Wikipedia

Martin Luthers salmer

Wikimedia-listeartikkel

Martin Luthers salmer spilte en viktig rolle i utbredningen av den evangelisk-lutherske tro og mange salmer har funnet vei til andre kirkesamfunn også.

Luther synger sammen med sin familie. Oljemaleri av Gustav Spangenberg, ca. 1875.

Salmer til gudstjenesten rediger

En konsekvens av reformasjonen ble at Martin Luther stod overfor en praktisk oppgave med å gi menighetene en ordning for hvordan de kunne feire gudstjeneste i tråd med den reformerte tro. Spørsmålet presset seg frem i årene 1521-1526, og startet mens Luther var i skjul på borgen Wartburg. Karlstadt hadde i sin reformiver begynt å endre radikalt på gudstjenesten i Wittenberg. Der oppstod konflikt med fyrsten, og tidlig i 1522 forlot Luther sitt skjulested og dukket opp i Wittenberg igjen for å rede ut trådene.[1][2] Det initierte en veldig produktiv fase, hvor Luther arbeidet med gudstjenesteritualet, som endte med at Luther kom med sin Tyske messe (1526).

En av de midler han tok i bruk i denne periode og som ble en viktig del av det nye gudstjenesteritualet var salmer (ty. Kirchenlied, kirkesang). Luther valgte å skrive sangene på folkespråket, tysk. Salmene ble dermed et viktig redskap til å formidle evangeliet etter luthersk forståelse og var sammen med prekenen sentral i Den tyske messe. Selv om menighetssang hadde forekommet i middelalderen på folkespråk, var det langt vanligere med korsang, som regel til latinske tekster. Først med reformasjonen tok allsang i gudstjeneste fart. Det gikk lenge tregt[3], men nå alltid på folkespråket.[4] Viktig for Luther var å lage tilstrekkelig enkle melodier som folk kunne lære seg.

Det at den evangelisk-lutherske lære ble båret på musikkens vinger var noe som også reformasjonen motstandere vitnet om. "Folk synger seg selv inn i den nye lære", konstaterte en - og en annen beklaget seg over at Luthers sanger har ledet flere sjeler i fortapelsen enn all hans skrifter og prekener.[5]

Sammenlagt skrev Luther ca. 40 salmer (tre liturgiske sanger er ikke medregnet),[6][7] hvorav 20 i løpet av et år (1523-24).[8] En del baserte seg på bibelsalmer, andre var oversettelser av eldre latinske salmer, en del var korte folkeviser som ble revidert og tilføyd flere vers, og flere ble skrevet som didaktiske hjelpemidler til å lære seg kristen tro og liv. Innhold og motiv favnet vidt.[9]

Luther hadde et uvanlig talent både poetisk og musikalsk. Han skrev musikken til mange av sine salmer selv, og hans litterære stil har høstet lovprisning av mange klassiske diktere som Coleridge, Heine og Carlyle.[10]

Tekstene rediger

Emnene som behandles i Luthers salmer er bredt (kirkeårets fester, samt katekismesalmer og parafraser over bibelske salmer), men frelse av nåde i Kristus er fokus i alle salmene. Luthers budskap sammenfattes i en setning i Vår Gud han er så fast en borg: "Han hjelper oss av nød og sorg". Begreper som 'hjelp' og 'nød' er å gjenfinne i ca. 1/3 av Luthers salmer. Han hadde et skarpt blikk for lidelsen i verden, men løfter samtidig opp en eksistensiell hjelp mitt i livet, her og nå gjennom Kristus.[7]

Reformasjonen avskaffet skjærsilden og sjelemessene. Luther ville med sine salmer skjenke trøst, hvile og glede gjennom syndenes forlatelse og håpet om oppstandelse. Salmene sikter på å styrke troen og vekke til sann omvendelse.[11]

Åndelig og verdslig musikk rediger

 
En vanlig oppfattelse er at Luther tok musikk fra vertshus og gav musikken kristne tekster. Det er en myte. Det er mye som tyder på at det var motsatt, at han anså det slik at musikken hadde et budskap som bør stå i sammenheng med teksten.

Det har vært en vanlig oppfatning at Luther ikke skjelnet mellom åndelig og verdslig musikk, men at han så på tekstene som bærer av budskap. Som en følge av dette skulle han har overtatt verdslige sanger og gitt de et åndelig innhold.[10] Robert Harrell avviser denne oppfatning og hevder at ingen av Luthers melodier kan føres tilbake til drikkeviser. Musikkhistorikeren Paul Nettle mener at Luther ble brydd av å høre samme melodi på vertshus og dansesteder, som han hadde brukt til sin salme Fra himlen høyt jeg kommer her. Derfor endret han melodien.[12]

I samme åndedrag er Luther ofte tilskrevet sitatet "Hvorfor skal djevelen ha all den gode musikken?" (jf. Larry Normans sang "Why should the devil have all the good music?"), men det påvist av Paul S. Jones at sitatet ikke stammer fra Luther men fra en engelsk prest, Rowland Hill (1744–1833), som skrev tradisjonelle salmer.[12]

Luther var opptatt av en samklang mellom tekst og melodi. Når han oversatte salmer betonte han at "teksten, notene, aksenten, melodien og likeledes hele det ytre uttrykk må være en genuin utvekst av den opprinnelige tekst og dens ånd".[13] Han betraktet musikkens i selv selv som enten oppbyggelig eller skadelig.[14]

Luthers salmebøker rediger

 
Den første samling, hvor Luthers salmer inngikk, Achtliederbuch fra 1524.

Luther utga i 1524 et hefte med åtte salmer, hvor han selv hadde skrevet fire, som blir kalt Achtliederbuch" (Etlich Cristlich lider / Lobgesang und Psalm). Senere samme år ble en litt større versjon, Erfurter Enchiridion i Erfurt, utgitt med 26 salmer, hvorav Luther hadde skrevet 18 av disse. Og endelig ble Geystliche Gesangk Buchleyn med 31 salmer utgitt i Wittenberg. Her stod Luther bak 24 av salmene, samt et forord som redegjorde bakgrunnen for hans salmeinnsats.[15] Luther noterte seg med glede, at andre hadde tatt opp hansken med enda større fremgang og forbedret hans salmer, men konstateret også at ikke alle hadde stort talent. Etterhvert florerte hans salmer i forskjellige versjoner og sammen med nyskrevne salmer, som ble forvekslet som hans egne. Derfor utga han i oplag i 1543, hvor han skrev ut navnene på salmeforfatterne. Tidligere hadde han gjort en dyd av å skrive anonymt.[16] I det siste opplag innen hans død, som kom ut i 1545, inneholdt 129 salmer til 97 melodier. 37 av salmene var Luthers verk.[14]

De ulike opplagene skjelnes som regel via forleggernes navn: Johann Walter med Geystliche Gesangk Buchleyn i 1525, Joseph Klug med Geistliche Lieder auff neue gehessert i 1529, og Valentin Babst med Geystliche Lieder. Mit einer newen Vorrhede i 1545.

På samme måte som Luthers oversettelse til tysk av Bibelen fikk stor betydning for lesekunnskapen i de protestantiske områder, fikk massespredningen av Luthers og hans medarbeideres salmer betydning for musikken i disse områder.[17]

Utgivelser rediger

Virkningshistorie rediger

Studentene i Wittenberg, hvor Luther underviste, tok salmene til seg og førte de videre ut til resten av Tyskland og til andre land. Ifølge et dekret av Joakim I av Brandenburg var salmene forbudte.[18] Salmerepertoaret var lenge lite i kirkene og de neste 200 år ble det sjeldent sunget andre sanger enn de som var i Valentin Babsts utgave av Luthers salmebok.[3]

Salmene spredte seg hurtig til andre språkområder. I løpet av en generasjon var mange av Luthers salmer oversatt de flere nordiske språk (finsk litt senere). Salmene har stått seg forholdsvis godt helt inn i vår tid. Dog har tidsånden innimellom vendt seg mot salmene. I opplysningstiden fikk en tredjedel vike i Danmark og Island. Troen på fornuften og menneskets evner undergravet etterspørselen på den totale avhengighet til Kristus, som Luther fremhevet, og Bibelen fikk ikke bestemme gudstjenestelivet på samme måte. I Sverige og Finland var det først på 1900-tallet som man begynte å skrote Luthers salmer i større omfang.[7]

Gjennom N.F.S. Grundtvig ble Luther gjenopplivet, men samtidig ble tekstene forvansket til en viss grad. Grundtvigs teologi smittet av seg, slik at kirken fikk en større plass og opplevelsen av nød, fornedring og død ble erstattet av gladere sinnsstemninger. I Finland satte 1800-tallets pietisme sitt preg på salmeoversettelsene med forsterkelse av mørke undertoner og betoning av menneskets litenhet og hjelpeløshet. I vår tid har man i allmennhet strevet etter å nærme seg Luthers egne tekster i oversettelsene.[7]

I den norske salmebok er Luther representert med 16 salmer (12 egne tekster og 4 oversettelser). I den svenske salmebok er det 16 salmer (1986). I den danske salmebok er det 21 salmer (2002). Generelt er det tale om en nedadgående tendens. I Finland gikk andelen av Luthers salmer ut av det totale antall salmesynginger i gudstjenestene mellom 1975 og 2003 ned fra 4,7 % til 2,1 % av det totala antalet psalmsjungningar. I Sverige utgjør de kun 1,5 %.[7]

Luthers mest kjente og verdsatte salme er Vår Gud han er så fast en borg.[10] Salmen blir ofte kalt "reformasjonens kampsang".

Oversikt over Luthers salmer rediger

Oversikten inneholder 39 salmer. Salmene 1-9 ble skrevet i 1523, og 10-24 i 1424. Fra og med 25 er det angitt i parentes hvilket år man regner med at salmen stammer fra.[2]

Nr. Opr. tittel Norsk tittel Klassifisering Merknad NoS 1984 NoS 2013
1 Ein neues Lied wir heben an
2 Nun freut euch Nå fryd deg, kristne menighet 322 336
3 Aus tiefer Not schrei ich zu dir Av dypest nød jeg rope må Katekismen, Boten Sal 130 237 745
4 Ach Gott vom Himmel, sieh darein Gud, sjå frå himmelen til oss Bibelsk salme Sal 12 544
5 Es spricht der Unweisen Mund wohl Bibelsk salme Sal 14
6 Es wolle Gott uns gnädig sein Bibelsk salme Sal 67
7 Nun komm, der Heiden Heiland

Veni, Redemptor gentium

Kirkeårssalme, advent Oversatt
8 Christum wir sollen loben schon

A solis ortus cardine

Kirkeårssalme, jul Oversatt
9 Gelobet seist du, Jesu Christ Du være lovet, Jesus Krist Kirkeårssalme, jul 34/35 31
10 Wohl dem, der in Gottes Furcht steh Bibelsk salme Sal 128
11 Wär Gott nicht mit uns diese Zeit Var Gud ei med oss denne tid Bibelsk salme Sal 124 455
12 Mit Fried und Freud ich fahr dahin Med fred og glede lar du nå din tjener fare Kirkeårssalme, jul/kyndelsmesse Luk 2,29-32 802 808
13 Jesus Christus, unser Heiland

Iesus Christus, nostra salus

Jesus Kristus er vår frelse Kirkeårssalme, påske Oversatt 140 155
14 Gott sei gelobet und gebenedeiet Katekismen, Nattverden
15 Christ lag in Todesbanden Vår Herre Krist i dødens band Kirkeårssalme, påske 166/167 187
16 Jesus Christus unser Heiland Katekismen, Nattverden
17 Komm, Gott Schöpfer

Veni, Creator Spiritus

Kom, Hellig Ånd med skapermakt Kirkeårssalme, pinse Oversatt 208/209 512
18 Nun bitten wir den Heiligen Geist Nå ber vi Gud, Den hellige ånd Kirkeårssalme, pinse 210/211 513
19 Komm, Heiliger Geist, Herre Gott Kirkeårssalme, pinse
20 Gott der Vater wohn uns bei Kirkeårssalme, Treenighetdsdag Bearbeidet
21 Wir glauben all an einen Gott Vi trur på Gud, vår Fader god Katekismen, Trosbekjennelsen Den nikenske trosbekjennelse 230
22 Mitten wir im Leben sind

Media vita in morte sumus

Midt i livet finnes vi Bearbeidet (v1) 824 396
23 Dies sind die heilgen Zehn Gebot Katekismen, De ti bud De ti bud
24 Mensch willst du leben seliglich Katekismen, De ti bud De ti bud
25 Jesaia, dem Propheten (1526)
26 Ein feste Burg ist unser Gott (1529) Vår Gud han er så fast en borg Bibelsk salme Sal 46 295/296 108
27 Verleih uns Frieden (1529) Gi fred, å Herre Gud, gi fred 722 730
28 Herr Gott dich loben wir (1529)

Te deum laudamus

O store Gud, vi lover deg Oversatt. 261/262 275
29 In dulce jubilo (1533) Jeg synger julekvad Kirkeårssalme, jul Bearbeidet. Tilføjet v4 31/32 28
30 Vom Himmel hoch da komm ich her (1535, 39) Fra himlen høyt jeg kommer her Kirkeårssalme, jul 36/37 32
31 Sie ist mir lieb, die werthe Magd (1535/45)
32 All Ehr und lob soll Gottes sein (1537)

Gloria in excelsis

Oversatt
33 Vater unser im Himmelreich (1539) O Fader vår i himmerik Katekismen, Fadervår Nr. 44 i Landstads reviderte salmebok
34 Christ unser Herr zum Jordan kam (1541) Katekismen, Dåpen
35 Was fürchst du Feind Herodes (1541)

Hostis Herodes (fra A solis ortus cardine)

Kirkeårssalme, Kristi åpenbaringsdag Oversatt
36 Erhalt uns, Herr, bei deinem Wort (1542) Gud, hold oss oppe ved ditt ord 545 566
37 Im fried bin ich dahin gefarn (1542) Oppstandelsen og livet visst 841 880
38 Vom Himmel kam der Engel Schaar (1543) Kirkeårssalme, jul
39 Der du bist drei in Einigkeit (1543)

O lux beata Trinitas

Oversatt

Referanser rediger

  1. ^ Haraldsø, Brynjar (1997). Kirke og misjon gjennom 2000 år. Oslo: Lunde forlag. s. 158-160. ISBN 82-520-4450-6. 
  2. ^ a b Brauer, James L. (2016). «Luther’s Hymn Melodies. Style and form for a Royal Priesthood» (PDF). Besøkt 2. juni 2020. 
  3. ^ a b Mary E. Frandsen: Anmeldelse Arkivert 8. januar 2009 hos Wayback Machine. av Joseph Herl: Worship Wars in Early Lutheranism: Choir, Congregation, and Three Centuries of Conflict. New York, 2004, Oxford University Press. ISBN 0-19-515439-8. Inngår i Journal of Seventeenth Century Music, Årgang 13, nummer 1 (2007).
  4. ^ I en viss grad ønsket Luther å beholde latinske sanger for studenter, som behøvde å lære seg latin. (David Whitwell: Essays on the Origins of Western Music Essay Nr. 12: Martin Luther on Music)
  5. ^ 400 Years in Music. Coming Celebration of Reformation and Luther's Hymns The New York Times, 5. august 1917.
  6. ^ Enkelte regner med at han skrev opp til 42, men et mer konservativt anslag er 37, jf. Geystliche Lieder. Mit einer newen Vorrhede.
  7. ^ a b c d e Karl-Johan Hansson & Sven-Åke Selander: Martin Luthers psalmer i de nordiska folkens liv Sammenfatning Arkivert 13. august 2010 hos Wayback Machine. Lund 2008, Arcus förlag. ISBN 9188553167.
  8. ^ Rev. Dr. Paul J. Grime: Luther and the Church's Song For the Life of the World, januar 2004.
  9. ^ Rev. Dr. Paul J. Grime: Why Learn New Hymns? (Part 3) Lutheran Church — Missouri Synod.
  10. ^ a b c Leonard Woolsey Bacon: Introduction to The Hymns Of Martin Luther Arkivert 18. september 2008 hos Wayback Machine. New York 1883, Charles Scribner's Sons.
  11. ^ The Hymns of Martin Luther Luthers forord til Christliche Geseng, Lateinisch und Deudsch zum Begrebnis, Wittenberg 1542, s. 25f.
  12. ^ a b Paul S. Jones, D.M.: Luther and Bar Song—The Truth, Please! utdrag fra Paul S. Jones, Singing and Making Music. Issues in Church Music Today, s. 171-178, Phillipsburg, NJ 2006, Presbyterian and Reformed Publishing Co.
  13. ^ David Whitwell: Essays on the Origins of Western Music Essay Nr. 12: Martin Luther on Music whitwellessays.com
  14. ^ a b Daniel Reuning: Luther and Music Arkivert 9. september 2006 hos Wayback Machine. Concordia Theological Quarterly, årgang 48, nummer 1, januar 1984.
  15. ^ Douglas D. Anderson (ed.): Early German Lutheran and Reformation Hymnals hymnsandcarolsofchristmas.com.
  16. ^ The Hymns of Martin Luther Luthers tredje forord s. 29.
  17. ^ Martin Luther Classical Composers Database.
  18. ^ Tel Asiado: "Martin Luther, Writer of Hymns: Father of Protestant Reformation Movement", 10. november 2008, Suite101.com. christianmusic.suite101.com/article.cfm/martin_luther_writer_of_hymns.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Martin_Luthers_salmer&oldid=23040075»