Sovjetunionens kommunistiske parti
Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se mal:referanseløs for mer informasjon. |
Коммунисти́ческая па́ртия Сове́тского Сою́за | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Norsk navn | Sovjetunionens Kommunistiske Parti | ||||
| Leder | Vladimir Lenin | ||||
| Generalsekretær | Josef Stalin (første) Mikhail Gorbatsjov (siste) | ||||
| Grunnlagt | Januar 1912 | ||||
| Nedlagt | 29. august 1991 (forbudt av Jeltsin) | ||||
| Forgjenger | Bolsjevik-fraksjonen av Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet | ||||
| Hovedkvarter | Moskva | ||||
| Ungdomsorg. | Komsomol | ||||
| Ideologi | Marxismen-leninismen | ||||
| Politisk posisjon | Ekstreme venstresiden | ||||
| Slagord | Proletarer i andre land, foren dere! | ||||
Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP), russisk Коммунистическая партия Советского Союза (Kommunistitsjeskaja partija Sovetskogo Sojuza, KPSS) var Sovjetunionens statsbærende parti og moderpartiet for den internasjonale kommunistbevegelsen inntil 1960-tallet, da maoismen og eurokommunismen ble selvstendige retninger. Fra før var trotskismen (etter Lev Trotskij) en egen retning i opposisjon til det stalinistiske sovjetiske kommunistpartiet, men uten et internasjonalt sentrum.
På samme måte oppstod titoismen ved bruddet mellom den jugoslaviske kommunistlederen Josip Broz Tito og sovjetlederen Stalin.
SUKP oppstod som en fløy av Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (RSDAP) i 1903, den såkalte bolsjevikfløya under ledelse av Vladimir Lenin. Etter 1912 ble bolsjevikene stadig mer uavhengige av resten av partiet, og opererte i stor grad som eget parti, under namnet RSDAP(b).
Den 7. november 1917 tok bolsjevikene makta i hovedstaden Petrograd ved et væpna kupp (oktoberrevolusjonen). I 1918 skiftet partiet navn til Det russiske kommunistpartiet (bolsjevikene), RKP (b). Den moderne kommunismen var født som egen politisk retning. Alle partier som ville være med i Den kommunistiske Internasjonalen som ble dannet i 1919, måtte etter 1920 skifte navn og kalle seg «kommunistisk». Det norske Arbeiderpartiet var medlem i Komintern til 1923, men nektet å skifte navn. Mindretallet brøt ut og etablerte Norges Kommunistiske Parti.
Etter borger- og intervensjonskrigen, gikk de kommunistiske sovjetrepublikkene (den russiske, den hviterussiske, den ukrainske, osv.) sammen i Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker (USSR/SSSR/Sovjetunionen) i 1922. Fra da av kalte partiet seg Sovjetunionens Kommunistiske Parti (SUKP), på norsk og kalt Det sovjetiske kommunistpartiet.
Partiet ble oppløst i 1991, sammen med staten det skapte. Arvtakeren er Den russiske føderasjons kommunistparti, KPRF. Dette partiet har tidvis hatt stor oppslutning i det etterkommunistiske Russland, fordi mange er blitt skuffet over utviklingen siden Sovjetunionens fall.
SUKPs ungdomsorganisasjon het Komsomol.
Rediger
- Bolsjevik-fraksjonen vokste frem innenfor RSDAP som en de facto politisk blokk adskilt fra mensjevikene.
- Det Russiske Sosialdemokratiske Arbeiderparti ble formelt spillet i 1912. Fra da av var bolsjevikene kjent som RSDAP (bolsjevkene), RSDAP (b). (Russisk: Росси́йская Социал-демократи́ческая Рабо́чая Па́ртия (большевико́в) , РСДРП(б)).
- I 1918 tok partiet navnet Russlands Kommunistparit (bolsjeviken). (Russisk:Росси́йская Коммунисти́ческая Па́ртия (большевико́в) , РКП(б)).
- I 1925 ble partiet omdøpt til All-Unions Kommunistpartiet (bolsjevikene) (Russisk: Всесою́зная Коммунисти́ческая Па́ртия (большевико́в) , ВКП(б)).
- I 1952 ble partiet omdøpt til Sovjetunionens kommunistiske parti.
Liste over generalsekretærer i Sovjetunionens kommunistiske partiRediger
| # | Navn | Innsatt | Avgikk | |
|---|---|---|---|---|
| 1 |  |
Josef Vissarionovitsj Stalin (1878–1953) |
3. april 1922 | 5. mars 1953 |
| 2 |  |
Georgij Maksimilianovitsj Malenkov (1902–1988) |
5. mars 1953 | 14. mars 1953 |
| 3 |  |
Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov (1894–1971) |
14. mars 1953 | 14. oktober 1964 |
| 4 | Leonid Iljitsj Bresjnev (1907–1982) |
14. oktober 1964 | 10. november 1982 | |
| 5 |  |
Jurij Vladimirovitsj Andropov (1914–1984) |
12. november 1982 | 9. februar 1984 |
| 6 |  |
Konstantin Ustinovitsj Tsjernenko (1911–1985) |
9. februar 1984 | 10. mars 1985 |
| 7 |  |
Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov (1931–) |
11. mars 1985 | 24. august 1991 |
| 8 | Vladimir Antonovitsj Ivasjko (1932–1994) (fungerende kuppmaker) |
24. august 1991 | 29. august 1991 |