Knoll

et lagringsorgan dannet av en oppsvulmet jordstengel

En knoll i botanisk sammenheng er oppsvulmede røtter eller stengler som lagrer opplagsnæring hos flerårige planter. Stengelknoller dannes på deler av stengelen, enten over jorden, eller under jorden på jordstengler. Det er et klart skille på stengelknoller og rotknoller, der sistnevnte er oppsvulmede røtter. Røtter danner aldri blad, men det kan stengler gjøre, enten de vokser over eller under jorden. Det er en uklar grense mellom ammerøtter hvor bare deler av roten er svulmet opp, og rotknoller hvor store deler av roten svulmer opp. Hos noen planter dannes det knoller som består av både vev fra stengelen og vev fra roten samtidig.[1]

Poteter er stengelknoller
Søtpoteter er rotknoller

Poteter er stengelknoller dannet i spissen av sideskudd som vokser ut fra jordstengelen. Noen andre planter som danner slike knoller er jordskokk (Helianthus tuberosus), tidløs (Colchicum autumnale) og krokus (Crocus spp.).[2] Søtpoteter er rotknoller som dannes av rotvev. Noen andre planter som danner rotknoller er kassava og yamsrot.

Stivelse er det mest utbredte stoffet som lagres i planters lagringsvev. Det lagres i plastider.[3] Fruktaner er et annet stoff som lagres i vakuoler i blad og stengler, foruten i røtter eller rotstokk hos noen kurvplanter. Det er lange kjeder av molekylet fruktose som kan være både lineære og greinete molekyler.[4] På grunn av det høye innholdet av næring er mange knoller er viktige næringskilder for dyr og mennesker.

ReferanserRediger

  1. ^ «rot» i Botanisk- og plantefysiologisk leksikon hos UiO.
  2. ^ «stengelknoll» i Botanisk- og plantefysiologisk leksikon hos UiO.
  3. ^ «opplagsnæring hos planter» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. november 2021
  4. ^ Aarnes, Halvor: «fruktaner» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. november 2021