Åpne hovedmenyen
Det første verset av In dulci jubilo blir tradisjonelt tilskrevet munken Henrik Suso.
Melodien som publisert i Piae Cantiones, med altrenende latin og svensk.

In dulci jubilo er en tysk-latinsk julesalme fra 1300-tallet. I norsk oversettelse heter den Jeg synger julekvad, og har vært en av de mest brukte norske julesangene.

Tekst og oversettelseRediger

Det første verset av In dulci jubilo blir tradisjonelt tilskrevet dominikanermunken Henrik Suso (død 1366) mens de tre neste versene trolig er skrevet senere.

Hele sangen er først kjent i en utforming på tysk og latin, «In dulci jubilo nun singet und seid froh» og anses være skrevet eller nedtegnet av professoren Petrus Dresdensis i Praha. En slik blanding av språkene - her tysk og latin - fjør4 den til et såkalt makaronisk dikt. Slike dikt er kjente fra 900-tallet i folkediktningen, og kom med denne salmen også inn i kirkelig diktning.

I Hans Thomissøns Psalmebog fra 1569 ble den tyske teksten oversatt til dansk mens de latinske delene ble beholdt uoversatt. Man finner den også i den finsksvenske Piæ Cantiones. Etter reformasjonen ble ellers latinske salmer oversatt til morsmålet for kirkelig bruk, men noen slike makaroniske salmer ble stående delvis på latin en tid i salmebøkene som var i bruk i Danmark-Norge.

Teksten som i dag blir brukt på bokmål og nynorsk bygger på Martin Luthers tyske gjendiktning fra 1533. Magnus Brostrup Landstads gjendiktning til norsk ble første gang utgitt som nr. 30 i hans Jule-Salmer fra 1856 som Jeg synger frydekvad. I Landstads kirkesalmebog fra 1869 hadde den omtrent fått den form den har på bokmål i dag, slik den står i Norsk salmebok. Salmen ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1905 basert på Landstads gjendiktning.

MelodienRediger


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.

Den eldste kjente melodikilden er fra rundt 1420, og denne melodien er med små endringer enda i bruk. Frå middelalderen finnes det også andre melodier til salmen.

Den mest kjente melodisatsen stammer fra Johann Walter, og det finnes tallrike videre bearbeidinger, som koralforspillet til Johann Sebastian Bach og en kantate komponert av Dietrich Buxtehude. I 1976 hadde Mike Oldfield en populærversjon av melodien på LP-en Boxed.

Første verset i de eldste kildeneRediger

I Val. Babst Gesangbuch (1545)Rediger

In dulci jubilo,
nun singet und seid froh!
Unsers herzen wonne
leit in præsepio
und leuchtet als die sonne
matris in gremio.
Alpha es et o, Alpha es et o.

Hos Hans Thomissøn (1569)Rediger

In dulci jubilo
sjunge wi oc ere fro,
den vor hierte trøster,
ligger in præsepio,
oc klar som Solen skinner,
matris in gremio,
Alpha es & O, Alpha es & O.

I Landstads Kirkesalmebog (1869)Rediger

Jeg synger Julekvad.
Jeg er saa glad saa glad!
Min Hjertens Jesus hviler
I Stald og Krybbe trang.
Som Sol hin store smiler
han paa sin Moders Fang.
Han er Frelser min!

Bernt Støylens nynorske omsetjing (1905)Rediger

Eg synger jolekvad,
Eg er so glad, so glad!
Eg ser min Jesus kvila
Som barn i ringe kår,
På moderfanget smila
Som soli varm og klår.
Han er Frelsar min!

Innspillinger (i utvalg)Rediger

ReferanserRediger

  1. ^ Det het Parlophon på den tiden
  2. ^ Stryke-kvartett "Harmony": Jeg synger julevad (Parlophon B 41160, 78-plate)

Eksterne lenkerRediger