Maskeand
Maskeand (Nomonyx dominicus) er en art i gruppen av skarvender (Oxyurinae) som inngår i andefamilien (Anatidae). Arten er monotypisk og eneste art i slekten Nomonyx. Den er utbredt fra det sørlige USA (i det ekstremt sørlige Texas) og sørover via Mexico, Karibia og Mellom-Amerika til det nordlige Sør-Amerika, sør til det nordvestre Peru i vest og, øst av Andes, sørover til det nordøstre Argentina.
| Maskeand | |||
|---|---|---|---|
.jpg) – hann i hekkedrakt –
| |||
| Nomenklatur | |||
| Nomonyx dominicus Linnaeus, 1766 | |||
| Synonymi | |||
| Anas dominica, Oxyura dominicus | |||
| Populærnavn | |||
| maskeand | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Andefugler | ||
| Familie | Andefamilien | ||
| Underfamilie | Skarvender | ||
| Slekt | Nomonyx | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | våtmark, innsjøer, bassenger og sakteflytende elver | ||
| Utbredelse: | |||
 OBS! Kartet er unøyaktig! | |||
Taksonomi
rediger_w_of_raymondville,tx_(2)_(8718082019).jpg)
Arten ble opprinnelig beskrevet av den svenske naturforskeren og legen Carl von Linné (Linnaeus) i 1766, som Anas dominica.[1] Den var i lang tid siden plassert i slekten Oxyura, basert på anatomiske og morfologiske likheter, men en fylogenetisk studie av Livezey (1995) plasserte arten i sin egen slekt – Nomonyx, som ifølge Livezey (1995) er søstergruppen til Oxyura.[2] Dette har siden fått indirekte støtte i en tilsvarende undersøkelse av Eo, Bininda-Emonds & Carroll (2009).[3]
Biologi
redigerMaskeand er den minste av alle skarvendene. Arten måler cirka 30–36 cm; hannen veier typisk 359–449 g og hunnen typisk 275–445 g.[1]
Fjærdrakten minner om Oxyura, men kroppen er mer nøttebrun med mørke flekker og nakken kastanjebrun. Hannen har svart maske. Hunnen har gråhvitt hode med ei bred mørk rand som renner fra overnebbet og over krona og ned i nakken, samt to karakteristiske mørke striper som renner fra sidene av nebbet og bakover mot nakken. Den øvre av disse mørke stripene går igjennom øynene og videre bakover. Hunnen ligner ellers hannen, men har mindre definerte flekker i fjærdrakten. Begge har blekt gråblått nebb, svært korte undere ekstremiteter og en kort, stiv sort stjert. På oversiden av vingene har arten en karakteristisk stor hvit flekk. Når hekketiden er på hell myter hannen og får ei såkalt eklipsedrakt, ei mer uanselig fjærdrakt som ligner mer på hunnens. Også ungfuglene ligner mer på hunnen.[1]
Maskeand er i betydelig større grad avhengig av skjermede vann med tett akvatisk vegetasjon under overflaten enn artene i Oxyura. Arten trives i ferskvannsinnsjøer, bassenger, sump, myr og sakteflytende elver som har rikelig med flytende akvatiske planter, som vannliljer og vannhyasinter, og er trett bevokst av trær og krattskog langs breddene. I Venezuela opptrer arten også i mangrovesump og oversvømte rismarker. I Texas foretrekker arten våtmark som oversvømmes sesongvis og semipermanent. I Peru har man registrert art i høyder opp mot 1 500 moh, mens man i det sørlige Venezuela har registrert den opp mot 880 moh.[1]
Arten eter hovedsakelig frø, røtter, knoller og andre vegetabilske deler av gress, starr og akvatiske planter, men også noen akvatiske virvelløse dyr, som vanninsekter og små krepsdyr. Arten dykker mest etter maten, typisk på grunt vann. På omkring to meters dybde varer dykkene typisk i 20–30 sekunder. Arten er imidlertid sjelden aktiv på dagtid.[1]
I sin sørlige utbredelse starter gjerne hekketiden i november–desember, mens den i varmere strøk kan skje året rundt, med topper til ulik tid avhengig av utbredelsen. For eksempel i tidsrommene juni–oktober i Venezuela og november–mai i Karibia (Barbados). Hekkeatferden hevdes å være en mellomting mellom Heteronetta og Oxyura, men paringsritualet er egentlig ukjent. Pardannelsen er trolig kortvarig, og på Barbados ankommer kjønnene hekkeplassene til ulike tider. Hannene ankommer brått og forsvinner brått. Parene hekker solitært, og hunnen bygger redet alene. Redet bygges av siv og annet egnet plantemateriale over vann, godt skjult i tett vegetasjon. Det er vanligvis beskyttet av en kuppel og fôret innvendig med litt dun. hunnen legger normalt 3–6 egg med én dags intervall. Inkubasjonstiden varer i cirka 28 dager og hunnen ruger alene. Avkommet er dunkledd og får full fjærdrakter etter cirka 45 dager. Det er imidlertid uklart om begge foreldrene eller bare moren ivaretar dem i dette tidsrommet.[1]
Arten regnes i hovedsak som standfugl, men det er kjent at den er ganske nomadisk og kan gjøre ganske lang trekk relatert til sesongene.[1]
Inndeling
redigerInndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[4] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[5][6] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
- Anseriformes, andefugler
- Anatidae, andefamilien
- Dendrocygninae, plystreender
- Oxyurinae, skarvender (4 slekter, 9 arter)
- Heteronetta (monotypisk)
- H. atricapilla, gjøkand
- Nomonyx (monotypisk)
- N. dominicus, maskeand
- Oxyura (6 arter)
- O. jamaicensis, stivhaleand
- O. ferruginea, andesand
- O. vittata, trommeand
- O. australis, blånebband
- O. maccoa, kafferand
- O. leucocephala, hvithodeand
- Biziura (monotypisk)
- B. lobata, pungand
- Heteronetta (monotypisk)
- Anserinae, svaner og gjess
- Anatinae, ender
- Anatidae, andefamilien
Referanser
rediger- ^ a b c d e f g Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). Masked Duck (Nomonyx dominicus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52933 on 19 May 2018).
- ^ Livezey, B.C. (1995) Phylogeny and comparative ecology of stiff-tailed ducks (Anatidae: Oxyurini). Wilson Bull. 107(2): 214–234.
- ^ Eo Soo Hyung, Bininda-Emonds, O.R.P. & Carroll, J.P. (2009) A phylogenetic supertree of the fowls (Galloanserae, Aves). Zoologica Scripta 38(5): 465–481.
- ^ Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
Eksterne lenker
rediger- (en) Maskeand – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Maskeand i Encyclopedia of Life
- (en) Maskeand i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Maskeand hos Artsdatabanken
- (en) Maskeand hos Fossilworks
- (en) Maskeand hos ITIS
- (en) Maskeand hos NCBI
- (en) Kategori:Nomonyx dominicus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Nomonyx dominicus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Nomonyx dominicus – detaljert informasjon på Wikispecies
