Osmium er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Os og atomnummer 76. Atommassen (u) er 190,2.

Osmium
Basisdata
NavnOsmium
SymbolOs
Atomnummer76
Utseendeblågrå
Plass i periodesystemet
Gruppe8
Periode6
Blokkd
Kjemisk serietransisjonsmetall
Atomegenskaper
Atomvekt190,23 u
Empirisk atomradius130 pm
Kalkulert atomradius185 pm
Kovalent atomradius128 pm
Elektronkonfigurasjon[Xe] 4f14 5d6 6s2
Elektroner per energinivå2, 8, 18, 32, 14, 2
Oksidasjonstilstander8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1, −1, −2
Krystallstrukturheksagonal
Fysiske egenskaper
Stofftilstandfast stoff
Smeltepunkt3 033 °C
Kokepunkt5 012 °C
Molart volum8,42 · 10-6 /mol
Tetthet22 610 kg/m³
Hardhet7 (Mohs skala)
Fordampningsvarme627,6 kJ/mol
Smeltevarme31,8 kJ/mol
Damptrykk2,52 Pa ved 3 300 K
Lydfart4 940 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen2,2
Spesifikk varmekapasitet130 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne10,9 · 106 S/m
Termisk konduktivitet88 W/(m · K)

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Historie

rediger

Osmium ble oppdaget i 1803 av den engelske kjemikeren Smithson Tennant i London. Han forsøkte sammen med William Hyde Wollaston å finne en fremgangsmåte for å fremstille rent platina ved å løse opp platina-malm i kongevann. Et biprodukt av prosessen var et svart pulver som ikke løste seg opp. Tennant konsentrerte seg om det uoppløste pulveret, og i 1803 identifiserte han 2 nye grunnstoff, nemlig osmium og iridium. Funnet ble dokumentert i et brev til the Royal Society i juni 1804.

Tennant døpte det nye grunnstoffet osmium (Gresk osme – «lukt») på grunn av osmiumtetroksids ubehagelige lukt.

 
Osmiumatomets elektronskall

Egenskaper

rediger

Osmium er et blåhvitt, sprøtt og skinnende transisjonsmetall, og har med sine 22 610 kg/ den høyeste tettheten av de naturlig forekommende grunnstoffene. Ved temperaturer under 0,66 K blir osmium superledende. Osmium regnes som edelmetall og er dermed relativt lite reaktivt (reaksjonsvillig). Det reagerer bare med ikke-metallene fluor, klor og oksygen. Reaksjonen mellom massivt osmium og oksygen skjer først når metallet er rødglødende, mens osmium i pulverform reagerer med oksygen allerede ved romtemperatur og avgir giftig osmiumtetroksid. I ikke-oksiderende syrer er osmium uløselig; det angripes ikke en gang av kongevann ved normale temperaturer. Derimot angripes osmium av oksiderende syrer som konsentrert salpetersyre, varm svovelsyre og alkaliske løsninger som natriumperoksid.

Osmium er meget giftig

Isotoper

rediger
 
Osmiumkrystaller

Naturlig forekommende osmium består av sju isotoper hvor fem er stabile: (187Os (1,6 %), 188Os (13,1 %), 189Os (16,1 %), 190Os (26,4 %) og 192Os (41 %), og to ustabile (og dermed radioaktive): 186Os (1,58 %) med halveringstid 2,0 · 1015 år, og 184Os (0,02 %) med halveringstid 5,6 · 1013 år. I tillegg finnes 28 kunstig fremstilte ustabile isotoper hvorav de mest stabile er 194Os med halveringstid 6 år, 185Os med halveringstid 93,6 døgn, 191Os med halveringstid 15,4 døgn og 193Os med halveringstid 30,11 timer. De resterende isotopene har alle halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.[1]

CAS-nummer: 7440-04-2

Forekomst

rediger
 
Rent osmium

Osmium er et meget sjeldent grunnstoff, og andelen i jordskorpen er 50 deler pr. trillion. Det forekommer i ren form naturlig, og finnes også i forskjellige platina-malmer sammen med andre metaller i platina-gruppen. Det danner sammen med iridium en naturlig legering som kalles osmiridium.

De viktigste forekomstene er den platina-rike nikkelmalmen i Sudbury (Ontario i Canada), Ural i Russland og i Witwatersrand i Sør-Afrika. Fremstilling av rent osmium er en komplisert prosess, og på verdensbasis produseres det mindre enn 1 tonn årlig.

Anvendelse

rediger

Osmium brukes nesten utelukkende til å lage harde legeringer sammen med andre metaller i platinagruppen. Disse legeringene brukes blant annet i nåler i platespillere og pennesplitter på fyllepenner og i panserbrytende ammunisjon.

Se også

rediger

Referanser

rediger