Åpne hovedmenyen
Rowland Hill
Rowlandhill.jpg
Født11. august 1772[1][2]
Shropshire
Død10. desember 1842[1][2] (70 år)
Shrewsbury
Søsken Robert Chambre Hill, Clement Delves Hill, Thomas Hill
Utdannet ved The King's School, Chester
Beskjeftigelse Politiker, militær
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Medlem av Storbritannias parlament, 1812-1818
Utmerkelser Storkorsridder av Order of the Bath, Storkorsridder av Guelferordenen, ridder kommandør av den militære Wilhelmsordenen (1815), kommandør av den militære Maria Teresia-ordenen, 2. klasse av Sankt Georgsordenen

Rowland Hill (født 11. august 1772, død 10. desember 1842) var en britisk offiser og general. Hill tjenestegjorde under napoleonskrigene som kommandant for brigader, divisjoner og korps under feltmarskalk Arthur Wellesley (hertugen av Wellington) og deltok under slaget ved Waterloo i 1815. Rowland Hill ble øverstkommanderende for den britiske hæren i 1828. Hill var kjent for å ha omtanke for sine underordnede.

Liv og virkeRediger

Tidlig karrièreRediger

 
Generalløytnant Rowland Hill i 1819

Rowland Hill ble utdannet ved The King's School i Chester,[3] I 1790 ble Hill innrullert i The 38th (1st Staffordshire) Regiment of Foot (britisk infanteriregiment).[4] Han ble forfremmet til løytnant den 27. januar 1791.[5] Etter en permisjonsperiode ble han den 16. mars 1791 overført til The 53rd (Shropshire) Regiment of Foot.[6] Han ble bedt om å sette opp et uavhengig kompani og ble gitt graden kaptein den 30. mars 1793.[7]

Han deltok på britisk side under beleiringen av den franske havnen Toulon høsten 1793 og brakte meldinger om trefningen til London.[8] Han ble deretter overført til en av generalmajor Cornelius Cuylers selvstendige kompanier den 16. november 1793.[9] I 1794 assisterte han Thomas Graham i oppsetningen av The 90th Regiment of Foot (Perthshire Volunteers) hvor han ble utnevnt til major den 27. mai 1794[10] og til oberstløytnant den 26. juli 1794.[11] Han ble utnevnt til oberst den 1. januar 1800.[12]

I 1801 hadde han kommando over regimentet The 90th Regiment of Foot (Perthshire Volunteers) da det ble landsatt i Abukirbukten i Egypt som en del av en styrke under general Ralph Abercromby. Rowland Hill ble alvorlig såret i kamp da han ble truffet av en muskettkule i hodet.[8] I de påfølgende ukene var Hill med og drev de franske styrkene ut av Egypt.[8] Hill ble utnevnt til brigader i 1803 og generalmajor den 2. november 1805.[13]

Portugal og SpaniaRediger

Rowland Hill hadde kommando over en brigade ved slaget om Roliça og ved slaget om Vimeiro (begge i Portugal) i 1808.[8] Han deltok i general John Moores felttog 1808–1809 i Spania, og kommanderte en brigade i slaget om La Coruña.[8] Mens han tjenestegjorde under Wellington i det andre slaget om Porto, utførte enheter fra Hills brigade et improvisert angrep over elven Douro som førte til at marskalk Nicolas Soults franske korps måtte trekke seg tilbake fra byen.[8]

Hill hadde kommando over 2. britiske infanteridivisjon ved slaget om Talavera de la Reina. Natten før slaget iverksatte den franske marskalk Claude Perrin Victor et overraskelsesangrep hvor to batajoner fra de britiske The King's German Legion ble slått og en viktig høyde ble erobret. Rowland Hill ledet en reservebrigade i et motangrep i mørket. I den korte kampen som fulgte ble Hill nesten tatt til fange av en fransk soldat, men hans tropper klarte å ta tilbake høyden. Dette skal ha vært første gang Hill skal ha bannet.[14]

Ved den franske marskalk André Massénas invasjon av Portugal i 1810 hadde general Rowland Hill fremdeles kommando over 2. infanteridivisjon og kjempet med den i slaget ved Bussaco.[8] Høsten 1811 ga Wellington general Hill kommando over en uavhengig styrke på 16 000 mann ved Badajoz. Den 28. oktober ledet han et suksessfullt angrep på franske styrker under slaget om Arroyo dos Molinos. Den 21. januar 1812 ble han utnevnt til den honorære stillingen Governor of Blackness Castle[15] og den 22. februar 1812 mottok han Order of the Bath (KB).[16] Den 4. mai 1812 ble han utnevnt til ridder med storkors av den portugisiske Tårn- og sverdordenen.[17]

Etter erobringen av den spanske byen Badajoz i mai 1812 ledet Hill et angrep som ødela en viktig bro under slaget om Almaraz.[8] Mens Wellington vant slaget om Salamanca beskyttet Hill Badajoz med et korps på 18 000 mann, blant de den britiske 2. infanteridivisjon, general John Hamiltons portugisiske divisjon og general William Erskines 2. kavaleridivisjon. Rowland Hill ble forfremmet til generalløytnant den 30. desember 1811.[18]

Etter den britiske erobringen av Madrid hadde Hill kommando over en styrke på 30 000 mann.[8] Hill kommanderte den høyre kolonnen under felttoget og den avgjørende britiske seieren i slaget ved Vitoria den 21. juni 1813.[8][19] Hill deltok videre med sitt korps i slaget om Pyreneene.[20] I slaget ved Vitoria og ved Wellingtons invasjon av Sør-Frankrike besto Hills korps vanligvis av William Stewarts 2. divisjon, den portugisiske divisjonen (under John Hamilton, Francisco Silveira eller Carlos Le Cor)[21] og Pablo Morillos spanske divisjon. For hans lederskap i disse slagene ble han den 7. oktober 1813 gitt en medalje (engelsk: medal with two clasps).[22] Under slaget ved elven Nivelle den 10. november 1813 ledet han korpset på høyre flanke.[23]

Den 13. november 1813 under slagene ved elven Nive ledet general Hill forsvaret av St-Pierre d'Irube mot overlegne franske styrker. Isolert på østre side av elven med 14 000 mann og 10 kanoner holdt Hills styrke stand mot en fransk styrke på 30 000 mann og 22 kanoner. Han ledet sine styrker med stor dyktighet og «ble sett ved ethvert utsatt sted, og ledet gjentatte ganger regimenter for å redde hva som virket som et tapt slag... Han ble til og med hørt banne.»[14] I 1814 kjempet han i slaget om Orthez og slaget om Toulouse. Wellington sa om general Hill at: «Det beste ved Hill er at jeg alltid vet hvor jeg finner ham.»[24] Den 13. juli 1814 ble han utnevnt til guvernør av Hull (engelsk: Governor of Hull).[25]

Rowland Hill fikk tilnavnet Daddy Hill, han hadde omtanke for sine underordnede og de så opp til han.[8] Ved et tilfelle ordnet han så en såret offiser som kom til hans hovedkvarter fikk en lunsjkurv. En annen gang var det en sersjant som leverte et brev til Hill. Sersjanten forventet ikke annet enn et nikk til takk og ble forbløffet da generalen sørget for at han fikk middag og et sted å sove for natten. Dagen etter fikk han mat og et pund for resten av reisen.[26]

Hill var også parlamentsmedlem (MP) for kretsen Shrewsbury fra 1812[27] til 1814,[28] da han ble adlet som Baron Hill of Almaraz and of Hawkestone in the county of Salop.[29][30]

Rowland Hill var også Colonel of the Regiment ved The 3rd Garrison Battalion fra 14. januar 1809,[31] Colonel of the Regiment ved The 94th Regiment of Foot fra 23. september 1809,[32] Colonel of the Regiment ved The 72nd Regiment, Duke of Albany's Own Highlanders fra 29. april 1815[33] og Colonel of the Regiment ved The Royal Horse Guards Blue fra 19. november 1830.[34]

Waterloo og senere karrièreRediger

 
General Hill i 1836, klar for den årlige banketten i Apsley House til minne om slaget ved Waterloo

Ved slaget ved Waterloo 18. juni 1815 kommanderte general Rowland Hill II. korps.[8] Han ledet det berømte angrepet til general Frederick Adams brigade mot den franske keisergarden mot slutten av slaget. En stund ble det antatt at han hadde falt. Han var imidlertid usåret og fortsatte med den britiske arméen i Frankrike inntil den trakk seg tilbake i 1818.[8]

Han ble utnevnt til Knight Grand Cross of the Order of the Bath den 4. januar 1815.[35] Etter slaget ved Waterloo mottok han flere dekorasjoner fra andre land i den syvende koalisjonen. Den 2. august 1815 ble han utnevnt til kommandør av Østerrikes Den militære Maria Teresia-ordenen og den 21. august 1815 ridder av den russiske Sankt Georgsordenen.[36][37] Den 27. august 1815 ble han av den nederlandske kongen Vilhelm I utnevnt til kommandør av den eksklusive Den militære Wilhelmsordenen. Ved kroningen av George IV i 1821 var det lord Hill som bar the Standard of England i prosesjonen fra Westminster Hall til Westminster Abbey.[38] Fra 1828 til 1842 etterfulgte han hertugen av Wellington som øverstkommanderende.[8] Han ble også utnevnt som Governor of Plymouth den 18. juni 1830[39] og ble Viscount Hill of Almaraz den 22. september 1842.[8]

Hill var en ivrig jeger av rev og var master of the North Shropshire Foxhounds inntil 1823.[40] Jaktlaget eksisterer fremdeles og jager nord i fylket, blant annet på stedet han ble født, Hawkstone Hall.[40] I senere år delte han ledelsen av jaktlaget med Sir Bellingham-Graham og Sir Edward Smythe.[40] Hill etablerte også the Hawkstone Otter Hunt rundt år 1800 og dette jaktlaget ble opprettholdt av etterfølgende lorder.[40]

Rowland Hill døde på Hardwicke Grange, Hadnall, Shropshire den 10. desember 1842.[8] Han er begravd på kirkegården i Hadnall, Shropshire.[8]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Rowland Hill, 1st Viscount Hill, biography/Rowland-Hill-1st-Viscount-Hill
  2. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Rowland Hill, 1st Viscount Hill, w6mp6hb8
  3. ^ «Inspirational Alumni Members». The King's School Chester. Arkivert fra originalen 15. desember 2011. Besøkt 2. desember 2011. 
  4. ^ The London Gazette: no. 13237. s. 573. 14. september 1790
  5. ^ The London Gazette: no. 13278. s. 64. 29. januar 1791
  6. ^ The London Gazette: no. 13291. s. 168. 15. mars 1791
  7. ^ The London Gazette: no. 13514. s. 252. 26. mars 1793
  8. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q «Rowland Hill». Oxford Dictionary of National Biography. Besøkt 15. april 2012. 
  9. ^ The London Gazette: no. 13593. s. 1017. 12. november 1793.
  10. ^ The London Gazette: no. 13663. s. 488. 24. mai 1794.
  11. ^ The London Gazette: no. 13687. s. 760. 22. juli 1794
  12. ^ The London Gazette: no. 15218. s. 1. 31. desember 1799
  13. ^ The London Gazette: no. 15856. s. 1341. 29. oktober 1805
  14. ^ a b Oman, s. 118
  15. ^ The London Gazette: no. 16564. s. 129. 18. januar 1812
  16. ^ The London Gazette: no. 16576. s. 335. 18. februar 1812
  17. ^ The London Gazette: no. 16599. s. 830. 2. mai 1812
  18. ^ The London Gazette: no. 16556. s. 2498. 28. desember 1811
  19. ^ The London Gazette: no. 16887. s. 835. 19. april 1814
  20. ^ The London Gazette: no. 16934. s. 1850. 13. september 1814
  21. ^ Oman, s. 370-371
  22. ^ The London Gazette: no. 16785. s. 1986. 5. oktober 1813
  23. ^ Burke, s. 231
  24. ^ Glover, s. 349
  25. ^ The London Gazette: no. 16920. s. 1507. 26. juli 1814
  26. ^ Oman, s. 115
  27. ^ The London Gazette: no. 16660. s. 2119. 20. oktober 1812
  28. ^ The London Gazette: no. 16907. s. 1205. 11. juni 1814
  29. ^ «Historical list of MPs: constituencies beginning with S, part 3». Leigh Rayment's House of Commons pages. Arkivert fra originalen . Besøkt 13. januar 2010. 
  30. ^ The London Gazette: no. 16894. s. 936. 3. mai 1814
  31. ^ The London Gazette: no. 16217. s. 45. 10. januar 1809
  32. ^ The London Gazette: no. 16299. s. 1514. 19. september 1809
  33. ^ The London Gazette: no. 17009. s. 845. 6. mai 1815
  34. ^ The London Gazette: no. 18747. s. 2420. 19. november 1830
  35. ^ The London Gazette: no. 16972. p. 18. 4 January 1815. Retrieved 15 April 2012.
  36. ^ The Complete Peerage, Volume VI. St Catherine Press, London. 1926. s. 520. 
  37. ^ The London Gazette: no. 17064. s. 1941. 23. september 1815
  38. ^ The London Gazette: no. 17732. s. 1604. 3. august 1821
  39. ^ The London Gazette: no. 18699. s. 1345. 29. juni 1830
  40. ^ a b c d North Shropshire Hunt – Masters Roll Arkivert 23. august 2011 hos Wayback Machine.

LitteraturRediger

  • Burke, Edmund (1813). The Annual register, or, A view of the history, politics, and literature for the year 1813, Volume 149. 
  • Glover, Michael (2001). The Peninsular War 1807–1814. London: Penguin Books. ISBN 0-14-139041-7. 
  • Hill, Joanna (2011). Wellington's Right Hand: Rowland, Viscount Hill. The History Press Limited. ISBN 0752459171. 
  • Oman, Charles (1993). Wellington's Army, 1809–1814. London: Greenhill. ISBN 0-947898-41-7. 

Eksterne lenkerRediger