Sovjetunionens kommunistiske parti
Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se mal:referanseløs for mer informasjon. |
Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP), russisk Коммунистическая партия Советского Союза (Kommunistitsjeskaja partija Sovetskogo Sojuza, KPSS) var Sovjetunionens statsbærende parti og moderpartiet for den internasjonale kommunistbevegelsen inntil 1960-tallet, da maoismen og eurokommunismen ble selvstendige retninger. Fra før var trotskismen (etter Lev Trotskij) en egen retning i opposisjon til det stalinistiske sovjetiske kommunistpartiet, men uten et internasjonalt sentrum.
Коммунисти́ческая па́ртия Сове́тского Сою́за | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Norsk navn | Sovjetunionens Kommunistiske Parti | ||||
| Land | Sovjetunionen | ||||
| Leder(e) | Vladimir Lenin | ||||
| Generalsekretær | Josef Stalin (første) Mikhail Gorbatsjov (siste) | ||||
| Grunnlagt | Januar 1912 | ||||
| Nedlagt | 29. august 1991 (forbudt av Jeltsin) | ||||
| Forgjenger | Bolsjevik-fraksjonen av Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet | ||||
| Hovedkvarter | Moskva | ||||
| Ungdomsorg. | Komsomol | ||||
| Ideologi | Marxismen-leninismen | ||||
| Politisk posisjon | Ekstreme venstresiden | ||||
| Slagord | Proletarer i andre land, foren dere! | ||||
På samme måte oppstod titoismen ved bruddet mellom den jugoslaviske kommunistlederen Josip Broz Tito og sovjetlederen Stalin.
SUKP oppstod som en fløy av Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (RSDAP) i 1903, den såkalte bolsjevikfløya under ledelse av Vladimir Lenin. Etter 1912 ble bolsjevikene stadig mer uavhengige av resten av partiet, og opererte i stor grad som eget parti, under namnet RSDAP(b).
Den 7. november 1917 tok bolsjevikene makta i hovedstaden Petrograd ved et væpna kupp (oktoberrevolusjonen). I 1918 skiftet partiet navn til Det russiske kommunistpartiet (bolsjevikene), RKP (b). Den moderne kommunismen var født som egen politisk retning. Alle partier som ville være med i Den kommunistiske Internasjonalen som ble dannet i 1919, måtte etter 1920 skifte navn og kalle seg «kommunistisk». Det norske Arbeiderpartiet var medlem i Komintern til 1923, men nektet å skifte navn. Mindretallet brøt ut og etablerte Norges Kommunistiske Parti.
Etter borger- og intervensjonskrigen, gikk de kommunistiske sovjetrepublikkene (den russiske, den hviterussiske, den ukrainske, osv.) sammen i Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker (USSR/SSSR/Sovjetunionen) i 1922. Fra da av kalte partiet seg Sovjetunionens Kommunistiske Parti (SUKP), på norsk og kalt Det sovjetiske kommunistpartiet.
Partiet ble oppløst i 1991, sammen med staten det skapte. Arvtakeren er Den russiske føderasjons kommunistparti, KPRF. Dette partiet har tidvis hatt stor oppslutning i det etterkommunistiske Russland, fordi mange er blitt skuffet over utviklingen siden Sovjetunionens fall.
SUKPs ungdomsorganisasjon het Komsomol.
Rediger
- Bolsjevik-fraksjonen vokste frem innenfor RSDAP som en de facto politisk blokk adskilt fra mensjevikene.
- Det Russiske Sosialdemokratiske Arbeiderparti ble formelt spillet i 1912. Fra da av var bolsjevikene kjent som RSDAP (bolsjevkene), RSDAP (b). (Russisk: Росси́йская Социал-демократи́ческая Рабо́чая Па́ртия (большевико́в) , РСДРП(б)).
- I 1918 tok partiet navnet Russlands Kommunistparit (bolsjeviken). (Russisk:Росси́йская Коммунисти́ческая Па́ртия (большевико́в) , РКП(б)).
- I 1925 ble partiet omdøpt til All-Unions Kommunistpartiet (bolsjevikene) (Russisk: Всесою́зная Коммунисти́ческая Па́ртия (большевико́в) , ВКП(б)).
- I 1952 ble partiet omdøpt til Sovjetunionens kommunistiske parti.
Liste over generalsekretærer i Sovjetunionens kommunistiske partiRediger
| # | Navn | Innsatt | Avgikk | |
|---|---|---|---|---|
| 1 |  |
Josef Vissarionovitsj Stalin (1878–1953) |
3. april 1922 | 5. mars 1953 |
| 2 |  |
Georgij Maksimilianovitsj Malenkov (1902–1988) |
5. mars 1953 | 14. mars 1953 |
| 3 |  |
Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov (1894–1971) |
14. mars 1953 | 14. oktober 1964 |
| 4 |  |
Leonid Iljitsj Bresjnev (1907–1982) |
14. oktober 1964 | 10. november 1982 |
| 5 |  |
Jurij Vladimirovitsj Andropov (1914–1984) |
12. november 1982 | 9. februar 1984 |
| 6 | Konstantin Ustinovitsj Tsjernenko (1911–1985) |
9. februar 1984 | 10. mars 1985 | |
| 7 |  |
Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov (1931–) |
11. mars 1985 | 24. august 1991 |
| 8 | _(cropped).JPG) |
Vladimir Antonovitsj Ivasjko (1932–1994) (fungerende kuppmaker) |
24. august 1991 | 29. august 1991 |