Den russiske føderasjons kommunistparti

Den russiske føderasjons kommunistparti[a] er et russisk politisk parti. Partiet anser seg selv som en etterkommer av den russiske fløyen av Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP). Partiet, som er Russlands nest største etter Forent Russland, understreker sin russiske karakter og inkluderer både russisk patriotisme og nasjonalisme sammen med den tradisjonelle marxismen-leninismen.

Den russiske føderasjons kommunistparti
LandRussland
Leder(e)Gennadij Ziuganov
GeneralsekretærGennadij Ziuganov
Grunnlegger(e)Gennadij Ziuganov
Grunnlagt14. februar 1993
Forgjengerkommunistpartiet i den føderative sosialistrepublikken Russland
HovedkvarterMoskva
AvisPravda
Antall medlemmer 570 000 (2015)
IdeologiSosialisme for det 21. århundre Marxisme-leninisme antikapitalisme nostalgi for Sovjetunionen antiamerikanisme sosialkonservatisme patriotisme kommunisme sosialisme
Politisk posisjonVenstresiden
SlagordРоссия! Труд! Народовластие! Социализм!
HymneInternasjonalen
Nettstedwww.kprf.ru (ru)
Statsdumaen
57 / 450
(når?)
Det russiske føderasjonsrådet
4 / 200
(når?)
Flagg

1. mai 2009.

Politikk og ideologi

rediger

Partiets oppgitte mål er å skape en ny, moderne form for sosialisme i Russland. Partiet står for en positiv fremstilling av erfaringene fra sovjettiden, men har tonet ned sin sovjetnostalgiske retorikk noe i de senere år i et forsøk på å få flere tilhengere blant yngre russere.[1] Partiet mener det russiske folket er særlig disponert for sosialisme, noe partiet begrunner med en angivelig kollektivistisk ånd blant russere.[2]

Partiet ønsker nasjonalisering av naturressurser, landbruket og tungindustri, støtteordninger til store familier, flere støtteordninger til de fattige, og erstatning av Russlands flat skatt-system med progressiv beskatning. Partiet mener også det er viktig å forbedre det offentlige helse- og utdanningssystemet i Russland.

KPRF skiller seg på mange måter fra kommunistpartier i andre land. Partiet har en konservativ posisjon i sosiale spørsmål. Partiet er blant annet kritisk til homofili, og støttet i likhet med de andre partiene i Statsdumaen innføringen av en lov som forbød «homofil propaganda» i 2013.[3] I motsetning til den sovjetiske forgjengeren, som fremmet statsateisme, har partiet også et positivt syn på den ortodokse kirken. Partiets nasjonalistiske retorikk står også i sterk kontrast til vesteuropeiske kommunistpartier.

Utenrikspolitisk er partiet sterkt kritisk til USA, og mener Russland må bruke mer på forsvar for å motstå amerikansk aggresjon. Partiet har nylig gått inn for at Russland skal anerkjenne de etnisk russiske utbryterrepublikkene Donetsk og Lukhansk, som erklærte seg uavhengig fra Ukraina i 2014.

Historie

rediger

Partiet fikk 12,4 prosent oppslutning i det første russiske parlamentsvalget i 1993, og 22,3 prosent i 1995 og partiet ble samtidig landets største. Partiet fikk 24,3 prosent i 1999. Partiets oppslutning gikk deretter ned til 12,6 prosent i 2003 med 51 av 450 seter, og ytterligere ned under valget i 2007, til 11,6 %. Oppslutningen gikk deretter opp til 19,19 ved parlamentsvalget 2011.

I alle presidentvalg i Russland etter Sovjetunionens fall har kommunistpartiets kandidat blitt nummer to. I det første presidentvalget i Russland i 1991, før Sovjetunionens fall, fikk det sovjetiske kommunistpartiets kandidat Nikolaj Ryzjkov 17 prosent av stemmene, men ble slått av Boris Jeltsin. I 1996 fikk KPRFs kandidat Gennadij Ziuganov 32 prosent av stemmene, mot Jeltsin's 35 prosent, i et omstridt valg som førte til en rekke anklager om valgfusk til fordel for Jeltsin. I 2000 fikk Ziuganov 29 prosent mot Vladimir Putins 53 prosent. i 2004 fikk Putin 71 prosent, mens kommunistpartiets kandidat Nikolaj Kharitonov fikk 14 prosent. Ved neste presidentvalg, 9. mars 2008, var Gennadij Ziuganov nok en gang kommunistpartiets kandidat og fikk 17,7 prosents oppslutning.

I februar 2005 slo KPRF Vladimir Putins Forent Russland i valgene til den regionale forsamlingen i det autonome distriktet Nenetsk med 27 prosent av stemmene.

Ved Duma-valget i Moskva 4. desember 2005 fikk partiet 16,75 prosent og 4 seter, noe som var partiets beste resultat i Moskva noen sinne.

Andre valgresultat i landet viser at partiet er landets største opposisjonsparti. 21. mai 2007 fikk partiets kandidat ved ordførervalget i Volgograd, Roman Grebennikov, flest stemmer og ble valgt med 32,47 prosents oppslutning.

KPRF er ledet av Gennadij Ziuganov og han har vært leder siden partiet ble etablert i 1993.

Partiets sterkeste støtte finnes på den russiske landsbygda, særlig i sør, samt i byer rundt Moskva. Regionene hvor KPRF har størst støtte har tradisjonelt blitt omtalt som «det røde beltet», men partiet har mistet terreng siden Vladimir Putin ble president og den økonomiske situasjonen i Russland bedret seg. Partiet er størst blant pensjonister, industriarbeidere og kollektivbønder. De siste årene har oppslutningen blant de yngste velgerne også økt.

Valgresultat

rediger
År Valg Kandidat Prosent Direktemandat Størrelse
12. desember 1993 Duma x 12,4% 13 48
17. desember 1995 Duma x 22,3% 125 58
18. juni 1996 President Gennadij Andrejevitsj Ziuganov 30,2% 1. valgomgang
40,3% 2. valgomgang
x x
19. desember 1999 Duma x 24,29% 46 113
26. mars 2000 President Gennadij Andrejevitsj Ziuganov 29,2% 1. valgomgang x x
7. desember 2003 Duma x 12,61% 12 52
14. mars 2004 President Nikolaj Kharitonov (Russlands bondeparti) 13,74% 1. valgomgang x x
3. desember 2007 Duma x 11,57% x 57
3. mars 2008 President Gennadij Andrejevitsj Ziuganov 18,1% 1. valgomgang x x

Fotnoter

rediger
Type nummerering
  1. ^ russisk: Коммунистическая партия Российской Федерации = КПРФ, Kommunistitsjeskaja partija Rossiskoj FederatsiiKPRF

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger