingen, som begge har svensk mor og norsk far, og dermed dobbelt statsborgerskap, til å representere Sverige.[2] Sammen med Carl Nordin deltok de i de individuelle rennene i VM, men alle tre ble utslått i kvalifiseringen. De tre samt Simon Eklund utgjorde Sveriges lag i lagkonkurransen, men endte sist av de 13 lagene. Det svenske skiforbundet ønsker ikke å satse på landslaget, og manglende økonomisk støtte fra skiforbundet gjør at det ikke vil bli arrangert internasjonale renn i Falun vinteren 2015/16.[3]

Medaljevinnere i OL, VM eller verdenscupen rediger

Spesielt hopp rediger

Kombinert rediger

Hoppbakker og arrangerte mesterskap rediger

 
K90-bakken i Paradiskullen i Örnsköldsvik, med Botniabanan i forgrunnen, september 2008
 
Den nedlagte Bragebacken i Slottsskogen i Göteborg, august 2008.
Foto: Kristian Wiklund

Fram til rundt 1960 fantes det hoppbakker i det meste av Sverige, selv i Skåne lengst sør. I takt med svensk skihoppings synkende resultater og aktivitet, samt økende krav til hoppanlegg, har imidlertid mange svenske hoppbakker blitt stående til forfalls og er revet.

Sveriges tradisjonelt største sentere for skihopping er Falun, Örnsköldsvik og Sollefteå. I Falun ble VM arrangert i 1954, 1974, 1993 og 2015. Falun har også vært hovedarrangørsted for Svenska Skidspelen siden 1959. K120-bakken på Lugnet i Falun er Sveriges største hoppbakke. Den ble åpnet i 1973 og ble brukt under VM i 1974 og 1993, men hadde ikke internasjonale renn mellom 2002 og 2014. Faluns gamle hoppbakke, Källviksbacken, ble brukt under VM i 1954.

Hoppanlegget Paradiskullen i Örnsköldsvik, med K90-bakke og flere mindre bakker, er i senere år blitt et viktig treningsanlegg, og både yngre hoppere og landslag fra både Norge og Sverige har årlig treningssamling der. Paradiskullen ble brukt under junior-VM i 1980, og hadde også flere verdenscuprenn i årene 1985-1994. Hoppbakkene i Örnsköldsvik måtte i 2004 rives og bygges opp på nytt da Botniabanan ble lagt rett over området der bakkene lå. Hoppanlegget ble gjenåpnet i 2005. Jernbanen går nå på bru over sletta i K90-bakken.

Hallstabacken i Sollefteå ble brukt under VM i 1934. Den største bakken der, K108, er Sveriges andre storbakke, og ble også brukt under junior-VM 2003. Storbakken hadde et verdenscuprenn i 1990, som ble flyttet fra Falun på grunn av snømangel. I 1944 ble det arrangert et uoffisielt norsk krigsmesterskap på ski i Sollefteå, med hopprenn i Hallstabacken.[4]

Andre normalbakker (K90) finnes i Bollnäs, Gällivare og Hede. Hoppbakken i Bolleberget i Bollnäs hadde verdenscuprenn i 1991, men er i dag ikke lenger i bruk. Dundretkullen i Gällivare ble brukt under junior-VM 1995, men er heller ikke i bruk lenger. Hedebacken i Hede ble bygd i 1997.

Tidligere har det også vært hoppbakker med stor aktivitet i Stockholm og Göteborg. Hammarbybacken i Stockholm ble blant annet brukt under det svenske mesterskapet 1951[5] og Svenska Skidspelen 1955, men ble nedlagt i 1963. Blant andre viktige, mindre bakker i eller ved Stockholm er Fiskartorpet (ennå i bruk) og Saltsjöbaden i Nacka (nedlagt). Den viktigste hoppbakken i Göteborg var Bragebacken i Slottsskogen. Byen har fremdeles et lite hoppanlegg ved Delsjön.

Norske Olga Balstad-Eggens verdensrekord på 26 meter skal ha blitt satt i Arvika i 1926.

Mesterskap og viktige renn rediger

 
 
Bollnäs
 
Falun
 
Gällivare
 
Hede
 
Sollefteå
 
Örnsköldsvik
Hoppbakker K80 eller større i Sverige

VM rediger

Junior-VM rediger

  • 1980 Örnsköldsvik
  • 1995 Gällivare
  • 2003 Sollefteå

Verdenscuprenn (menn) rediger

  • Falun 1980-2002
  • Örnsköldsvik 1985-1994
  • Sollefteå 1990
  • Bollnäs 1991

Svenska Skidspelen rediger

Falun har vært hovedarrangørsted siden 1959. Andre steder som har arrangert Svenska Skidspelen med hopprenn er Sundsvall (1947 og 1951), Östersund (1948 og 1950), Sollefteå (1949 og 1990), Boden (1953), Stockholm (1955), Skellefteå (1957), Kiruna (1964), Örnsköldsvik (1966 og 1990) og Lycksele (1972).

Kilder rediger

  1. ^ Sitat Arne Thoresen, fra Arne Thoresen: Lengst gjennom lufta. Versal Forlag, Oslo 2007. ISBN 978-82-8188-030-6, s. 105
  2. ^ NRK: Ble svenske for å kunne satse på en hoppkarriere (20. februar 2015, besøkt 21. august 2015)
  3. ^ Dalarnas Tidningar: Inga tävlingar i vinter i Faluns nyrenoverade hoppbackar Arkivert 23. september 2015 hos Wayback Machine. (18. august 2015, besøkt 21. august 2015)
  4. ^ Karsten Alnæs: Jeg spenner mine ski – Historien om norsk skikultur. Aschehoug, Oslo 2007. ISBN 978-82-03-23457-6, s. 281
  5. ^ Skisprungschanzen-Archiv: Stockholm (Hammarby) (besøkt 15. oktober 2011)

Andre eksterne lenker rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Skihopping_i_Sverige&oldid=23035800»