Bihulebetennelse eller sinusitt er en vanlig infeksjon i ansiktsskjelettets bihuler, der man skiller mellom kjevebihulene (maxillarsinus), pannebihulene (frontalsinus), og to mindre bihuler som befinner seg ved neseroten, lenger bak (etmoidalsinus og sfenoidalsinus). Man skiller ellers mellom akutt bihulebetennelse og kronisk bihulebetennelse. Akutt bihulebetennelse (akutt sinusitt) varer kortere enn fire uker. Kronisk bihulebetennelse eller nasal og paranasal polypose (kronisk rhinosinusitt) varer lenger enn tre måneder. Som oftest følger akutt bihulebetennelse av en virusinfeksjon (90–95% av tilfellene). Dersom bihulebetennelsen varer lengre enn én uke, kan det skyldes en bakteriell infeksjon.

Venstresidig maxillarsinusitt. Luft i den friske bihulen sees som et mørkt klarere felt, mens puss i den betente bihulen sees lysere.

Klassiske symptomer på akutt bihulebetennelse er nesetetthet, tykt gulgrønt slim fra nesen, smerter i overkjeve/tenner, i pannen eller bak øynene.[1] Bihulene er vanligvis luftfylte og har forbindelse med luftrommet i nesa igjennom små åpninger. Dersom åpningen blir for liten vil væske bli holdt tilbake. Dersom luften i bihulen suges opp av slimhinnene og det dannes et undertrykk i bihulen vil den etterhvert fylles med væske som siver fra bihulens slimhinner. Blir dette vannet infisert av bakterier blir det et overtrykk i bihulen. Det oppstår feber og smerter enten under et eller begge øyne der bihulene som kalles sinus maxillaris befinner seg, eller nederst i pannen ovenfor nesa der sinus frontalis befinner seg. Så lenge det er åpen drenasje fra bihulen som er betent vil det strømme unormalt mye slim fra nesa.

Ved bihulebetennelse vil det være ømhet ved trykk over den affiserte bihule. Bihulebetennelse kan være smertefullt ved store forandringer i lufttrykket som ved flyging dersom det er tett utløp fra bihulen og det er en del luft igjen i bihulen.

Behandling rediger

Vanligvis vil plagene ved bihulebetennelse gi seg av seg selv. Ved påvirket allmenntilstand eller langvarig sykdom kan det være noe effekt av penicillin.[2] Det vil ofte ikke være nødvendig med sykmelding for bihulebetennelse, men ved betydelig redusert allmenntilstand og spesielle jobber kan sykmelding likevel bli aktuelt.

For noen få pasienter som stadig får igjen bihulebetennelse kan det være nødvendig med røntgen bihuler som kan vise unormal slimhinne i bihulen. Det kan være nødvendig med henvisning til Øre-Nese-Hals-spesialist. Dersom det er en trang eller tett åpning mellom nese og bihule kan spesialisten utvide disse åpningene.

Referanser rediger

  1. ^ Winther, Finn Ø. & Mork, Jon & Høgevold, Hans Erik. (2017, 21. april). Bihulebetennelse. I Store medisinske leksikon. Hentet 8. september 2018 fra https://sml.snl.no/bihulebetennelse.
  2. ^ K Eliassen, A Fetveit, P Hjortdahl, D Berild, M Lindbæk. «Nye retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten». Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2330-4. Arkivert fra originalen 12. januar 2013. 

Kilder rediger

  • Lindbaek M, Hjortdahl P, Johnsen UL. Use of symptoms, signs, and blood tests to diagnose acute sinus infections in primary care: comparison with computed tomography. Fam Med. 1996 Mar;28(3):183-8.
  • Williams Jr JW, Aguilar C, Cornell J, Chiquette E, Dolor RJ, Makela M, Holleman DR, Simel DL. Antibiotics for acute maxillary sinusitis. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2003, Issue 2. Art. No.: CD000243. DOI: 10.1002/14651858.CD000243.
  • Hagtvedt T, Aaløkken JN, Kolbenstvedt A, Haye R. Røntgen bihuler og lavdose-CT ved akutt sinusitt. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 3362-4.
  • Scheid DC. Acute bacterial rhinosinusitis in adults: Part I. Evaluation. Am Fam Physician 2004; 70: 1685–92.
  • Scheid DC, Hamm RM. Acute bacterial rhinosinusitis in adults: Part II. Treatment. Am Fam Physician 2004; 70: 1697–1704.