Fjærmygg
Fjærmygg (Chironomidae) er en meget artsrik familie av mygg. De finnes i alle ferskvannsmiljøer rundt omkring i verden – de er de eneste høyere insekter som finnes i Antarktis, noen arter lever i smeltevann på isbreer, og noen få lever også i havet. Det oppdages stadig mange nye arter av fjærmygg. I tillegg finnes det en god del arter som har larvene på land. Fjærmyggene er også ofte svært tallrike, og kan danne store svermer. I bunnsedimenter kan det finnes opptil 100 000 fjærmygglarver per kvadratmeter. Fjærmygglarver er en viktig del av ferskvannsøkosystemene, både som nedbrytere og som mat for andre organismer, blant annet fisk. I Norge er det funnet over 500 arter fjærmygg.
Fjærmygg | |
---|---|
![]() Chironomus plumosus, hann | |
Vitenskapelig(e) navn: |
Chironomidae |
Norsk(e) navn: | fjærmygg[1] |
Biologisk klassifikasjon: | |
Rike: | Dyr |
Rekke: | Leddyr |
Klasse: | Insekter |
Orden: | Tovinger |
Antall arter: | ca. 7300, over 500 arter i Norge |
Habitat: | Ved alle ferskvann, men også på land, i jord, i sopp, i død ved og i gjødsel. |
Utbredelse: | alle verdensdeler |
Delgrupper: |
UtseendeRediger
De voksne fjærmyggene er bitte små til middelsstore mygg, 1 - 10 mm lange, med ganske spinkel kroppsbygning. Mange arter er mørke på farge, andre er livlig grønne eller gule, ofte svartflekkete. Bakkroppen er lang og tynn hos hannene, kraftig og kjegleformet hos hunnene. Beina er vanligvis lange og slanke.
Hodet er nokså lite, kortere enn bredt, med nyreformede fasettøyne som ikke møtes oppe på hodet. Punktøyne (ocelli) finnes ikke. Munndelene er lite fremtredende, disse myggene har ikke sugesnabel. Hannene har fjærformede antenner, mens antennene hos hunnene er ganske korte og sylindriske.
Vingene er lange og smale, og de fremste vingeårene er vanligvis sterkere utviklet enn de bakenfor. Noen arter har sterkt reduserte vinger eller mangler dem helt.
Larvene er vanligvis lange og tynne, sylindriske, med en liten, men tydelig hodekapsel. De har et par vorteføtter på det fremste segmentet og et på det bakerste. Larver som lever i oksygenfattige sedimenter er gjerne blodrøde på farge fordi kroppen inneholder store mengder hemoglobin som hjelper dem å ta opp oksygen.
LevevisRediger
Fjærmygg finnes ned til 30 meters dyp i havet og opp til over 5000 meters høyde i fjellområder.
De fleste av artene har larver som lever i ferskvann, både rennende og stillestående, men det finnes også en god del arter som har larvene på land, i jord, i sopp, i død ved og i gjødsel. Noen arter lever også som parasitter på vanninsekter. Larvene utvikler seg gjennom fire larvestadier, denne utviklingen kan ta så lite som en uke og så mye som flere år, avhengig av forholdene.
De voksne dyrene tar trolig lite næring til seg og lever ganske kort tid. Hannene av mange arter former svermer, og hunnene ser ut til å bli tiltrukket til disse av summingen fra hannenes vingeslag. Fjærmyggene stikker ikke, men de kan av og til oppleves som plagsomme da de er veldig tallrike og har en tendens til å komme inn alle steder, som øyne, nese, munn og ører. Noen arter kan også utløse alvorlige allergireaksjoner.
Gode indikatorerRediger
I en så stor og artsrik familie finner en et stort mangfold av ulike levevis, men de enkelte artene er gjerne ganske spesialiserte. Det gjør fjærmygg til gode indikatorer på ulike miljøfaktorer. De har blitt brukt til å klassifisere innsjøer økologisk, og rester av fjærmygglarver blir brukt til å rekonstruere klimaforhold i tidligere tider, særlig temperaturforholdene etter siste istid.
Systematisk inndelingRediger
- orden Tovinger, Diptera
- underorden Mygg, Nematocera
- overfamilie Chironomoidea
- familie fjærmygg Chironomidae
- underfamilie Telmatogetoninae – lever i saltvann
- slekt Telmatogeton Schiner, 1866 - én art i Norge:
- Telmatogeton japonicus Tokunaga, 1933
- slekt Telmatogeton Schiner, 1866 - én art i Norge:
- underfamilie Aphroteniinae – bare på den sørlige halvkule, fossile arter kjent fra Sibir
- underfamilie Podonominae – fem arter funnet i Norge
- stamme Boreochlini
- slekt Boreochlus Edwards, 1938 - én art i Norge:
- Boreochlus thienemanni Edwards, 1938
- slekt Lasodiamesa Kieffer, 1924 - to arter i Norge:
- Lasodiamesa bipectinata Sæther, 1967
- Lasodiamesa sphagnicola (Kieffer, 1925)
- slekt Trichotanypus Kieffer, 1906 - én art i Norge:
- Trichotanypus posticalis (Lundbeck, 1898)
- slekt Boreochlus Edwards, 1938 - én art i Norge:
- stamme Podonomini
- slekt Parochlus Enderlein, 1912 - én art i Norge:
- Parochlus kiefferi (Garrett, 1925)
- slekt Parochlus Enderlein, 1912 - én art i Norge:
- stamme Boreochlini
- underfamilie Usambaromyiinae – ikke i Norge, nylig oppdaget i tropisk Afrika
- underfamilie Tanypodinae – 51 arter funnet i Norge
- stamme Anatopyiini
- slekt Anatopynia Johannsen, 1905 – 1 norsk art
- stamme Coelotanypodini
- slekt Clinotanypus Kieffer, 1913 – 1 norsk art
- stamme Macropelopiini
- slekt Apsectrotanypus Fittkau, 1962 – 1 norsk art
- slekt Macropelopia Thienemann, 1916 – 3 norske arter
- slekt Psectrotanypus Kieffer, 1909 – 1 norsk art
- stamme Natarsiini
- slekt Natarsia Fittkau, 1962 – 1 norsk art
- stamme Pentaneurini
- slekt Ablabesmyia Johannsen, 1905 – 3 norske arter
- slekt Arctopelopia Fittkau, 1962 – 3 norske arter
- slekt Conchapelopia Fittkau, 1957 – 4 norske arter
- slekt Guttipelopia Fittaku, 1962 – 1 norsk art
- slekt Krenopelopia Fittkau, 1962 – 1 norsk art
- slekt Monopelopia Fittkau, 1962 – 1 norsk art
- slekt Nilotanypus Kieffer, 1923 – 1 norsk art
- slekt Paramerina Fittkau, 1962 – 2 norske arter
- slekt Pentaneurella Fittaku & Murray, 1983 – 1 norsk art
- slekt Rheopelopia Fittkau, 1962 – 1 norsk art
- slekt Thienemannimyia Fittkau, 1957 – 5 norske arter
- slekt Trissopelopia Kieffer, 1923 – 2 norske arter
- slekt Xenopelopia Fittkau, 1962 – 2 norske arter
- slekt Zavrelimyia Fittkau, 1962 – 6 norske arter
- stamme Procladiini
- slekt Procladius Skuse, 1889 – 8 norske arter
- stamme Tanypodini
- slekt Tanypus Meigen, 1803 – 1 norsk art
- stamme Anatopyiini
- underfamilie Chilenomyiinae – bare på den sørlige halvkule
- underfamilie Buchonomyiinae – ikke kjent fra Norge, men en art finnes i Europa så langt nord som Storbritannia
- underfamilie Diamesinae – særlig i kalde miljøer, 24 arter funnet i Norge
- stamme Diamesini
- slekt Diamesa Meigen, 1835 – 16 norske arter
- slekt Potthastia Kieffer, 1922 – 2 norske arter
- slekt Pseudodiamesa Goetghebuer, 1939 – 3 norske arter
- slekt Pseudokiefferiella Zavrel, 1941 – 1 norsk art
- stamme Protanypini
- slekt Protanypus Kieffer, 1906 – 2 norske arter
- stamme Diamesini
- underfamilie Prodiamesinae – fire arter funnet i Norge
- slekt Monodiamesa Kieffer, 1922 - to arter i Norge:
- Monodiamesa bathyphila (Kieffer, 1918)
- Monodiamesa ekmani (Brundin, 1949)
- slekt Odontomesa Pagast, 1947 - én art i Norge:
- Odontomesa fulva (Kieffer, 1919)
- slekt Prodiamesa Kieffer, 1906 - én art i Norge:
- Prodiamesa olivacea (Meigen, 1818)
- slekt Monodiamesa Kieffer, 1922 - to arter i Norge:
- underfamilie Orthocladiinae – mange arter har larver på land. 245 arter er funnet i Norge.
- slekt Abiskomyia Edwards, 1937 - én art i Norge
- slekt Acamptocladius Brundin, 1956 - to arter i Norge
- slekt Acricotopus Kieffer, 1921 - én art i Norge
- slekt Boreosmittia Tuiskunen, 1986 - to arter i Norge
- slekt Brillia Kieffer, 1913 - to arter i Norge
- slekt Bryophaenocladius Thienemann, 1934 - seks arter i Norge
- slekt Camptocladius van der Wulp, 1874 - én art i Norge
- slekt Cardiocladius Kieffer, 1912 - én art i Norge
- slekt Chaetocladius Kieffer, 1911 - 11 arter i Norge
- slekt Clunio haliday, 1855 - to arter i Norge
- slekt Corynoneura Winnertz, 1846 - 12 arter i Norge
- slekt Cricotopus van der Wulp, 1874 - 28 arter i Norge
- slekt Diplocladius Kieffer, 1908 - én art i Norge
- slekt Doncricotopus Sæther, 1981 - én art i Norge
- slekt Dratnalia Sæther & Halvorsen, 1981 - én art i Norge
- slekt Epoicocladius Sulc & Zavrel, 1924 - én art i Norge
- slekt Eukiefferiella Thienemann, 1926 - 9 arter i Norge
- slekt Georthocladius Strenzke, 1941 - én art i Norge
- slekt Gymnometriocnemus Goetghebuer, 1932 - tre arter i Norge
- slekt Halocladius Hirvenoja, 1973 - tre arter i Norge
- slekt Heleniella Gouin, 1943 - én art i Norge
- slekt Heterotanytarsus Spärck, 1923 - to arter i Norge
- slekt Heterotrissocladius Spärck, 1923 - seks arter i Norge
- slekt Hydrobaenus Fries, 1830 - fire arter i Norge
- slekt Krenosmittia Thienemann & Krüger, 1939 - tre arter i Norge
- slekt Lappokiefferiella Tuiskunen & Lindeberg, 1986 - én art i Norge
- slekt Limnophyes Eaton, 1875 - 16 arter i Norge
- slekt Mesocricotopus Brundin, 1956 - én art i Norge
- slekt Metriocnemus van der Wulp, 1874 - 10 arter i Norge
- slekt Nanocladius Kieffer, 1913 - fire arter i Norge
- slekt Oliveridia Sæther, 1980 - én art i Norge
- slekt Orthocladius van der Wulp, 1874 - 23 arter i Norge
- slekt Paracladius Hirvenoja, 1973 - to arter i Norge
- slekt Paracricotopus Thienemann & Harnisch, 1932 - én art i Norge
- slekt Parakiefferiella Thienemann, 1936 - 10 arter i Norge
- slekt Parametriocnemus Goetghebuer, 1932 - to arter i Norge
- slekt Paraphaenocladius Thienemann, 1924 - fem arter i Norge
- slekt Parasmittia Strenzke, 1950 - én art i Norge
- slekt Paratrichocladius Santos-Abreu, 1918 - to arter i Norge
- slekt Parorthocladius Thienemann, 1935 - én art i Norge
- slekt Prosmittia Brundin, 1956 - én art i Norge
- slekt Psectrocladius Kieffer, 1906 - 17 arter i Norge
- slekt Pseudorthocladius Goetghebuer, 1932 - fem arter i Norge
- slekt Pseudosmittia Goetghebuer, 1932 - fem arter i Norge
- slekt Psilometriocnemus Tuiskunen, 1985 - én art i Norge
- slekt Rheocricotopus Thienemann & Harnisch, 1932 - seks arter i Norge
- slekt Rheosmittia Brundin, 1956 - to arter i Norge
- slekt Smittia Holmgren, 1869 - fire arter i Norge
- slekt Symposiocladius Cranston, 1982 - én art i Norge
- slekt Synorthocladius Thienemann, 1935 - én art i Norge
- slekt Thienemannia Kieffer, 1909 - én art i Norge
- slekt Thienemanniella Kieffer, 1911 - én art i Norge
- slekt Tokunagaia Sæther, 1973 - fem arter i Norge
- slekt Tvetenia Kieffer, 1922 - tre arter i Norge
- slekt Vivacricotopus Schnell & Sæther, 1988 - én art i Norge
- slekt Zalutschia Lipina, 1939 - seks arter i Norge
- underfamilie Chironominae – 175 arter kjent fra Norge
- stamme Chironomini – omtrent 100 norske arter
- slekt Chironomus Meigen, 1803 - 25 arter i Norge
- slekt Cladopelma Kieffer, 1921 - tre arter i Norge
- slekt Cryptochironomus Kieffer, 1918 - fire arter i Norge
- slekt Demeijerea Kruseman, 1933 - én art i Norge
- slekt Demicryptochironomus Lenz, 1941 - én art i Norge
- slekt Dicrotendipes Kieffer, 1913 - fire arter i Norge
- slekt Einfeldia Kieffer, 1924 - én art i Norge
- slekt Endochironomus Kieffer, 1918 - fire arter i Norge
- slekt Glyptotendipes Kieffer, 1913 - fire arter i Norge
- slekt Kiefferulus Goetghebuer, 1922 - én art i Norge
- slekt Kloosia Kruseman, 1933 - én art i Norge
- slekt Lauterborniella Thienemann & Bause, 1913 - én art i Norge
- slekt Lipiniella Shilova, 1961 - to arter i Norge
- slekt Microchironomus Kieffer, 1918 - én art i Norge
- slekt Microtendipes Kieffer, 1915 - fire arter i Norge
- slekt Omisus Townes, 1945 - én art i Norge
- slekt Pagastiella Brundin, 1949 - én art i Norge
- slekt Parachironomus Lenz, 1921 - seks arter i Norge
- slekt Paracladopelma Harnisch, 1923 - fire arter i Norge
- slekt Paralauterborniella Lenz, 1941 - én art i Norge
- slekt Paratendipes Kieffer, 1911 - to arter i Norge
- slekt Phaenopsectra Kieffer, 1921 - to arter i Norge
- slekt Polypedilum Kieffer, 1912 - 13 arter i Norge
- slekt Robackia Sæther, 1977 - én art i Norge
- slekt Saetheria Jackson, 1977 - én art i Norge
- slekt Sergentia Kieffer, 1922 - tre arter i Norge
- slekt Stenochironomus Kieffer, 1919 - to arter i Norge
- slekt Stictochironomus Kieffer, 1919 - fem arter i Norge
- slekt Tribelos Townes, 1945 - én art i Norge
- slekt Xenochironomus Kieffer, 1921 - én art i Norge
- stamme Pseuchironomini – en norsk art:
- Pseudochironomus prasinatus (Stæger, 1839)
- stamme Tanytarsini – 73 arter kjent fra Norge
- slekt Cladotanytarsus Kieffer, 1921 - fem arter i Norge
- slekt Constempellina Brundin, 1947 - én art i Norge
- slekt Corynocera Zetterstedt, 1838 - to arter i Norge
- slekt Micropsectra Kieffer, 1909 - 14 arter i Norge
- slekt Neozavrelia Goetghebuer, 1941 - to arter i Norge
- slekt Parapsectra Reiss, 1969 - to arter i Norge
- slekt Paratanytarsus Thienemann & Bause, 1913 - 8 arter i Norge
- slekt Rheotanytarsus Thienemann & Bause, 1913 - fire arter i Norge
- slekt Stempellina Thienemann & Bause, 1913 - én art i Norge
- slekt Stempellinella Brundin, 1947 - to arter i Norge
- slekt Tanytarsus van der Wulp, 1874 - 30 arter i Norge
- slekt Virgatanytarsus Pinder, 1982 - én art i Norge
- slekt Zavrelia Kieffer, 1913 - én art i Norge
- stamme Chironomini – omtrent 100 norske arter
- underfamilie Telmatogetoninae – lever i saltvann
- familie fjærmygg Chironomidae
- overfamilie Chironomoidea
- underorden Mygg, Nematocera
ReferanserRediger
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 27. mars 2021. Besøkt 27. mars 2021.
KilderRediger
- Lindegaard, C. 1997. Diptera Chironomidae, Non-biting Midges. Side 265-294 i: Nilsson, A.N. (red): Aquatic Insects of North Europe. A Taxonomic Handbook. Apollo Books, Stenstrup.
- Schnell, Ø.A. og Aagaard, K. 1996. Chironomidae, fjærmygg. Side 210-248 i: Aagaard, K. og Dolmen, D. (red.) Limnofauna norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna. Tapir Forlag, Trondheim.
- Sæther, O.A., Ashe, P. og Murray, D.A. 2000. Family Chironomidae. Side 113-334 i: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. Appendix. Science Herald, Budapest.
Eksterne lenkerRediger
- (en) fjærmygg – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) fjærmygg i Encyclopedia of Life
- (en) fjærmygg i Global Biodiversity Information Facility
- (no) fjærmygg hos Artsdatabanken
- (sv) fjærmygg hos Dyntaxa
- (en) fjærmygg hos Fauna Europaea
- (en) fjærmygg hos Fossilworks
- (en) fjærmygg hos ITIS
- (en) fjærmygg hos NCBI
- (en) Kategori:Chironomidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Chironomidae – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.