Thomas Carlyle (født 4. desember 1795 i Ecclefechan, Dumfriesshire, død 5. februar 1881 i London) var en skotsk historiker og forfatter.

Thomas Carlyle
Født4. des. 1795[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Ecclefechan (Dumfriesshire, Kongeriket Storbritannia)
Død5. feb. 1881[1][3][5][6]Rediger på Wikidata (85 år)
London[7]
BeskjeftigelseLingvist, litteraturhistoriker, historiker, oversetter, matematiker, filosof, essayist, skribent, litteraturkritiker, romanforfatter, lærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Rector of the University of Edinburgh Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Edinburgh
Annan Academy
EktefelleJane Baillie Welsh Carlyle (1826ukjent)
MorMargaret Aitken Carlyle[8]
SøskenJohn Carlyle
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Skottland
Kongeriket Storbritannia
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
UtmerkelserPour le Mérite for vitenskap og kunst
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Pour le Mérite
Signatur
Thomas Carlyles signatur

Liv og virke

rediger

Carlyle studerte ved Universitetet i Edinburgh og forsørget seg siden som folkeskolelærer og senere som informator. Han skolerte seg til en omfattende kunnskap om tysk skjønnlitteratur og filosofi, og ble med tiden en av Englands aller fremste kjennere av tysk romantikk. Blant annet skrev han en omfattende biografi om Schiller og oversatte Goethes Wilhelm Meisters Lehrjahre.

I 1821 gikk han igjennom en åndelig krise som ga ham søvnløse netter, men som på sikt styrket ham og fikk ham til å tro på en guddommelig verdensordning.

I 1826 giftet han seg med Jane Baillie Welsh (18011866) og bosatte seg på hennes gård i Craigenputtock i den øde delen av den skotske landsbygda. Der skrev han den delvis selvbiografiske og i England meget høyt skattede Sartor resartus (1836) hvor han beskriver sin religiøse tvil. Han fikk seg et navn med verket om franske revolusjonen (1837).

Årene 18371840 ga han en rekke forelesninger, blant annet Om helter og heltedyrkelse. Han skrev også flere pamfletter, som Brev og taler av Cromwell (1845) hvor han angrep liberalismen.

18581865 skrev han sin omfattende verk om Fredrik den store, History of Frederick the Great.

Hans historiske verk kjennestegnes av sterk innlevelse angående miljø så vel som personer, men var også stundom sarkastisk i stilen.

I 1865 ble han rektor for Universitetet i Edinburgh som var den fremste heder man kunne få i Skottland på denne tiden. Hans innsetningstale fikk stor gjennomslagskraft og førte til at hans bøker fikk stor betydning og ble sterkt etterspurt.

Hans innflytelse på engelsk kulturliv var meget stor og forfattere som Robert Browning, Charles Dickens, og John Ruskin ble sterkt påvirket av ham.

Etter hans hustrus bortgang i 1866 leste han hennes dagbøker og forsto da til sin store sorg at han ved å ha vært en arbeidsnarkoman hadde gjort hennes liv fattig på gleder og at hun i hele deres ekteskap hadde følt seg mislykket og forstummet.

Han sammenfattet sitt liv i boken Reminiscences, som ble utgitt etter hans død, hvor han beskrev seg selv fra ufordelaktig synsvinkel og ikke kunne tilgi seg selv for å ha neglisert sin hustru og hennes ønsker.

Hans hus i London på Cheyvne Row i Chelsea hvor han bodde har siden 1886 vært et museum.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Thomas-Carlyle, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 14542[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0015150[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/2759, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 95011, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Карлейль Томас, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ cbw.iath.virginia.edu[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

rediger