Saltgrasslekta
Saltgras (Puccinellia) er en slekt i grasfamilien.
Saltgrasslekta | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Puccinellia Parl. | |||
Populærnavn | |||
saltgras, saltgrasslekta | |||
Hører til | |||
grasfamilien, Poales, enfrøbladete planter | |||
Økologi | |||
Antall arter: | 114 | ||
Habitat: | våte steder, ofte på salt eller nitrogenrik jord | ||
Utbredelse: | kalde og tempererte strøk på begge halvkuler | ||
Inndelt i | |||
se tekst |
Artene er lave til middelshøye, flerårige gras. De minner om rapp (Poa), men hos saltgras er ytteragnene runde, uten den markerte kjølen hos rapp. Saltgras vokser på våte steder, ofte på salt eller nitrogenrik jord.[1]
Utbredelsen omfatter store deler av verden, men de fleste artene finnes i arktiske og tempererte strøk på den nordlige halvkule.
Arter i Norge
redigerDenne oversikten følger Artsdatabanken:[2]
- grussaltgras (Puccinellia angustata) – vanlig på Svalbard
- taresaltgras (Puccinellia capillaris) – vanlig langs hele kysten
- tunsaltgras (Puccinellia distans) – Sør-Norge til Trøndelag
- finnmarkssaltgras (Puccinellia finmarchica) - endemisk for Norge, bare i Sør-Varanger
- fjæresaltgras (Puccinellia maritima) – vanlig langs kysten til Troms
- vrangsaltgras (Puccinellia coarctata) – Nord-Norge, Jan Mayen, Bjørnøya
- teppesaltgras Puccinellia phryganodes
- russeteppesaltgras (Puccinellia phryganodes subsp. sibirica) – vanlig i Nord-Norge
- arktisteppesaltgras (Puccinellia phryganodes subsp. vilfoidea) – vanlig på Svalbard
- kildesaltgras (Puccinellia svalbardensis) – endemisk for Svalbard
- fimbulsaltgras (Puccinellia vahliana) – vanlig på Svalbard
Det tilfeldige ugraset bysaltgras (Pseudosclerochloa rupestris) plasseres i internasjonal litteratur ofte i Puccinellia, men Artsdatabanken regner det til en annen slekt. Vrangsaltgras ble tidligere kalt Puccinellia nutkaensis, men nyere forskning viser at P. nutkaensis kun forekommer ved Stillehavet, og at det rette navnet er P. coarctata.
Systematikken til artene på Svalbard er endret mye. Amerikateppesaltgras (P. phryganodes subsp. neoarctica) ble tidligere feilaktig angitt fra øygruppen, men arktissteppesaltgras er den eneste underarten av P. phryganodes på Svalbard. Den endemiske arten kildesaltgras (P. svalbardensis) har vist seg å være mye vanligere enn man tidligere trodde. Plantene fra Trollkjeldene i Bockfjorden er kildesaltgras, men ble først ble regnet til Puccinellia angustata subsp. palibilii og deretter antatt å være en art uten formell artsbeskrivelse.[3][4][5]
Referanser
rediger- ^ Den virtuella floran: Saltgräs Arkivert 13. juli 2022 hos Wayback Machine. Besøkt 10. juni 2014.
- ^ Saltgrasslekta i Artsdatabanken. Besøkt 28. april 2016.
- ^ R. Elven m.fl. (red.) Puccinellia i Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF): Vascular plants. Besøkt 22. januar 2016.
- ^ I.G. Alsos m.fl. (2011). Økologiske og genetiske undersøkelser av rødlistearter på Svalbard (PDF). Svalbards miljøvernfond, UNIS, UiT, UiO. s. 15–16. Arkivert fra originalen (PDF) 5. mars 2016.
- ^ Artsdatabanken – rødlistevurdering kildesaltgras Arkivert 1. juni 2016 hos Wayback Machine. Besøkt 29. april 2016.
Eksterne lenker
rediger- (en) Saltgrasslekta – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Saltgrasslekta i Encyclopedia of Life
- (en) Saltgrasslekta i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Saltgrasslekta hos Artsdatabanken
- (sv) Saltgrasslekta hos Dyntaxa
- (en) Saltgrasslekta hos ITIS
- (en) Saltgrasslekta hos NCBI
- (en) Saltgrasslekta hos Panarctic Flora
- (en) Saltgrasslekta hos The International Plant Names Index
- (en) Saltgrasslekta hos Tropicos
- (en) Saltgrasslekta hos GrassBase