Neidenelva

elv i Norge og Finland

Neidenelva (nordsamisk: Njávdámjohka (i Norge)[3] eller Njeavdi (i Finland)[4]; finsk: Näätämöjoki[4]; skoltesamisk: Njauddâmjokk[4]; enaresamisk: Njiävđám[4]) er ei elv i Sør-Varanger kommune i Finnmark og Enare kommune i Finland. Den har utspring fra innsjøen Iijärvi og renner derfra i nordøstlig retning til riksgrensa mot Norge ved Øvre Neiden. Herfra fortsetter elva mot øst til den munner ut i Neidenfjorden. Ved Neiden danner elva den 7 meter høye Skoltefossen.

Neidenelva
Näätämöjoki
Njávdámjohka
Njeavdi
Njauddâmjokk
Njiävđám
Neiden panorama.jpg
Parti av Neidenelva
LandFinland, Norge
Fylke, landskapTroms og Finnmark, Lappland
Kommune, kommunSør-Varanger, Enare
Lengde hovedløp80,4 km, i Norge: 27,2 km[1]
Lengde totalt149,2 km[1]
Nedbørfelt3 008,69 km²[2]
Middelvannføring29,6 /s[2]
StartIijärvi
  – Høyde193 moh.
  – Koord.   69°30′34″N 28°02′09″Ø
Fjerneste kildeTjern på Guorboaivi, Utsjok kommune
  – Høyde399,5 moh.
  – Koord.   69°41′08″N 27°45′39″Ø
  – VannstrengOđđajohka - Bikkejohka - Vaijärvi - Vaijoki - Iijärvi - Neidenelva
MunningNeidenfjorden
  – Koord.   69°42′08″N 29°32′20″Ø
SideelverKnutbekken, Gallokelva, Harrijoki, Kuosnijoki, Rovioja, Silisjoki, Avlijoki, Skáidejohka

Elvas løpRediger

Neidenelva har utspring fra innsjøen Iijärvi, som ligger nord for den store Enaresjøen i Finland. Av elvas lengde på 80,4 kilometer ligger 53,22 km på finsk side, mens den norske delen utgjør 27,2 km. Elva har et totalt fall på 193 meter, 134 meter i Finland og 59 i Norge.

På finsk side veksler elva mellom strekninger med sterk strøm og roligere partier med loner og små innsjøer, hvorav de største er Kaarttilompolo, Vuontislompolo og Opukasjärvi. Den siste ligger omtrent midtveis mellom Iijärvi og riksgrensa. Det er to større strykpartier på finsk side, det første ovenfor Opukasjärvi og det andre like nedenfor. Alle de største sideelvene kommer inn på finsk side. Fra sørøst kommer Kuosnijoki, som har det største nedbørfeltet av alle sideelvene, mens Silisjoki, Harrijoki og Gallokelva kommer inn fra nordvest. Gallokelva har mesteparten av sitt nedbørfelt i Norge, men munningen ligger like sør for riksgrensa.

Fra elva passerer den norsk-finske grensa vest for Øvre Neiden snor den seg nedover dalen i et relativt rolig løp, med flere kulper og mindre strykpartier. Det øverste og mest kjente stryket er Langfossen. Deretter følger Litlefossen, Grytfossen, Veifossen og Krokfossen, før elva kommer ned til bygda Neiden og Skoltefossen. Her krysser Europavei 6 over elva på Neiden bru, og her tar også mellomriksveien til Finland av og følger sørsida av dalen mot vest.

De siste 9 kilometrene av elva er bred og stilleflytende med et par mindre stryk. Fra Arvolaneset er elva påvirket av tidevannet, som kan ha en høydeforskjell på opptil halvannen meter mellom flo og fjære. Elvemunningen er ved Mikkelsnes, som er bygd opp av avsetninger av sandmaterialer som elva gjennom tidene har ført med seg. Utenfor munningen ligger store sand- og mudderbanker som delvis tørrlegges ved lavvann. Elvemunningen er siden 1991 vernet som en del av Neiden- og Munkefjord naturreservat.

Fiske og forvaltningRediger

 
Fra käpäläfisket i Skoltefossen

Neidenelva er godt kjent for sitt laksefiske, deriblant det tradisjonsrike Käpälä-fisket med kastenot i Skoltefossen. I Neidenelva er det ikke tillatt å bruke makk. Flue er tillatt i hele elva, det samme gjelder sluk, med unntak av soner reservert for flue.

I tillegg til laks finnes det en rekke andre fiskearter i elva som sjørøye, sjøørret, harr, skrubbe, gjedde og sik. Elva har dessuten en bestand av elvemusling (Margaritifera margaritifera), og det er kjent at russerne før 1826 drev perlefiske der.[5]

Neidenelva forvaltes på norsk side av grensa av Neidenelvens Fiskefellesskap, som er en sammenslutning av grunneiere i Neidendalen. De som oppfyller kravene er likeverdige parthavere i sammenslutningen. For å oppnå status som såkalt parthaver er det flere krav som må oppfylles. De viktigste er at man faktisk bor i Neiden og at man eier jord av en viss størrelse. Fiskefellesskapet organiserer Käpälä-fisket, der kun parthaverne har anledning til å delta.

 
Skoltefossen

NeidenvassdragetRediger

Utdypende artikkel: Neidenvassdraget

Neidenelva er hovedelv i Neidenvassdraget, et vassdrag i Sør-Varanger kommune i Finnmark og Enare kommune i Finland. Av vassdragets nedbørfelt på 3 008,69 km² ligger ca. 81% i Finland og 19% i Norge.

NavnehistorieRediger

Elvenavnet har vært kjent siden 1517 da det ble skrevet Neffdoma og Neffdomu. I 1556 Navda, i 1585, 1608 og 1620 Njavdema, i 1606 Nougdoma, i 1593 Näytäme, i 1595 og 1748 Newdema, i 1599 og 1613 Neudoma, i 1608 Neugdoma, i 1672 Nautämæ, i 1598 Neigdoma, i 1593–1596 Neidenn og Niegdenn, i 1596 Neauffdoma og Neidoma, i 1599 Nögdama, i 1608 Njevdema, i 1820–1821 Njedamjok. Som man ser er navnet over 500 år gammelt og det er det eldste stedsnavnet i regionen. Navnets betydning er ikke kjent.[6]

VernRediger

Elveosen har et rikt plante- og fugleliv og er en del av Neiden- og Munkefjord naturreservat.[7] Vassdraget ble i 1973 vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag.[8] På finsk side ligger storparten av nedbørfeltet til tilløpselva Vaijoki innenfor ramsarområdet Sammuttijänkä-Vaijoenjänkä,[9] mens resten av de sentrale og vestlige delene av vassdraget i all hovedsak ligger innenfor Kaldoaivi ødemarksområde.[10]

ReferanserRediger

  1. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 31. mai 2020
  2. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 31. mai 2020
  3. ^ «Neidenelva». Fakta om stedsnavn. Kartverket. Besøkt 22. juli 2017. 
  4. ^ a b c d «Karttapaikka / Kartplatsen». Lantmäteriverket. Besøkt 22. juli 2017. 
  5. ^ Makhrov, A. A. (2010). Distribution of the freshwater pearl mussel in Russia Arkivert 30. oktober 2017 hos Wayback Machine.. Conservation of Freshwater Pearl Mussel Margaritifera margaritifera Populations in Northern Europe, 44-53.
  6. ^ Ilmari Mattus (2004). «Paikannimistö alueen kuvaajana». I Tapio Tynys, Elina Stolt. Kaldoaivin erämaa-alueen ja Sammuttijängän–Vaijoenjängän soidensuojelualueen luonto, käyttö ja paikannimistö (PDF) (finsk). Helsingfors: Metsähallitus (Lantmäteriverket). s. 263. ISBN 9524463849. 
  7. ^ (no) Neiden- og Munkefjord naturreservat i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
  8. ^ «244/1 Neidenvassdraget (Njávdánjohka)». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 14. oktober 2021. 
  9. ^ «Sammuttijänkä - Vaijoenjänkä Mires in Finland». protectedplanet.net. Arkivert fra originalen 24. august 2018. Besøkt 24. august 2018. 
  10. ^ «Kaldoaivi Wilderness Area». Forststyrelsen. Besøkt 9. mai 2015. 

Eksterne lenkerRediger