Wikipedia

Fred Astaire

amerikansk danser, sanger og skuespiller

Fred Astaire (født Frederick Austerlitz[29] 10. mai 1899 i Omaha i Nebraska i USA, død 22. juni 1987 i Los Angeles i California) var en amerikansk skuespiller, scenedanser og sanger. Han huskes mest fra en rekke filmmusikaler i 1930-, 1940- og 1950-årene. Ginger Rogers var hans motspiller i flere av disse musikalene.

Fred Astaire
FødtFrederick Austerlitz
10. mai 1899[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Omaha[5][6][7][8]
Død22. juni 1987[1][2][3][9]Rediger på Wikidata (88 år)
Los Angeles[10][6][11][12]
BeskjeftigelseFilmskuespiller, koreograf, sanger, danser, filmprodusent, teaterskuespiller, stemmeskuespiller, TV-programleder, fjernsynsskuespiller, produsent, perkusjonist, skuespiller Rediger på Wikidata
EktefellePhyllis Livingston Potter (1933–1954) (bryllupssted: Brooklyn, avslutningsårsak: ektefelles død)[7][13]
Robyn Smith (1980–1987) (avslutningsårsak: personens død)[7]
FarFritz Austerlitz[14]
MorAnn Astaire[14]
SøskenAdele Astaire[14]
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA[6][15][16][17]
GravlagtOakwood Memorial Park Cemetery
Medlem avAmerican Theatre Hall of Fame
Utmerkelser
21 oppføringer
Golden Globe for Beste skuespiller (1950) (for verk: Three Little Words)
Æres-Oscar (1949)
Primetime Emmy Award for Outstanding Writing for a Variety, Music or Comedy Program (1959) (vinner: Herbert Baker, Bud Yorkin, for verk: An Evening with Fred Astaire)
Cecil B. DeMille Award (1960)
Primetime Emmy Award for Individual Performance in a Variety or Music Program (1961)
BAFTA Award for Best Actor in a Supporting Role (1976) (for verk: Inferno i flammer)
Kennedy Center Honors (1978)
Golden Globe for beste mannlige birolle i en film (1974) (for verk: Inferno i flammer)
Grammy Lifetime Achievement Award (1989) (sammen med: Pau Casals, Dizzy Gillespie, Jascha Heifetz, Lena Horne, Leontyne Price, Bessie Smith, Art Tatum, Sarah Vaughan)[18]
AFI Life Achievement Award (1981)[19][20]
Grammy Hall of Fame Award (2000) (for verk: Cheek to Cheek)[21]
Grammy Hall of Fame Award (1999) (for verk: The Astaire Story)[22]
Grammy Hall of Fame Award (1998) (for verk: The Way You Look Tonight)[23]
Grammy Hall of Fame Award (2004) (for verk: Night and Day)[24]
Grammy Hall of Fame Award (2005) (for verk: They Can't Take That Away From Me)[25]
Grammy Hall of Fame Award (2008) (for verk: Top Hat, White Tie and Tails)[26]
Capezio Dance Award (1987)
Emmy Award for hovedrolle i en miniserie eller film (1959) (for verk: An Evening with Fred Astaire, tema for: 11th Primetime Emmy Awards)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame (1960)[27]
Emmy Award for hovedrolle i en miniserie eller film (1978) (for verk: A Family Upside Down)
Grammy Hall of Fame Award (2006) (sammen med: Adele Astaire, George Gershwin)[28]
Fred Astaire på Commons

Gene Kelly, en annen viktig innovatør innen dans, sa: «Historien om dans på film starter med Astaire.» Klassiske dansere og koreografer som Rudolf Nurejev, Mikhail Barysjnikov og Jerome Robbins anerkjente også hans betydning og innflytelse.

Han er ranket den femte største mannlige stjerne noensinne av Det amerikanske filminstituttet.

Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Liv og virke

rediger
 
Fred med søsteren Adele Astaire

Bakgrunn

rediger

Fred var sønn av Johanna «Ann» (født Geilus) og Frederic «Fritz» Austerlitz (født 8. september 1868 som Friedrich Emanuel Austerlitz).[29][30][31] Astaires mor var født i USA av lutherske tyske emigranter fra Øst-Preussen og Elsass. Astaires far var født i Linz i Østerrike av jødiske foreldre som hadde konvertert til den katolske kirke.[29][32][33][34]

Etter ankomsten til New York City som 25-åring den 26. oktober 1893 og granskning på Ellis Island,[35] flyttet Astaires far, som var brygger og gjerne ville arbeide i bransjen, til Omaha i Nebraska. Der fikk han arbeide ved Storz Brewing Company. Astaires mor vill gjerne bort fra Omaha for å bedre at deres kunstnerisk begavede barn skulle letter få bygd opp en karriere, etter at Freds søster Adele Astaire hadde vist i ung alder en god sans for dans og sang.

Da faren plutselig mistet jobben flyttet familien i 1905 til New York City in 1905 for å bygge opp et show med de to barna. De ble utdannet ved Alviene Master School of the Theatre and Academy of Cultural Arts.[36]

Karriere

rediger

Sammen med sin søster Adele (1896–1980) debuterte Fred som syvåring og turnerte med vaudevilleteatere rundt om i USA. Søsknene ble kjente som barnestjerner med to illuminerte bryllupskaker som rekvisitt, men hadde til å begynne med harde år. I 1917 gjorde de debut på Broadway i musicalen Over the Top. Året derpå fikk de sitt store gjennombrudd i The Passing Show of 1918 og ble publikumsfavoritter såvel på Broadway som i London.

Søsknenes kompanjongskap opphørte i 1931, da Adele giftet seg med Lord Charles Cavendish.

Astaire gjorde en filmtest i Hollywood som resulterte i den berømte dommen: «Kan ikke synge. Kan ikke skuespille. En tanke skallet. Kan danse lite grann».Han fikk ikke desto mindre en liten rolle mot Joan Crawford i Den dansende venus 1933.

Straks etter ble han sammenført med nykomlingen Ginger Rogers, et partnerskap som skulle lede til ti filmer sammen. Da Rogers gikk over til mer dramatiske roller fortsatte Astaire med dansefilmer, med partners som Cyd Charisse og Eleanor Powell. I midten av 1940-årene ble Gene Kelly hans ubestridelige arvtaker og Astaire trakk seg da tilbake, men gjorde et triumfartet comeback 1948 i Når jeg danser med deg mot Judy Garland.

I prinsipp helt på egen hånd skapte Astaire en helt ny type av sang- og dansefilmer. Astaire var perfeksjonist, som finslipte trinn og bevegelser til han kunne danse med en sjelden letthet, glede og virtuositet, akkurat som om dansen var improvisert i øyeblikket. I sine filmer lanserte han også mange melodier som skulle bli evergreens. Han hadde også noen dramatiske filmroller.

Filmografi (utvalg)

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Fred-Astaire, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, «Fred Astaire», besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000007312, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 4274[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Autorités BnF, BNF-ID 121681242, besøkt 9. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c Kindred Britain, oppført som Frederick Austerlitz, Kindred Britain ID I6281, besøkt 9. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.aveleyman.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 9690[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.hollywoodsgoldenage.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.city-data.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Kindred Britain, uttrykt som Phyllis Livingston Baker, Kindred Britain ID I6282, besøkt 9. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ IdRef, IdRef-ID 027394638, besøkt 9. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ «Lifetime Achievement Grammy Award : Past Recipients», besøkt 9. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ «Fred Astaire : 9th AFI Life Achievement Award Honoree», besøkt 9. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ «AFI Life Achievement Award Recipients : HONOREES», uttrykt i referansen som 1981 Fred Astaire, besøkt 9. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ «CHEEK TO CHEEK», tittel for videre verk GRAMMY HALL OF FAME, besøkt 9. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ «THE ASTAIRE STORY», tittel for videre verk GRAMMY HALL OF FAME, besøkt 9. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ «THE WAY YOU LOOK TONIGHT», tittel for videre verk GRAMMY HALL OF FAME, besøkt 9. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ «NIGHT AND DAY», tittel for videre verk GRAMMY HALL OF FAME, besøkt 9. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ «THEY CAN'T TAKE THAT AWAY FROM ME», tittel for videre verk GRAMMY HALL OF FAME, besøkt 9. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ «TOP HAT, WHITE TIE AND TAILS», tittel for videre verk GRAMMY HALL OF FAME, besøkt 9. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ walkoffame.com[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ «FASCINATING RHYTHM», tittel for videre verk GRAMMY HALL OF FAME, besøkt 9. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ a b c Billman, Larry (1997). Fred Astaire: A Bio-bibliography. Connecticut: Greenwood Press. ISBN 0-313-29010-5. 
  30. ^ Flippo, Hyde. «Fred Astaire (1899–1987) aka Frederick Austerlitz». The German–Hollywood Connection. Arkivert fra originalen 2. januar 2009. Besøkt 10. juli 2015. 
  31. ^ «The Religious Affiliation of Adele Astaire». Adherents. 20. september 2005. Arkivert fra originalen 28. februar 2006. Besøkt 24. august 2008. 
  32. ^ Garofalo, Alessandra (2009). Austerlitz sounded too much like a battle: The roots of Fred Astaire family in Europe. Italy: Editrice UNI Service. ISBN 978-88-6178-415-4. Arkivert fra originalen 22. juli 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. juli 2011. Besøkt 2. oktober 2017. 
  33. ^ Levinson, Peter (mars 2009). Puttin' On the Ritz: Fred Astaire and the Fine Art of Panache, A Biography. St. Martin's Press. s. 1–4. ISBN 0-312-35366-9. 
  34. ^ Satchell, p. 8: "'Fritz' Austerlitz, the 23-year-old son of Stephen Austerlitz and his wife Lucy Heller"
  35. ^ «The Statue of Liberty & Ellis Island». 
  36. ^ Bentley, Toni (3. juni 2012). «Two-Step: ‘The Astaires,’ by Kathleen Riley». The New York Times Book Review. s. BR32. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fred_Astaire&oldid=23955887»