Porfyr
Porfyr (gresk: porfyreos, «purpurfarget») er en betegnelse på magmatiske bergarter som inneholder strøkorn og er som oftest mørk med lyse prikker. Porfyr er en sammensetning av en finkornet masse og strøkorn. Det er med andre ord større korn av enkelte mineraler, særlig feltspat eller kvarts, i en finkornet grunnmasse. De store kornene blir kalt for fenokrystall, strøkorn eller innsprengninger. Porfyrisk struktur er karakteristisk for lava og gangbergarter. Fenokrystaller er utskilt ved langsom avkjøling av magmaet i dypet, mens den finkornete grunnmassen er oppstått ved rask avkjøling etter at magmaet er presset opp i en sprekk i jordskorpa eller på annen måte har nådd jordoverflaten.
Porfyritt er ei eldre betegnelse på porfyriske bergarter med fenokrystall av plagioklas, i motsetning til bergarter med kalifeltspat, som er kalt for alkalifeltspat (feltspat).
BrukshistorieRediger
Porfyr ble brutt allerede i det gamle Egypt fra et steinbrudd på Mons Porphyrites, som romerne senere kalte fjellet. Dette var det eneste kjente funnstedet på den tid. Det var særlig i romertiden, under tetrarkiet og så i konstantinsk tid at etterspørselen var på det sterkeste. På grunn av fargen var den utelukkende forbeholdt keiseren og avbildninger av keiseren. Et fremstående eksempel er statuen med de fire tetrarkene ved Markuskirken i Venezia.
For keiser Konstantin var det porfyrringer i gulvene i hans mottakelsesrom, og bare keiseren hadde lov til å trå i dem.
Andre viktige eksempler på bruken er den porfyrskiven i Peterskirken i Roma som markerer det sted der Karl den store skal ha blitt kronet. I domkirken i Palermo er blant annet porfyrgravmælene til keiser Henrik IV, keiser Fredrik II, kong Roger II av Sicilia og Konstanse av Sicilia. Også kong Vilhelm I av Sicilias sarkofag i domkirken i Monreale er av porfyr.
