Wikipedia

Kafferand

art av skarvender

Kafferand (Oxyura maccoa) er en monotypisk art i gruppen av skarvender (Oxyurinae) og inngår der som én av seks arter i slekten Oxyura. Arten er endemisk for Afrika og er utbredt i et område der det ikke eksisterer andre arter fra samme slekt, fra Eritrea og sørover til det nordlige Tanzania; i sør fra Namibia og Zimbabwe sørover til Western Cape i Sør-Afrika.

Kafferand
– hann i hekkedrakt –
Nomenklatur
Oxyura maccoa
Eyton, 1838
Synonymi
Erismatura maccoa
Populærnavn
kafferand
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenAndefugler
FamilieAndefamilien
UnderfamilieSkarvender
SlektOxyura
Økologi
Habitat: grunne ferskvannsinnsjøer og alkalisjøer med tett takrørskog langs kantene
Utbredelse:

Taksonomi rediger

Slektskapet mellom de ulike artene i Oxyura regnes fortsatt som uklare. Kafferand blir av noen regnet som nærmere beslektet med hvithodeand (O. leucocephala) enn de eksteriørmessig mer like slektningene trommeand (O. vittata) og blånebband (O. australis).[1]

Biologi rediger

Kafferand måler cirka 46–51 cm og hannen veier typisk 820 g, mens hunnen veier cirka 516–720 g.[2]

Hannen har sort hode og nakke, men foran er halsen kastanjebrun. Det er også meste av kroppen ellers, bortsett fra den mørkere brune ryggen og overgumpen. Buken er lys gråbrun, mens flygefjærene og stjerten er nærmest sorte. På undersiden er vingene gråhvite. Nebbet er nesten koboltblått. Hunnen er mørkere gråbrun til koksgrå på oversiden og lysere gråmellert langs flankene og i brystet. Buken er lys gråhvit og nebbet koksgrått. Når hekketiden er på hell myter hannen og får såkalt eklipsedrakt, ei fjærdrakt som minner mer om hunnens, bortsett fra at hodet forblir sort. Hunnen har ei lys stripe som renner under øyene og hun blir dessuten noe lysere nederst på kinnene. Også ungfuglene ligner hunnen.[2]

Arten trives i grunne ferskvannsinnsjøer og alkalisjøer med tett takrørskog langs kantene og noen områder med åpent vann. Den opptrer fra havnivået (om enn sjelden) og opp i høyder på 3 000 moh. Når hekkesesongen er over trekker arten mot større innsjøer og brakkvannslaguner.[2]

Kafferender eter frø fra akvatiske planter, som Persicaria og Polygonum, og akvatiske virvelløse dyr, som insekter og insektlarver, små krepsdyr, små dafnier med mer. De eter nesten eksklusivt gjennom å filtrere bunnslam under dykking, men de kan også besøke fôringsplasser for kveg og ta til seg av maten der. mer enn 50 prosent av hver dag brukes til hvile, spesielt sent på morgenen og sent på ettermiddagen. Om natten sover og hviler fuglene. I Etiopia observerer mat arten i flokker på opp mot 200 individer, og utenfor hekkesesongen har arten vært observert i flokker på opp mot 1 000 individer andre steder.[2]

Hekketiden varierer med utbredelse og vannstanden. Paringssystemet er promiskuøst, i det begge kjønn parer seg med andre partnere. Hannene er imidlertid svært territoriale og forsvarer et lineært område på opp mot 80 m og inntil åtte hunner. Parene hekker solitært eller i løse grupper, ofte med en avstand på kun 5–40 m. Redet bygges av passende plantematerialer av hunnen alene. Det måler typisk 20 cm i diameter og er gjerne omkring 8 cm dypt. Det fôres innvendig med dun og er som regel plassert i tett vegetasjon (takrør eller starr) over vann. Hunnen legger normalt 4–12 (typisk 5–6) blåhvite egg, hvorav hvert egg legges med et intervall på 1–2 dager og typisk veier cirka 73–98 g. Inkubasjonstiden tar cirka 25–27 dager og hunnen ruger eggene alene. Avkommet blir hos mora i cirka fem uker, og ungene holder sammen i ytterligere tre uker til.[2]

Arten regnes som standfugl, men den gjør korte trekk i enkelte områder, spesielt i sin sørligste utbredelse. Trekkene er som regel knyttet til vannstanden og tilgangen på mat i tørketiden.[2]

Inndeling rediger

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[3] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[4][5] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ Livezey, B.C. (1995) Phylogeny and comparative ecology of stiff-tailed ducks (Anatidae: Oxyurini). Wilson Bull. 107(2): 214–234.
  2. ^ a b c d e f Carboneras, C., Kirwan, G.M. & Sharpe, C.J. (2018). Maccoa Duck (Oxyura maccoa). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52936 on 18 May 2018).
  3. ^ Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
  4. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  5. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kafferand&oldid=20924680»