Robert Servatius (født 31. oktober 1894 i Köln, død 7. august 1983 samme sted) var en tysk advokat kjent blant annet som forsvarer under Nürnbergprosessene og for Adolf Eichmann.

Robert Servatius
Robert Servatius under saken mot Adolf Eichmann, Jerusalem, 3. juli 1961
Født31. okt. 1894[1][2][3]Rediger på Wikidata
Köln
Død7. aug. 1983[1][2][3]Rediger på Wikidata (88 år)
Köln
BeskjeftigelseAdvokat
Akademisk gradDr.juris[4]
UtdannelseDoktorgrad i juss fra Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität
NasjonalitetTyskland

Bakgrunn rediger

Robert Servatius kom fra en middelklassefamilie og tok abitur fra Friedrich-Wilhelm-Gymnasium i Köln. Under første verdenskrig tjenestegjorde han som artillerioffiser. Etter krigen studerte han i årene 1918 til 1922 juss i Philipps-Universität Marburg, Ludwig-Maximilians-Universität München, Humboldt-Universität zu Berlin og Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn. Etter eksamen tok han doktorgraden i juss ved universitetet i Bonn i 1925 og slo seg deretter ned som advokat i Köln. Men han videreførte sine juridiske studier og hadde studieopphold blant annet i London og Paris. I 1929/30 var han et år i Berlin og lærte seg russisk mens han studerte rettsforholdene og forholdene for næringsliv i Sovjetunionen, som han besøkte i 1932.

Ved utbruddet av andre verdenskrig ble han skrevet ut som offiser, og tjenestegjorde gjennom hele krigen som frontoffiser. I løpet av krigen ble han forfremmet til major. Han ble aldri medlem av NSDAP.

Nürnbergprosessene rediger

 
Fra Legeprosessen 9. desember 1946.

Under Nürnbergprosessen forsvarte han Fritz Sauckel i perioden 1945-1946. I tillegg koordinerte han forsvaret av ledelsen av NSDAP. Under den etterfølgende legeprosessen i Nürnberg fra oktober 1946 – 20. august 1947 forsvarte han den hovedtiltalte Karl Brandt. Under Pohlprosessen (13. januar til 3. november 1947) forsvarte han Franz Eirenschmalz, og under Ministerieprosessen (6. januar til 18. november 1948) forsvarte han Paul Pleiger.

Eichmannsaken rediger

 
Adolf Eichmann tar notater mens Servatius følger med fra sin plass i rettssalen. 29. mai 1961

Etter Nürnbergprosessene hadde han privat advokatpraksis, men høsten 1960 ble han bedt om å forsvare Adolf Eichmann i Jerusalem i rettssaken som åpnet året etter. Her bygget han i stor grad forsvaret på om retten hadde jurisdiksjon til å dømme Eichmann, gitt at han var kidnappet og bortført til et land han aldri hadde vært i før, og om retten kunne være upartisk. Videre problematiserte han i hvilken grad Eichmann hadde beslutningsmyndighet, eller passivt måtte følge opp beslutninger tatt av andre. Her fikk en en viss støtte av de uklare ansvarsfordelingene som var innen Det tredje rike.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000009467, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Pressearchiv 20. Jahrhundert, Pressearchiv 20. Jahrhundert mappe-ID pe/016387, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger