Muntjaker

pattedyrslekt
(Omdirigert fra «Muntjak»)

Muntjaker (Muntiacus), som også kalles muntjakslekten og bjeffehjorter, er en slekt som tilhører hjortedyrene. Disse dyra holder til i de store eviggrønne skogene i Sørøst-Asia. Slekten inneholder elleve arter, hvorav flere er oppdaget ganske nylig.

Muntjaker
Indiamuntjak (Muntiacus muntjak)
Nomenklatur
Muntiacus
Rafinesque, 1815
Populærnavn
muntjaker,
muntjakslekten,
bjeffehjorter
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenKlovdyr
FamilieHjortedyr
Økologi
Antall arter: 13
Habitat: temperert og tropisk eviggrønn regnskog
Utbredelse: Sørøst-Asia
Inndelt i

Som gruppe oppsto muntjakene for omkring 15-35 millioner år siden. Det er også funnet spor etter slike dyr i Europa, blant annet i Frankrike og Tyskland.

Beskrivelse rediger

Muntjakene er små tropiske hjortedyr uten bestemte paringstider. De veier normalt mellom 8 og 50 kg, avhengig av art og kjønn. Tilnavnet bjeffehjort har de fått fordi de avgir en bjeffelignende lyd om de blir skremt. Klimaet gjør de i stand til å pare seg og få kalver året rundt. Med unntak av kjempemuntjak, som har et noe mer normalt utviklet gevir, så har hannene i denne slekten små gevir (hornstilker) som (om de) felles og vokser ut igjen som på andre hjortedyr. Bukkene kan være ekstremt territoriale og sloss villig med hverandre. Bukkene har også hoggtannlignende hjørnetenner i overkjeven, som utgjør et farlig redskap i slåsskamper.

Muntjak-arter rediger

Artene nedenfor listes opp i alfabetisk rekkefølge.

Utbredelse og habitat rediger

 
Utbredelse av muntjaker

I dag finner man muntjak bare i beltet mellom temperert og tropisk eviggrønn regnskog i Sørøst-Asia, fra India i vest til det sørlige Kina, Taiwan og øyene i Indonesia i øst og sør. De trives i høyder opp til 2.500 moh. Reeves muntjak, eller kinesisk muntjak som mange kaller den, har dessuten blitt innført til Storbritannia, der den trives og er ganske vanlig i noen områder.

Kostholdet består av frukt, bær og løv.

Annet rediger

Muntjakene er spesielt interessante i evolusjonære studier, fordi disse dyra har en dramatisk variasjon i kromosomene og det faktum at det ganske nylig er oppdaget flere nye arter i denne slekten.

Trusselbildet for mange av artene er fortsatt ikke kjent. Flere står heller ikke oppført på IUCNs rødliste, siden de ganske nylig har blitt oppdaget.

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger