Firetornet istidskreps

Firetornet istidskreps (Pallaseopsis quadrispinosa) er et krepsdyr av gruppen amfipoder som lever i ferskvann. Den var tidligere kjent under de vitenskapelige navnene Pallasea quadrispinosa og Pallasiola quadrispinosa.[3]

Firetornet istidskreps
Firetornet istidskreps
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pallaseopsis quadrispinosa, Palassiola quadrispinosa
(G.O. Sars, 1867)
Norsk(e) navn: firetornet istidskreps[1]
Hører til: Pallaseidae,
amfipoder,
storkreps
Norsk rødliste for arter:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-NT-no.svg

NT — Nær truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Habitat: innsjøer
Utbredelse: Nord-Europa

Den er som andre amfipoder flattrykt fra sida. På oversida av bakkroppen er det fire små pigger som har gitt arten navn. Den blir 15–25 mm lang. Fargen varierer fra gulgrå til brungrå og teglrød. Den er en ferskvannsart, men det er gjort noen spredte funn i de minst salte delene av Østersjøen. Føden består av blant annet alger, hjuldyr, fjærmygglarver, vannlopper, hoppekreps og detritus.

Firetornet istidskreps tilhører de såkalte istidskrepsene og er utbredt i dype og kalde innsjøer i Nord-Europa. I motsetning til andre istidskrepser har den ikke noe motstykke i havet. I Norge finnes arten i mange innsjøer på Østlandet, og den ble høsten 2012 også oppdaget i StokkalandsvatnetJæren.

På 1960 og -70-tallet ble mysis (Mysis relicta) satt ut i flere innsjøer i Trøndelag som et avbøtende tiltak i forbindelse med kraftutbygging. Firetornet istidskreps fulgte med i flere av disse utsettingene. De første utsettingene var i Benna i Gaula-vassdraget. En vet med sikkerhet at firetornet istidskreps ble satt ut i Stugusjøen, Selbusjøen og Gjevillvatnet sammen med mysis. I Nea-Nidelvvassdraget finnes arten nå helt ned til Nedre Leirfoss. Den har klart å spre seg til Jonsvatnet gjennom en tunnel, men er ikke vanlig der i motsetning til mysis. Fra Gjevilvatnet har mysis og firetornet istidskreps spredt seg til Ångardsvatnet og Dalsvatnet. Firetornet istidskreps er ikke påvist i Namsenvassdraget eller Bangsjøan/Snåsavatnet selv om mysis ble satt ut i og fortsatt forekommer i disse vassdragene.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 25. februar 2022. Besøkt 25. februar 2022. 
  2. ^ «Artsdatabankens rødliste for arter». Artsdatabanken. 24. november 2021. Besøkt 25. februar 2022. 
  3. ^ (en) 'Pallaseopsis quadrispinosa (G.O. Sars, 1867) – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen Besøkt 1. desember 2013.
  4. ^ O.T. Sandlund m.fl. (2022). «Femti år etter utsettingene av mysis (Mysis relicta) og firetornet istidskreps (Pallaseopsis quadrispinosa) i norske innsjøer: til gagn eller skade?». Vann. 57 (1): 23–37. ISSN 0042-2592. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger