Wikipedia

Marilyn Miller

amerikansk skuespiller

Marilyn Miller (født Mary Ellen Reynolds 1. september 1898, død 7. april 1936) var en amerikansk skuespillerinne, sangerinne og stepper.

Marilyn Miller
Promobilde fra rundt 1925
FødtMary Ellen Reynolds
1. sep. 1898[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Evansville
Død7. apr. 1936[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (37 år)
New York[6]
BeskjeftigelseTeaterskuespiller, filmskuespiller, sanger, danser Rediger på Wikidata
EktefelleFrank Carter (1919–1920)[7]
Jack Pickford (1922–1927)[8]
Chester O'Brien (1934–1936)[9][10]
NasjonalitetUSA
GravlagtWoodlawn gravlund[6]
UtmerkelserStjerne på Hollywood Walk of Fame
IMDbIMDb
Marilyn Miller på Commons

Hun var en av de mest populære musikalstjernene på Broadway på 1920- og begynnelsen av 1930-tallet. På scenen spilte hun ofte Askepott-historier der rollefiguren hennes gikk fra et vanskelig utgangspunkt, til en lykkelig slutt. Dette stod i sterk kontrast til hennes virkelige liv, som var preget av sykdom, mislykkede forhold og en økende avhengighet av alkohol.

Miller døde 37 år gammel av infeksjoner etter en operasjon i bihulene.

Barndom

rediger

Mary Ellen Reynolds ble født 1. september 1898 og var den yngste datteren til telefonmontøren Edwin D. Reynolds og Ada Lynn Thompson.[11][12] Foreldrene hennes ble skilt da hun var liten og hennes mor giftet seg med vaudevilleartisten Oscar Caro Miller.

Karriere

rediger

Miller debuterte på scenen bare fire år gammel som «Mademoiselle Sugarlump» i familiens vaudevilleforestilling i Lakeside Park i Dayton i Ohio. Ettersom gruppen bestod av Millers stefar og hennes to eldre søstre, Ruth og Claire, kalte de seg Columbian Trio. Navnet ble endret til Five Columbians etter at Miller og hennes mor også ble med i forestillingene. Familien bodde i Findlay i Ohio, men turnerte over hele Midtvesten og i Europa i ti år.

Under en forestilling på Lotus Club i London i 1914 ble Miller oppdaget av Broadway-produsenten Lee Shubert. Hun fikk en rolle i teaterstykket The Passing Show, som hun spilte i 1914, 1915 og 1917. Da hadde hun allerede begynt å bruke artistnavnet Marilynn Miller. Fornavnet var en kombinasjon av hennes eget fornavn, Mary, og hennes mors mellomnavn, Lynn, mens hun tok etternavnet etter stefaren. Etter å ha spilt i de Shubert-produserte teaterstykkene The Show of Wonders i 1916 og Fancy Free i 1918, fikk hun spille i Florenz Ziegfelds Ziegfeld Follies i 1918. Dette ble hennes gjennombrudd. Musikken i forestillingene var skrevet av Irving Berlin, og hun spilte mot Eddie Cantor, Will Rogers og W.C. Fields. Miller, som hadde på dette tidspunktet droppet den siste n'en i fornavnet sitt, hadde stor suksess med nummeret sitt, «Mine Was a Marriage of Convenience», der hun imiterte Ziegfelds kone, Billie Burke. I 1919 var hun et av trekkplastrene til Ziegfeld Follies i en forestilling der hun danset til Irving Berlins «Mandy». I 1920 hadde hun så hovedrollen i den Ziegfeld-produserte musikalen Sally. Musikken var skrevet av Jerome Kern og Miller fremførte blant annet sangen «Look for the Silver Lining». Teaterstykket ble en stor suksess og hadde 570 forestillinger. På dette tidspunktet hadde forholdet mellom Miller og Ziegfeld blitt problemfylt, og de avsluttet samarbeidet.

I 1924 spilte Miller hovedrollen i Peter Pan, produsert av Charles Dillingham. Året etter spilte hun hovedrollen i musikalen Sunny. Teaterstykket, som inkluderte sangen «Who?», ble en stor suksess og hadde 517 forestillinger. Dette førte til at Miller ble den høyest betalte stjernen på Broadway. I 1928 gjenopptok hun samarbeidet med Ziegfeld og spilte i den suksessfulle musikalen Rosalie, med musikk av George Gershwin. Deretter spilte hun i Smiles, mot Fred Astaire, men dette ble et sjeldent eksempel på en Ziegfeld-produsert flopp.

I 1929 hadde Miller sin filmdebut i Sally, en filmatisering av teaterstykket med samme navn. Året etter spilte hun i filmatiseringen av Sunny. I 1931 spilte hun i sin tredje og siste film, Her Majesty, Love, mot W.C. Fields.

Hennes siste rolle på Broadway var i musikalen As Thousands Cheer, som hun spilte i fra 1933 til 1934. Musikken var skrevet av Irving Berlin. Miller sluttet i forestillingen etter at hennes daværende kjæreste og senere ektemann, Chester «Chet» O'Brien, fikk sparken. Han var en danser som jobbet som assisterende inspisient for produksjonen, og hadde latt Jimmy Donahue, arvingen til butikkjeden Woolworth, snike seg inn på scenen iført kostyme mens Miller etterlignet hans kusine, Barbara Hutton. Stuntet var ment å være humoristisk, men sjefene for musikalen hadde fått nok og sparket O'Brien.[13] Etter Millers død gav denne hendelsen Irving Berlin inspirasjon til musikalfilmen På strøket.

I den eneste biografien som er skrevet om Miller kalte forfatteren Warren G. Harris henne «Ziegfelds mest skinnende stjerne» og «den fremste musikalkomediestjernen fra Jazz-æraen». Han skrev også: «Hun hadde konkurrenter som kanskje var bedre dansere, sangerinner, skuespillerinner og imitatorer, men ingen person kunne kombinere disse talentene som henne.»[14]

Privatliv

rediger

Den 24. mai 1919 giftet Miller seg med skuespilleren og danseren Frank Carter i Church of the Ascension i New York.[15] Han omkom i en bilulykke i Cumberland i Maryland den 9. mai 1920.

Millers neste ekteskap var med skuespilleren Jack Pickford, broren til skuespillerinnen Mary Pickford, som hun giftet seg med i 1922. Han hadde en lang historie med alkohol- og narkotikamisbruk og etter fire års ekteskap ble paret separert. Miller hadde forsøkt å få gjennomført en skilsmisse i Paris våren 1927, men hennes kommentarer til pressen om hvor enkelt det ville være å avslutte ekteskapet i Frankrike rystet tribunalen i hovedstaden. Dette medførte at de ikke ville ha noe å gjøre med Millers søknad. Hun søkte i stedet om skilsmisse den påfølgende sommeren i Versailles, hvorpå tribunalet i byen endte ekteskapet deres november samme år.[16]

I 1930 var Miller en kort periode forlovet med skuespilleren Michael Farmer, som senere giftet seg med Gloria Swanson.[17] I 1932 kunngjorde Miller at hun var forlovet med skuespilleren Don Alvarado, men forholdet tok slutt før paret giftet seg.[18]

Millers tredje og siste ekteskap var med danseren Chester «Chet» O'Brien, som hun giftet seg med den 4. oktober 1934 i Harrison i New York.[19][20] Hun var flere år eldre enn ektemannen og hun brukte angivelig over 56 000 dollar på ham i løpet av forholdet deres. Etter Millers død ble O'Brien inspisient for Broadway-produksjoner som Brigadoon og Finian's Rainbow.

Død

rediger

Miller hadde i lang tid lidd av en tilbakevendende bihulebetennelse, og helsen hennes ble også svekket av en økende avhengighet av alkohol. Hun skal angivelig, kort tid før hun døde, blitt innlagt på et sykehus i New York i begynnelsen av mars 1936, for å komme seg etter et nervøst sammenbrudd.[21] Tre uker etter at hun ble innlagt døde hun imidlertid på grunn av en infeksjon, som hun hadde fått etter å ha operert bihulene. Hun ble 37 år gammel.

Begravelsen hennes ble arrangert i Saint Bartholomew's Church i New York. Blant gjestene var tidligere borgermester Jimmy Walker, Beatrice Lillie og Billie Burke. Hun ble begravet i Woodlawn Cemetery i The Bronx i et mausoleum som hun hadde fått bygget til sin første ektemann, Frank Carter.

Ettermæle

rediger

Skuespillerinnen Marilyn Monroe fikk sitt artistnavn etter at den tidligere skuespilleren Ben Lyon, som senere jobbet for filmselskapet 20th Century Fox, mente at hun minnet ham om Miller.

I Look for the Silver Lining, en biografisk film om hennes liv fra 1949, spilles hun av June Haver. I den biografiske filmen Till the Clouds Roll by fra 1946 spilles hun av Judy Garland, og i den biografiske TV-filmen Ziegfeld: The Man and His Women fra 1978 spilles hun av Pamela Peadon.

Et av diktene i Patti Smiths bok, Seventh Heaven, fra 1972 heter «Marilyn Miller».

En statue av Miller, som rollefiguren fra Sunny, kan fortsatt sees på toppen av I. Miller-bygget på West 46th Street, like ovenfor Broadway.

Filmografi

rediger
År Tittel Rolle Notater
1929 Sally Sally Spilte samme rolle som hun gjorde i Broadway-teaterstykket med samme navn
1930 Sunny Sunny Peters Spilte samme rolle som hun gjorde i Broadway-teaterstykket med samme navn
1931 Her Majesty, Love Lia Toerrek

Priser og nominasjoner

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Marilyn-Miller, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID millerm[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, oppført som Marylin Miller, BNF-ID 17008762j[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 714, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Peerage, The Peerage person ID p31923.htm#i319221[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Find a Grave, besøkt 2. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The New York Times, «Marilynn Miller Married», verkets språk engelsk, utgitt 20. juni 1919, besøkt 12. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ The Peerage, verkets språk engelsk, www.thepeerage.com, besøkt 12. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Charge of Support by Wife Irked O'Brien», publisert i The New York Times, verkets språk engelsk, utgitt 20. april 1937, besøkt 12. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Marilyn Miller Wed to Chester L. O'Brien», publisert i The New York Times, verkets språk engelsk, utgitt 4. oktober 1934, besøkt 12. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Marilyn Miller's Mother Dies», The New York Times, 20. mars 1942, side 19
  12. ^ «Marilyn Miller, Stage Star, Dies», The New York Times, 8. april 1936
  13. ^ «Prank». Time. 14. oktober 1934. Arkivert fra originalen 22. april 2009. Besøkt 9. oktober 2008. 
  14. ^ Harris, Warren G. (1985). The Other Marilyn: A Biography of Marilyn Miller. Arbor House Pub Co. ISBN 978-0877955849. 
  15. ^ «Marilynn Miller Married», The New York Times, 20. juni 1919
  16. ^ «Marilyn Miller Gets French Divorce», The New York Times, 3. november 1927
  17. ^ «Marilyn Miller Engaged to Wed», The New York Times, 24. mars 1930
  18. ^ «Marilyn Miller To Be Wife of Don Alvarado», The New York Times, 10. desember 1932
  19. ^ «Marilyn Miller Wed to Chester L. O'Brien: Musical Comedy Star Bride of Dancer Who Was in Chorus», The New York Times, 4. oktober 1934
  20. ^ «Charge of Support By Wife Irked O'Brien: Marilyn Miller's Sister Says He Resented Talk -- Neglect of Her Denied in Court», The New York Times, 20. april 1937
  21. ^ «Marilyn Miller Worse», The New York Times, 31. mars 1936

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Marilyn_Miller&oldid=24390506»