Blånebband

art av andefugl

Blånebband (Oxyura australis) er en monotypisk art i gruppen av skarvender (Oxyurinae) og inngår der som én av seks arter i slekten Oxyura. Arten er endemisk for Australia, inkludert Tasmania. Der finnes den i én begrenset populasjon lengst sørvest i Australia og fem populasjoner i det sørøstre Australia, hvorav én på Tasmania. Om vinteren ekspanderer utbredelsen betydelig og omfatter også områder i vest og nordvest, sentralt og lenger nord øst i landet.

Blånebband
– hann i hekkedrakt –
Nomenklatur
Oxyura australis
Gould, 1836
Populærnavn
blånebband,
australsk blånebband
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenAndefugler
FamilieAndefamilien
UnderfamilieSkarvender
SlektOxyura
Økologi
Habitat: grunne innsjøer og våtmarksområder
Utbredelse: Australia (endemisk)
OBS! Kartet er unøyaktig!

Blånebband er svært lik og (ifølge noen) nært beslektet med trommeand (O. vittata), noe som er årsaken til at den også kalles australsk blånebband. Trommeanden kalles på sin side argentinsk blånebband.[1]

Biologi rediger

 
Blånebbender på svømmetur

Blånebband har tydelig kjønnspreg. Arten måler normalt cirka 35–44 cm. Hannen veier cirka 610–965 g og hunnen cirka 476–1 300 g).[1]

Fjærdrakten til hannen er i hekketiden i hovedsak mørk nøttebrun uten rødlig innslag. Buken er hvit og hodet og nakken glinsende sort og den stive stjerten sort. Hannen har blågrått, bredt og flatt nebb. Hunnen har spraglet grå fjærdrakt, fra mørk koksgrå fremst i pannen til mer stålgrå i nakken og over ryggen og flankene, og gradvis over til lysegrå i buken. Stjerten er sort og nebbet mørkt koksgrått. Eklipsedrakten til hannen og ungfuglene ligner hunnens fjærdrakt. De undere ekstremitetene er korte og mørk koksgrå. Føttene har lange tær med svømmehud mellom.[1]

Arten opptrer i grunne ferskvannsinnsjøer, mindre bassenger og våtmarksområder med omfattende kantvegetasjon (spesielt takrør). Utenfor hekketiden opptrer også arten i elver, større innsjøer og laguner. Arten eter i hovedsak frø og andre bestanddeler av akvatiske planter, samt trolig også mindre akvatiske virvelløse dyr. Den ernærer seg stort sett gjennom sikting av bunnmaterialet under dykking. Et dykk varer typisk omkring 10 sekunder.[1]

Inndeling rediger

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[2] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). Blue-billed Duck (Oxyura australis). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52938 on 18 May 2018).
  2. ^ Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
  3. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  4. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker rediger